Redigerer Akkadisk

{{språkpeker|Akkad|Det akkadiske rike}}
{{Infoboks språk
 | region = [[Mesopotamia]]
 | utdødd = 100 e.Kr.
 | slektskap = [[Afroasiatiske språk|Afroasiatisk]]
 | slekt2 = [[Semittiske språk|Semittisk]]
 | slekt3 = [[Østsemittiske språk|Østsemittisk]]
 | slekt4 = '''Akkadisk'''
}}
'''Akkadisk''' er et utdødd [[Semittiske språk|semittisk språk]]. Sammen med [[eblaittisk]] i dagens [[Syria]] utgjør det den [[østsemittiske språk]]gruppa. Akkadisk og eblaittisk var sterkt påvirka av [[sumerisk]], deriblant gjennom ordstillinga [[SOV-språk|subjekt–objekt–predikat]] (SOV). De øvrige [[Nordvestsemittiske språk|nordvestsemittiske]] og [[sørsemittiske språk]]ene benytter vanligvis ordstillinga [[VSO-språk|predikat–subjekt–objekt]] (VSO) eller [[SVO-språk|subjekt–predikat–objekt]] (SVO). Språket er oppkalt etter byen [[Akkad]] i [[det akkadiske rike]]t (2334 f.Kr.–2193 f.Kr.), men er eldre enn byens grunnleggelse.

I det tredje årtusen f.Kr. utviklet det seg en svært intim kulturell symbiose mellom sumere og semittiske akkadiere, som innebar en utbredt [[flerspråklighet|tospråklighet]]. Akkadisk er derfor noen ganger beskrevet som en [[språkbunt]]. Akkadiske [[Substantiv|egennavn]] er kjent fra sumeriske tekster fra tiden før 2800 f.Kr. Fra omkring 2600 f.Kr. dukket det opp komplette tekster på akkadisk. Som talt språk ble sumerisk gradvis erstattet av akkadisk omkring 2000 f.Kr. eller i det andre årtusen f.Kr.

Omkring 1950 f.Kr. ble ''gammelakkadisk'' erstattet av de to dialektene ''gammelbabylonsk'' og ''gammelassyrisk'', oppkalt etter de to oldtidsrikene [[Babylonia]] og [[Assyria]]. Gammelbabylonsk er bl.a. kjent gjennom [[Hammurabis lover]] fra omkring 1772 f.Kr. ''Marioittisk'', kjent fra 1800 – 1750 f.Kr. i oldtidsbyen [[Mari (oldtidsby)|Mari]], var nært beslektet med gammelbabylonsk. Fra rundt 1530 f.Kr. til 1000 f.Kr. snakker vi om ''mellombabylonsk'' og ''mellomassyrisk''. I denne perioden ble ''standardbabylonsk'' en litteraturdialekt i Babylonia og Assyria. Den var en syntese av gammel- og mellombabylonsk. Mellombabylonsk var et diplomatspråk og et [[lingua franca]] i [[Midtøsten]] og [[Egypt]], og tok opp i seg [[lånord]] og [[substrat (lingvistikk)|substrat]]er fra [[hurrittisk]] og fra nordvestsemittiske [[kanaanittiske språk]]. Et eksempel på bruk er [[Amarnabrevene]] mellom de egyptiske [[farao]]ene [[Amenhotep III]] og [[Akhnaton]] og deres vasallkonger og andre konger i Midtøsten.

Fra 1000 f.Kr. snakker vi om ''nybabylonsk'' og ''nyassyrisk'', oppkalt etter [[det nybabylonske rike]] og [[det nyassyriske rike]]. Samtidig fikk [[arameisk]] samme status som diplomatspråk, og ble etterhvert enerådende. I 602 f.Kr. – ti år etter [[Ninive]]s ødeleggelse, forsvant de rene nyassyriske tekstene. [[Perserriket]] under ledelse av [[Akamenide-dynastiet|Akamenidene]] invaderte Mesopotamia, og som folkespråk visnet det gradvis hen. Fra 600 f.Kr. til 100 e.Kr. snakker vi om ''senbabylonsk''. I denne perioden invaderte også [[Aleksander den store]] Midtøsten og sørget for utbredelsen av [[gresk]]. I den hellenistiske perioden ble det brukt av prester og lærde som et skriftspråk i templene, og den siste kjente teksten er fra 75 e.Kr. Moderne [[nyarameiske språk]] i dagens [[Irak]] har bevart mange låneord, etternavn og stammenavn fra akkadisk. 
{{Mesopotamia}}
==Klassifisering==

Sammen med de øvrige semittiske språka tilhører akkadisk de [[afroasiatiske språk]]a, en språkfamilie som hører hjemme i Vest-Asia og Nord-Afrika. 

Innenfor de semittiske språka danner akkadisk en egen østsemittisk undergruppe. Den skiller seg fra nordvest- og sørsemittiske språk gjennom ordstillinga [[SOV-språk|subjekt–objekt–predikat]] (SOV), mens de to andre greinene vanligvis benytter en predikat–subjekt–objekt- eller subjekt–predikat–objekt-ordstilling. Ordstillinga i akkadisk er annerledes på grunn av innflytelse fra sumerisk, som har SOV.

Dessuten bruker akkadisk som eneste semittiske språk [[preposisjon]]ene ''ina'' ([[lokativ]], altså norske ''i'', ''på'', ''ved'', ''med'') og ''ana'' ([[dativ]]-[[allativ]], altså norske ''for'', ''til''). Mange beslekta, nordvestsemittiske språk, som [[arabisk]] og [[arameisk]], har isteden preposisjonene ''bi/bə'' (lokativ) respektive ''li/lə'' (dativ). De akkadiske rompreposisjonenes opprinnelse er ukjent. 

I motsetning til de fleste andre semittiske språk har akkadisk bare én [[frikativ]], nemlig {{IPA|ḫ}} [{{IPA|x}}]. Akkadisk har mista både de [[glottal konsonant|glottale]] og de [[Faryngal konsonant|faryngale]] frikativene, som er typiske for de øvrige semittiske språka. [[Sibilant]]ene i akkadisk var i alle fall fram til gammelbabylonisk tid (cirka 1800-tallet f.Kr.) utelukkende [[affrikat]]er.

==Historie og skrift==

===Skrift===
{{Utdypende artikkel|Kileskrift}}
[[Fil:AkkadischLand.png|thumb|[[Kileskrift]] (nyassyrisk tegnform)<br />(1 = Ordtegn (OT) "blande"/stavelsestegn (ST) ''{{IPA|ḫi}}'',<br />2 = OT "vanngrav",<br />3 = ST ''{{IPA|aʾ}}'',<br />4 = ST ''{{IPA|aḫ}}, {{IPA|eḫ}}, {{IPA|iḫ}}, {{IPA|uḫ}}'',<br />5 = ST ''kam'',<br />6 = ST ''im'',<br />7 = ST ''bir'')]]

Gammelakkadisk har blitt bevart på leirtavler siden 2600&nbsp;f.Kr. Det ble skrevet med [[kileskrift]], som ble overtatt fra [[sumer]]erne. I motsetning til i sumerisk ble dette til en fullt utvikla [[stavelsesskrift]]. Kileskriftens opprinnelige [[logogram]]karakter kom i bakgrunnen. Imidlertid fortsatte man å bruke de tilsvarende logogrammene for frekvente ord som «gud», «tempel» og så videre. Derfor kan for eksempel tegnet ''AN'' på den ene sida stå som logogram for «gud», og på den andre sida betegne guden [[An (gud)|An]], og til og med brukes som stavelsestegn for stavelsen ''-an-''. Dessuten ble det samme tegnet brukt som [[determinativ]] for gudenavn.

Eksempel 4 på bildet til høyre viser en annen egenart hos det akkadiske kileskriftsystemet. Mange stavelsestegn har ikke noen entydig lydverdi. Enkelte tegn, for eksempel ''A{{IPA|Ḫ}}'', har samme betydning uavhengig av [[Vokal|stavelsesvokalen]] sin. Heller ikke i den andre retningen er det noen entydig koordinering. Stavelsen ''-ša-'' gjengis for eksempel med tegnet ''ŠA'', men også med tegnet ''NÍĜ''. Ofte brukes til og med disse to tegna for den samme stavelsen i en og samme tekst.

===Språkutvikling===

Gammelakkadisk, som ble benytta fram til slutten av det tredje årtusenet f.Kr., skiller seg fra både babylonsk som assyrisk, og ble utkonkurrert av disse dialektene. Allerede på 2000-tallet f.Kr. kunne disse to, som senere skulle bli hoveddialekter, tydelig skilles fra hverandre. Gammelbabylonsk er, på samme måte som den nærstående dialekten mariottisk, tydelig mer innovativt enn både det gammelassyriske språket og det fjernere [[eblaittisk]]e språket. Derfor er det i gammelbabylonsk at man for første gang finner former som ''lu-prus'' (jeg kommer til å avgjøre), istedenfor den eldre ''la-prus''. Selv om assyrisk var temmelig arkaisk sammenligna med akkadisk, utvikla også dette språket visse nyvinninger, for eksempel den «assyriske vokalharmonien», som dog ikke kan sammenlignes med [[vokalharmoni]]systemet i [[tyrkisk]] eller [[finsk]]. Eblaittisk var et enda mer arkaisk språk. Det beholdt hele tida et produktivt [[dualis]] og et [[relativt pronomen]] som særstilles etter [[kasus]], numerus og genus. Begge deler forsvant allerede i gammelakkadisk.

Gammelbabylonsk var kong [[Hammurabi]]s språk, og med dette skapte han det som i dag kalles [[Hammurabis lover]], en av verdens eldste lovtekster.

Fra 1400-tallet f.Kr. snakker man om «mellombabylonsk». Grensedragninga bygger på at [[Kassitter|kassittene]] erobra Babylonia omkring 1550 f.Kr. og deretter beherska dette språket i over 300 år. De ga opp sitt eget språk til fordel for akkadisk, men hadde liten innflytelse på språket. I mellombabylonskens blomstringstid var det i hele den gamle Orientens verden, inkludert Egypt, diplomatiets skriftspråk. I denne perioden ble tok det også opp tallrike lånord fra nordvestsemittiske språk og fra [[hurrittisk]]. Disse ble imidlertid brukt kun i det akkadiske språkområdets grenseområder.

[[Fil:Cuneiform script.jpg|thumb|En akkadisk innskrift]]
Selv gammelassyrisk utvikla seg videre i det andre årtusenet før Kristus. Siden det var et rent folkespråk – konger skrev på babylonsk – finnes det bare noen få bevarte omfangsrike tekster fra denne tida. Fra rundt 1500 f.Kr. snakker man om «mellomassyrisk». 

I løpet av det første årtusenet før Kristus mista akkadisk mer og mer sin status som embetsspråk. I begynnelsen, fra rundt 1000 f.Kr., sto akkadisk og [[arameisk]] parallelt som embetsspråk. Dette ble tydelig på mange avskrifter, hvor leirtavleskriverne skrev på akkadisk, mens [[papyrus]]- og lærskriverne brukte arameisk. Til og med de samtidige tekstene viser dette. Fra og med denne tida kalles språka «nyassyrisk» og «nybabylonsk». Nyassyrisk fikk på 700-tallet f.Kr. et stort oppsving da det assyriske riket utvikla seg til en stormakt. 612 f.Kr. ble byen [[Nineve]], og dermed det assyriske riket, ødelagt. Bare i omtrent ti år til forekom det tekster som var skrevet utelukkende på assyrisk.

Etter slutten på de mesopotamiske rikene, som kom gjennom [[perserne]]s erobring av området, forsvant akkadisk (som nå kun eksisterte i form av «senbabylonsk») som folkespråk, men det ble fremdeles brukt som skriftspråk. Også etter [[Antikkens Hellas|grekernes]] invasjon under [[Aleksander den store]] på 300-tallet f.Kr. kunne språket hevde seg som skriftspråk. Mye tyder imidlertid på at akkadisk som talespråk allerede var utdødd på denne tida, eller i det minste veldig lite brukt. De yngste tekstene på akkadisk stammer fra midten av [[200-tallet]] e.Kr.

=== Dessifrering ===
Det akkadiske språket ble gjenoppdaga først da dansken [[Carsten Niebuhr]] i [[1767]] kunne gjøre omfangsrike avskrifter av kileskrifttekster og presenterte dem i [[Danmark]]. Umiddelbart begynte mange å prøve å tyde språket. Til særlig stor hjelp i den sammenhengen var flerspråklige tekster, som blant annet inneholdt [[gammelpersisk]]e og akkadiske deler. Siden mange kongenavn forekom i disse tekstene kunne man identifisere i alle fall enslige kileskrifttegn, som ble presentert for allmennheten i [[1802]] av [[Georg Friedrich Grotefend]]. Allerede da var det mulig å se at akkadisk tilhørte de semittiske språka. Det endelige gjennombruddet i tydinga av skriften, og dermed i tilgangen til det akkadiske språket, lyktes [[Henry Rawlinson]], [[Edward Hincks]] og [[Julius Oppert]] med på midten av [[1800-tallet]].

=== Dialekter ===
Den følgende tabellen inneholder en sammenfatning av de hittil sikkert identifiserte dialektene i akkadisk.

{| class="wikitable"
|- bgcolor='#C0F0C0'
!Dialekt
!Region
|-
| [[Assyrisk]] || Nord-Mesopotamia
|-
| [[Babylonsk]] || Sentral- og Sør-Mesopotamia
|-
| [[Mariottisk]] || Midtre [[Eufrat]] (i og omkring byen [[Mari (oldtidsby)|Mari]])
|-
| [[Tall Baydar (dialekt)|Tall Baydar]] || Nord-Syria (i og omkring [[Tall Baydar]])
|-
|}

Enkelte forskere (for eksempel B. Sommerfeld 2003) antar videre at den «gammelakkadisken» som ble brukt i de eldste tekstene ikke var noen forgjenger til de senere dialektene assyrisk og babylonsk, men en egen dialekt som ble utkonkurrert av disse to og døde ut tidlig.

== Fonetikk og fonologi ==

Siden akkadisk som talespråk er utdødd og ingen samtidige beskrivelser av uttalen ble gjort, kan man ikke forske noe særlig på fonetikken og fonologien. Man kan allikevel, på grunn av slektskapet med de øvrige semittiske språka og ved hjelp av variantene i skrivemåten av ord i akkadisk, trekke noen slutninger.

===Konsonanter===

Den følgende tabellen gjengir de lydene som særskilles i den akkadiske bruken av kileskrift. 
[[Det internasjonale fonetiske alfabetet|IPA]]-tegna representerer den antatte uttalen etter Streck 2005. I klammer følger den [[transkripsjon (språkvitenskap)|transkripsjon]]en for lyden som brukes i faglitteraturen, i de tilfellene hvor det skiller seg fra det fonetiske tegnet. Denne transkripsjonen har blitt foreslått for alle semittiske språk av Deutsche Morgenländische Gesellschaft (DMG) og betegnes derfor som ''DMG-Umschrift''.

{| class="wikitable"
! rowspan="2" | &nbsp;
! colspan="2" style="background-color:#FFDEAD" | [[Bilabial konsonant|bilabial]]
<!--! colspan="2" style="background-color:#FFDEAD" | [[Labiodental konsonant|labio-<br />dental]]-->
<!--! colspan="2" style="background-color:#FFDEAD" | [[Dental konsonant|dental]]-->
! colspan="2" style="background-color:#FFDEAD" | [[Alveolar konsonant|alveolar]]
<!--! colspan="2" style="background-color:#FFDEAD" | [[Postalveolar konsonant|post-<br />alveolar]]-->
<!--! colspan="2" style="background-color:#FFDEAD" | [[Retrofleks konsonant|retrofleks]]-->
! colspan="2" style="background-color:#FFDEAD" | [[Palatal konsonant|palatal]]
! colspan="2" style="background-color:#FFDEAD" | [[Velar konsonant|velar]]
<!--! colspan="2" style="background-color:#FFDEAD" | [[Uvular konsonant|uvular]]-->
<!--! colspan="2" style="background-color:#FFDEAD" | [[Faryngal konsonant|fa-<br />ryngal]]-->
! colspan="2" style="background-color:#FFDEAD" | [[Glottal konsonant|glottal]]
|- style="text-align:center"
| style="background-color:#FFDEAD" | [[ustemt konsonant|ustemte]]
| style="background-color:#FFDEAD; text-align:center" | [[stemt konsonant|stemte]]
| style="background-color:#FFDEAD; text-align:center" | ustemt
| style="background-color:#FFDEAD; text-align:center" | stemt
| style="background-color:#FFDEAD; text-align:center" | ustemt
| style="background-color:#FFDEAD; text-align:center" | stemt
| style="background-color:#FFDEAD; text-align:center" | ustemt
| style="background-color:#FFDEAD; text-align:center" | stemt 
| style="background-color:#FFDEAD; text-align:center" | ustemt
| style="background-color:#FFDEAD; text-align:center" | stemt 
|-
! style="background-color:#FFDEAD; text-align:left" | [[Ejektiv konsonant|Ejektiver]]
| &nbsp;
| &nbsp;
| style="text-align:center" | [[Alveolar ejektiv|t’]] ({{IPA|ṭ}}), [[Alveolar ejektiv affrikat|ts’]] ({{IPA|ṣ}})
| &nbsp;
| &nbsp;
| &nbsp;
| style="text-align:center" | [[Velar ejektiv|k’]] (q)
| &nbsp;
| style="background-color:#D8D8D8" | &nbsp;
| style="background-color:#D8D8D8" | &nbsp;
|-
! style="background-color:#FFDEAD; text-align:left" | [[Plosiv]]er
| style="text-align:center" | [[Ustemt bilabial plosiv|p]]
| style="text-align:center" | [[Stemt bilabial plosiv|b]]
| style="text-align:center" | [[Ustemt alveolar plosiv|t]]
| style="text-align:center" | [[Stemt alveolar plosiv|d]]
| &nbsp;
| &nbsp;
| style="text-align:center" | [[Ustemt velar plosiv|k]]
| style="text-align:center" | [[Stemt velar plosiv|g]]
| style="text-align:center" | [[Ustemt glottal plosiv|{{IPA|ʔ}}]] ({{IPA|ʾ}})
| style="background-color:#D8D8D8" | &nbsp;
|-
! style="background-color:#FFDEAD; text-align:left" | [[Affrikat]]er
| &nbsp;
| &nbsp;
| style="text-align:center" | [[Ustemt alveolar affrikat|ts]] (s), [[Alveolar lateral affrikat|{{IPA|tɬ}}]] (š)
| style="text-align:center" | [[Stemt alveolar affrikat|dz]] (z)
| &nbsp;
| &nbsp;
| &nbsp;
| &nbsp;
| style="background-color:#D8D8D8" | &nbsp;
| style="background-color:#D8D8D8" | &nbsp;
|-
! style="background-color:#FFDEAD; text-align:left" | [[Frikativ]]er
| &nbsp;
| &nbsp;
| &nbsp;
| &nbsp;
| &nbsp;
| &nbsp;
| style="text-align:center" | [[Ustemt velar frikativ|x]] ({{IPA|ḫ}})
| &nbsp;
| &nbsp;
| &nbsp;
|-
! style="background-color:#FFDEAD; text-align:left" | [[Nasal konsonant|Nasaler]]
| &nbsp;
| style="text-align:center" | [[Stemt bilabial nasal|m]]
| &nbsp;
| style="text-align:center" | [[Stemt alveolar nasal|n]]
| &nbsp;
| &nbsp;
| &nbsp;
| &nbsp;
| style="background-color:#D8D8D8" | &nbsp;
| style="background-color:#D8D8D8" | &nbsp;
|-
! style="background-color:#FFDEAD; text-align:left" | [[Vibrant]]er
| &nbsp;
| &nbsp;
| &nbsp;
| style="text-align:center" | [[Stemt alveolar vibrant|r]]
| &nbsp;
| &nbsp;
| style="background-color:#D8D8D8" | &nbsp;
| style="background-color:#D8D8D8" | &nbsp;
| style="background-color:#D8D8D8" | &nbsp;
| style="background-color:#D8D8D8" | &nbsp;
|-
! style="background-color:#FFDEAD; text-align:left" | Laterale&nbsp;[[approksimant]]er
| style="background-color:#D8D8D8" | &nbsp;
| style="background-color:#D8D8D8" | &nbsp;
| &nbsp;
| style="text-align:center" | [[Stemt lateral alveolar approksimant|l]]
| &nbsp;
| &nbsp;
| &nbsp;
| &nbsp;
| style="background-color:#D8D8D8" | &nbsp;
| style="background-color:#D8D8D8" | &nbsp;
|-
! style="background-color:#FFDEAD; text-align:left" | Sentrale approksimanter
| &nbsp;
| style="text-align:center" | [[Stemt labiovelar approksimant|w]]
| &nbsp;
| &nbsp;
| &nbsp;
| style="text-align:center" | [[Stemt palatal approksimant|j]]
| &nbsp;
| &nbsp;
| style="background-color:#D8D8D8" | &nbsp;
| style="background-color:#D8D8D8" | &nbsp;
|-
|}

Når det gjelder lateralaffrikaten /š/, tror noen forskere at den har hatt en frikativ uttale ([{{IPA|ɬ}}] eller [{{IPA|ʃ}}]).

===Vokaler===

{| class="wikitable"
| rowspan="2" | &nbsp;
! colspan="2" style="background-color:#FFDEAD" | framre
! colspan="2" style="background-color:#FFDEAD" | sentrale
! colspan="2" style="background-color:#FFDEAD" | bakre
|- style="text-align:center"
| style="background-color:#FFDEAD" | [[urundet vokal|urunda]]
| style="background-color:#FFDEAD" | [[rundet vokal|runda]]
| style="background-color:#FFDEAD" | [[urundet vokal|urunda]]
| style="background-color:#FFDEAD" | [[rundet vokal|runda]]
| style="background-color:#FFDEAD" | [[urundet vokal|urunda]]
| style="background-color:#FFDEAD" | [[rundet vokal|runda]]
|-
! style="background-color:#FFDEAD; text-align:left" | lukka
| style="text-align:center" | [[Urundet lukket fremre vokal|i]]
| &nbsp;
| &nbsp;
| &nbsp;
| &nbsp;
| style="text-align:center" | [[Rundet lukket bakre vokal|u]]
|-
! style="background-color:#FFDEAD; text-align:left" | middels
| style="text-align:center" | [[Urundet halvlukket fremre vokal|e]]/[[Urundet halvåpen fremre vokal|{{IPA|ɛ}}]] (e)
| &nbsp;
| &nbsp;
| &nbsp;
| &nbsp;
| &nbsp;
|-
! style="background-color:#FFDEAD; text-align:left" | åpen
| &nbsp;
| &nbsp;
| style="text-align:center" | [[urundet åpen fremre vokal|a]]
| &nbsp;
| &nbsp;
| &nbsp;
|-
|}

Dessuten regner de fleste akkadologer med at det fantes en bakre mellomvokal (o eller {{IPA|ɔ}}). Kileskriften gir imidlertid ikke noe godt bevis på dette.

Alle konsonanter og vokaler forekommer som korte og lange. Konsonantlengde uttrykkes ved dobling av den gjeldende konsonanten, vokallengde ved en strek over vokalen (ā, ē, ī, ū). Denne forskjellen er [[fonem]]isk, det vil si betydningsskillende, og utnyttes også i grammatikken, for eksempel ''iprusu'' (at han avgjorde) – ''iprusū'' (de avgjør).

===Betoning===

Om betoningen i akkadisk er ingenting kjent. Riktignok fins det visse holdepunkter, som regelen om bortfall av vokaler (se neste avsnitt) og det at visse skrivemåter i kileskriften kan representere en betoning av bestemte vokaler, men hittil har man ennå ikke kunnet bevise noen betoningsregel.  

Akkadisk har en regel som stryker korte (og sannsynligvis ubetonte) vokaler. Dette skjer ikke med vokaler i siste stavelse i ord, og kun i åpne stavelser som følger en annen åpen stavelse med kort vokal. Åpne stavelser er i denne sammenhengen dem som slutter på en vokal. For eksempel uttales [[verbaladjektiv]]et (partisipp II) av verbet ''prs'' (avgjøre) i sin feminine form ''paris-t-um'' (-t markerer hunnkjønn, -um er [[nominativ]]-endelsen). /i/-en strykes ikke, ettersom den befinner seg i en lukka stavelse (/ris/). I ordets maskuline form heter det imidlertid ''pars-um'', siden /i/-en i den formen som ligger til grunn, /pa.ri.sum/, står i en åpen stavelse og kommer etter en kort åpen stavelse (/pa/). I akkadiskens senere språkstadier ser man i tillegg et generelt bortfall av korte vokaler i slutten av ord.

==Grammatikk==
===Morfologi===
====Generelt====

Som alle semittiske språk benytter også akkadisk seg av den såkalte [[rotbøyning]]a. En [[ordrot]] består vanligvis av tre [[konsonant]]er, de såkalte [[radikal]]ene. Radikalene eller rotkonsonantene gjengis av og til i transkripsjonen med store bokstaver, for eksempel ''PRS'' (avgjøre). Mellom og rundt disse rotkonsonantene settes det i akkadisk inn ulike [[Infiks (lingvistikk)|infikser]], [[prefiks]]er og [[suffiks]]er, som har grammatiske og orddannende funksjoner. Konsonant-vokal-mønsteret som dette fører til, differensierer rotas grunnbetydning. Den midterste rotkonsonanten (radikalen) kan være enkel eller dobbel (forlenga). Denne forskjellen er betydningsskillende. Et eksempel på dette fins i avsnittet «verbmorfologi».

Konsonantene ''{{IPA|ʔ}}'', ''{{IPA|w}}'', ''{{IPA|j}}'' og ''{{IPA|n}}'' betegnes som «svake radikaler». Røtter som inneholder disse radikalene danner uregelmessige stammeformer.

====Kasus, numerus og genus====

Akkadisk har to [[Grammatisk kjønn|grammatiske kjønn]], ''maskulinum'' og ''femininum''. Feminine [[substantiv]] og [[adjektiv]] har som oftest en ''-(a)t'' i slutten av stammen. [[Kasus]]systemet er enkelt. Det inneholder i entall tre kasus ([[nominativ]], [[genitiv]] og [[akkusativ]]), i flertall bare to kasus (nominativ og [[Oblik kasus|oblik]]). Adjektiv [[samsvarsbøyning|kongruerer]] i kasus, numerus og genus med hovedordet og følger dette.

Med substantivene ''{{Språk|akk-Latn|šarrum}}'' (konge) og ''{{Språk|akk-Latn|šarratum}}'' (dronning) og adjektivet ''{{Språk|akk-Latn|dannum}}'' (sterk) som eksempler, blir gammelbabylonskens kasussystem tydeliggjort i den følgende tabellen:

{| class="wikitable" lang="akk-Latn" xml:lang="akk-Latn"
|- bgcolor="#C0F0C0" lang="nb" xml:lang="nb"
!Kasus/Numerus
!maskulinum
!femininum
|- lang="nb" xml:lang="nb"
| colspan='3' bgcolor='#FFDEAD' align='center' | '''Substantiv'''
|-
|lang="nb" xml:lang"nb"| Nominativ entall || ''šarr-um'' || ''šarr-at-um''
|-
|lang="nb" xml:lang"nb"| Genitiv entall || ''šarr-im'' || ''šarr-at-im''
|-
|lang="nb" xml:lang"nb"| Akkusativ entall || ''šarr-am'' || ''šarr-at-am''
|-
|lang="nb" xml:lang"nb"| Nominativ flertall || ''šarr-ū'' || ''šarr-ātum''
|-
|lang="nb" xml:lang"nb"| Oblik flertall || ''šarr-ī'' || ''šarr-ātim''
|- lang="nb" xml:lang="nb"
| colspan='3' bgcolor='#FFDEAD' align='center' | '''Adjektiv'''
|-
|lang="nb" xml:lang"nb"| Nominativ entall || ''dann-um'' || ''dann-at-um''
|-
|lang="nb" xml:lang"nb"| Genitiv entall || ''dann-im'' || ''dann-at-im''
|-
|lang="nb" xml:lang"nb"| Akkusativ entall || ''dann-am'' || ''dann-at-am''
|-
|lang="nb" xml:lang"nb"| Nominativ flertall || ''dann-ūtum'' || ''dann-ātum''
|-
|lang="nb" xml:lang"nb"| Oblik flertall || ''dann-ūtim'' || ''dann-ātim''
|-
|}

Som man ser, skiller endelsene for substantiv og adjektiv seg fra hverandre bare i hannkjønn flertall. Enkelte substantiv, framfor alt geografiske begrep som «by», «område» og så videre, kan dessuten danne en lokativ på ''-um'' i entall. Denne er imidlertid ikke produktiv, og de resulterende formene framstiller [[adverbial|adverbiale bestemminger]]. I nybabylonsk tid blir ''um''-lokativet vanligere og erstatter i mange former konstruksjoner med preposisjonen ''ina''.

I senere utviklingsstadier av akkadisk har framfor alt den såkalte [[mimasjon]]en (endelsen ''-m''), som opptrer i de fleste kasusendelsene, forsvunnet, bortsett fra i lokativ. Senere sammenfaller entall av substantiv i nominativ og akkusativ til ''-u''. I nybabylonsk skjedde det en [[lydendring]] som gjorde at korte vokaler i slutten av ord forsvant. Dermed forsvant forskjellen mellom kasus bortsett fra ved maskuline nomen i flertall. I mange tekster skrev man imidlertid fortsatt kasusvokalene, men ikke konsekvent og ofte feilaktig. Siden det viktigste [[pidginspråk|kontaktspråket]] på denne tida var arameisk, som også mangla kasusforskjeller, var denne utviklinga kanskje ikke bare [[fonologi]]sk betinga.

====Status====

Det akkadiske substantivet kan ha tre forskjellige status. De uttrykker substantivets [[Syntaks|syntaktiske]] forhold til andre [[Konstituent (lingvistikk)|konstituenter]]. ''Status rectus'' (styrt status) er grunnformen. ''[[Status absolutus]]'' (absolutt status) brukes når substantivet i en [[nominalsats]] (for eksempel ''A er en B'') brukes som [[Setningsledd|predikativ]].

{|
|- lang="akk-Latn" xml:lang="akk-Latn"
| (1) || ''Awīl-um'' || ''šū'' || ''šarrāq.''
|-
| || Mann – nom. || han || tyv (''status abs.'')
|-
| || colspan='3' | «Denne mannen er en tyv.»
|-
|}

Hvis et substantiv følges av et [[possessiv]]suffiks eller et substantiv i genitiv, må det stå i ''[[status constructus]]'', som ofte, på samme måte som status absolutus, markeres ved bortfall av kasussuffikset.

{|
|- lang="akk-Latn" xml:lang="akk-Latn"
| (2) || ''mār-šu''
|-
| || sønn (''st.constr.'') - 3.person.singular.maskulin.possessivpronomen
|-
| || «hans sønn», «hans sønns»
|-
|}

{|
|- lang="akk-Latn" xml:lang="akk-Latn"
| (3) || ''mār'' || ''šarr-im''
|-
| || sønn (''st.constr.'') || konge – genitiv.singular
|-
| || colspan='2' | «kongens sønn»
|-
|}

En genitivforbindelse kan også markeres med partikkelen ''ša''. Substantivet som genitivfrasen avhenger av, står da i status rectus. Den samme partikkelen brukes også til tilknytning av [[relativsats]]er.

{|
|- lang="akk-Latn" xml:lang="akk-Latn"
| (4) || ''mār-um'' || ''ša'' || ''šarr-im''
|-
| || sønn - nominativ.singular || [[attributt]] || konge – genitiv.singular
|-
| || colspan='3' | «kongens sønn»
|-
|}

{|
|- lang="akk-Latn" xml:lang="akk-Latn"
| (5) || ''awīl-um'' || ''ša'' || ''māt-am'' || ''i-kšud-Ø-u''
|-
| || mann - nominativ.singular || attributt || land – akkusativ.singular || 3.person – erobre (preteritum) – singular.mask. – subordinativ
|-
| || colspan='4' | «mannen som erobra landet»
|-
|}

====Verbmorfologi====
Det akkadiske verbet har seks [[Finitt verb|finitte]] (preteritum, presens, perfektum, imperativ, prekativ og vetitiv) og tre [[Infinitt verb|infinitte]] former (infinitiv, partisipp og verbaladjektiv). Preteritumsformen brukes for handlinger som av taleren anses å ha hendt på ett punkt i tida. Presensformen har hovedsakelig et [[Imperfektum|imperfektivt]] innhold, og brukes til samtidige og framtidige handlinger samt fortidshandlinger med tidsutstrekning. De tre siste formene er injunktive former der imperativ og prekativ til sammen danner et paradigme for positive befalinger og ønsker, og vetitiv brukes for negative ønsker. I tillegg brukes den perifrastiske prohibitiven, danna av presensformen med nektelsesadverbet ''lā'', til å uttrykke negative befalinger. Infinitiven til det akkadiske verbet er et verbalsubstantiv, og ulikt en del andre språk kan den bøyes i kasus. Verbaladjektiv er en adjektivisk form av verbet som beskriver tilstanden eller resultatet som kommer fra verbet, og betydninga til verbaladjektivet bestemmes dermed av det semantiske innholdet til verbet. Partisippet er nok et verbaladjektiv, og betydningsinnholdet er omtrent tilsvarende det norske presens partisipp.

I tillegg kan det akkadiske verbet opptre i flere såkalte stammer. Grunnstammen (G-stammen) er den ikke-avledede formen. Fordoblingsstammen (D-stammen) dannes [[Kausativ|kasative]] eller intensive former av verbet. Den får betegnelsen sin fra fordoblinga av den midterste radikalen, som er karakteristisk for D-formen. Denne fordoblinga opptrer også i presensformene, men i D-stammen brukes de sekundære bøyningselementene, så en D-form vil aldri være lik en form i en annen stamme. Š-stammen dannes ved at et prefiks ''š-'' legges til, og disse formene er stort sett kausativer. N-stammen inneholder passivformene til verbet. Stammedannelseselementet ''n-'' blir assimilert til etterfølgende konsonant, og den opprinnelige /n/ synes derfor bare i et fåtall former.

Videre kan det fra hver stamme avledes en [[Refleksivt verb|refleksiv]] og en [[iterativ]] verbstamme. Refleksivstammen dannes ved hjelp av et infiks ''-ta-'', og derav kalles de avledede stammene for Gt, Dt, Št og Nt. Preteritumsformen til Xt-stammen er lik perfektumsformen til X-stammen. For iterativstammene brukes infikset ''-tan-'', og disse stammene kalles derfor Gtn, Dtn, Štn og Ntn. På grunn av assimilasjonen av ''n'' til etterfølgende konsonant synes /n/ i infikset bare i presensformene, og Xtn preteritum er lik Xt durativ.

Et alternativ til dette navngivingssystemet for verbstammene er et numerisk system. De grunnleggende stammene nummereres med romertall slik at G, D, Š og N blir henholdsvis I, II, III og IV, og infiksene nummereres med arabiske tall; 1 for former uten infiks, 2 for Xt-formene, og 3 for Xtn-formene. De to tallene skilles med en skråstrek. I dette systemet blir dermed Štn-stammen III/3. Den viktigste brukeren av dette systemet er ''Chicago Assyrian Dictionary''.

Det er obligatorisk kongruens mellom en finitt verbform og subjektet i en setning. Dette uttrykkes ved hjelp av prefikser og suffikser. De er to slike sett med affikser. Den primære rekka brukes i G- og N-formene av verbet, den sekundære til D- og Š-formene. Tabellen under viser affiksene, og som man kan se skiller de formene for de grammatiske kjønna seg kun i 2. person entall og 3. person flertall. Slik det er vanlig i semittisk filologi, er rekkefølga av personene fra 3. til 1. person.

{| class="wikitable"
 |+ De akkadiske bøyningsaffiksene
 !
 ! Primæraffikser !! Sekundæraffikser
 |-
 ! 3. singular 
 | i– || u–
 |-
 ! 2. singular maskulin
 | ta– || tu–
 |-
 ! 2. singular feminin
 |  ta– –ī || tu– –ī
 |-
 ! 1. singular
 |  a– || u–
 |-
 ! 3. plural maskulin
 |  i– –ū || u– –ū
 |-
 ! 3. plural feminin
 |  i– –ā || u– –ā
 |-
 ! 2. plural
 |  ta– –ā || tu– –ā
 |-
 ! 1. plural
 |  ni– || nu–
 |}

Foruten subjektskongruensen kan opp til to [[Pronomen|pronominale]] suffikser henge seg på verbet, som da markerer det [[Direkte objekt|direkte]] og [[Indirekte objekt|indirekte objektet]]. Disse pronominalsuffiksene er like for alle verbstammer. Til forskjell fra ved kongruensmorfemene skiller de to grammatiske kjønna i 2. og 3. person seg fra hverandre i entall og flertall. Siden både direkte og indirekte objekt markeres pronominalt, står det indirekte objektet (dativ) før det direkte (akkusativ). Suffikset for det indirekte objektet for 1. person entall («meg», «til meg») tilsvarer [[ventiv]]-suffikset. ''-am'' brukes når subjektkongruensen opptrer uten suffiks, ''-m'' etter suffikset ''-ī'' og ''-nim'' etter suffiksene ''-ā'' og ''-ū''. Ventiv-suffikset opptrer ofte sammen med andre dativ-suffikser eller med suffikset for 1. person entall akkusativ.

Den følgende tabellen inneholder objektsuffiksets former, slik som de skulle brukes i gammelbabylonsk:

{| class="wikitable" lang="akk-Latn" xml:lang="akk-Latn"
|- bgcolor='#C0F0C0' lang="nb" xml:lang="nb"
!Person/Numerus/Genus
!Direkte objekt<br />(Akkusativ)
!Indirekte objekt<br />(Dativ)
|-
|lang="nb" xml:lang="nb"| 1. person singular || ''-ni'' || ''-am''/''-m''/''-nim''
|-
|lang="nb" xml:lang="nb"| 1. person plural || ''-ni{{IPA|ʾ}}āti'' || ''-ni{{IPA|ʾ}}āšim''
|-
|lang="nb" xml:lang="nb"| 2. person singular mask. || ''-ka'' || ''-kum''
|-
|lang="nb" xml:lang="nb"| 2. person singular fem. || ''-ki'' || ''-kim''
|-
|lang="nb" xml:lang="nb"| 2. person plural mask. || ''-kunūti'' || ''-kunūšim''
|-
|lang="nb" xml:lang="nb"| 2. person plural fem. || ''-kināti'' || ''-kināšim''
|-
|lang="nb" xml:lang="nb"| 3. person singular mask. || ''-šu'' || ''-šum''
|-
|lang="nb" xml:lang="nb"| 3. person singular fem. || ''-ši'' || ''-šim''
|-
|lang="nb" xml:lang="nb"| 3. person plural mask. || ''-šunūti'' || ''-šunūšim''
|-
|lang="nb" xml:lang="nb"| 3. person plural fem. || ''-šināti'' || ''-šināšim''
|-
|}

Dativsuffiksets ''-m'' ble assimilert til den etterfølgende konsonanten, jf. eksempel (7) nedenfor. De følgende eksemplene illustrerer bruken av de beskrevne morfemene.

{|
|- lang="akk-Latn" xml:lang="akk-Latn"
| (6) || ''i-{{IPA|ṣ}}bat-Ø-kunūti''
|-
| || 3.person - preteritum.gripe - singular.mask. (subjekt) - 2.person.plural.mask.akkusativ
|-
| || 'han/hun/den/det grep dere'
|-
|}

{|
|- lang="akk-Latn" xml:lang="akk-Latn"
| (7) || ''i-šruq-ū-nik-kuš-šu''
|- lang="akk-Latn" xml:lang="akk-Latn"
| || <*''i-šruq-ū-ni<u>m</u>-ku<u>m</u>-šu''
|-
| || 3.person - preteritum.stjele - ventiv - 2.person.singular.mask.dativ - 3.person.singular.mask.akkusativ
|-
| || 'de stjal det fra deg'
|-
|}

Av mange verb kan det på denne måten teoretisk sett dannes mange tusen former. Denne ytterst omfangsrike [[verbmorfologi]]en er ett av de semittiske språkas særlige kjennetegn. Følgende tabell viser et lite utsnitt av mangfoldet av former av rota ''PRS'' (avgjøre/bestemme).

{| class="wikitable"
|- bgcolor="#C0F0C0"
!Nr.
!Form
!Analyse/Stamme (G, D, Š, N)
!Oversettelse
|-
| 1 ||lang="akk-Latn" xml:lang="akk-Latn"| ''i-PaRRaS-Ø'' || 3. singular G-[[presens]] || han avgjør
|-
| 2 ||lang="akk-Latn" xml:lang="akk-Latn"| ''i-PaRRaS-Ø-u'' || 3. singular G-presens, [[subordinativ]] || at han avgjør
|-
| 3 ||lang="akk-Latn" xml:lang="akk-Latn"| ''i-PRuS-Ø'' || 3. singular G-[[preteritum]] || han avgjorde
|-
| 4 ||lang="akk-Latn" xml:lang="akk-Latn"| ''i-PtaRaS-Ø'' || 3. singular G-[[perfektum]] eller Gt-preteritum || han har avgjort
|-
| 5 ||lang="akk-Latn" xml:lang="akk-Latn"| ''i-PtaRRaS-Ø'' || 3. singular Gt-presens eller Gtn-preteritum|| han avgjør seg
|-
| 6 ||lang="akk-Latn" xml:lang="akk-Latn"| ''i-PtanaRRaS-Ø'' || 3. singular Gtn-presens || han avgjør fremdeles
|-
| 7 ||lang="akk-Latn" xml:lang="akk-Latn"| ''u-PaRRiS-Ø'' || 1. eller 3. singular D-preteritum || han avgjorde til slutt
|-
| 8 ||lang="akk-Latn" xml:lang="akk-Latn"| ''u-šaPRiS-Ø'' || 1. eller 3. singular Š-preteritum || han lot avgjøre
|-
| 9 ||lang="akk-Latn" xml:lang="akk-Latn"| ''i-PPaRiS-Ø'' || 3. singular N-preteritum || han skulle avgjøre
|-
| 10 ||lang="akk-Latn" xml:lang="akk-Latn"| ''PuRuS'' || 2. singular maskulin G-[[imperativ]] || avgjør!
|-
| 11 ||lang="akk-Latn" xml:lang="akk-Latn"| ''PāRiS-um'' || G-[[partisipp]], [[nominativ]] singular maskulin || avgjørende
|-
| 12 ||lang="akk-Latn" xml:lang="akk-Latn"| ''PaRiS-Ø'' || G-verbaladjektiv (i stativkonstruksjon), 3. singular maskulin || han er avgjort
|-
| 13 ||lang="akk-Latn" xml:lang="akk-Latn"| ''PaRS-um'' || G-[[verbaladjektiv]], nominativ singular maskulin || avgjort
|-
| 14 ||lang="akk-Latn" xml:lang="akk-Latn"| ''PaRāS-um'' || G-[[infinitiv]], nominativ || avgjøre
|-
| 15 ||lang="akk-Latn" xml:lang="akk-Latn"| ''naPRuS-um'' || N-infinitiv, nominativ || bli avgjort
|-
| 16 ||lang="akk-Latn" xml:lang="akk-Latn"| ''ta-PaRRaS-ī-niš-šunūti'' || 2. singular feminin G-presens; [[ventiv]]; 3. plural maskulin akkusativ-suffiks || du (fem.) avgjør dem for meg
|-
|}
<!-- En [[finitt verb]]form i akkadisk inneholder obligatorisk kongruens med satsens subjekt. Dette realiseres alltid ved hjelp av et prefiks, i noen former også med et suffiks. Som nevnt, skiller G- og N-stammenes prefikser seg fra prefiksene til D- og Š-stammene gjennom vokalen sin.

I den følgende tabellen framstilles de enkelte kongruensformene av verbet ''PRS'' (avgjøre) i preteritum av de fire stammene (oversettelse se tabellen ovenfor). Som man ser, skiller de to grammatiske kjønna seg fra hverandre kun i 2. person entall og 3. person flertall. 

{| class="wikitable"
|- bgcolor="#C0F0C0" lang="akk-Latn" xml:lang="akk-Latn"
!Person/Numerus/Genus
!G-Stamme
!D-Stamme
!Š-Stamme
!N-Stamme
|-
|lang="nb" xml:lang="nb"| 1. person singular || ''a-prus-Ø'' || ''u-parris-Ø'' || ''u-šapris-Ø'' || ''a-pparis-Ø''
|-
|lang="nb" xml:lang="nb"| 1. person plural || ''ni-prus-Ø'' || ''nu-parris-Ø'' || ''nu-šapris-Ø'' || ''ni-pparis-Ø''
|-
|lang="nb" xml:lang="nb"| 2. person singular mask. || ''ta-prus-Ø'' || ''tu-parris-Ø'' || ''tu-šapris-Ø'' || ''ta-pparis-Ø''
|-
|lang="nb" xml:lang="nb"| 2. person singular fem. || ''ta-prus-ī'' || ''tu-parris-ī'' || ''tu-šapris-ī'' || ''ta-ppars-ī''
|-
|lang="nb" xml:lang="nb"| 2. person plural || ''ta-prus-ā'' || ''tu-parris-ā'' || ''tu-šapris-ā'' || ''ta-ppars-ā''
|-
|lang="nb" xml:lang="nb"| 3. person singular || ''i-prus-Ø'' || ''u-parris-Ø'' || ''u-šapris-Ø'' || ''i-pparis-Ø''
|-
|lang="nb" xml:lang="nb"| 3. person plural mask. || ''i-prus-ū'' || ''u-parris-ū'' || ''u-šapris-ū'' || ''i-ppars-ū''
|-
|lang="nb" xml:lang="nb"| 3. person plural fem. || ''i-prus-ā'' || ''u-parris-ā'' || ''u-šapris-ā'' || ''i-ppars-ā''
|-
|}
 -->

===Stativ===

En veldig frekvent form, som kan dannes både av substantiv, adjektiv og [[verbaladjektiv]], er [[Stativ (grammatikk)|stativ]]. Tilføyd substantiv med [[predikativ]] funksjon (i status absolutus) tilsvarer dette forma verbet «å være» på norsk. Satt sammen med et adjektiv eller verbaladjektiv uttrykker det en tilstand. Tilsvarende funksjon som stativ har [[pseudopartisipp]] i [[egyptisk]]. Den følgende tabellen inneholder de enkelte formene for substantivet ''šarrum'' (konge), adjektivet ''rapšum'' (brei) og verbaladjektivet ''parsum'' (avgjort).

{| class="wikitable" lang="akk-Latn" xml:lang="akk-Latn"
|- bgcolor="#C0F0C0" lang="nb" xml:lang="nb"
!Person/Numerus/Genus
!''šarrum''
!''rapšum''
!''parsum''
|-
|lang="nb" xml:lang="nb"| 1. person singular || ''šarr-āku'' || ''rapš-āku'' || ''pars-āku''
|-
|lang="nb" xml:lang="nb"| 1. person plural || ''šarr-ānu'' || ''rapš-ānu'' || ''pars-ānu''
|-
|lang="nb" xml:lang="nb"| 2. person singular mask. || ''šarr-āta'' || ''rapš-āta'' || ''pars-āta''
|-
|lang="nb" xml:lang="nb"| 2. person singular fem. || ''šarr-āti'' || ''rapš-āti'' || ''pars-āti''
|-
|lang="nb" xml:lang="nb"| 2. person plural mask. || ''šarr-ātunu'' || ''rapš-ātunu'' || ''pars-ātunu''
|-
|lang="nb" xml:lang="nb"| 2. person plural fem. || ''šarr-ātina'' || ''rapš-ātina'' || ''pars-ātina''
|-
|lang="nb" xml:lang="nb"| 3. person singular mask. || ''šar-Ø'' || ''rapaš-Ø'' || ''paris-Ø''
|-
|lang="nb" xml:lang="nb"| 3. person singular fem. || ''šarr-at'' || ''rapš-at'' || ''pars-at''
|-
|lang="nb" xml:lang="nb"| 3. person plural mask. || ''šarr-ū'' || ''rapš-ū'' || ''pars-ū''
|-
|lang="nb" xml:lang="nb"| 3. person plural fem. || ''šarr-ā'' || ''rapš-ā'' || ''pars-ā''
|-
|}

I tillegg kan ''šarr-āta'' bety både «du var konge», «du er konge» og «du kommer til å bli konge». Stativ er altså uavhengig av tidsformer.

===Orddannelse===
I tillegg til den allerede nevnte muligheten for [[avledning]] av ulike verbstammer, har akkadisk tallrike nominaldannelser fra verbrøttene. En veldig vanlig nominalisering er den såkalte ''ma-PRaS''-formen. Den kan uttrykke stedet for en hendelse, personen som utfører handlingen, og flere andre ting. Hvis en av rotkonsonantene (radikalene) er en labial lyd, blir prefikset til ''na-''. Eksempler på dette er: ''maškanum'' (sted, plass) av ''ŠKN'' (sette, legge), ''mašra{{IPA|ḫ}}um'' (prakt) av ''ŠR{{IPA|Ḫ}}'' (være praktfull), ''ma{{IPA|ṣṣ}}arum'' (vekter) av ''NṢR'' (vokte), ''nap{{IPA|ḫ}}arum'' (sum) av ''P{{IPA|Ḫ}}R'' (sammenfatte). 

En lignende dannelse er ''maPRaSt''-formen. De substantiva som stammer fra denne nominaldannelsen er grammatisk feminine. For dannelsen gjelder de samme reglene som for maPRaS-formen, for eksempel ''maškattum'' (depositum) av ''ŠKN'' (sette, legge), ''narkabtum'' (vogn) av ''RKB'' (ri, kjøre).

For avledning av abstrakte substantiv har man suffikset ''-ūt''. De substantiva som dannes med dette suffikset er også grammatisk feminine. Suffikset kan føyes til både substantiv, adjektiv og verb, for eksempel ''abūtum'' (farskap) av ''abum'' (far), ''rabûtum'' (storhet) av ''rabûm'' (stor), ''wa{{IPA|ṣ}}ūtum'' (bortgående) av ''W{{IPA|Ṣ}}J'' (dra vekk).

Også avledninger av verb fra substantiv, adjektiv og tallord er det mange av. For det meste dannes det en d-stamme fra substantivets eller adjektivets rot, som da har betydningen "bli X" eller "gjøre noe til X", for eksempel ''duššûm'' (la spire) fra ''dišu'' (grass), ''šullušum'' (gjøre noe for tredje gang) fra ''šalāš'' (tre).

===Preposisjoner===

Akkadisk har [[preposisjon]]er som består av ett enkelt ord (for eksempel ''ina'' (i, på, gjennom, under), ''ana'' (til, for, mot), ''adi'' (til), ''aššu'' (på grunn av), ''eli'' (på, over), ''ištu/ultu'' (fra, siden), ''mala'' (ifølge), ''itti'' (med, hos)). I tillegg fins det også noen preposisjoner som er satt sammen med ''ina'' og ''ana'' (for eksempel ''ina ma{{IPA|ḫ}}ar'' (foran), ''ina balu'' (uten), ''ana {{IPA|ṣ}}ēr'' (fram til), ''ana ma{{IPA|ḫ}}ar'' (foran). Uavhengig av kompleksiteten styrer alle preposisjonene [[genitiv]]. 

Eksempler: ''ina bītim'' (i huset, fra huset), ''ana ... dummuqim'' (for å gjøre … god), ''itti šarrim'' (hos kongen), ''ana {{IPA|ṣ}}ēr mārīšu'' (til sin sønn).

===Tallord===

Siden tall vanligvis skrives som talltegn i kileskrift, er uttalen av mange tallord ennå ikke avklart. I kombinasjon med noe som telles står [[Tallord|grunntalla]] i status absolutus. Siden andre tilfeller er veldig sjeldne, er formene av status rectus bare kjent for isolerte tallord. Tallorda 1 og 2, og også 21-29, 31-39, 41-49 og så videre kongruerer med det talte i grammatisk kjønn. Tallorda 3-20, 30, 40 og 50 viser en [[genuspolaritet]]. Det vil si at foran maskuline substantiv står den feminine formen av tallordet og motsatt. Denne polariteten er typisk for de semittiske språka og opptrer for eksempel også i klassisk [[arabisk]]. Tallorda 60, 100 og 1000 er like i begge kjønn. Med tallorda fra og med to står det som telles i flertall. Ved kroppsdeler som forekommer i par kan man legge merke til en [[dualis]]form, som imidlertid ikke lenger kan dannes produktivt, for eksempel ''šepum'' (fot) blir ''šepān'' (to føtter).

[[Ordenstall]]a dannes med få unntak ved tilføying av en kasusendelse til nominalformen ''PaRuS'', hvor P, R og S må erstattes av tallordets tilsvarende konsonant. Spesielt iøynefallende er det når ordenstallet og grunntallet er like. Ved ''fire'' inntrer det en [[metatese]] (lydombytting). Følgende tabell inneholder de maskuline og feminine formene av status absolutus av noen akkadiske grunntall sammen med de tilsvarende ordenstalla. 

{| class="wikitable" lang="akk-Latn" xml:lang="akk-Latn"
|- bgcolor="#C0F0C0" lang="nb" xml:lang="nb"
!Tall
!maskuline<br />grunntall
!feminine<br />grunntall
!Grunntallets<br />kongruensforhold
!maskuline<br />ordenstall
!feminine<br />ordenstall
|-
| align="right" | 1 || ''ištēn'' || ''ište{{IPA|ʾ}}at'',<br />''ištāt'' ||lang="nb" xml:lang="nb"| kongruens || ''ištēn'' || ''ište{{IPA|ʾ}}at''
|-
| align="right" | 2 || ''šinā'' || ''šittā'' ||lang="nb" xml:lang="nb"| kongruens || ''šanûm'' || ''šanītum''
|-
| align="right" | 3 || ''šalāš'' || ''šalāšat'' ||lang="nb" xml:lang="nb"| polaritet || ''šalšum'' || ''šaluštum''
|-
| align="right" | 4 || ''erbē'' || ''erbēt'' ||lang="nb" xml:lang="nb"| polaritet || ''rebûm'' || ''rebūtum''
|-
| align="right" | 5 || ''{{IPA|ḫ}}amiš'' || ''{{IPA|ḫ}}amšat'' ||lang="nb" xml:lang="nb"| polaritet || ''{{IPA|ḫ}}amšum'' || ''{{IPA|ḫ}}amuštum''
|-
| align="right" | 6 || ''šediš'' || ''šiššet'' ||lang="nb" xml:lang="nb"| polaritet || ''šeššum'' || ''šeduštum''
|-
| align="right" | 7 || ''sebē'' || ''šebēt'' ||lang="nb" xml:lang="nb"| polaritet || ''sebûm'' || ''sebūtum''
|-
| align="right" | 8 || ''samānē'' || ''samānat'' ||lang="nb" xml:lang="nb"| polaritet || ''samnum'',<br />''samnûm'' || ''samuntum''
|-
| align="right" | 9 || ''tešē'' || ''tišīt'' ||lang="nb" xml:lang="nb"| polaritet || ''tišûm'',<br />''tešûm'' || ''tišūtum'',<br />''tešūtum''
|-
| align="right" | 10 || ''ešer'' || ''ešeret'' ||lang="nb" xml:lang="nb"| polaritet || ''ešrum'' || ''ešurtum''
|-
| align="right" | 60 || colspan="2" align="center" | ''šūš'' ||lang="nb" xml:lang="nb"| ingen kjønnsforskjell || colspan="2" align="center" lang="nb" xml:lang="nb"| ikke belagt
|-
| align="right" | 100 || colspan="2" align="center" | ''me{{IPA|ʾ}}at"", ''mât'' ||lang="nb" xml:lang="nb"| ingen kjønnsforskjell || colspan="2" align="center" lang="nb" xml:lang="nb"| ikke belagt
|-
| align="right" | 1000 || colspan="2" align="center" | ''līm'' || ingen kjønnsforskjell || colspan="2" align="center" lang="nb" xml:lang="nb" | ikke belagt
|-
|}

Eksempler: ''erbē aššātum'' (fire kvinner) (maskulint tallord!), ''me{{IPA|ʾ}}at ālānū'' (ett hundre steder).

===Syntaks===
====Nominalfraser====

Med unntak av tallorda, står alle [[determinativ]]ene som føyes til et substantiv etter dette substantivet. Det gjelder både [[adjektiv]], [[relativsats]]er og [[apposisjon]]er. Tallord står derimot foran substantivet. I følgende tabell analyseres nominalfrasen ''erbēt šarrū dannūtum ša ālam īpušū abūja'' (de fire sterke kongene, som har bygget byen, mine fedre).

{| class="wikitable"
|- bgcolor='#C0F0C0'
!Ord
!Analyse
!Del av nominalfrasen
|-
| ''erbēt'' || fire-femininum (genuspolaritet!) || tallord
|-
| ''šarr-ū'' || konge-nominativ.plural || substantiv<br />(frasens hovedord)
|-
| ''dann-ūtum'' || sterk-nominativ.plural.maskulinum || adjektiv
|-
| ''ša'' || attributtmarkør || rowspan='3' valign='middle' | relativsats
|-
| ''āl-am'' || by-akkusativ.singular
|-
| ''īpuš-ū'' || 3.person.bygge-plural.maskulinum
|-
| ''ab-ū-ja'' || far-plural.maskulinum-1.person.possessivpronomen || apposisjon
|-
|}

====Satssyntaks====

Den vanligste ordstillinga i akkadisk er subjekt-objekt-predikat. Denne sluttplasseringa av verbet, som er uvanlig i semittiske språk, er et bevis på den århundrelange språkkontakta med sumerisk, som også har denne ordstillinga. Det kan imidlertid også forekomme andre ordstillinger i akkadisk, framfor alt i litterære tekster. Særlig [[kiasme]]r, det vil si omvendinger av satsstrukturen, forekommer veldig ofte. Et eksempel fra ''Lærsylinderen fra [[Nabonid]]'' (2:20-2:21) tydeliggjør dette:

{| class="wikitable"
|-
| ''nīq'' || ''tašri{{IPA|ḫ}}t-i'' || ''ebb-i'' || ''ma{{IPA|ḫ}}ar-šunu'' || ''aqqi-ma'' || ''ušam{{IPA|ḫ}}ir'' || ''kadrā-ja''
|-
| offer (st.konstr.) || prakt-genitiv || ren-genitiv || foran dere || ofra jeg og || jeg lot ta imot || min hilsningsgave.akkusativ
|-
| colspan='3' align='center' | objekt || tilstandsangivelse || verbform || verbform || objekt
|-
| colspan='5' align='center' | første sats || colspan='2' align='center' | andre sats
|-
| colspan='7' | «Et offer av ren prakt ofra jeg foran dere og lot (dere) ta imot min hilsningsgave.»
|-
|}

Verbformer i [[bisats]]er som innledes med en [[konjunksjon]], bærer [[subordinativ]]-[[suffiks]]et ''-u'', som imidlertid faller bort når et annet suffiks som begynner med en [[vokal]] legges til. Den eneste konjunksjonen som alltid opptrer uten subordinativ i verbformen er ''šumma'' (hvis, om). Grunnen til dette er man ennå ikke sikker på. Noen andre konjunksjoner er ''ša'' (for [[relativsats]]er), ''kī(ma)'' (at, slik at, alt etter som, så snart, slik som), ''ūm'' (da, så snart, mens), ''adi'' (så lenge til), ''aššum'' (imens).

I [[nominalsats]]er brukes det ikke noe [[kopulativt verb]] i akkadisk, det vil si verb som det norske «være». I stedet for dette står det predikativt brukte substantivet eller adjektivet i stativ, som for eksempel i ''Awīlum šū šarrāq.'' («denne mannen er en tyv»).

==Ordforråd==

På grunn av den intensive språkkontakten først med [[sumerisk]] og seinere med [[arameisk]], består det akkadiske ordforrådet av et stort antall lånord fra disse språka. De arameiske lånorda var under de første århundrene i det første årtusenet før Kristus hovedsakelig begrensa til Nord- og Mellom-Mesopotamia, mens de sumeriske lånorda var utbredt i hele språkområdet. I tillegg til orda fra de nevnte språka, ble enkelte substantiv innenfor områdene ridning og husholdning lånt inn fra [[hurrittisk]] og [[kassittisk]]. Noen få lånord stammer fra [[ugarittisk]].

På grunn av den semittiske ordstrukturen, som var veldig forskjellig fra ikke-semittiske språk, var det ikke mulig for akkaderne å overta sumeriske eller hurrittiske verb i den semittiske rotbøyninga. På grunn av dette ble bare substantiv og enkelte adjektiv lånt inn fra disse språka. Siden derimot arameisk og ugarittisk er semittiske språk, og dermed har rotbøyning, kunne akkadisk overta enkelte verb og også mange substantiv fra disse språka.

Følgende tabell inneholder eksempler på lånord i akkadisk.

{| class="wikitable"
|- bgcolor='#C0F0C0'
!Akkadisk
!Oversettelse
!Opphav
!Ord i<br />opphavsspråket
|-
| ''dû'' || ås || sumerisk || ''du<small><sub>6</sub></small>''
|-
| ''erēqu'' || fly || arameisk || rot ''{{IPA|ʿ}}RQ''
|-
| ''gadalû'' || kledd i lin || sumerisk || ''gada lá''
|-
| ''{{IPA|ḫ}}abad(u)'' || en vogndel || kassitisk || ''{{IPA|ḫ}}abad''
|-
| ''isinnu'' || fest || sumerisk || ''ezen''
|-
| ''kasulat{{IPA|ḫ}}u'' || et redskap av kopper || hurrittisk || ''kasulat{{IPA|ḫ}}-''
|-
| ''kisallu'' || gård || sumerisk || ''kisal''
|-
| ''laqā{{IPA|ḫ}}u'' || ta || ugarittisk || rot ''LQH''
|-
| ''paraššannu'' || del av seletøyet til en hest || hurrittisk || ''paraššann-''
|-
| ''purkullu'' || steinskredder || sumerisk || ''bur-gul''
|-
| ''qa{{IPA|ṭ}}ālu'' || drepe || arameisk || rot ''Q{{IPA|Ṭ}}L''
|-
| ''uri{{IPA|ḫ}}ullu'' || konvensjonalstraff || hurrittisk || ''uri{{IPA|ḫ}}ull-''
|-
|}

Men også akkadisk var kilde for lånord, framfor alt til sumerisk. Noen eksempler er: sumerisk ''da-rí'' (varig, fra akkadisk ''dāru''), sumerisk ''ra-gaba'' (ridende, budbærer, fra akkadisk ''rākibu'').

==Eksempeltekst==

Den følgende lille teksten er paragraf 7 i [[Hammurabis lover]], som ble skrevet rundt 1700-tallet f.Kr. Forkortelsene ''st.cs.'' og ''st.abs.'' står for henholdsvis «status constructus» og «status absolutus».

{| cellspacing="0" cellpadding="4" style="margin:1em 1em 2em 0; empty-cells:show"
|-
| width=10% | ''šumma''
| width=10% | ''awīl-um''
| width=10% | ''lū''
| width=10% | ''kasp-am''
| width=10% | ''lū''
| width=10% | ''{{IPA|ḫ}}urā{{IPA|ṣ}}-am''
| width=10% | ''lū''
| width=10% | ''ward-am''
| width=10% | ''lū''
| width=10% | ''amt-am''
|-
| om
| medborger-nominativ
| enten
| sølv-akkusativ
| eller
| gull-akkusativ
| eller
| slave-akkusativ
| eller
| slavinne-akkusativ
|-
| colspan='10' | &nbsp;
|-
| ''lū''
| ''alp-am''
| ''lū''
| ''immer-am''
| ''lū''
| ''imēr-am''
| ''ū lū''
| colspan='2' | ''mimma šumšu''
| ''ina''
|-
| eller
| storfe-akkusativ
| eller
| får-akkusativ
| eller
| esel-akkusativ
| eller dock
| colspan='2' | noen ting
| fra
|-
| colspan='10' | &nbsp;
|-
| ''qāt''
| ''mār''
| ''awīl-im''
| ''ū lū''
| ''warad''
| ''awīl-im''
| ''balum''
| colspan='2' | ''šīb-ī''
| ''u''
|-
| hånd (st.cs.)
| sønn (st.cs.)
| medborger-genitiv
| eller dog
| slave (st.cs.)
| medborger-genitiv
| uten
| colspan='2' | vitne-plural. oblik
| og
|-
| colspan='10' | &nbsp;
|-
| colspan='2' | ''riks-ātim''
| colspan='2' | ''i-štâm-Ø''
| ''ū lū''
| ''ana''
| colspan='2' | ''ma{{IPA|ṣṣ}}ārūt-im''
| colspan='2' | ''i-m{{IPA|ḫ}}ur-Ø''
|-
| colspan='2' | enighet-plural. oblik
| colspan='2' | 3.person-kjøpe. perfektum-singular
| eller dog
| til
| colspan='2' | forvaring-genitiv
| colspan='2' | 3.person-motta. preteritum-singular
|-
| colspan='10' | &nbsp;
|-
| colspan='2' | ''awīl-um''
| ''šū''
| colspan='2' | ''šarrāq''
| colspan='5' | ''i-ddâk''
|-
| colspan='2' | medborger-nominativ
| denne
| colspan='2' | tyv (st.abs.)
| colspan='5' | 3.person-drepe. passiv. presens-singular
|-
|}

Oversettelse: «Hvis en medborger ut av hånda på en annen medborger eller en slave til en medborger uten vitner eller enighet kjøper eller tar i forvaring sølv, gull, en slave, ei slavinne, et storfe, et får, et esel eller noe som helst annet, er denne medborgeren en tyv og drepes.»

== Akkadisk litteratur ==

*[[Atramhasiseposet]] (begynnelsen av det andre årtusenet f.Kr.)
*[[Enuma Elish]] (rundt 1700-tallet f.Kr.)
*[[Gilgamesj]]eposet (standardversjon rundt 1200–1000-tallet f.Kr.)

==Litteratur==
===Allmenne beskrivelser og grammatikker===

* [[Wolfram von Soden]]: ''Grundriß der Akkadischen Grammatik''. Analecta Orientalia. Bd 33. Rom 1995.  ISBN 88-7653-258-7
* Michael P. Streck: ''Sprachen des Alten Orients''. Wiss. Buchges., Darmstadt 2005.  ISBN 3-534-17996-X
* Arthur Ungnad: ''Grammatik des Akkadischen.'' Neubearbeitung durch L. Matouš, München 1969, 1979 (5. opplag).  ISBN 3-406-02890-X

===Lærebøker===

* Rykle Borger: ''Babylonisch-assyrische Lesestücke.'' Rom 1963.
**Teil I: ''Elemente der Grammatik und der Schrift. Übungsbeispiele. Glossar.''
**Teil II: ''Die Texte in Umschrift.''
**Teil III: ''Kommentar. Die Texte in Keilschrift.''
* Richard Caplice: ''Introduction to Akkadian.'' Biblical Institute Press, Rome 1988, 2002 (4.oppl.).  ISBN 88-7653-566-7 
* Kaspar K. Riemschneider: ''Lehrbuch des Akkadischen.'' Enzyklopädie, Leipzig 1969, Langenscheidt Verl. Enzyklopädie, Leipzig 1992 (6. oppl.).  ISBN 3-324-00364-4

===Ordbøker===

* Jeremy G. Black, Andrew George, Nicholas Postgate: ''A Concise Dictionary of Akkadian.'' [[Harrassowitz-Verlag]], Wiesbaden 2000. ISBN 3-447-04264-8
* Wolfram von Soden: ''Akkadisches Handwörterbuch.'' 3 Bde. Wiesbaden 1958-1981.  ISBN 3-447-02187-X

===Tegnlister===

*Rykle Borger: ''Mesopotamisches Zeichenlexikon.'' Alter Orient und Altes Testament (AOAT). Bd 305. Ugarit-Verlag, Münster 2004. ISBN 3-927120-82-0
*René Labat: ''Manuel d'Épigraphie Akkadienne.'' Paul Geuthner, Paris 1976, 1995 (6.oppl.).  ISBN 2-7053-3583-8

===Faglitteratur om spesifikke emner===

* Ignace J. Gelb: ''Old Akkadian Writing and Grammar.'' Materials for the Assyrian dictionary. Bd 2. University of Chicago Press, Chicago 1952, 1961, 1973.  ISBN 0-226-62304-1  {{ISSN|0076-518X}}
* Markus Hilgert: ''Akkadisch in der Ur III-Zeit.'' Rhema-Verlag, Münster 2002.   ISBN 3-930454-32-7 
* Walter Sommerfeld: ''Bemerkungen zur Dialektgliederung Altakkadisch, Assyrisch und Babylonisch.'' In: ''Alter Orient und Altes Testament'' (AOAT). Ugarit-Verlag, Münster 274.2003.  {{ISSN|0931-4296}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20050206163112/http://www.sron.nl/~jheise/akkadian/ Akkadian language]
* [https://web.archive.org/web/20061113054350/http://www.premiumwanadoo.com/cuneiform.languages/dictionary/index.php Akkadisk-engelsk-fransk ordbok]

{{utmerket}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Det akkadiske rike]]
[[Kategori:Utdødde språk i Asia]]
[[Kategori:Semittiske språk]]