Redigerer Akvifer

{{Se også|Grunnvannsreservoar}}
En '''akvifer''' eller '''ferskvannslomme''' er en [[bergart]] eller et [[sediment]] ([[grus]]/[[sand]]) med en betydelig [[vann]]giverevne. Betydelig i denne sammenhengen er en formasjon som eksempelvis kan benyttes som [[drikkevann]]skilde ved nedsetting av [[brønn]].

Nydannelse (tilførsel av [[grunnvann]]) kan enten skje ved infiltrasjon fra tilgrensende overflatekilder ([[elv]]/[[innsjø]]) eller ved infiltrasjon av [[nedbør]]. Det finnes også akviferer med begrenset tilførsel av nytt vann. Ogallalla-akviferen i [[Midtvesten]] i USA er f.eks. en akvifer dannet i forbindelse med [[siste istid]], og ser ut til å være i ferd med å tørke ut.<ref>[https://www.climate.gov/news-features/featured-images/national-climate-assessment-great-plains%E2%80%99-ogallala-aquifer-drying-out Michon Scott: «Ogallala-akviferen tørker ut», ''National Climate Assessment]</ref>
 
Også den norske akviferen - funnet av forskere på leting etter [[metan]]utslipp fra [[havbunn]]en - oppstod i siste istid. Den ligger på 800&nbsp;m dyp i to smale renner i [[kontinentalskråning]]en utenfor [[Lofoten]]. [[Smeltevann]] fra siste istid ble tynget ned gjennom sprekker i havbunnen av [[isbre]]en over, og danner i dag en større ferskvannslomme.<ref>[https://www.nrk.no/nordland/stort-funn-av-ferskvann-i-norskehavet-stammer-fra-20.000-ar-gammel-isbre-1.14634459 Kai Jæger Kristoffersen: «Fant 20.000 år gammelt ferskvann på havets bunn»], [[NRK]] 25. juli 2019</ref> I 2019 ble det funnet en enorm akvifer utenfor USAs østkyst, med utstrekning fra [[New Jersey]] til [[Massachusetts]]. Med sine 2&nbsp;800 billioner liter vann er dette den største undersjøiske ferskvannsakviferen som er funnet, med vann til å fylle 1,1 milliarder [[olympiske leker|olympiske]] [[svømmebasseng]].<ref>[https://edition.cnn.com/2019/06/26/us/freshwater-aquifer-hidden-trnd/index.html Doug Criss: ''Scientists found a gigantic freshwater aquifer''], [[CNN]]</ref>

Kunnskap om en akvifers form, størrelse og avgrensning er viktig når man skal lokalisere brønner for vannuttak. Hvordan og hvor raskt grunnvannet fornyes, er essensielt for å vite hvor mye grunnvann som kan tas ut før det oppstår problemer (kvantitativt – for lite vann, eller kvalitativt – inntrengning av forurenset vann).

Studiet av grunnvannstrømning og karakterisering av ulike typer akviferer kalles [[hydrogeologi]].

== Åpen akvifer ==
En '''åpen akvifer''' mottar nydannelsen gjennom [[nedbør]] som infiltrerer og deretter perkolerer ned til grunnvannet. Denne typen akviferer kalles også selvmatende. I en åpen akvifer vil grunnvannspeilet ha et hydrostatisk trykk tilsvarende atmosfærisk trykk. En og samme akvifer kan være åpen og lukket i ulike deler.

== Lukket akvifer ==
En '''lukket akvifer''' er en akvifer som ligger under et tett og ugjennomtrengelig lag. Den mottar ikke vann fra nedbør direkte over akviferen, men via kontakt med en tilgrensende åpen akvifer eller tilgrensende overflatekilde (innsjø eller elv). Grunnvannet står da under trykk mot det tette laget, og har følgelig et trykk > atmosfæretrykket. Hvis det settes ned en brønn vil vannivået i brønnen være høyere enn i akviferen.

== Se også ==
*[[Grunnvann]]
*[[Hydrogeologi]]
*[[Vannets kretsløp]]

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bergarter]]
[[Kategori:Sedimenter]]