Redigerer Aléria

{{Infoboks Frankrike kommune
| region = [[Korsika]]
| departement = [[Haute-Corse]]
| zoom = 
}}
[[Fil:Corse-plage-Pinia07.jpg|thumb|300px|Strandsone mellom Ghisonaccia og Aléria.]]
'''Aléria''' ([[gresk]] Ἀλαλίη, Alaliē og [[latin]] Aleria) er en kommune i det [[Frankrike|franske]] [[Frankrikes departementer|departementet]] [[Haute-Corse]] på [[Korsika]]. Det omfatter det punkt som ligger lengst øst i Frankrike.

== Administrasjon ==
Aléria deler kantonen Moïta-Verde med 13 andre kommuner: [[Moïta]], [[Ampriani]], [[Campi]], [[Canale-di-Verde]], [[Chiatra]], [[Linguizzetta]], [[Matra]], [[Pianello]], [[Pietra-di-Verde]], [[Tallone]], [[Tox]], [[Zalana]] og [[Zuani]].<ref name="tresor"> [http://tresordesregions.mgm.fr/Mdir.php?p=cant.php&region=94&cl= «France, le trésor des régions: Département: Haut-Corse»] (html-format) (fransk).</ref>

== Geografi ==
[[Fil:Korsika.png|thumb|left kart som viser Aléria.]]
Aléria er 70 kilometer sør for [[Bastia]] på motorvegen ''Route'' N198 i midten av Plaine Orientale, også kalt for Plaine d'Aléria, den østmidtre kystsletten som er vendt mot [[Italia]]. Den omfatter en rekke landsbyer og monumenter. Det meste av øyas øvrige områder er fjell.

Den østlige kystlinjen er delt av en rekke innsjøer, skjønt ikke alle, som renner ut i [[Tyrrenhavet]], levningene av et antikt system av laguner bak strandsperringer. Korsikanerne viser til dem som Étang, «basseng», skjønt de fleste er større enn noe vanlig basseng. Sumpland er også omfattende på kysten noe som har ført til at de fleste byene ble bygget inne i landet. [[Malaria]] har historisk sett vært et problem i nærheten av sumpene på østlige Korsika. Strandsperringene er i dag attraktive for rekreasjon.

Elven Tavignano går inn i kommunen fra nordvest og ender i Tyrrenhavet. Dets landområder omfatter et delta, sumper i sør og den uforbundete étang de Diane i nord. I vest er étang de Terre Rosse en innsjø og et reservoar benyttet for å irrigere sletten.

Korsika hadde en stedegen befolkning i [[neolittisk tid]] og i [[bronsealderen]], men østkysten ble etterhvert kolonisert og befolket av en rekke sjømakter: [[Antikkens Hellas|grekerne]], [[etruskerne]], [[Karthago|karthagere]], og endelig [[romere]]. De bygget alle på en étang som de benyttet som havn. ''Alaliē'' ([[jonisk dialekt]]) ble plassert mellom den sørlige enden av den 3,5 km lange Ētang de Diane og elven Tavignanu (i [[antikken]] kalt for ''Rhotanos''), delvis i innlandet, men kontrollerte hele området, inkludert munningen av elven. Stedet er delvis okkupert av landsbyen Cateraggio ([[korsikansk]] ''U Cateraghju'') ved korsveien mellom vegene N200 og N198. N200 følger Vallé du Tavignano inn i innlandsfjellene til [[Corte]].

Da etruskerne overtok området etter at grekerne ble tvunget til å oppgi det bosatte de seg lengre sør langs N198 i nabolaget til landsbyen Aléria, i dag hovedsakelig et [[arkeologi]]sk sted på andre siden av elven fra Cateraggio hvor besøkende og akademikere er innkvartert. Fortsatt sør for dette lå den etruskiske nekropolis, i dag Casabianda. Aléria har sitt navn fra den romerske byen som ble plassert der etter at etruskerne var blitt beseiret.

Hele distriktet er imidlertid langt videre ved å følge den korsikanske skikk med å omfatte en del fjell og del strender i hvert distrikt. Den omfatter jordbrukslandene i Teppe Rosse i vest, hele Étang de Diane og Plage de Padulone 3 km øst for Cateraggio, en tidligere strandsperring. Siden 1975 har en rekke lover skapt naturreservatet Casabianda-Aléria på 1 748 hektar mellom munningen av Tavignanu og Étang d'Urbinu som 5 km i sør.

Reservatet i sør var i begynnelsen tatt fra eiendommene til fengselet Casabianda i [[1951]]. Dette ble opprettet i [[1880]] i et da ugjestmildt og befolkningstomt område som myndighetene håpet at fangene kunne gjøre om til jordbruksjord. Det omfattet over 1800 hektar, men på grunn av høy dødelighet feilet jordbrukseksperimentet<ref name="tresor"/>.

== Økonomi ==
L'étang de Diane består av 600 hektar; i det omfatter île des Pêcheurs («Fiskerens øy») en stor hang av [[østers]]skjell som har hopet seg opp siden romersk tid da [[skalldyr]] og saltet østers ble eksportert til [[Roma]]. Et selskap har gjenopptatt med suksess produksjonen av [[bløtdyr]] av ulike slag ved étang. Resten av kommunen kultiverer vin på 408 hektar, men også [[sitrusfrukt]]er. Det er sted for naturister ved Riva Bella<ref name="tresor"/>.

== Arkeologi ==
Flere hundre arkeologiske steder på Korsika tilbyr et innblikk til en øy som har vært bosatt sammenhengende siden rundt 6500 f.Kr. og har aldri vært isolert. Om en befolkning kunne komme til Korsika kunne den opprettholde kontakter og spesielt handel med andre steder i [[Middelhavet]]. Den stedegne og innfødte befolkningen på Korsika kan derfor ha kommet fra en hvilken som helst sted til de korsikanske kystene. De ulike arkeologiske museene på øya oppbevarer et stort utvalg av kulturgjenstander fra [[neolittisk tid]], [[kobberalderen]], [[bronsealderen]] og [[jernalderen]].<ref>[http://www.corsica.net/corsica/uk/discov/musees/index.htm «Archaeological Museums»]  {{Wayback|url=http://www.corsica.net/corsica/uk/discov/musees/index.htm |date=20080430020850 }}. ''Corseweb''.</ref> Kun i jernalderen, fra rundt år 700 f.Kr., har det vært mulig for historikerne å skille mellom de stedegne og innfødte befolkningen fra tidligere befolkninger og til nyere innvandrere.

Selv om det ikke var noen urban befolkning fra tiden før den greske kolonien er det høyst usannsynlig at Aléria var ubebodd. Et tilfeldig funnsted av en søppeldynge fra [[oldtiden]] ble gjort på et sted kalt for Terrina omtrent 2 km fra Étang de Diane og som har gitt en del informasjon om befolkningen som var her i tiden fra før romerne.<ref>Costa, L.J., red. (2005): [http://www.prehistoire-corse.org/01-annuaires-periodes.html «Préhistoire de la Corse: Terrina IV (Aléria)»] {{Wayback|url=http://www.prehistoire-corse.org/01-annuaires-periodes.html |date=20080930052234 }}. Kyrnos Publications pour l'archchéologie.</ref> Dyngen ble utgravd i tiden [[1975]]&ndash;[[1981]] hvor det ble funnet fire nivåer og stedet ble navngitt etter det nivået som ble antatt å være den mest betydningsfulle, «Terrina IV».

«Terrina IV» omfatter midt-neolittisk kultur som i dominerende grad hadde [[kyr]] og [[gris]]er, i kontrast til resten av øya som holdt seg hovedsakelig med [[geit]]er og [[sau]]er og sådde mer [[korn]]. Kobberalderen, omtrentlig 3500-3000 f.Kr. kom i en enkel og grei overgang. Befolkningen på stedet produserte [[arsenikk]]holdig [[kobber]] og kobbervarer, imidlertid har en egenartet sylindersk smeltedigel blitt avdekket helt ut til hele [[Egeerhavet]] og i [[Levanten]], og vinduet ender der<ref>Costa, L.J., Editor (2005): [http://www.prehistoire-corse.org/05-03-setchalco.html «Préhistoire de la Corse: Chalcolithique»] {{Wayback|url=http://www.prehistoire-corse.org/05-03-setchalco.html |date=20080113041919 }}. Kyrnos Publications pour l'archchéologie.</ref>

Den synlige oldtidsbeboelsen ved Aléria går tilbake til jernalderen og er i overensstemmelse med historien. Selv om [[ruiner]] på høydedrag ble bemerket av [[Prosper Mérimée]] i [[1839]] ble de ikke utforsket før [[1955]] av Jean Jehass og Jean-Paul Boucher. I 1958 hadde forskerne avdekket et [[forum]] i den romerske byen Aleria, først bosatt i løpet av det første [[100-tallet]] e.Kr.

En førromersk, [[Etruskere|etruskisk]] [[nekropolis]] ble deretter oppdaget 500 meter lenger sør (i Casabianda) som inneholdt mer enn 200 graver. Den ble utgravd i [[1960]]&ndash;[[1981]]. Nekropols ble brukt i tiden fra 500-tallet og fram til 200-tallet f.Kr. og ble forlatt eller oppgitt i forbindelsen med dannelsen av den romerske byen som bygget sin kirkegård i nord.<ref>Allegrini-Simonetti, Franck; Guidoni, E., Illustrator (juli, 2004): [http://www.ct-corse.fr/documents/culture/patrimoine/ALERIA.pdf Site archéologique: Aleria: le site antique]   {{Wayback|url=http://www.ct-corse.fr/documents/culture/patrimoine/ALERIA.pdf |date=20081120162321 }}, Collectivité Territoriale de Corse: Service des Editions de la Direction de la Communication et de la Documentation Service Archéologie et Musées de la Direction du Patrimoine.</ref> Ingen kulturgjenstander som er blitt identifisert som etruskiske har blitt funnet som fra tiden ''før'' 500-tallet f.Kr. Det betyr at etruskerne var mest sannsynlig inntrengere på den tiden. 

Systematiske utgravningen siden [[1955]] har avslørt langtrekkende kontakter på 500-tallet ved keramikkskår i søppeldynger som er [[Jonia|joniske]], [[Fønikia|fønikiske]], fra [[Rhodos]] og [[attisk gresk]]e steintøy med svartfigurer. Undersøkelsene av nekropolis i Casabiandas graver som i sin tid ble hogd ut av fjellet har avslørt gravgjenstander fra [[Arkaisk tidsperiode|sen arkaisk tid]] og framfor som omfatter kostbar kunst, smykker, våpen, metallarbeider, bronse- og keramikkplater og disker, attiske kopper, [[rhyton]] (drikkekar), særegne [[kratér]]e som har blitt dekorert av meget dyktige attiske vasemalere<ref>Stillwell.</ref>

Flyttbare kulturgjenstander som er funnet i Aléria blir vist fram i Musée Jérôme Carcopino innenfor Fort Matra i landsbyen Aléria.

== Antikk historie ==
=== Førromersk tid ===
I henhold til [[Herodot]]<ref name="hdts1.162">Herodotus, ''Bok I Seksjonene 162-167''.</ref>, tyve år før [[Fokaia]] i [[Jonia]] ble forlatt, det vil si i år 566 f.Kr., koloniserte fokaierne det vestlige Middelhavet og grunnla byen Alaliē på kysten av ''Cyrnus'' (Korsika). [[Diodorus Siculus]]<ref name="diodV.1">''[[Bibliotheca historica]]'' Bok V Kapittel 1.</ref> sier at byen ble navngitt ''Calaris'', noe som muligens er en korrupsjon av Alaliē<ref name="greg13"> Gregorovius, Ferdinand; Edward Joy Morris (overs.) (1855): ''Corsica: Picturesque, Historical and Social''. Parry & M'Millan, sidene 12-13. Downloadable Google Books.</ref>, eller en forveksling med Calaris på [[Sardinia]]. De historiske omstendigheter etterlater ingen tvil at Calaris var Aleria.

Diodorus forteller<ref name="diodV.1"/> at Aleria hadde en «stor, vakker havn kalt Syracusium», at ''Calaris'' og en annen by, ''Nicaea'', var på den, og at Nicaea var blitt bygget av etruskerne.<ref>Syracusium må ikke bli forvekslet med Syracusianos Portus som enten må være [[Porto-Vecchio]] eller lengre sør.</ref> Syracusium kan kun være Étang de Diane, en innsjø som gikk ut Tyrrenhavet. Ettersom Aleria og Nicaea var handelsrivaler synes det usannsynlig at etruskerne ville ha tillatt de greske fokaierne tilgang til Étang de Diane. Nicaea er blitt alminnelig akseptert med distriktet La Marana lengre nord hvor romerne senere bygget en by, Mariana, ved Étang de Biguglia, som var en bedre havn<ref name="greg13"/>. Diodorus sier at byene på Korsika var styrt av fokaierne og at de sistnevnte tok [[slave]]r, [[harpiks]], [[voks]], og [[honning]] fra dem. Alaliē var et ''emporium'' eller markedsplass. Av de innfødte som fokaierne la inn under seg sier Diodorus kun at de var «barbarer hvis språk var svært merkelig og vanskelig å forstå», og de var mer enn 30 000 i antall.

Hjembyen Fokaia var den første byen i Jonia som ble beleiret av hæren til [[Kyros den store]], kommandert av [[Harpagus]], i 546 f.Kr. Etter å ha forhandlet fram våpenhvile tok fokaierne sine skip og oppga byen til Harpagus som lot dem seile<ref name="hdts1.162"/>. Da de ble nektet å bosette seg på småøyene [[Oenussae]] i området [[Khíos]] besluttet de å seile til Alaliē, men gjorde først et overraskende angrep på Fokaia, henrettet hele den [[Persia|persiske]] garnisonen som var der. Etter denne suksessen flyttet halvparten tilbake til Fokaia, mens den andre halvparten bosatte seg i nærhet av Alaliē.

På Korsika var disse så brysomme for etruskerne og for karthagerne på Sardinia at de to sjømaktene gikk sammen om å kombinere sin flåte på 120 skip for å jage dem vekk. Men denne flåten ble presset tilbake av de 60 greske skipene i [[slaget ved Alalia]] som Herodot beskriver som en «cadmeiansk» seier, hans ekvivalent til en [[Pyrrhosseier]], ettersom grekerne tapte 40 skip som sank og de gjenværende 20 var så hardt skadd at de ikke lenger var krigsdyktige. Ute av stand til å forsvare seg dro de gjenværende fokaierne avsted til [[Rhegium]] og således oppga Alaliē. Etruskerne tok tallrike fanger og henrettet dem. Likene lot de ligge hvor de lå inntil [[orakel]]et forlangte en skikkelig gravleggelse. Ettersom karthagerne ikke da var interessert i Korsika okkuperte etruskerne Alaliē og tok over styringen av øya som de holdt inntil romerne tok den fra dem.

=== Romersk ===
Etruskerne og kanskje andre folk okkuperte Alalia<ref name="tresor"/>. Det er ingen bevis på annen påvirkning på øya eller fra den opprinnelige stedegne befolkningen. Østkysten var ganske enkelt for ugjestmild for dem. På den andre siden av havet oppsto en ny makt som med tiden kom til å dominere hele øya og fikk en varig innflytelse som endringen av språket; [[Romerriket]].

Alaliē ble okkupert av romerne i løpet av [[første punerkrig]] i 259 f.Kr. Den romerske forfatteren [[Florus]] sier at [[Lucius Cornelius Scipio]] ødela stedet og renset regionen for karthagere<ref>''Epitome of Roman History'', Bok I Seksjon 18.</ref> mens [[Plinius den eldre]] legger til at [[Lucius Cornelius Sulla]] lenge etter anla to kolonier, ''Aleria'' og ''Mariana''.<ref>''Natural History'' Bok III Seksjon 6.80.</ref> Øyensynlig hadde etruskerne på Korsika fortsatt samarbeidet med karthagerne. Ikke inkludert etruskerne ble øya delt inn i 32 stater.

Etruskerne fortsatte benytte nekropolis. Senere må den etruskiske befolkningen ha blitt assimilert inn i den nye romerske befolkningen parallelt med den samme prosessen i [[Italia]]. [[etruskisk|Det etruskiske språket]] forsvant og det må ha skjedd omtrent samtidig som øya begynte å bruke [[latin]], først som administrasjonsspråk, deretter som morsmål.

I løpet av slutten av den romerske republikken besluttet romerne å bygget en betydelig marinebase ved kysten av Étang de Diane. Begynnende i år 80 f.Kr. under Sulla som diktator bygde de byen på en odde ved Aléria og kalte den for Aleria. Byen steg til fremståenhet under keiser [[Augustus]] og ble provinshovedstaden på Korsika. Betydelige marineflåter var stasjonert ved étang.<ref>Abram (2003).</ref> [[Klaudios Ptolemaios]] nevner den, men sier lite, nevner kun «Aleria Colonia», elven Rotanus og havnen Diana.<ref>Bok III Kapittel 2.</ref> Han lister «de innfødte raser» som er bosatt på øya, men deres geografiske koordinater stemmer ikke med Aleria. Muligens var den romerske byen ikke å betrakte som en av disse.

I den senere Romerriket forfalt havnen og byen. Den kom seg aldri fra en katastrofal brann i år [[410]] og i [[465]] ble byen herjet av [[Vandaler|vandalene]]. I tiden etter ble den til en liten landsby uten interesse for noen større makt. Disse hendelsene må ha markert slutten på dens klassiske oldtid. Byen ble begravd bit for bit av Tavignano og Tagnone, noe som også frambrakte de dødelige sumpene. Regionen ble underlagt et kristent sogn.

=== Middelalderen og moderne tid ===
Det er en del bevis for at Korsika ble konvertert til [[kristendom]]men på slutten av [[500-tallet]]. [[Gregor I den store]] skrev i år [[597]] til biskop Peter of Alaria og ba ham konvertere frafalne og kristne enda flere [[hedning]]er fra å dyrke trær og steiner. Paven sent noe penger for biskopkapper.<ref>Richards, Jeffrey (1980): ''Consul of God: The Life and Times of Gregory the Great''. London, Boston: Routledge & Kegan Paul, side 237. ISBN 0710003463.</ref> I år [[610]] ble Aleria imidlertid uten en biskop (se artikkel [[Ajaccio]]).

På [[1200-tallet]] ble Aleria av interesse for [[Republikken Genova]]. På denne tiden var det [[latin]]ske språket ikke lenger talt, men utviklet seg til ''Corsu'' eller ''Lingua Corsa'', det vil [[korsikansk]], parallelt med utviklingen til de andre [[romanske språk]]. Aleria var setet for en biskop helt fram til [[den franske revolusjon]]. Ved slutten av [[Ancien Régime|Ancien-regimet]] bodde ikke biskopen lengre i Aléria, men i Cervione.

Kommunen Aléria ble skapt i [[1824]], men den begynte ikke å våkne til liv før etter [[1945]] etter at [[De allierte (andre verdenskrig)|de allierte]], hovedsakelig [[USA|amerikanere]], hadde gått inn for fjerne [[malaria]] i [[1944]]. En organisasjon, SOMIVAC (Société d'aménagement pour la mise en valeur de la Corse), ble dannet i [[1957]] for oppvekke jordbruket over hele den østlige sletten ved statlig støtte. Organisasjonen hadde stor suksess i å utvikle regionen. Samtidig kom et omfattende [[arkeologi]]sk arbeid i gang i [[1955]].

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Stillwell, red., Richard (1976): [http://icarus.umkc.edu/sandbox/perseus/pecs/page.134.a.php «Alalia, later Aleria, Corsica, France»]. Princeton Encyclopedia of Classical Sites.
* Abram, David; Geoffrey Young, Theo Taylor, Nia Williams (2003): ''The Rough Guide to Corsica''. Rough Guides, sidene 300-304. ISBN 1-84-353-047-3.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}

{{Kommuner i Haute-Corse}}
{{Portal|Historie|Arkeologi}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Byer i antikkens Hellas]]
[[Kategori:Byer på Korsika]]
[[Kategori:Kommuner i Haute-Corse]]