Redigerer Agnes Mathilde Wergeland

{{Infoboks biografi}}
'''Dr. Agnes Mathilde Wergeland''' (født [[8. mai]] [[1857]] i [[Oslo|Christiania]] (dagens Oslo), død [[6. mars]] [[1914]] i [[Laramie]] i Wyoming i USA) var en [[norsk-amerikansk]] professor<ref name=":2">{{Kilde bok|tittel=Glimt fra Agnes Mathilde Wergelands liv|etternavn=Michelet|fornavn=Maren|utgiver=M. Michelet|år=1916|isbn=978-1142328481}}</ref>, lyriker<ref name=":0" /><ref name=":1" /> og historiker<ref name=":1" /><ref name=":0" />. Hun var den første norske kvinne som fikk [[doktorgrad]].<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://skeivtarkiv.no/skeivopedia/agnes-mathilde-wergeland|tittel=Agnes Mathilde Wergeland|besøksdato=2023-04-10|forfattere=Tone Hellesund|dato=2014-12-20|forlag=Universitetsbiblioteket i Bergen, Skeivt arkiv}}</ref> Hun måtte til Sveits for å få den. <ref name=":0">{{Kilde www|url=https://nbl.snl.no/Agnes_Wergeland|tittel=Agnes Wergeland|besøksdato=2023-04-10|forfattere=Øyvind T. Gulliksen (Universitetet i Sørøst-Norge)|dato=2005|verk=Norsk biografisk leksikon, utgitt 1999–2005|forlag=Store Norske Leksikon}}</ref>

== Studier og Arbeid ==
Wergeland sin første skolegang var hos frøken Olivia Sandverg på en liten skole som hun hadde for barna i familiene rundtom.<ref name=":2" />

Agnes Wergeland studerte historie og rettshistorie under den berømte rettshistoriker Konrad Maurer i München 1884–1886. <ref name=":0" />

Deretter reiste Wergeland tilbake til Kristiania, hvor hun leste norrønt og prøvde å få jobb som lærer, noe som ikke gikk, både fordi hun var kvinne og fordi hun ble ansett å ha tilknytning til radikale miljøer.<ref name=":0" />

Professor Maurer og andre hjelp Wergeland reise til Sveits, hvor hun tok en doktorgrad med emne fra rettshistorie i norrøn middelalder ved universitetet i Zürich 1890. Dermed ble hun den første norske kvinnen med doktorgrad.<ref name=":0" />

=== Utvandring til USA ===
Fortsatt viste det seg umulig for Wergeland å få arbeid i Norge. Etter råd fra [[Aasta Hansteen]] valgte Wergeland å reise til USA. Hansteen skrev til Wergeland at USA på den tiden var “det beste sted på jorden for kvinner”. Og at [[Kristiania]] var som en “kald kjeller” i sammenligning. Der fikk Wergeland et stipend og en assistentstilling ved [[Bryn Mawr College]], en høyskole for kvinner i [[Pennsylvania]], der hun foreleste 1890–1893. <ref name=":0" />

Men hun hadde det ikke bare lett i USA.

Agnes Wergeland hadde noen vanskelige år etter tiden ved Bryn Mawr. I en periode bodde hun hos Sarah Bull, enke til Ole Bull, i Cambridge, Massachusetts. Senere, 1896–1902, var hun ved University of Chicago, men uten å få fast stilling. En ny forskningsreise til Europa og en publisert fagartikkel om slaveri i middelalderen hjalp henne ikke. I denne perioden ble hun kjent med [[Thorstein Veblen]] og skrev fagartikler i tidsskriftene [[Journal of Political Economy]] og The Dial. I 1902 fikk hun stilling som professor i historie ved [[University of Wyoming]] i Laramie, den gang en by på knapt 8000 mennesker og kun et par hundre studenter. <ref name=":0" />

Agnes Wergeland reiste vestover til ny stilling med mot og begeistring, vel vitende at Wyoming var den første stat i USA som hadde gitt [[Kvinnelig stemmerett|kvinner stemmerett]], en rett som hun også kunne benytte seg av etter at hun i 1904 ble amerikansk statsborger. Selv om hun var et godt stykke unna de store lærdomssentrene, så livet nå lysere ut for henne.<ref name=":0" />

Fra Wyoming holdt hun kontakt med kvinnebevegelsen i Norge, og hun bidrog til kvinnesaksbladet Nylænde. Den over 40 år eldre slektningen [[Camilla Collett]] forble hennes store ideal. Som barn hadde Agnes Wergeland besøkt forfatteren flere ganger, og hun hadde også bodd en kort tid hos henne når hun var yngre.<ref name=":0" /> Dr. Wergeland blir i biografien annerkjent som en mektig forkjemper for kvinesaken i Norge, slik som Camilla Collett, Aasta Hansteen, [[Gina Krog]] og fru Qvam.<ref name=":2" />

Etter hvert skrev Agnes Wergeland mye lyrikk på norsk. Hennes første diktsamling kom ut i 1912. Artikkelsamlingen ''Leaders in Norway and Other Essays'' kom ut etter hennes død. Hun førte en utstrakt korrespondanse med sine kolleger i norskamerikansk skriftkultur. Arbeidsrommet hennes var et sted hvor kulturer møttes. I gyngestolen hjemme i Wyoming satt hun og leste norsk og engelsk og amerikansk poesi, “my beloved American singers”, som hun skrev. Før hun døde 1914, bare 57 år gammel, testamenterte hun boksamlingen sin til biblioteket ved University of Wyoming, der det ble satt opp en minnetavle over henne.<ref name=":0" />

== Personlig liv ==
=== Oppvekst ===
Agnes Mathilde Wergeland tilhørte en kjent slekt, [[Wergeland|Wergeland-slekten]]. Faren var fetter av [[Henrik Wergeland]] og [[Camilla Collett]], men han hadde liten økonomisk suksess<ref name=":0" />. Moren sørget for familien ved sitt arbeid som oldfrue på [[Gaustad sykehus|Gaustad sindssykeasyl]]<ref name=":2" /><ref name=":0" />. Agnes satset på utdanning i en tid da dette var vanskelig for kvinner<ref name=":0" />. Hun sa hun måtte drive med noe stort siden hun hadde Wergelandsblod i hennes årer.<ref name=":2" /> Familien hadde lite penger, men med venners hjelp fikk hun ett år på [[Nissens Pikeskole]] i Christiania. I slutten av 1870-årene tok hun pianotimer hos [[Edvard Grieg]], men veien til videre utdanning i Norge var stengt. Broren [[Oscar Wergeland|Oscar]], som var 13 år eldre, hadde studert kunst i München, som kanskje senere gjorde at hun studerte der.<ref name=":0" />

Familien til Agnes Mathilde Wergeland bodde i samme hus som familien til forvalteren på Gaustad asyl med familie.<ref name=":2" />

I biografien, Glimt fra Agnes Mathilde Wergelands liv, forteller en barndomsvenninne hun hadde at mens hun var pen, og klaget lite, følte Wergeland seg ofte ensom og forlatt. Venninnen beskriver henne som taus når flere var tilstede, men pratsom når de var alene sammen. Wergeland blir også beskrevet som snill og elskverdig. <ref name=":2" />

=== Livet i USA ===
Wergeland hadde en rekke nære forhold til andre kvinner, og da hun omsider fikk seg fast jobb som professor på Universitet i Wyoming i 1902 avsluttet hun forholdet til en frk. Merrill i Chicago som hun hadde bodd sammen med i 12 år.<ref name=":1" />

Dr. Wergeland og [[Kvinnerettigheter|kvinnerettighetsforkjemperen]] [[Aasta Hansteen]] hadde et varmt vennskap med gjensidig beundring. Et vennskap som ikke sviktet og varte en menneskalder. Glimt fra  Agnes Mathilde Wergelands liv inkluderer en rekke brev mellom disse to.<ref name=":2" />

I Wyoming traff Dr. Wergeland Dr. Grace Hebard, og biografien, Glimt fra Agnes Mathilde Wergelands Liv beskriver dette som et usedvanlig lykkelig samboerskap. Sammen bygde de to seg huset The Doctors Inn og senere også tømmerhytten Enebo på tomten Lille Norge lenger oppe i fjellene. Samlivet deres beskrives som idyllisk, med hjemmekos, en gruppe av nære venninner, hagearbeid og omsorg for dyr og mennesker i nød. Tolv år fikk disse sammen før Agnes Mathilde Wergeland ble syk og døde etter et relativt kort sykeleie. <ref name=":1" />

== Bibliografi ==
[[Fil:Minnestøtte (Memorial stone) over Norwegian-American Pioneer Women Agnes Mathilde Wergeland & Elise Amalie Tvede Wærenskjold, Emigrantkyrkja Church & Vestnorsk utvandringssenter, Radøy, Hordaland, Norway 2017-10-03.jpg|miniatyr|«Norske foregangskvinner som [[Norsk emigrasjon til USA|emigrerte]]: Agnes Mathilde Wergeland og [[Elise Amalie Tvede Wærenskjold]]», minnestøtte ved [[Emigrantkirka på Sletta|Emigrantkirka]] på [[Vestnorsk utvandringssenter]] på Radøy i Nordhordland.{{byline|2017}}]]
* ''Kort udsigt over kvindedragtens historie'', i ''Nylænde'' 1887, s. 228–234
* ''Ættleiding: ein Rechtsgeschäft mittelst dessen in Norwegen vordem unächt geborene Kinder in das Geschlecht eingeführt werden'', doktoravhandling, Universität Zürich, trykt i München 1890.
* ''Hvad maa der gjøres for ungdommen?'', i ''Ki&K'', februar 1903, s. 92–98
* ''Hvorfor folk udvandrer'', i ''Nylænde'' 1906, s. 167–174 og 188–195
* ''Amerika og andre digte''. Decorah, Iowa, 1912.
* ''Camilla Collett'', i ''Symra'' nr. 9/1913, s. 1–8
* ''Efterladte digte''. Minneapolis, Minnesota, 1914.
* ''Leaders in Norway and other essays'', utgitt av K. Merrill, Menasha, Wisconsin, 1916.
* ''History of the working classes in France: a review of Levasseur's histoire des classes ouvrieres et de l'industrie en France avant 1789'', Chicago, Illinois, 1916.
* ''Slavery in Germanic society during the Middle ages'', Chicago, Illinois, 1916.
* ''Washington and Lincoln: A Comparison'', i ''The North Star'' nr. 2, februar 1920

== Se også ==
* [[Wergeland|Wergeland-slekten]]

== Litteratur ==
* {{Kilde bok|forfatter=Michelet, Maren|utgivelsesår=1916|tittel=Glimt fra Agnes Mathilde Wergelands liv|forlag=M. Michelet|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010111506058}}

== Referanser ==
<references/>

{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Wergeland, Agnes Mathilde}}
[[Kategori:Historikere fra USA]]
[[Kategori:Norske historikere]]
[[Kategori:Alumni fra Hartvig Nissens skole]]
[[Kategori:Personer fra USA født i Norge]]
[[Kategori:Personer fra Oslo]]