Redigerer Ajjubidedynastiet

{{infoboks tidligere land2
|lokalt navn             = ایوبیان<br/>الأيوبيون
|tradisjonelt langt navn = Ajjubide-dynastiet
|kortnavn                = Ajjubidane
|kontinent               = Afrika og Asia
|region                  = Midtøsten
|status                  = 
|styreform               = Sultanat
|år start                = 1171
|år slutt                = 1341
|f1                      = Fatimide-kalifatet
|flagg f1                = Rectangular green flag.svg
|f2                      = Zangidene
|flagg f2                = Zengid dynasty, 1127 - 1183.PNG
|f3                      = Kongeriket Jerusalem
|flagg f3                = Blason Royaume de Jérusalem.svg
|e1                      = Mamelukksultanatet
|flagg e1                = Mameluke Flag.svg
|flagg                   = Flag of Ayyubid Dynasty.svg
|kart                    = AyyubidGreatest.png
|karttekst               = Ajjubide-riket på det største under [[Saladin]] i 1188
|hovedstad               = [[Kairo]] (1174–1250)
|språk = [[arabisk]]<ref>''Eastern Christianities (eleventh to fourteenth century): Copts, Melkites, Nestorians and Jacobites'', Francoise Micheau, '''Cambridge History of Christianity: Eastern Christianity''', Vol. 5, ed. Michael Angold, (Cambridge University Press, 2006), 391.</ref><br />[[kurdisk]]
|religion                = [[Islam]]
|valuta                  = [[Dinar]]
|leiar1                  = [[Saladin]] (første)
|år leiar1               = 1174–1193
|leiar2                  = [[Al-Afdal Muhammad|Al-Afdal]] (siste rapporterte)
|år leiar2               = 1331–1341
|tittel leiar            = [[Sultan]]
|stat år1                = 1190 est.<ref>{{cite journal |last1=Turchin |first1=Peter |last2=Adams |first2=Jonathan M. |last3=Hall |first3=Thomas D |title=East-West Orientation of Historical Empires |journal=Journal of world-systems research |date=desember 2006 |volume=12 |issue=2 |pages=219–229 |url=http://jwsr.ucr.edu/archive/vol12/number2/pdf/jwsr-v12n2-tah.pdf |accessdate=9. januar 2012 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20070222011511/http://jwsr.ucr.edu/archive/vol12/number2/pdf/jwsr-v12n2-tah.pdf |archivedate=2007-02-22 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-08-12 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070222011511/http://jwsr.ucr.edu/archive/vol12/number2/pdf/jwsr-v12n2-tah.pdf |arkivdato=2007-02-22 |url-status=død }} {{Wayback|url=http://jwsr.ucr.edu/archive/vol12/number2/pdf/jwsr-v12n2-tah.pdf |date=20070222011511 }}</ref>
|stat areal1             = 2000000
|stat år2                = 1100-tallet
|stat innb2              = 7&nbsp;200&nbsp;000 (estimat)
|idag = {{flagg|Egypt|lenke}}<br />{{flagg|Irak|lenke}}<br />{{flagg|Israel|lenke}}<br />{{flagg|Jordan|lenke}}<br />{{flagg|Libanon|lenke}}<br />{{flagg|Libya|lenke}}<br />{{flagg|Palestina|lenke}}<br />{{flagg|Saudi-Arabia|lenke}}<br />{{flagg|Sudan|lenke}}<br />{{flagg|Syria|lenke}}<br />{{flagg|Tunisia|lenke}}<br />{{flagg|Tyrkia|lenke}}<br />{{flagg|Jemen|lenke}}
}}
'''Ayyubidedynastiet''' var et kurdisk [[dynasti]] bestående av arabere, kurdere, tyrkere, syrere og andre folkeslag fra Midtøsten. Dynastiet ble opprettet av Salah Ad-Din og hans bror (Shirkuh).<ref> [http://www.bartleby.com/65/sa/Saladin.html Saladin. The Columbia Encyclopedia, sjette utgave]</ref> som hersket over [[Egypt]], [[Syria]], [[Jemen]] (med unntak av de nordlige fjellene), [[Diyarbakir]], [[Mekka]], [[Hijaz]] og det nordlige [[Irak]] i de [[12. århundre|12.]] og [[13. århundre]]ne.

==Saladin==
Ayyubide-dynastiet ble grunnlagt av [[Saladin]] ü(Salah al-Din) som sammen med sin onkel [[Shirkuh]], erobret Egypt for [[Zengid-dynastiet|zengidenes]] leder for den syriske provinsen, [[Nur ad-Din]], emir av [[Damaskus]] og [[Aleppo]], i [[1169]]. Navnet Ayyub kommer fra Saladins far og Shirkuhs bror, [[Najm ad-Din Ayyub]]. Da Shirkuh døde, konsoliderte Saladin raskt makten og slo tilbake et [[korstogene|korsfarerangrep]] på [[Damietta]] samme år og slo ned et opprør blant svarte afrikanske soldater. Saladin avsatte den siste [[fatimid]]-[[kalif]]en i [[1171]], men han ble gradvis fremmedgjort fra sin tidligere herre, Nur ad-Din.

«Enda en gang kjente Egypt en ubestridt herre som var i stand til å organisere hennes ressurser i menn og velstand til å føre krig mot [[frankere|frankerne]]».<ref>Smail, s. 34</ref> Allerede i 1170 plyndret Saladin korsfarerdistriktet [[Gaza]] og Darum. Året etter tok han tilbake [[Eilat]] ved [[Aqababukta]] fra [[kongedømmet Jerusalem]]. Han plyndret i 1171 og 1173 [[len]]ene [[Montreal (korsfarerborg)|Montreal]] (Shobak) og [[Al Karak]] i [[Transjordan]].

Da Nur ad-Din døde i [[1174]], erklærte Saladin krig mot Nur ed-Dins unge sønn, [[As-Salih Ismail al-Malik|As-Salih Ismail]], og tok Damaskus. Ismail flyktet til [[Aleppo]] hvor han fortsatte å gjøre motstand mot Saladin til han ble myrdet i [[1181]]. Saladin tok i 1175 og 1176 kontroll over Syrias indre, med unntak av Aleppo. Han erobret til og med [[Al Jazira (Mesopotamia)|Al Jazira]] i det nordlige Irak. Dermed gjorde han zengidene i [[Mosul]] og [[Sinjar]] og [[artukidene]] i [[Mardin]] og [[Diyarbakir]] til sine [[vasall]]er. Han oppnådde også kontroll over [[Hijaz]] og [[Jemen]].

Saladin vendte sin oppmerksomhet mot korsfarerstatene igjen i 1177 ved å invadere [[kongedømmet Jerusalem]] fra sør. Han møtte ikke motstand til å begynne med, og han var uforsiktig da han lot styrkene spre seg på leting etter bytter. Plutselig angrep kong [[Balduin IV av Jerusalem]], og Saladin ble stygt beseiret i [[slaget ved Mont Gisard]]. Saladin var ikke skremt av dette og invaderte de frankiske statene fra vest og vant en seier over Balduin i [[slaget ved Marj Ayyun]] i 1179. Året etter ødela han den nybygde korsfarerborgern Chastellet i [[slaget ved Jabboks vadested]]. Han møtte Balduin igjen i felttoget i 1182, men [[slaget ved Belvoir (1182)|slaget ved Belvoir]] førte heller ikke til en avgjørelse. Saladin lot korsfarerne være i fred ett år etter september 1182, men la Aleppo og noen byer i [[Mesopotamia]] til sitt rike. Høsten 1183 angrep han det latinske kongedømmet igjen i [[slaget ved Ain Tuba'un (1183)|slaget ved Ain Tuba'un]].<ref>Smail, s 35-36</ref>

Saladins største bedrift var hans betydelige seier mot [[korsfarerstat]]ene i [[slaget ved Hattin]] og erobringen av [[Jerusalem]] i [[1187]]. I løpet av året hadde han erobret nesten hele kongedømmet Jerusalem med unntak av [[Tyr]] som holdt ut under [[Konrad av Montferrat]]. Men Saladin stod snart overfor et betydelig korstog fra det vestlige Europa, [[det tredje korstoget]], ledet av de tre største europeiske herskerne på den tiden, [[Fredrik Barbarossa]] av Tyskland, [[Filip II August av Frankrike|Filip August]] av Frankrike og [[Rikard Løvehjerte]] av England. Fredrik døde på veien, men resten av korsfarerarméene beleiret [[Akko]] som de gjenerobret i [[1191]]. Korsfarerne, nå samlet under ledelsen til Rikard, beseiret Saladin i [[slaget ved Arsuf]], men klarte ikke å ta tilbake de indre områdene. I stedet underskrev Rikard en avtale med Saladin i [[1192]] som restaurerte kongedømmet Jerusalem til en kyststripe mellom [[Jaffa]] og [[Beirut]]. Det var den siste betydelige hendelsen i Saladins karriere siden han døde året etter, i [[1193]].

==Senere herskere==
Saladin hadde innsatt sine slektninger i arvelige fyrstedømmer i sine land, fremfor å etablere et sentralisert imperium. Derfor hersket Saladins bror [[Al-Adil I|al-Adil]] i [[al-Jazira (Mesopotamia)|al-Jazira]] og Transjordan, hans bror Toghtekin hersket i [[Jemen]], hans nevøer hersket i [[Baalbek]] og [[Hamah]] og etterkommerne av Shirkuh hersket i [[Homs]]. Resten av riket var delt opp ved Saladins død mellom hans tre sønner: [[al-Afzal]], den eldste, holdt Damaskus og var ment å være overherre over hele imperiet, den andre, [[Al-Aziz Uthman|al-Aziz]], tok Egypt og en tredje, [[az-Zahir]], hersket i Aleppo.

Men snart begynte Saladins sønner å krangle over delingen av imperiet. Al-Aziz og az-Zahir nektet å anerkjenne sin brors overherredømme. Samtidig forsøkte de nordlige vasallene, zengidene og artukidene, å skaffe seg uavhengighet og gjeninnsette zengidisk styre i regionen. Saladins bror Al-Adil forhindret disse forsøkene, men situasjonen forble ustabil.

Imens hadde forbindelsene mellom al-Aziz og al-Afdal nådd et bristepunkt. Al-Aziz invaderte i 1194 Syria og nådde Damaskus. Al-Afdal ba om hjelp fra sin onkel al-Adil som meklet mellom brødrene. En avtale ble inngått hvor [[Judea]] skulle avstås til al-Aziz og [[Latakia]] til az-Zahir, men begge skulle anerkjenne deres eldre brors overherredømme. Men denne avtalen varte ikke lenge. Al-Aziz invaderte igjen Syria i 1195. Al-Adil kom igjen til al-Afdals redning, og al-Aziz ble tvunget til å trekke seg tilbake til Egypt, men al-Adil forhindret sin nevø fra å ta Egypt fra al-Aziz. Men snart oppga al-Adil sin støtte til al-Afdal, viss inkompetente styre fremprovoserte misnøye i landene. Al-Aziz ble anerkjent som dynastiets leder, og al-Adil hersket i Damaskus.

Al-Aziz døde i en jaktulykke i november 1198. Han ble etterfulgt av sin eldste sønn, [[al-Mansur av Egypt|al-Mansur]], en gutt på tolv år. Al-Azizs ministre var bekymret for al-Adils ambisjoner og ba al-Afdal fungere som regent i Egypt i navnet til hans unge nevø. Tidlig neste år, mens al-Adil var i nord og slo ned et artukideopprør, møttes al-Afdal og az-Zahir i en allianse mot ham. De fikk støtte fra de fleste av de andre ayyubideprinsene. Al-Adil dro raskt tilbake til Damaskus da hans nevøers arméer nærmet seg og etterlot sin eldste sønn [[al-Kamil]] med ansvaret for operasjonene mot artukidene, men hærene til hans fiender var sterke nok til å beleire deres onkel i Damaskus i seks måneder. Al-Adil brukte tiden til å vinne støtte fra mange av tilhengerne til hans nevøer, og da al-Kamil ankom med en unnsetningsarmé i januar 1200, trakk brødrene seg tilbake. Al-Adil fulgte opp sin seier ved å invadere Egypt hvor han overtalte al-Afdal til igjen å trekke seg tilbake til Salkhad. Al-Adil tok over styret over Egypt, men ble snart tuet igjen i nord av az-Zahir som igjen fikk med seg al-Afdal.

Al-Adil klarte igjen å splitte sine fiender og sikret til slutt underleggelse fra alle hans slektninger. I avtalen som ble inngått, fikk az-Zahir tilbake Aleppo i slutten av 1201, og al-Afdal fikk [[Mayyafaraqin]] i nord, mens den unge al-Mansur måtte nøye seg med [[Edessa]]. Egypt, Damaskus og det meste av Al-Jazira var under al-Adils direkte kontroll. Tre av hans sønner, al-Kamil, [[al-Mu'azzam]] og [[al-Ashraf]], fungerte som guvernører. Al-Adil hadde dermed gjenopprettet ayyubideimperiets enhet.

En lignende prosess gjentok seg etter Al-Adils død i [[1218]], og ved hans sønn al-Kamils død i 1238, men ayyubidestaten som helhet forble nokså sterk. [[Turanshah]], den siste ayyubidesultanen i Egypt, ble i [[1250]] myrdet og erstattet av sin [[mamelukk]]iske slavegeneral [[Aibek]] som grunnla [[Bahri-dynastiet]].

Ayyubidene fortsatte å styre Damaskus og Aleppo frem til [[1260]] da de ble drevet ut av [[mongolriket|mongolene]]. Etter det mongolske nederlaget ved [[slaget ved Ain Jalut|Ain Jalut]] senere det året, falt det meste av Syria til mamelukkene. Lokale ayyubid-dynastier fortsatte å styre i deler av Syria (mest kjent [[Hamah]]) i ytterligere 70 år til mamelukkene til slutt absorberte dem i [[1334]].

==Ayyubid-sultaner==
===Ayyubider av Egypt===
{| class="wikitable" border="1" cellpadding="2"
|bgcolor="orange"|'''Sultan'''
|bgcolor="orange"|'''År'''
|bgcolor="orange"|'''Merknader'''
|- bgcolor="#ffffff"
|[[Saladin|Salah al-Din ibn Al-Ayubbi]] 
|[[1171]]&ndash;[[1193]]
|-
|[[Al-Aziz Uthman|Al-Aziz]] 
|[[1193]]&ndash;[[1198]]
|
|-
|[[Al-Mansur av Egypt|Al-Mansur]] 
|[[1198]]&ndash;[[1200]]
|
|-
|[[Al-Adil I]] 
|[[1200]]&ndash;[[1218]]
|
|-
|[[Al-Kamil]] 
|[[1218]]&ndash;[[1238]]
|
|-
|[[Al-Adil II]] 
|[[1238]]&ndash;[[1240]]
|
|-
|[[As-Salih Ayyub]] 
|[[1240]]&ndash;[[1249]]
|
|-
|[[Al-Muazzam Turanshah]] 
|[[1249]]&ndash;[[1250]]
|
|-
|[[Al-Ashraf II]] 
|[[1250]]&ndash;[[1250]] 
|nominelt, det var i realiteten [[mamelukk]]en [[Aibak]] som hersket
|}

===Ayyubider av Damaskus===
{| class="wikitable" border="1" cellpadding="2"
|bgcolor="orange"|'''Sultan'''
|bgcolor="orange"|'''År'''
|bgcolor="orange"|'''Merknader'''
|- bgcolor="#ffffff"
|[[Saladin|Salah al-Din ibn Al-Ayubbi]] 
|[[1174]]&ndash;[[1193]]
|
|-
|[[Al-Afdal ibn Salah al-din|Al-Afdal]] 
|[[1193]]&ndash;[[1196]]
|
|-
|[[Al-Adil I]] 
|[[1196]]&ndash;[[1218]]
|
|-
|[[Al-Mu'azzam]] 
|[[1218]]&ndash;[[1227]]
|
|-
|[[An-Nasir Dawud]] 
|[[1227]]&ndash;[[1229]]
|
|-
|[[Al-Ashraf]] 
|[[1229]]&ndash;[[1237]]
|
|-
|[[As-Salih Ismail]] 
|[[1237]]&ndash;[[1238]]
|Første gang
|-
|[[Al-Kamil]] 
|[[1238]]
|
|-
|[[Al-Adil II]] 
|[[1238]]&ndash;[[1239]]
|
|-
|[[As-Salih Ayyub]] 
|[[1239]]
|Første gang
|-
|As-Salih Ismail
|[[1239]]&ndash;[[1245]]
|Andre gang
|-
|As-Salih Ayyub
|[[1245]]&ndash;[[1249]]
|Andre gang
|-
|[[Al-Muazzam Turanshah]] 
|[[1249]]&ndash;[[1250]]
|
|-
|[[An-Nasir Yusuf]] 
|[[1250]]&ndash;[[1252]]
|
|-
|}

===Ayyubidemirer av Aleppo===
{| class="wikitable" border="1" cellpadding="2"
|bgcolor="orange"|'''Sultan'''
|bgcolor="orange"|'''År'''
|bgcolor="orange"|'''Merknader'''
|- bgcolor="#ffffff"
|[[Saladin|Salah al-Din ibn Al Ayubbi]] 
|[[1183]]&ndash;[[1193]]
|
|-
|[[Az-Zahir av Aleppo|Az-Zahir]] 
|[[1193]]&ndash;[[1216]]
|
|-
|[[Al-Aziz av Aleppo|Al-Aziz]] 
|[[1216]]&ndash;[[1236]]
|
|-
|[[An-Nasir Yusuf]] 
|[[1236]]&ndash;[[1260]]
|
|}

===Ayyubider av Hamah===
{| class="wikitable" border="1" cellpadding="2"
|bgcolor="orange"|'''Sultan'''
|bgcolor="orange"|'''År'''
|bgcolor="orange"|'''Merknader'''
|- bgcolor="#ffffff"
|[[Al-Muzaffar I av Hamah|Al-Muzaffar I]] 
|[[1178]]&ndash;[[1191]]
|
|-
|[[Al-Mansur I av Hamah|Al-Mansur I]] 
|[[1191]]&ndash;[[1221]]
|
|-
|[[Al-Nasir av Hamah|Al-Nasir]] 
|[[1221]]&ndash;[[1229]]
|
|-
|[[Al-Muzaffar av Hamah|Al-Muzaffar II]] 
|[[1229]]&ndash;[[1244]]
|
|-
|[[Al-Mansur II av Hamah|Al-Mansur II]] 
|[[1244]]&ndash;[[1284]]
|
|-
|[[Al-Muzaffar III av Hamah|Al-Muzaffar III]] 
|[[1284]]&ndash;[[1300]]
|
|-
|[[Abu al-Fida|Al-Muayyad]] 
|[[1310]]&ndash;[[1331]]
|
|-
|[[Al-Afdal av Hamah|Al-Afdal]] 
|[[1331]]&ndash;[[1342]]
|
|}

===Ayyubider av Homs===
{| class="wikitable" border="1" cellpadding="2"
|bgcolor="orange"|'''Sultan'''
|bgcolor="orange"|'''År'''
|bgcolor="orange"|'''Merknader'''
|- bgcolor="#ffffff"
|[[Al-Qahir av Homs|Al-Qahir]] 
|[[1178]]&ndash;[[1186]]
|
|-
|[[Al-Mujahid av Homs|Al-Mujahid]] 
|[[1186]]&ndash;[[1240]]
|
|-
|[[Al-Mansur av Homs|Al-Mansur]] 
|[[1240]]&ndash;[[1246]]
|
|-
|[[Al-Ashraf av Homs|Al-Ashraf]] 
|[[1248]]&ndash;[[1263]]
|
|}
===Ayyubider av Mayyafariqin===
{| class="wikitable" border="1" cellpadding="2"
|bgcolor="orange"|'''Sultan'''
|bgcolor="orange"|'''År'''
|bgcolor="orange"|'''Merknader'''
|- bgcolor="#ffffff"
|[[Saladin]] 
|[[1185]]&ndash;[[1193]]
|
|-
|[[Al-Adil I]] 
|[[1193]]&ndash;[[1200]]
|
|-
|[[Al-Awhad]] 
|[[1200]]&ndash;[[1210]]
|
|-
|[[Al-Ashraf]] 
|[[1210]]&ndash;[[1220]]
|
|-
|[[Al-Muzaffar av Mayyafariqin|Al-Muzaffar]] 
|[[1220]]&ndash;[[1247]]
|
|-
|[[Al-Kamil av Mayyafariqin|Al-Kamil]] 
|[[1247]]&ndash;[[1260]]
|
|}

===Ayyubider av Sinjar===
{| class="wikitable" border="1" cellpadding="2"
|bgcolor="orange"|'''Sultan'''
|bgcolor="orange"|'''År'''
|bgcolor="orange"|'''Merknader'''
|- bgcolor="#ffffff"
|[[Al-Ashraf]] 
|[[1220]]&ndash;[[1229]]
|
|}

===Ayyubider av Hisn Kayfa===
{| class="wikitable" border="1" cellpadding="2"
|bgcolor="orange"|'''Sultan'''
|bgcolor="orange"|'''År'''
|bgcolor="orange"|'''Merknader'''
|- bgcolor="#ffffff"
|[[As-Salih Ayyub]] 
|[[1232]]&ndash;[[1239]]
|
|-
|[[Al-Mu'azzam Turanshah]] 
|[[1239]]&ndash;[[1249]]
|
|-
|[[Al-Awhad]] 
|[[1249]]&ndash;[[1283]]
|Denne rekken fortsatte inn i det [[16. århundre]]
|}

===Ayyubider av Jemen===
{| class="wikitable" border="1" cellpadding="2"
|bgcolor="orange"|'''Sultan'''
|bgcolor="orange"|'''År'''
|bgcolor="orange"|'''Merknader'''
|- bgcolor="#ffffff"
|[[Al-Mu'azzam Turanshah av Jemen|Al-Mu'azzam Turanshah]] 
|[[1173]]&ndash;[[1181]]
|
|-
|[[Al-Aziz Tughtegin av Jemen|Al-Aziz Tughtegin]] 
|[[1181]]&ndash;[[1197]]
|
|-
|[[Muizz ud-Din Ismail av Jemen|Muizz ud-Din Ismail]] 
|[[1197]]&ndash;[[1202]]
|
|-
|[[An-Nasir Ayyub av Jemen|An-Nasir Ayyub]] 
|[[1202]]&ndash;[[1214]]
|
|-
|[[Al-Muzaffar Sulaiman av Jemen|Al-Muzaffar Sulaiman]] 
|[[1214]]&ndash;[[1215]]
|
|-
|[[Al-Mas'ud Yusuf av Jemen|Al-Mas'ud Yusuf]] 
|[[1215]]&ndash;[[1229]]
|
|}

===Ayyubideemirer av Kerak===
{| class="wikitable" border="1" cellpadding="2"
|bgcolor="orange"|'''Sultan'''
|bgcolor="orange"|'''År'''
|bgcolor="orange"|'''Merknader'''
|- bgcolor="#ffffff"
|[[An-Nasir Dawud]] 
|[[1229]]&ndash;[[1249]]
|
|-
|[[Al-Mughlib]] 
|[[1249]]&ndash;[[1263]]
|
|}

==Referanser==
<references/>

==Litteratur==
* Smail, R. C. ''Crusading Warfare 1097-1193.'' New York: Barnes & Noble Books, (1956) 1995. ISBN 1-56619-769-4

==Eksterne lenker==
* [http://www.islamicarchitecture.org/dynasties/ayyubids.html Ayyubide-dynastiet] {{Wayback|url=http://www.islamicarchitecture.org/dynasties/ayyubids.html |date=20200527091603 }}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Middelalderen]]
[[Kategori:Tidligere stater i Midtøsten]]
[[Kategori:Tidligere stater i Afrika]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 1171]]
[[Kategori:Stater og territorier opphørt i 1341]]
[[Kategori:Tidligere sultanater]]