Redigerer Aids

{{Infoboks sykdom
 | Bilde          =
 | Bildetekst     =
 | Navn           = Acquired Immune Deficiency Syndrome
 | ICD10          = B24
 | ICD9           = {{ICD9|042}}
 | ICPC2          = B90
 | ICDO           =
 | OMIM           =
 | eMedicineSubj  =
 | eMedicineTopic =
 | DiseasesDB     = 5938
 | MedlinePlus    = T1
 | MeshNavn       =
}}
[[Fil:Red Ribbon.svg|thumb|[[Røde sløyfe]]: Et symbol for støtte til hiv-positive personer]]
'''Aids''' (av [[engelsk]] ''acquired immune deficiency syndrome''), eller ervervet immunsviktsyndrom, er en [[sykdom]] – eller et kompleks av sykdommer – forårsaket av [[hiv]] (humant immunsviktvirus), som første gang ble registrert i [[San Francisco]] i [[1981]]. Tross intens forskning har det ikke lykkes å fremstille en [[vaksine]] mot hiv, men i [[1996]] ble en kombinasjonsbehandling av minst tre ulike [[antiretrovirale medisiner]] ([[Antiretrovirale medisiner|HAART]]) (highly active antiretroviral therapy) introdusert som hindrer virusets mulighet til å reprodusere seg og dermed dets evne til å fremkalle sykdom.

Aids er en terminal, irreversibel diagnose basert på det sykdomsforløp man kjente da hiv-epidemien oppstod på [[1980-tallet]]. Med riktig antiretroviral behandling er det blitt mulig å bryte hivs reproduksjonskjede, gjenoppbygge immunforsvaret og spole sykdomsforløpet tilbake. Aids-diagnosen er derfor i praksis reversibel, og hivpositive vil – forutsatt riktig behandling – ikke dø av aids, men av sykdommer som ikke inngår i listen over hivrelaterte sykdommer.

== Definisjoner ==
For [[industrialiseringen|industrialiserte]] land brukes nå [[1993]]-definisjonen av aids, som ble publisert av ''Center for Disease Control and Prevention'' (CDC) i [[USA]]. Før dette sa man at en person hadde aids dersom vedkommende utviklet en eller flere [[hiv]]relaterte [[opportunistisk infeksjon|opportunistiske infeksjoner]]. Etter 1993 er definisjonen utvidet til å omfatte personer som har under 200&nbsp;000 [[CD4]]-positive celler per [[milli]]liter blod, eller mindre enn 14 % av totale sirkulerende [[lymfocytt]]er og hiv-infeksjon er påvist. Det ble da også lagt til tre nye sykdommer i listen over opportunistiske infeksjoner, eller tilstander som kvalifiserer for diagnosen. I listen over aids-definerende sykdommer inngår blant annet [[Candida]]-infeksjon i [[lunge]]r eller [[spiserør]], invasiv cervical cancer, [[Kryptokokk]]-infeksjon, [[Cytomegalovirus]]-infeksjon utenfor det [[lymfatiske]] system, utbredt og vedvarende [[Herpes]] Simplex, [[Kaposis sarkom]], [[Burkitts lymfom]], Histoplasmose, [[Pneumocystis]] [[pneumoni]], [[Salmonella]]-sepsis, progressiv multifokal leukoencephalopati, hjerne-toxoplasmose, hiv-relatert [[demens]] og hiv-relatert avmagringssyndrom. En rekke av disse sykdomstilstandene, som Candida-infeksjon i lunger og spiserør, Kaposis sarkom etc, opptrer aldri, eller uhyre sjelden, uavhengig av hiv-smitte, og er derfor enkeltvis aidsdefinerende.

For utviklingsland brukes en litt annen definisjon da man her ikke har tilgang til den avanserte laboratorieteknologi som er nødvendig for å kunne stille diagnosen etter CDC-kriteriene. [[Verdens helseorganisasjon]], [[WHO]], etablerte en aidsdefinisjon for utviklingsland i [[1985]], som ble revidert i [[1994]]. Diagnosen bygger på en kombinasjon av alvorlige og mindre alvorlige symptomer og funn.

== Sykdomsforløp ==
Ubehandlet vil hiv gradvis angripe kroppens T4-[[lymfocytt]]er eller CD4-celler. Disse cellene er [[hvite blodlegemer]] som har en sentral oppgave i koordineringen av [[immunologi]]ske reaksjoner i kroppen. Hiv er et såkalt [[retrovirus]], som vil si at det angriper levende celler i kroppen gjennom å binde seg til celleoverflaten og sende sitt arvestoff  av typen [[RNA]] inn i vertscellen, der det konverteres til [[DNA]] og inkorporeres i cellens eget [[arvestoff]]. Ettersom virus ikke har noe eget [[stoffskifte]], utnytter det vertscellens stoffskifte til å reprodusere seg. Vertcellene blir således fabrikker for produksjon av nye viruskopier. [[Fil:Hiv-timecourse.png|thumb|Hivinfeksjonens utvikling fra ''primærinfeksjon'' via ''asymptomatisk fase'' til ''symptomatisk'' fase og ''aids''.]]

Det er særlig de celler som er vitale i menneskets [[immunforsvar]] som angripes av viruset. Når et stort nok antall slike celler er infisert, vil hele reguleringen av immunforsvaret bryte sammen. En rekke ''opportunistiske [[infeksjon]]er'' vil da oppstå, dvs. infeksjoner som utnytter immunforsvarets svekkelse til å gå til angrep på kroppen (se ovenfor].

=== Hivinfeksjonens fire stadier ===
Sykdomsforløpet mot aids kan deles opp i 4 stadier fra hiv kommer inn i kroppen:

==== Fase 1: Primærinfeksjon ====
Primærinfeksjon 3–4 uker smitte med kraftige influensasymptomer, hovne lymfekjertler og feber. Symptomene vil gå over etter normal rekonvalesenstid. Ikke alle som smittes har denne akuttreaksjonen.

==== Fase 2: Asymptomatisk fase ====
Etter primærinfeksjonsfasen inntrer en asymptomatisk fase som kan vare fra ett til opp til tjue år. Normal latenstid er 6–8 år. Noen vil imidlertid kunne utvikle lett forstørrede lymfekjertler og ha diffuse feberfornemmelser eller av hete samt tiltakende tretthet.

==== Fase 3: Symptomatisk fase ====
Etter en lengre asymptomatisk fase vil forstadiene til aids melde seg i form av en lang rekke flere diffuse, men stadig mer spesifikke symptomer. Disse vil variere fra individ til individ, men visse symptomer er gjennomgående. Man vil gå kraftig ned i vekt, være plaget av feber, kraftig nattesvette, utmattelse og tretthet, markant forstørrede lymfeknuter, diaré, soppinfeksjon i munn eller [[spiserør]], [[helvetesild]] samt økende plager med utbrudd av [[herpes]].

==== Fase 4: Aids ====
Aids er det terminale, dvs. det dødelige stadiet av en hiv-infeksjon da kroppen ikke lenger har et fungerende immunforsvar. Infeksjonssykdommer som kroppen ellers nedkjemper samt visse former for kreft og sykdommer i hjernen vil da melde seg og ha dødelig utgang.

== Historisk spredning ==
''Hovedartikkel: [[Hiv]]''

Spredningen av hiv og dermed aids har gått raskt og i akselererende tempo. De første tilfellene av aids ble offisielt påvist 5. juni 1981 i [[San Francisco]], [[USA]], og i [[1984]] ble hiv-viruset påvist av to uavhengige forskergrupper fra [[USA]] og [[Frankrike]] som årsak til sykdomstilstanden. Senere forskning har imidlertid påvist hiv i en rekke tilfeller så langt tilbake som til 1950-tallet. På 1970-tallet forekom det epidemier med aidsdefinerende sykdomstilstander i flere afrikanske land, men dette påkalte ikke forskernes oppmerksomhet og ble forklart ut fra den generelle sykdomsproblematikk som preger fattige land. Det var først i 1981 det ble klart at man stod overfor en ny sykdomstrussel. Ikke lenge etter at de første tilfellene i USA var blitt påvist, ble nye tilfeller registrert i [[London]] og deretter i de fleste andre vesteuropeiske land. Man regner i dag med at hivsmitte eksisterte i alle verdensdeler og i de fleste av verdens regioner innen utgangen av [[1980-tallet]].<ref name="Potter">{{
Kilde bok
| forfatter= Potter, R. B. m.fl.
| redaktør= 
| utgivelsesår= 2004
| artikkel=
| tittel= Geographies of Development
| bind=
| utgave=
| utgivelsessted= Harlow
| forlag= Pearson Education Limited
| side=
| isbn=
| kommentar=
| anonym kommentar=
}}</ref>

[[Fil:US cause of death.png|thumb|Årlig økning av hivrelaterte dødsfall i [[USA]] fra [[1982]] til [[1993]] i forhold til andre dødsårsaker]]

=== Utbredelse<ref name="UNAIDS">{{Kilde www
| utgiver= UNAIDS
| forfatter=
| utgivelsesdato=
| tittel= UNAIDS
| url= http://www.unaids.org/en/resources/fact-sheet
| besøksdato= 03.10.2016
| kommentar=
}}</ref> === 
Totalt i verden anslås det pr. 2015 at mellom 36,7 millioner mennesker er hivsmittet. Tallet er usikkert på grunn av mangelfulle rapporteringssystemer i ulike land og fordi diagnostiske metoder og kriterier varierer. Det er beregnet at ca. 35 millioner personer har dødd av aids siden sykdommen ble oppdaget i 1981. Aids er vår tids verste helsekatastrofe. I 2015 ble 2,1 millioner mennesker hivsmittet, mens ca. 1,1 millioner mennesker døde av aids. 

Spredningen av hiv og dermed aids er globalt svært ujevnt fordelt. I den vestlige verden har [[USA]] fra epidemiens start vært et [[episenter]]. Det er anslått at 1,2 millioner personer er hivsmittet i USA alene, av disse har 350 000 fått aidsdiagnosen. [[Vest-Europa]] har hatt samme utvikling i smittemønster som USA, men i mindre omfang. Globalt er det [[Afrika sør for Sahara]] som er hardest rammet, med nærmere 30 millioner, eller to tredeler, av det samlede antall smittede i verden. I [[Asia]] er [[India]] hardest rammet tett fulgt av de [[sørøstasia]]tiske landene. [[Øst-Europa]] har hatt en eksplosjonsartet utvikling siden slutten av [[1990-tallet]] med en tjuedobling av antall smittede de siste ti år. Verst stilt er [[Ukraina]], [[Russland]] og [[Estland]]. Estland har hatt den største relative vekst i verden med nær en hundredobling på ti år. De [[Sentral-Asia|sentralasiatiske]] republikkene som danner hovedårene for internasjonal [[narkotikatrafikk]], har de seneste år hatt en epidemisk spredning. Det er fryktet at [[Kina]] står foran en eksplosjonsartet spredning. Områder som til nå har vært minimalt berørt, er [[Midtøsten]] med unntak av [[Iran]], [[Nord-Afrika]] samt [[Tyrkia]] og statene på [[Balkan]] med unntak av [[Albania]]. [[Fil:AIDS and HIV prevalence 2008.svg|thumb|Hivs utbredelse i verden pr [[2008]].]]

[[Hiv og aids i Afrika|Situasjonen i Afrika]] sør for Sahara har lenge vært spesielt dramatisk. Her har hiv satt den økonomiske og sosiale utvikling tilbake med mange tiår og forandret kontinentet mer grunnleggende enn [[slavehandel]] og [[kolonialisme]] noen gang rakk å gjøre. Tidlig på [[1980-tallet]] var smitten mest utbredt i et bånd tvers over kontinentet fra [[Vest-Afrika]] i vest, til [[Indiahavet]] i øst og med tyngdepunkt i de [[Sentral-Afrika|sentralafrikanske]] republikkene samt i [[Etiopia]]. Senere er [[epidemi]]en forskjøvet sørover, slik at de [[Sør-Afrika|de sørafrikanske]] statene i dag er verdens hardest rammede region. I Sør-Afrika er 18,8 prosent av befolkningen mellom 15 og 49 år smittet. I tillegg kommer ca. 270 000 barn. I [[Cape Town]]-regionen alene er det beregnet at minst 40 prosent av befolkningen er smittet. Hvert år dør ca. 350 000 av aids i Sør-Afrika. I Vest-Afrika stabiliserte imidlertid smitten seg på et relativt lavt nivå. Unntaket er [[Nigeria]], som er verdens tredje hardest rammede land.

== Alternative hypoteser ==
Hiv/aids har vært gjenstand for en rekke [[konspirasjonsteori]]er og alternative forklaringer, representert ved forskere som [[Peter Duesberg]], [[Kary B. Mullis]] og den såkalte ''Perth-gruppen'' i [[Australia]]. Ifølge disse forskerne er hiv et harmløst virus og aids en sykdomstilstand fremkalt av fattigdom, seksuell promiskuøsitet og bruk av rekreasjonelle ulovlige rusmidler, samt av de antiretrovirale medisinene selv.<ref name="Duesberg">{{

 cite journal
 | author=Duesberg, P. H.
 | title=HIV is not the cause of AIDS
 | journal=Science | year=1988 | pages=514, 517 | volume=241 | issue=4865
 | id={{PMID |3399880}}

}}</ref><ref name="Papadopulos">{{

 cite journal
 | author=Papadopulos-Eleopulos, E., Turner, V. F., Papadimitriou, J., Page, B., Causer, D., Alfonso, H., Mhlongo, S., Miller, T., Maniotis, A. and Fiala, C.
 | title=A critique of the Montagnier evidence for the HIV/AIDS hypothesis
 | journal=Med Hypotheses | year=2004 | pages=597&ndash;601 | volume=63 | issue=4
 | id={{PMID |15325002}}

}}</ref> Disse påstandene blir ansett som fullstendig faglig grunnløse og uvitenskapelige av det overveiende flertall av forskere. Medisinske forskere hevder at personer som sår tvil om sammenhengen mellom hiv og aids begår et tragisk feiltrinn ved selektivt å ignorere resultater som taler for at hiv forårsaker aids og at de utgjør en trussel mot folkehelsen ved å så tvil om viktigheten av [[hiv-test]]ing og anerkjente behandlingsmetoder<ref name="Cohen">{{

 cite journal
 | author=Cohen, J.
 | title=The Duesberg phenomenon
 | journal=Science | year=1994 | pages=1642&ndash;1644 | volume=266 | issue=5191
 | id={{PMID |7992043}}
 | format= PDF 
 | url=http://www.sciencemag.org/feature/data/cohen/266-5191-1642a.pdf

}}</ref><ref name="Kaiser">{{Kilde www
 |url = http://www.virusmyth.net/aids/controversy.htm
 |tittel = HIV Science and Responsible Journalism. Seminar at the XVI International AIDS Conference
 |besøksdato = 2006-06-19
 |besøkt_dag_måned = 
 |besøkt_måned_dag = 
 |besøksår = 
 |forfatter = Various
 |etternavn = 
 |fornavn = 
 |forfatter_url = 
 |medforfattere = 
 |utgivelsesdato = 2006-08-13
 |år = 
 |måned = 
 |format = 
 |verk = 
 |utgiver = [[Kaiser Family Foundation]]
 |sider = 
 |språk = 
 |doi = 
 |arkiv_url = https://web.archive.org/web/20060615032332/http://virusmyth.net/aids/controversy.htm
 |arkivdato = 2006-06-15
 |sitat = 
 |url-status=død
 }}</ref>

Forkjempere for alternative hypoteser om aids hevder at dagens etablerte tilnærming til aids, basert på at hiv er årsaken, har resultert i unøyaktige diagnoser, psykologiske redsler, behandling med giftige medisiner som påstås i seg selv å føre til sykdom, og ødsling av offentlige midler.<ref name="controversy">{{Kilde www
 |url = http://www.virusmyth.net/aids/controversy.htm
 |tittel = Controversy
 |besøksdato = 2006-06-19
 |besøkt_dag_måned = 
 |besøkt_måned_dag = 
 |besøksår = 
 |forfatter = Various
 |etternavn = 
 |fornavn = 
 |forfatter_url = 
 |medforfattere = 
 |utgivelsesdato = 
 |år = 
 |måned = 
 |format = 
 |verk = 
 |utgiver = [[virusmyth.com]]
 |sider = 
 |språk = 
 |doi = 
 |arkiv_url = https://web.archive.org/web/20060615032332/http://virusmyth.net/aids/controversy.htm
 |arkivdato = 2006-06-15
 |sitat = 
 |url-status=død
 }}</ref> Synspunktene til forkjemperne for alternative hypoteser har blitt undersøkt og deretter forkastet,<ref name="Cohenseries">{{

 cite journal
 | author=Cohen, J.
 | title=The Controversy over HIV and AIDS
 | journal=Science | year=1994 | pages=1642&ndash;1649 | volume=266 | issue=5191
 | url=http://www.sciencemag.org/feature/data/cohen/266-5191-1642a.pdf

}}</ref><ref name="NIAIDlink">{{Kilde www
 |url=http://www3.niaid.nih.gov/news/focuson/hiv/resources/ 
 |tittel=Focus on the HIV-AIDS Connection: Resource links 
 |besøksdato=2006-09-07 
 |besøkt_dag_måned= 
 |besøkt_måned_dag= 
 |besøksår= 
 |forfatter=Various 
 |etternavn= 
 |fornavn= 
 |forfatter_url= 
 |medforfattere= 
 |utgivelsesdato= 
 |år= 
 |måned= 
 |format= 
 |verk= 
 |utgiver=[[National Institute of Allergy and Infectious Diseases]] 
 |sider= 
 |språk= 
 |doi= 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20060907000339/http://www3.niaid.nih.gov/news/focuson/hiv/resources/ 
 |arkivdato=2006-09-07 
 |sitat= 
 |url-status=død 
}}</ref> og anses som [[pseudovitenskap]] av det vitenskapelige miljøet.

== I Norge ==
Det første dødsfallet i [[Norge]] skjedde høsten [[1983]]. Den døde skal ha vært en homofil mann på 35 år fra [[Larvik]]. Han døde på [[Ullevål sykehus]] etter lengre tids sykeleie. Vedkommende skulle tidligere ha oppholdt seg flere perioder i USA, og det er antatt at det var der han ble smittet.<ref name="VG1">{{Kilde www |url=http://helevg.teknograd.no/viewPage.php?part=&timestamp=432000000&page=8 |tittel=VG - Første AIDS-død i Norge (10.09.1983, s.9) |besøksdato=2010-02-18 |arkiv-dato=2011-07-28 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110728024449/http://helevg.teknograd.no/viewPage.php?part=&timestamp=432000000&page=8 |url-status=død }}</ref> Det var per september 1983 registrert fire personer i Norge med AIDS. Den første «hiv-kjendisen», [[Henki Hauge Karlsen]], døde i desember [[1988]]. Karlsen ble kjent da han gikk til sak mot sin arbeidsgiver, ''Papillon restaurant'' i [[Fredrikstad]], da han ble oppsagt etter å ha stått frem som hivpositiv. Saken ble ført helt til [[Høyesterett]], der det ble slått fast at oppsigelsen var usaklig. Henki Hauge Karlsen var den første i Norge som stod offentlig frem som hivsmittet, og hans valg om å stå frem var viktig fordi det gjorde hiv/aids til en sykdom som allmennheten lettere kunne oppfatte på et menneskelig plan.

I [[1993]] ble den [[hemofili|blødersyke]] gutten [[Odd Kåre Rabben]] landskjent da han stod frem som aidssyk. Han var blitt hivsmittet under en [[blodoverføring]]. Han døde hjemme like før han fylte 17 år, etter å ha hatt aidsdiagnosen i fire år. Odd Kåre Rabben betydde mye for å avmystifisere hiv/aids. Han gjorde en stor innsats for forskningen rundt hiv ved [[Rikshospitalet]]. Han opprettet også et fond og spilte inn en [[Lydkassett|kassett]] med egne sanger. Da han døde i februar 1993 hadde han fått inn mange penger som kom forskningen til gode.<ref>NRK: [http://www.nrk.no/programmer/tv_arkiv/tv_aksjonen/tv_aksjonen_2001/1373409.html Aidshistorikk]</ref>

== Aidsdiagnose for fall ==
Diagnosen aids er etablert ut fra det sykdomsbildet man kjente ved hivepidemiens start på begynnelsen av [[1980-tallet]], og er en terminal og i prinsippet irreversibel diagnose. Dagens medisinske virkelighet er en annen. Med vellykket antiretroviral behandling kan aids reelt sett reverseres og immunforsvaret bygges opp igjen med tilnærmet samme styrke som før sykdom satte inn. Har man først fått diagnosen aids, vil man imidlertid ha denne så lenge man lever, selv om man takket være behandling er blitt frisk. Hivpositive under behandling vil i dag ikke dø av aids, men av andre sykdommer som ikke er klassifisert som hivrelaterte, men som kan være forbundet med langvarig smitte og medisinering. Det empiriske forskningsgrunnlag er fortsatt ufullstendig, men foreliggende forskning peker mot at hivpositive under behandling har en statistisk høyere sjanse for å pådra seg hjerte- og karsykdommer, visse kreftformer samt sykdommer forbundet med lever og nyre. Slike dødsfall vil imidlertid ikke bli registrtert som hivrelaterte.

Det er derfor behov for et nytt klassifikasjonssystem som beskriver sykdomskomplekset rundt hiv på en mer sakssvarende måte. Aids vil da måtte inngå som ett av flere sykdomskompleks forbundet med hiv.

Det kan diskuteres om Aids-diagnosen er nyttig som klinisk verktøy, når immunsvikten er reversert. I epidemiologisk sammenheng vil det imidlertid fortsatt være behov for å registrere nye aids-tilfeller, for dermed å kunne danne at bilde av behandlingsdekning og mørketall i form av ukjente hiv-positive.

== Se også ==
* [[Humant immunsviktvirus|Hiv]]
* [[Hiv og aids i Afrika]]
* [[Aids-dagen]]
* [[Immunforsvar]]
* [[Freddie Mercury]]

== Litteratur ==
* John Galt (pseud): ''Døden ved min side. Å leve med hiv.'' Aschehoug 2008, ISBN 978-82-03-29139-5
* [http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2627398.ece Alt annet, bare ikke dette], Aftenposten 31. august 2008

==Referanser==
<references />

==Eksterne lenker==
* [http://tidsskriftet.no/tema/hivaids Artikler om Hiv/aids i Tidsskrift for Den norske legeforening]
* [http://www.worldaidsday.org/ Verdens aids-dag] &ndash; [[1. desember]]
* [http://www.unaids.org/ FNs AIDS-prosjekt, «UNAIDS»]
* [http://forskning.no/sykdommer-aids/2008/02/fakta-om-hiv-og-aids Fakta om HIV og AIDS] - artikkel fra forskning.no 7.5.02
* [http://forskning.no/immunforsvaret-sykdommer-aids-virus/2008/02/tusenvis-dor-av-aids-hver-dag Tusenvis dør av AIDS hver dag] - artikkel fra forskning.no 30.11.06

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Virale infeksjoner]]
[[Kategori:Hiv/aids]]
[[Kategori:Retrovirus]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
[[Kategori:Pandemier]]