Redigerer Airco DH 9.A

{{Infoboks fly
|navn=Airco DH 9.A
|bilde=Airco D.H.9A ExCC.jpg
|bildetekst=Airco DH.9A 
|type=[[Bombefly]]
|produsentnavn=Airco
|designetav=
|første-flyvning=april 1918
|introdusert=1918
|utfaset=1931
|status=Pensjonert
|hovedbrukere=RAF
|flerebrukere=Royal Australian Air Force
|produsert-mellomår=
|antall-produsert=
|enhetspris=
|forrigemodell=Airco DH.9
|nestemodell=}}

'''Airco DH.9A''' var et britisk enmotors lett bombefly, konstruert og brukt første gang før [[første verdenskrig]]. Det var en utvikling av det mindre vellykkede [[Airco DH.9]] bombefly, men med en forsterket konstruksjon, og motor som erstattet den kritisk svake og upålitelige 6 sylindrede [[Siddeley Puma]] [[rekkemotor]]. 
DH.9. Den ble erstattet med  en amerikansk V-12 [[Liberty 12|Liberty]] motor.

Den var vanligvis kjent under kallenavnet  "Ninak" (fra [[RAFs fonetiske alfabet]] ("nine-A"). Den ble i utstrakt grad benyttet av [[Royal Air Force]] etter slutten på krigen, både hjemme og oversjøisk hvor den ble brukt til politipatruljering for kolonimakten i [[Midtøsten]], for tilslutt å bli pensjonert i 1931. Over 2&nbsp;400 eksemplarer av en unlisensiert versjon av '''Polikarpov R-1''' ble bygget i [[Sovjetunionen]]. Typen ble brukt som standard sovjetisk lett bomber og til rekognosering gjennom hele 1920-tallet.
==Konstruksjon og utvikling==
DH.9A var planlagt som en forbedret versjon av eksisterende [[Airco DH.9]]. DH.9 ble en skuffelse på grunn av dens svake og upålitelige motor og DH.9A måtte få en kraftigere motor for å gjenopprette dette. Siden [[Rolls-Royce Eagle]] ble brukt i den vellykkede [[Airco DH.4|DH.4]] og ikke var tilgjengelig i tilstrekkelig antall, ble den nye 400&nbsp; [[Hk]] amerikanske [[Liberty L-12|Liberty]] valgt istedet.

Siden [[Airco]] var opptatt med utvikling av [[Airco DH.10]] tomotors bomber, ble detaljert konstruksjon utarbeidet av [[Westland Aircraft]]. DH.9 fikk nye, lengre vinger og et sterkere skrog.<ref name="Jackson DH p107">Jackson 1987, p. 107.</ref>

Den første [[prototyp]]e fløy i mars 1919. Den hadde Rolls-Royce Eagle, siden ingen Liberty motor var tilgjengelig.<ref name="Bruce ptI p643">Bruce 25 May 1956, p. 643.</ref> Prototypen viste seg vellykket med  Libertymotor. DH.9A fløy 19. april 1918, og levert til  [[Royal Air Force]] fra juni.<ref name="Bruce ptI p644">Bruce 25 May 1956, p. 644.</ref> Ved krigens slutt var 2&nbsp;250 DH.9A blitt bestilt. Av disse var 885 blitt bygget ved årets slutt. Siden det var besluttet at DH.9A skulle bli en standard type i etterkrigstidens RAF, ble størsteparten av ordrene levert med 1&nbsp;730 bygget etter inngåtte kontrakter før produksjonen opphørte i 1919.

Mens eksisterende fly ble omfattet av et program for fornyelse, ble et antall mindre kontrakter plassert for bygging av nye DH.9A i 1925–26. Dise kontrakter resulterte i at ytterligere 268 DH.9A ble bygget. De nye og moderniserte fly omfattet en rekke med dobbelt kontroll [[skolefly]], såvel som seks drevet av 465&nbsp;HK [[Napier Lion]] motorer som var istand til å fly i 144&nbsp;[[mph]].

Sovjetunionen bygde et  stort antall av en ulisensiert kopi av DH.9A, kalt '''R-1''' Etter bygging av 20 DH.4 kopier, fulgte om lag 200 kopier av DH.9 med [[Mercedes D.IV]] motor (også benevnt R-1) og ytterligere 130 med [[Siddeley Puma]] (kalt R-2), en kopi av DH.9A  med M-5 motor, Sovjetunionenss kopier av DH.9A fikk Liberty motorer. Den ble bygget fra 1924.<ref name="Alex p55-6">Alexandrov and Petrov 1998, pp. 55–56.</ref>

===US versjoner og fly med trykkabin===
United States planla også DH.9A som en erstatning for DH.4. Utvikling og «amerikanisering» av flyet foregikk på [[McCook Field]] i [[Dayton, Ohio]].<ref name="Cornelisse pp. 120–121"/> Modifiseringen omfattet nytt drivstoffsystemsystem. Med økt drivstoffkapasitet, endrede vinger og ror, og bytte av  [[Vickers maskingevær ]] på høyre side av britisk bygde fly med Browning maskingevær på venstre  side.<ref name="Bruce pt 2 p677"/><ref name="Jackson p108-0, 19">Jackson 1987, pp. 108–110, 119.</ref> Kontrakten medførte at  [[Curtiss Aeroplane and Motor Company|Curtiss]] skulle bygge 4&nbsp;000 modifiserte fly, benevnt '''USD-9A'''.  Denne ordre ble kasellert ved krigens slutt og bare ni ble bygget Av McCook Field and [[Dayton-Wright Company|Dayton-Wright]].<ref name="Bruce pt 2 p677"/><ref name="Jackson p108-0, 19"/> Et McCook-fly ble i tillegg modifisert med en innelukket trykk-kabin og [[førerkabin]]. I 1921, foretok testpilot Lt. Harold R. Harris verdens første høydeflyvning i et fly med trykkabin i USA på McCook Field i Dayton, Ohio.<ref name="Cornelisse pp. 120–121">Cornelisse 2002, pp. 120–121.</ref>

==Operativ historie==

===Første verdenskrig===
DH.9A ble tatt i bruk i 1918 ved  [[No. 110 Squadron RAF]] som flyttet til Frankrike den 31. august 1918 for å tjenstgjøre i RAF's [[Independent Air Force]] og utføre strategiske bombeoppdrag, dets første mot en tysk flyplass 14. september 1918.<ref name="Bruce ptI p644"/> Ytterligere tre skvadroner deltok i operasjoner  på [[vestfronten (første verdenskrig)|Vestfronten]] ved [[No. 99 Squadron RAF|99 Skvadron]] før freden.(Den tjenstgjorde også i Independent Air Force) og erstattet DH.9 mens [[No.18 Squadron RAF|18 Skvadron]] og [[No. 216 Squadron RAF|216, Skvadron]] erstattet DH.4.<ref name="Bruce ptI p644"/> Tross overlegen ytelse av DH.9A fremfor DH.9, kom DH.9A skvadroner til å lide store tap under deres langdistanse bombrtokter over Tyskland.<ref name="Williams p201">Williams 1999, p. 201.</ref> Andre skvadroner fløy patruljeoppdrag langs kysten fra [[Great Yarmouth]] før året var omme.

[[United States Marine Corps]] [[Northern Bombing Group]] fikk i det minste 53 DH-9A og begynte operasjoner 19. september.<ref name="Bowyer profile p29">Bowyer 1974, p. 29.</ref>

===Mellomkrigs RAF tjeneste ===
Mens skvadronene som var i tjeneste ved slutten på første verdenskrig fortsatte DH.9A som RAF's standard lette bomber ved 24 skvadroner som ble utstyrt mellom 1920 og 1931, både hjemme og utenlands.

De første etterkrigsoperasjoner foregikk i Russland  i 1919 for å støtte  "[[Hvitegardist]]ene" mot  [[bolshevik]]ene i [[den russiske borgerkrigen]]. I september 1919 ble RAF-personell beordret til å reise hjem, og etterlot sine fly.<ref name="Bruce pt 2 p677">Bruce 1 June 1956, p.677.</ref> En skvadron med DH.9A ble sendt til  [[Tyrkia]] for å håndtere [[Chanakkrisen]] i 1922, men de ble ikke engasjert i kamp.<ref name="Thetford p19">Thetford 1992, p. 193.</ref>

DH.9A var et av de viktigste våpen somt britene brukte for å administrere territorier i sin kontroll etter sammenbruddet av [[Det osmanske riket]] etter sammenbruddet i Den store krigen. Fem skvadroner DH.9 tjenstgjorde i [[Midtøsten]],<ref name="Mason bomber p103">Mason 1994, p.103.</ref> tidvis utførte bombraids mot rebellsk stammer og landsbyer. En ekstra radiator ble montert under skroget for å mestre den høye temperaturen, mens en ekstra vannbeholder  (nklusive reservehjul) ble fraktet ifall flyet ble tvunget ned i ørkenen, the DH.9A slet under enda tyngre last. Tross dette flyets vellykkede tjeneste med Liberty motoren som ble rost for sin pålitelighet
: (''as good as any Rolls Royce ) in such harsh conditions''.<ref name="mason p104">Mason 1994, p. 104.</ref> Enkelte DH.9A ble også transportert til  [[India]] som supplement til den [[British Indian Army|britisk-indiske armé]].

Hjemme fortsatte DH.9A i regulær RAF-tjeneste fra til  1930, og utgjorde også det opprinnelige utstyr for [[Royal Auxiliary Air Force]] (RAuxAF).

===Sovjetisk tjeneste===
R-1 og R-2 ble i stir utstrekning brukt av  de sovjetiske væpnede styrker gjennom 1920- tallet som en standard lett bomber og til rekognosering. Sovjetunionen plasserte dem for å supplere kinesiske [[Kuomintang]] styrker i  [[Nordekspedisjonen]] mot krigsherrer  i 1926–27, og mot kinesiske styrker i kontrollen over [[Eastern Railway]] i [[Manchuria]] i 1929. R-1 R-2 ble også brukt for å støtte operasjoner under  [[Basmachi Revolt]] i sentalAsia.<ref name="Alex p61-3">Alexandrov and Petrov 1998, pp. 61–63.</ref>

==Operatører==
;{{flagg|AFG}}
*[[Afghan Air Force]] – Airco DH.9As og Polikarpov R-1s
;{{flagg|AUS}}
*[[Royal Australian Air Force]]: 30 fått som gave i 1920 plus kjøpt som 1921.<ref name=adfs1a1>{{cite web|accessdate=21. desember 2016|title=RAAF A1 de Havilland D.H.9a|publisher=adf-serials.com.au|work=Australian & New Zealand Military Aircraft Serials & History|last=Crick|first=Darren|date=31. mars 2016}}</ref>  The aircraft were in service from 1920 to 1930.<ref name="Jackson p110">Jackson 1987, p. 110.</ref>
;{{flag|CAN}}
*[[Canadian Air Force (1918-1920)]]
*[[Royal Canadian Air Force]]
;{{flag|Iran}}
*[[Imperial Iranian Air Force]]
;{{flag|Latvia}}
*[[Latvian Air Force]]
;{{flagg|MGL}}
*[[Mongolian People's Army|Mongolian People's Air Force]] : Polikarpov R-1s and R-2s
;{{flagg|Sveits}}
*[[Swiss Air Force]] : Kun ett fly.
;{{Flagg|UK}}
*[[Royal Air Force]]<ref name="Bowyer Profile p48">Bowyer 1974, p. 48.</ref>
;{{USA}}
*[[United States Navy]]
*[[United States Marine Corps]]
;{{Flag|USSR}}
*[[Soviet Air Force]] : Polikarpov R-1s and R-2s

==Museale fly==
[[Fil:DH9A at RAF Museum London Flickr 4606882763.jpg|thumb|right|DH.9A number ''F1010'' i RAF Museum, London (2010)]]
* Et enslig eksemplar, serie number ''F1010'' eksisterer Og er utstilt ved  [[Royal Air Force Museum London]]. Det ble bygget ved [[Westland Aircraft]] i juni  1918 og var en av 18 DH.9 tildelt [[No.110 Squadron RAF]]. Det var det trettende fly, men fikk nr. "12A"  på grunn ev 13 sett på som et uheldig tall. Skvadron begynte bombeopodrag i september 1918, Og den  25. gjorde besetningen krav på nedskyting av et tysk [[Fokker D.VII]] jagerfly. flyets fjerde og siste kamp var den 5. oktober da enten antiluftskyts eller motorproblemer tvang det til å lande bak tyske linjer. Flyrt var uskadet og besetningen tatt til fanger.<ref name="RAFMuseum" />

Flyet forble på tyske hender til etter krigen, og i 1936 ble det satt på utstilling i  ''Deutsche Luftfahrt Sammlung'' (Berlins flymuseum), et museets betydelige objekter  fra første verdenskrig. I 1943 var det et av museets objekter som ble flyttet til Czarnikau (nå [[Czarnkow]] i Polen) for å spare det fra de alliertes bombing av Berlin. Området ble tatt av polske styrker i mars 1945 og ''F1010'' ble tilslutt en del av samlingen til [[Polish Aviation Museum]], selv om det ikke ble satt på, utstilling, men forble museets magasiner. 1977 byttet Polish Aviation Museum ''F1010'' med en [[Supermarine Spitfire]] fra RAF Museum (problemer forårsaket av [[Den kalde krigen]] betød nesten ni år brukt på forhandlinger om bytting). The RAF Museum fullførte restaureringen og satte det på utstilling i 1983.<ref name="RAFMuseum">{{cite web |url=http://www.rafmuseum.org.uk/documents/collections/77-A-921-DH-DH9A-F1010.pdf| title=Individual History: De Havilland DH9A F1010 Museum Accession Number 77/A/921 | publisher=RAF Museum |year=2013| accessdate=16. april 2016 | last=Simpson|first= Andrew}}</ref>

==Spesifikasjoner (DH.9A)==
[[Fil:Polikarpov R-1.svg|thumb|300px|Polikarpov R-1]]

*Besetning:=2
*Lengde:= 9.22 m
*Vingespenn:= 14,2 m
*Høyde:= 3,46 m
*Vingeareal:= 45,2 m²
*Vekt, tom:= 1 272 kg
*Max Take-off vekt: = 2 111 kg
*Motor [[Liberty L-12|Liberty 12A]] Stempelmotor, 400 Hk
*Maxfart:= 198 km/t
*Flyhøyde:= 5 110 m
*Maks flytid:5¼ time
*Bevæpning: 
** [[Vickers maskingevær]], foroverrettet
**1 eller 2 Bakre  [[Lewis gun]]s on [[scarff ring]]
**Opp til 336 kg bomber under vingen eller skroget

==Referanser==
<references />

===Bibliografi===

* Alexandrov, Andrei and Gennady Petrov. "Aah! De Havilland-Ski!:Origins and Development of the R-1, the Soviet DH.9A". ''[[Air Enthusiast]]'', Number 74, March/April 1998. Stamford, UK: Key Publishing, pp.&nbsp;54–63. ISSN 0143-5450.
* Bowyer, Chaz. "de Havilland D.H.9A (RAF: 1918–30)". ''Aircraft in Profile, Volume 14''. Windsor, Berkshire, UK: Profile Publications Ltd., 1974, pp.&nbsp;25–49. {{ISBN|978-0-85383-023-8}}.
* Bruce, J.M. "[http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1956/1956%20-%200641.html The De Havilland D.H.9A: Historic Military Aircraft No.13, Part I]". ''[[Flight International|Flight]]'', 25 May 1956, pp.&nbsp;641–644.
* Bruce, J.M. "[http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1956/1956%20-%200677.html The De Havilland D.H.9A: Historic Military Aircraft No.13, Part II]". ''[[Flight International|Flight]]'', 1 June 1956, pp.&nbsp;677–680.
* Cornelisse, Diana G. ''Splendid Vision, Unswerving Purpose: Developing Air Power for the United States Air Force During the First Century of Powered Flight''. Wright-Patterson Air Force Base, Ohio: US Air Force Publications, 2002. {{ISBN|0-16-067599-5}}.
* Donald, David, ed. The Encyclopedia of World Aircraft. London: Aerospace Publishing, 1997. {{ISBN|1-85605-375-X}}.
* Gunston, Bill. ''The Osprey Encyclopedia of Russian Aircraft from 1875 – 1995''. London: Osprey Aerospace, 1995. {{ISBN|1-85532-405-9}}.
* Jackson, A.J. ''De Havilland Aircraft since 1909''. London: Putnam, Third edition, 1987. {{ISBN|0-85177-802-X}}.
* Mason, Francis K. ''The British Bomber since 1914''. London: Putnam Aeronautical Books, 1994. {{ISBN|0-85177-861-5}}.
* Thetford, Owen. "By Day and By Night: Part 3". ''Aeroplane Monthly'', Vol. 20, No. 8, Issue No. 232, August 1992, pp.&nbsp;16–22. London: IPC.  ISSN 0143-7240.
* Williams, George K. ''Biplanes and Bombsights: British Bombing in World War I''. Maxwell Air Force Base, Alabama: Air University Press, 1999. {{ISBN|1-41020-012-4}}.

==Eksterne lenker==
* [http://www.theaerodrome.com/aircraft/gbritain/airco_dh9a.php Airco DH.9A]
* [https://www.youtube.com/watch?v=kOU78bhu7iI 1918 silent film of DH.9As being manufactured in the US]

[[Kategori:Bombefly]]
[[Kategori:Biplan]]
[[Kategori:Enmotors propelldrevne luftfartøy]]
[[Kategori:Royal Air Force]]