Redigerer Al-Qûshdji

{{Infoboks vitenskapsperson}}
[[Fil:Fatih Sultan Mehmed und Ali Kuşçu.jpg|thumb|Mehmet II og Al-Qushji]]
'''Ala al-Dīn Ali ibn Muhammed''' eller '''Al-Qûshdji''' (født [[1403]] i [[Samarkand]], død [[1474]] i [[Istanbul]]) var en muslimsk teolog, matematiker, lingvist og astronom, som det meste av sitt liv arbeidet ved hoffet til [[Timurid-dynastiet|timuridherskeren]] [[Ulug Bek]], og etter dennes død hos sultan [[Mehmet II]] i Istanbul.

Gjennom sine arbeider åpnet han for tanken om at jorden ikke nødvendigvis var universets stillestående sentrum<ref name="VHS"/><ref name="BEA">{{Citation | editor = Thomas Hockey et al | last = Fazlıoğlu | first = İhsan | contribution  =Qūshjī: Abū al‐Qāsim ʿAlāʾ al‐Dīn ʿAlī ibn Muḥammad Qushči‐zāde | title = The Biographical Encyclopedia of Astronomers | publisher = Springer | year = 2007 | location = New York | pages = 946–8 | url=http://islamsci.mcgill.ca/RASI/BEA/Qushji_BEA.htm | isbn=978-0-387-31022-0 | postscript = .}} ([http://islamsci.mcgill.ca/RASI/BEA/Qushji_BEA.pdf PDF])</ref>, og han er derfor beskrevet som «en av de mange klassiske islamske astronomer som muliggjorde [[Heliosentrisme|den kopernikanske revolusjonen]].»<ref name="VHS">Kilde for sitat og vurderinger er [[Amund Bjørsnøs]]' innledning til ''[[Klassiske islamske tekster]]'', 2013. Et utdrag fra Al-Qûshdjis ''Kommentar til den konsise troslære'' (''Sharh tadj-rid al-aqâ'id''), som er et sent innlegg i debatten om forholdet mellom [[kausalitet|årsaksforklaringer]] og Allahs allmakt, er gjengitt i antologien ''Klassiske islamske tekster''.</ref> 

Hans tilnavn ''Qûshdji'' kommer av det tyrkiske ''kuşçu'' ([[Falkoneri|falkoner]]); hans far var Ulug Beks falkefanger.<ref name="BEA"/> 

== Referanser ==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Islamske lærde]]
[[Kategori:Persiske astronomer]]
[[Kategori:Religiøse lærere og filosofer representert i bokserien Verdens hellige skrifter]]
[[Kategori:Personer fra Samarkand]]