Redigerer Aigevs

[[Fil:Themis Aigeus Antikensammlung Berlin F2538.jpg|thumb|Gudinnen [[Themis]] og Aigevs. Attisk rødfigurmaleri på [[kylix]] (drikkeskål), 440-430 f.Kr.]]
'''Aigevs''' ([[gresk]]: Αἰγεύς; også som ''Aegeus'', ''Aigeus'', ''Aegeas'' eller ''Aigeas'') var i [[gresk mytologi]] en arkaisk figur i opphavsmyten til byen [[Athen]], Han var «geitemannen» som ga sitt navn [[Egeerhavet]]. Nest etter [[Poseidon]] gjaldt han som far til helten [[Thesevs]], grunnlegger av athenske institusjoner og en av [[konge]]ne i Athen.

== Myten ==
=== Hans styre ===
Da hans far, kong [[Pandion II]], døde, tok Aigevs sammen med sine tre brødre, [[Pallas]], [[Nisos]], og [[Lykos]], kontroll over Athen fra Metion som hadde tatt tronen fra faren deres. Brødrene delte makten mellom seg, men Aigevs ble konge.

Aigevs' første hustru var Meta,<ref>Sammenlign med [[Metis]].</ref> datter av Hoples, og den andre var Kalkiope, datter av Rhexenor. Da han fortsatt var uten mannlig arving, spurte Aigevs [[orakelet i Delfi]] om råd. Hennes kryptiske ord var «Løsne ikke den svulmende åpningen på vinsekken før du har nådd Athens høyder, om du ikke vil dø av sorg».<ref>Plutark: ''Vita of Theseus''; Pseudo-Apollodorus: ''Bibliotheke'' 3,15.6.</ref> Aigevs forsto ikke profetien og ble skuffet.

Orakelets gåtefulle ord tvang Aigevs til å besøke [[Pittheus]], konge av [[Troizen]] på [[Peloponnes]], som var kjent for sin visdom og dyktighet til å tolke orakler. Pittheus forsto [[profeti]]en og introduserte Aigevs for sin datter [[Aithra]] mens Aigevs var beruset.<ref>''Skolia'' (randbemerkning) på [[Evripides]]' ''[[Hippolytos]]'', notert av Kerenyi, Karl (1959): ''The Heroes of the Greeks'', s. 218, note 407.</ref> De lå med hverandre, og da Aithra ble gravid, besluttet Aigevs å reise tilbake til Athen. Men før han dro, gravde han ned sine [[sandal]]er, sitt [[skjold]] og [[sverd]] under en stor stein og ba henne si til deres sønn, når han ble voksen, at han skulle flytte steinen. Deretter skulle han ta våpnene med til sin far som således ville gjenkjenne ham. Da han kom tilbake til Athen møtte han trollkvinnen [[Medeia]] (Medea) og han giftet seg med henne. Hun hadde flyktet fra [[Korint]] og [[Jason (gresk mytologi)|Jasons]] vrede. Aigevs og Medeia fikk en sønn sammen som ble kalt for Medos (eller Medeios).

=== Konflikt med Kreta ===
I Athen greide [[Androgeos]], sønn av kong [[Minos]] av [[Kreta]], å beseire Aigevs i hver eneste tevling i de panathenske leker, ''[[Panathenaia]]''. Sjalu sendte Aigevs den unge mannen fra Kreta ut for å overvinne den [[marathon]]ske oksen (eller den kretiske okse), men han ble drept i forsøket.<ref>Pseudo-Apollodorus: ''Bibliotheke'' 3.15.7. Identifikasjonen av festivalen i Athen som ''Panathenaia'' er en interpolert [[anakronisme]].</ref> Minos ble rasende og erklærte krig mot Athen, men tilbød byen fred kun under det vilkår at Athen sendte syv unge menn og syv unge kvinner hvert niende år til Kreta slik at de kunne bli foret til [[Minotauros]], et uhyre som var halv menneske og halvt okse. Dette fortsatte til Athens fortvilelse inntil helten [[Thesevs]] drepte Minotauros ved hjelp av rådene til [[Ariadne]], datter av Minos.

=== Thesevs og Minotauros ===
[[Fil:Krater Warrior BM F158.jpg|thumb|right|Ankomst eller avskjed for en ung kriger, muligens Thesevs. Rødfigur-[[kratér]], ca. 410–400 f.Kr. fra Ruvo i sørlige Italia.]]
I Troezen vokste Thesevs opp og ble en stolt og dyktig ung mann. Han greide å velte steinen til side og ta sine fars [[våpen]]. Hans mor fortalte ham da hvem hans far var, og at han skulle ta med seg våpnene til ham i Athen og bli anerkjent som kongesønn. Thesevs reiste, men han hadde valget mellom å seile langs kysten, som var det tryggeste, eller å dra over land, som var det utrygge valget da det var tyver og ugjerningsmenn over alt. Ung, stolt og ærgjerrig besluttet Thesevs seg for det vanskeligste valget.

Da Thesevs kom frem til Athen, avslørte han ikke sin sanne identitet. Han ble ønsket velkommen av sin far, men dennes hustru Medeia forsto hvem gjesten var, og forsøkte å få ham drept slik at han ikke skulle true arven til hennes sønn Medos. Medeia oppmuntret Aigevs til å be den unge mannen om å overvinne den marathonske okse. Thesevs lyktes i dette. Medeia forsøkte da å forgifte ham, men akkurat da han skulle gripe begeret hun rakte ham, gjenkjente Aigevs gjestens sverd som sitt eget. Han slo giftbegeret ut av Medeias hånd og omfavnet sin sønn. Således ble Thesevs gjenforent med sin far Aigevs, mens Medeia og Medos flyktet til [[Anatolia]].<ref>Pseudo-Apollodorus: Epitome fra ''Bibliotheke'', 1.5-7; ''Mythographi Vaticani'' (Første mytograf i [[Vatikanet]]), 48</ref>

Thesevs besluttet å dra til Kreta for å drepe Minotauren, men før han dro, ba Aigevs ham om å heise hvite seil når han kom tilbake, om han hadde lyktes. Men da Thesevs kom seilende tilbake, hadde han glemt avtalen, og da Aigevs så at skipet førte svarte seil, kastet han seg i fortvilelse i havet og druknet i den tro at Minotauren hadde drept hans sønn.<ref>Diodorus Siculus 4.61.4; Plutark: ''Vita of Theseus'' 17 og 22; Pausanias 1.22.5; Catullus 64.215-245; Hyginus: ''Fabulæ'' 41, 43; Servius om ''Æneiden'' 3.74.</ref> Av den grunn er [[Egeerhavet]] oppkalt etter ham.

[[Sofokles]]' [[tragedie]] ''Aigevs'' har gått tapt, men han opptrer i [[Evripides]]' tragedie ''[[Medeia (skuespill)|Medea]].''

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* Chisholm, Hugh, red. (1911): [http://en.wikisource.org/wiki/1911_Encyclopædia_Britannica/Aegeus «Aegeus»] i: ''Encyclopædia Britannica'' (11. utg.). Cambridge University Press.
* [http://www.theoi.com/ «Aegeus»], ''Theoi Project''
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Personer fra gresk mytologi]]