Redigerer Ahasverus

[[Fil:Wandering jew - Gustave Doré.jpg|thumb|right|«Den vandrende jøde» som ifølge en middelalderlegende unnlot å hjelpe [[Jesus]] på [[Golgata]], framstilt av den franske 1800-talls-illustratøren [[Gustave Doré]].]]
[[Fil:Wandering Jew.jpg|thumb|[[Karikatur]]tegning av Den vandrende jøde fra [[1852]] som [[symbol]] for [[jøde]]r som et [[Folkeslag|folk]] på stadig vandring og uten eget hjemland]]
[[Fil:Juif errant.jpg|thumb|Fargelagt [[tresnitt]] av ''Le juif-errant'', det vil si «Den vandrende jøde», gjengitt som [[faksimile]] i et fransk bildeverk fra 1896.]]
'''Ahasverus''', også kalt '''Den evige jøde''', '''Den vandrende jøde''' (særlig i [[romanske språk]]) , '''Jerusalems skomaker'''<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1951 | tittel = Familieboka: verket om virkelighetens eventyr | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010102906005 | side = 119–120}}</ref> eller '''Johannes Buttadeus''', '''Buttadio''' (av ''buttare'', «støte» og ''dio'', «gud») og liknende,<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Nyrop, Kristoffer | utgivelsesår = 1907 | tittel = Fortids sagn og sange | utgivelsessted = København | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010070205055 | side = 130}}</ref> er en figur fra [[kristen]] [[folklore]].<ref>[https://dankel.no/mk/m.asp?p=artikkel&id=113 Mytekalenderen om Den evige jøde]{{Død lenke}}</ref> Ifølge en [[legende]] som oppstod i [[middelalderen]], var han en [[Jøde|jødisk]] mann som hånte [[Jesus]] på Golgata, på vei til [[korsfestelse]]n, og derfor ble [[forbannelse|forbannet]] til å skulle vandre rundt på jorden inntil [[Kristi gjenkomst]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Blom, Anton (1924-2012) | utgivelsesår = 1978 | tittel = Jødenes vei gjennom historien | isbn = 8202041449 | isbn = 8202041430 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014030707025 | side = 55–57}}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Jansen, Hans | utgivelsesår = 1993 | tittel = Antisemittismen: en historisk skildring i tekst og bilder | isbn = 8290777892 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = I samarbeid med Den norske Israelsmisjon | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008011004111 | side = 43}}</ref> Skikkelsen har ofte blitt symbol på et hvileløst og jaget folk, evig omflakkende, særlig undertrykte [[jøder]].<ref>[https://religioner.no/aktuelt/vandrende-joder/ Oskar Henriksen 2016: ''Vandrende jøder'']</ref>

Ahasverus er også navn på tre herskere som er nevnt i [[Bibelen]],<ref>[https://bibel.no/nettbibelen?type=and&book2=-1&parse=Ahasverus&submit=Vis&slang=bokmal30 Tekster om Ahasverus i Bibel-oversettelsen på bokmål fra 1930]</ref> deriblant den persiske kongen i [[Esters bok]] som tilsvarer grekernes [[Xerxes I av Persia|Xerxes]],<ref>Groth, Bente: Ahasverus - Esters bok i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 15. mars 2021 fra https://snl.no/Ahasverus_-_Esters_bok</ref> og en hersker omtalt i [[Tobits bok]].

== Sagnet ==
Beskrivelsen av hvordan jøden spottet Jesus varierer i forskjellige versjoner av beretningen, likesom hans karakter. Ifølge den første trykte bokutgaven fra [[1602]] skal han ha vært en [[skomaker]] ved navn Ahasverus som svarte ''«Gå din vei, gå din vei»'' da Jesus på vei til [[Golgata]] ba om hjelp utenfor hans hus. Jesus skal da ha svart ''«Jeg går, men du skal bli igjen til jeg kommer tilbake»''. Dermed ble Ahasverus selv nødt til å vandre hvileløst omkring i verden helt til [[dommedag]] og kan sees som en gammel mann på stadig reise. Noen ganger sies skikkelsen å være handelsmann, andre ganger, særlig i de eldste versjonene, formodes han å være dørvakten [[Chartaphilius]] på [[Pontius Pilatus]]' eiendom, og dermed [[Romerriket|romer]] snarere enn jøde. En versjon av myten sier at Ahasversus kun får hvile fra sin vandring om noen setter igjen en [[plog]] på åkeren [[jul]]enatten. Han får da støtte seg på denne og hvile en stund.

== Historikk ==
Den eldste kjente nedtegnelsen av legenden om Den evige jøde forekommer i en [[England|engelsk]] [[krønike]] av Eoger de Wendover og i den engelske historieskriveren [[Matheus Parisiensis]]’ ''Historia major'' fra omkring 1250. På trykk fortelles legenden i en tysk [[folkebok]] fra [[1602]], der hovedpersonen blant annet får navnet Ahasverus. Den kom i [[Danmark|dansk]] [[oversettelse]] allerede i [[1631]]<ref name="folkeboken 1631">[https://www.gravgaver.no/folkebok-den-evige-jode.htm Teksten til den danske folkeboken om Ahasverus, utgitt i 1631]</ref> og til [[Sverige]] i [[1643]]. 

Kilden til sagnet antas å være [[Evangeliet etter Matteus]] 16. kapittel, 28. vers (''«Deretter sa Jesus til disiplene: «Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg.»'') og [[Evangeliet etter Johannes]] 21, 20-24 (blant annet  ''«Peter snudde seg og så at disippelen som Jesus hadde kjær, fulgte etter. (...) Det ryktet kom da ut blant søsknene at denne disippelen ikke skulle dø. Men Jesus sa ikke at han ikke skulle dø. Han sa: «Om jeg vil at han skal leve til jeg kommer, hva angår det deg?» '') som har blitt blandet med forskjellige [[eventyr]]motiv. Fra midten av 1700-tallet ble sagnet også tatt opp i [[kunstdiktning]]en der den ble svært populær og utbredt som uttrykk for varierende [[ide]]er. Det er i dag registrert over hundre forskjellige versjoner av historien i europeisk [[folketro]], hvorav femti bare i [[Tyskland]]. I Norge er sagnet om den evige jøde blant annet kjent fra [[Just Qvigstad]]s ''Lappiske Eventyr og Sagn fra Troms og Finnmark''.

== Litterære verk påvirket av sagnet (utvalg) ==
Det kristne sagnet om «den evige jøde» har inspirert en mengde forfattere og andre kunstnere. Fra 1770- til 1930-åra skal det ha kommet ut 1460 variasjoner over dette motivet i Europa.<ref>[https://forskning.no/boker-historie-holocaust/det-evige-jodehat/1047130 ]</ref> I Norden har Ahasverus-myten blitt behandlet av [[Kristoffer Nyrop]] (1907), [[Per Lagerkvist]] (1958-1960), [[Bergljot Hobæk Haff]] (2001) og andre.  

Den tyske dikteren [[Johann Wolfgang von Goethe]] (1749–1832) behandlet sagnet i eposform i [[1774]]. Seinere fulgte blant andre tyskerne [[August Wilhelm von Schlegel]] (1767–1845), [[Wilhelm Müller]] (1794–1827) og [[Nikolaus Lenau]] (1802–1850), J. Moser, franskmennene [[Eugene Sue]] (1804–1857) og Edgar Quinet (1803–1875), H. K. Andersen og [[Robert Hamerling]]. Det samme gjelder svenskene Eydberg (''Prometeus och Ahasverus'', ''Den flygande holländaren''), Fröding, Levertin og Per Hallström. 

Lista her viser et utvalg verk, særlig bøker, som bygger helt eller delvis på denne historien.

* 1602: ''Kurtze Beschreibung und Erzehlung von einem Juden mit Namen Ahazverus'' – tysk [[folkebok]], den første trykte versjonen av legenden
* 1631: ''Sandru Beskriffuelse Om en Iøde som vaar Fød oc Baaren til Ierusalem ved Naffn AHASWERVS, (...)'' – dansk oversettelse av tysk folkebok fra 1602<ref name="folkeboken 1631"/>
* 1847: [[H. C. Andersen]]: ''Ahasverus'' – dramatisk dikt om Jerusalems skomager
* 1878&ndash;1879: [[Frederik Paludan-Müller]] (1809–1876):  ''Ahasverus ; Benedict fra Nursia og hans amme ; Pygmalion ; Ungdomskilden ; Tiderne skifte ; Adonis'' – bind 8 i den danske samlinga ''Poetiske skrifter''
* [[Agathe Backer Grøndahl]] (1847–1907): ''Ahasverus : 6 sange : for mezzo sopran eller baryton'' – musikkstykker for piano til tekst av Bernhard Severin Ingeman
* 1893: L. Neubauer: ''Sie sage vom ewigen juden''
* 1905. Soergel: ''Ahasverdichtungen''
* 1906: [[August Vermeylen]]: ''De wandelende Jood'' – symbolistisk roman, oversatt til norsk i 1992,<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Vermeylen, August (1872-1945) | utgivelsesår = 1992 | tittel = Den vandrende jøde: roman | isbn = 8256007729 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Solum | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007110601036 | side = }}</ref>) illustrert av [[Frans Masereel]] i 1923<ref>[https://archive.org/details/derewigejude47711gut/47711-h/images/ ''Der Ewige Jude'' av August Vermeylen; Frans Masereel; Anton Kippenberg]</ref>
* 1906: T. Kappstein: "Ahas-ver in der weltpoesie"
* 1907: Kristoffer Nyrop: ''Den evige jøde'' – bind to i serien ''Fortids sagn og sange ''<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Nyrop, Kristoffer | utgivelsesår = 1907 | tittel = Fortids sagn og sange | utgivelsessted = København | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010070205055 | side = }}</ref>
* 1918&ndash;1921: [[Eugène Sue]] (egentlig Joseph Mariel):  ''Den evige jøde'' – romanserie i 16 bind
* 1953: [[Torolf Elster]] (1911–2006): ''Klovnen'' – novelle
* 1960: Pär Lagerkvist (1891–1974): ''Ahasverus' död'' – svensk prosatekst<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Lagerkvist, Pär (1891-1974) | utgivelsesår = 1960 | tittel = Ahasverus' død | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008051904050 | side = }}</ref>
* 1982: [[Stefan Heym]] (1913–2001): ''Ahasverus'' – norsk oversettelse av tysk roman om den falne engelen Ahasverus <ref>{{ Kilde bok | forfatter = Heym, Stefan (1913-2001) | utgivelsesår = 1982 | tittel = Ahasverus | isbn = 8270943207 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Oktober | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012070405116 | side = }}</ref>
* 2002: Bergljot Hobæk Haff: ''Den evige jøde'' – roman om [[rabbiner|hjelperabbiner]]en Cartophilus på 1500-tallet

Av andre kulturprodukter basert på det gamle sagnet, kan nevnes de tyske nazistenes antisemittiske utstilling ''Der Ewige Jude'' fra 1937<ref>[https://www.historisches-lexikon-bayerns.de/Lexikon/Der_Ewige_Jude_(Ausstellung,_1937) Rosemarie Burgstaller om utstillingen ''Der Ewige Jude'' fra 1937 publisert i ''Historisches Lexikon Bayerns 2020]</ref> og en propgandafilm med  [[Der ewige Jude|samme navn]] som kom tre år seinere.

== Herskere ved navn Ahasverus ==
Navnet Ahasverus er i [[det gamle testamente]] i Bibelen også en betegnelse for den mektige perserkongen Xerxes som regjerte fra år 485 til 465 før Kristus. Ahasverus, eller egentlig Achaschverosch, er den [[hebraisk språk|hebraiske]] formen av Khschajarscha, det vil si Xerxes. Ahasverus er dessuten navn på en hersker omtalt i Tobits bok kapittel 14, vers 15, som hjalp babylonerkongen [[Nebukadnesar]] da han inntok den assyriske byen [[Nineve]].

== Se også ==
* ''[[Der ewige Jude]]'', antisemittisk propagandafilm fra 1940
* [[«Den flygende hollender»]]
* [[Spøkelse]]
* [[Folkebok]]

==Referanser==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.gravgaver.no/folkebok-den-evige-jode.htm Folkeboken om Ahasverus (Den evige jøde)].
* [https://www.gravgaver.no/folkebok-den-evige-jode.htm#kurtze Faksimile av den tyske folkeboken om den evige jøde (1602)]. 
* [https://runeberg.org/salmonsen/2/1/0356.html Oppslagsordet «Ahasverus» i ''Salmonsens konversationsleksikon'' fra 1915-1930 (på dansk)]
* [https://runeberg.org/nfba/0215.html Oppslagsordet «Ahasverus» i ''Nordisk Familjebok'' fra 1904 (på svensk)]
* [https://runeberg.org/nfbl/0754.html Oppslagsordet «Jerusalems skomakare» i ''Nordisk Familjebok'' fra 1904 (på svensk)]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Mytologi]]
[[kategori:Folketro]]
[[kategori:Antisemittisme]]
[[Kategori:Sagn]]
[[Kategori:Matteusevangeliet]]
[[Kategori:Johannesevangeliet]]
[[Kategori:Skomakere]]