Redigerer Aggression replacement training

'''Aggresion replacement training''' ('''ART''') er et strukturert pedagogisk program som gjennomføres i små grupper, og hvor målet er forebygging, reduksjon og erstatning av aggressiv atferd (særlig hos unge i alderen 12 - 20 år).<ref name="DiakonhjOslo" /><ref name="MatreMaBergen" /><ref name="Status2011" />   
Professor Arnold P. Goldstein i USA utviklet ART over en 15-års periode sammen med Dr Barry Glick og Dr. John C. Gibbs og deres manual kom i 1987 og ble utgitt i andre utgave i 1998.<ref name="DiaRappImplement2012" />
ART er program med flere komponenter beregnet for å arbeide med aggressive ungdommer og voksne kriminelle.<ref name="HatcherUKwa2008" /> 
Metoden er ment som både et grunnlag for forståelse og handling for personalet og som en metode for å skape innsikt og endring for ungdommene.<ref name="StoroeLais2012" /> 
ART har tre likeverdige komponenter som leveres til deltagere i programmet i like deler: sosial ferdighetstrening (den interaktive atferdskomponenten), sinnekontrolltrening (den emosjonelle atferdskomponenten)  og moralsk resonnering (den kognitive atferds- og verdikomponenten).<ref name="DiaRappImplement2012" /> 
Treningsaspektet knyttet til å kontrollere sinne ses som sentralt.<ref name="StoroeLais2012" /> 
Arbeidet med [[sosiale ferdigheter]] og sinnekontroll henger sammen og forutsetter hverandre.<ref name="Lillevik2012" />

ART er en kognitiv atferdsterapeutisk metode og det finnes mange varianter av ART i bruk i forskjellige institusjoner.<ref name="StoroeLais2012" />
ART hviler på en kognitiv terapeutisk tradisjon og det arbeides først med å lære sosiale ferdigheter, dernest med sinnekontrolltrening og så med moralsk resonnering.<ref name="Lillevik2012" />
Art er ett av flere type kartleggings- og oppdragelsesprogram.<ref name="Lovlie2013" />

ART har også sin egen internasjonale organisasjon, International Center for Aggression Replacement Training (ICART), som fremmer kompetent opplæring og vurdering av ART-programmet internasjonalt.<ref name="HatcherUKwa2008" />

== Teori ==
Goldstein beskriver sosial kompetanse som en viktig faktor for å beskytte mot utvikling av ulike samhandlingsproblemer.<ref name="Naerboee2011" />
Teorien bak ART konseptualiserer aggresjon som en atferd som er lært tidlig i livet og som kan bli selv-forsterkende på grunn av kognitive forstyrrelser og forsinket moralsk utvikling hos individer.<ref name="Palmer2005" />

Ifølge Hatcher m.fl. mener Goldstein og Glick at utøvelse av en aggressiv handling har flere årsaker som kan finnes både hos individet og i individets omgivelser.<ref name="HatcherUKwa2008" />  
De mener at at aggressiv oppførsel hos individer kan tilskrives tre faktorer;<ref name="HatcherUKwa2008" />  
#generelt for dårlige personlige, mellommenneskelige og sosial-kognitive ferdigheter, 
#overdrivelse av impulsiv og aggressiv oppførsel blandet med dårlig sinnemestring
#en umoden, egosentrisk og konkret måte å resonnere om moralske spørsmål
Filosofien til ART-programmet er å minimalisere forekomst av aggressive handlinger ved å redusere disse tre faktorene ved å øke individets sosiale ferdigheter, impulskontroll og sinnemestring, og evne til å resonnere om moralske spørsmål.<ref name="HatcherUKwa2008" />

=== Kontroll av sinne ===
Sinnekontrolltreningen har sitt grunnlag i Novaco<ref>Hatcher m. fl. (2008) oppgir som kilde: Novaco, R.W. (1975). «''Anger control: The development and evaluation of an experimental treatment.''» Lexington, MA: D.C. Heath.</ref> sine tidlige arbeider fra 1975 og  Miechenbaums<ref>Hatcher m. fl. (2008) oppgir som kilde: Miechenbaum, D.M. (1977). ''«Cognitive behavior modification.»'' New York: Plenum Press.</ref> fra 1977.

=== Evne til moralsk resonnering ===
Ifølge Goldstein er personer som handler aggressivt mer preget av aggressive tanker og aggressive personer tenker og handler annerledes enn andre.<ref name="Naerboee2011" />
Tankene er mer egosentrisk rettet og de bryr seg i liten eller mindre grad om hva slags konsekvenser som oppstår for andre personer rundt.<ref name="Naerboee2011" />
De antar ofte det verste, skylder ofte på andre og handler deretter, mistolker ofte andres atferd som fiendtlig, er ofte mistenksomme til andres atferd, og tolker ofte andres relativt nøytrale atferd som et aggressivt angrep samtidig som de ofte preges av bagatellisering og fornektelse av egen aggressiv atferd.<ref name="Naerboee2011" />

Basert på [[Jean Piaget|Piaget]]s sine teorier om utviklingen av barns forståelse av verden som er utvidet av [[Lawrence Kohlberg|Kohlberg]] om moralsk resonnering har Gibbs<ref>Palmer (2005) oppgir som kilde: Gibbs, J. C. (2003). ''Moral development and reality: Beyond the theories of Kohlberg and Hoffman.'' Thousand Oaks,
CA: Sage Publications.</ref> revidert de første fire stadiene i Kohlbergs teori.<ref name="Palmer2005" />  
Kohlbergs teori om moralsk resonnering har seks stadier som individet utvikler seg gjennom og hvor resonneringen blir mer og mer kompleks og abstrakt over tid.<ref name="Palmer2005" />
Denne resonneringen er knyttet til generell kognitiv utvikling og spesielt til det å innta sosiale perspektiver.<ref name="Palmer2005" />

Gibbs har undersøkt sammenhenger mellom moralske resonneringsprosesser og innholdet av sosial kognisjon og spesielt sett på kognitive forstyrrelser som kan føre til at umodne moralske resonnementer fortsetter ut over barndommen.<ref name="Palmer2005" />  
Primære kognitive forstyrrelser støttes av sekundære kognitive forstyrrelser og blir ofte brukt til å rettferdiggjøre atferd som skader andre mennesker, noe som kan skje som et resultat av å sette sine egne problemer først (egosentrisk bias).<ref name="Palmer2005" /> 
Kognitive forstyrrelser som har sammenheng med å tillegge andre intensjoner og årsaksforklaringer samtidig minimere eller feiloppfatte skadelige konsekvenser av egen atferd.<ref name="Palmer2005" />  
Først antas det verste eller individet er fiendtlig innstilt og har derfor en tendens til å vurdere tvetydige hendelser som fiendtlige mot seg selv.<ref name="Palmer2005" />  
Deretter legges skylden på andre og individet tar ikke ansvar for egne handlinger når de skader andre og legger i stedet skylden på ytre faktorer som at andre var fulle.<ref name="Palmer2005" /> 
Det å feilbeskrive egen atfered og minimalisere konsekvensene tillater individene å minimalisere skamfølelse og anger og hemminger mot aggressiv og skadelig atferd svekkes.<ref name="Palmer2005" />

Disse kognitive forstyrrelsene gir en større forståelse av sammenhengen som har blitt vist mellom moralsk resonnering på de lavere stadiene og aggressiv og anti-sosial atferd.<ref name="Palmer2005" /> 
Fortsatt uttalt egosentrisk bias og mangel på evne til å ta andres perspektiv ut over barndommen sammen med tilhørende forsinket moralsk utvikling kan føre til en større sannsynlighet for atferd, som aggresjon, som er skadelig for andre.<ref name="Palmer2005" /> 
Atferden rasjonaliseres bort med de sekundære kognitive forstyrrelsene for å minimalisere følelser av skyld eller anger for konsekvensene for andre mennesker og aggressive individer unngår å evaluere egen atferd med hensyn på moral.<ref name="Palmer2005" />

Bruk av disse kognitive forstyrrelsene blant aggressive gutter og ungdom for å rettferdiggjøre atferden sin har blitt vist i flere studier.<ref name="Palmer2005" />  
Forskere har avdekket tilstedeværelse av komplekse trossystemer blant aggressive ungdommer som gjør dem i stand til å rettferdiggjøre aggresjon.<ref name="Palmer2005" /> 
Aggresjon kan fra denne synsvinkelen ses som et resultat av moralsk utvikling med en bibeholdelse av uttalt egosentrisk bias og umoden moralsk resonnering og de tilhørende selvforsterkende kognitive forstyrrelsene utstyrer aggressive individer med grunner som rettferdiggjør atferden deres og bidrar til at atferden fortsetter.<ref name="Palmer2005" />

== Metode ==
ART fokuserer på å utvikle sosiale ferdigheter hos individer med hjelp av tre komponenter.<ref name="GundersenSvartdal2007" />
ART har fokus på både kognisjon og emosjon i sitt arbeid med å endre aggressiv atferd.<ref name="Palmer2005" />

De tre komponentene i ART er ''sosial ferdighetstrening '', ''sinnekontrolltrening '' og ''moralsk resonnering'' og trenes samtidig i programmet.<ref name="MatreMaBergen" /><ref name="Status2011" /><ref name="Palmer2005" /> 
Komponentene blir trenet hver for seg, men er allikevel delvis integrert i de andre og de enkelte elementer i en komponent forutsetter en forståelse av de andre komponentene.<ref name="DiaRappImplement2012" /><ref name="GundersenSvartdal2007" />

Idéelt bør treningen foregå i grupper på 5-8 deltagere.<ref name="MatreMaBergen" /><ref name="GundersenSvartdal2007" /> 
Programmet varer i 30 timer med 10 timer for hver komponent og vanligvis 3 ganger per uke.<ref name="DiaRappImplement2012" />  
Grupper settes sammen med hensyn på alder, likhet i adferdsutfordringer og vennskap mellom deltagerne.<ref name="GundersenSvartdal2007" /> 
Elliot og Gresham anbefaler å inkludere i gruppen medlemmer med større sosial kompetanse som positive rollemodeller.<ref name="GundersenSvartdal2007" /> 
Gundersen og Svartdal mener på bakgrunn av tidligere studier at det kan være effektivt å sette sammen grupper som representerer et tverrsnitt av klassen med hensyn til atferdsvansker for å unngå å etablere sosiale relasjoner mellom barn og unge med atferdsvansker og få et innslag av ungdommer med prososial atferd som kan virke som gode rollemodeller for de andre.<ref name="DiaRappImplement2012" /> 
Ved barnevernsinstitusjoner mener Olsen og Gundersen at det kan være vanskeligere, men at det kan kompenseres med større innslag av personell og trenede rollemodeller<ref name="DiaRappImplement2012" />

Regelbrudd har klart definerte konsekvenser, deltagelse er frivillig og positiv forsterkning og små spill er anbefalt for å sikre deltagernes motivasjon.<ref name="GundersenSvartdal2007" /> 
Goldstein et al. (1998) anbefaler at alle tre komponentene trenes minst en gang i uken over en periode på 10 uker.<ref name="GundersenSvartdal2007" /> 
Det er viktig å etablere kontakt med individer som er viktige i deltagernes omgivelser (som familie, lærere, klubbledere eller lignende).<ref name="GundersenSvartdal2007" /> 
Frivillig deltagelse er sentralt i ART og forsterkningssystemene som ivaretar ungdommenes motivasjon til å delta i behandlingsformen er derfor viktig.<ref name="DiaRappImplement2012" />

Instruktøren/læreren spør deltagerne hva de ville gjøre i en gitt situasjon og bruker deltagernes svar til å bygge mer modne modeller for moralsk resonnering og til å utfordre kongnitive forstyrrelser heller enn en belærende stil og ved slutten av sesjonen er det å håpe at gruppen kommer frem til en konsensus (heller enn en majoritetsbeslutning) om hva [[protagonist]]en (hovedrolleinnehaveren) i det moralske dilemmaet burde gjøre.<ref name="Palmer2005" />

===  Sosial ferdighetstrening ===
Sosial ferdighetstrening er den interaktive atferdskomponenten der deltakerne lærer hva de bør gjøre.<ref name="DiaRappImplement2012" />

Sosiale ferdigheter fokusere på å trene et utvalg på 50 strukturerte ferdigheter alt fra enkle ferdigheter som å lytte til andre og å starte en samtale til andre mer kompliserte ferdigheter som å unngå avbrytelser og å håndtere gruppepress.<ref name="GundersenSvartdal2007" />

Sosial ferdighetstrening trenes for å gjøre noe med sosiale og interpersonelle ferdighetsmangler forbundet med aggresjon, sinnekontroll trenes for å gjøre noe med regulering av emosjoner, impulsivitet og problemer med kontroll av sinne og moralsk resonnering trenes for å gjøre noe med egosentrisk bias og forsinket moralsk utvikling.<ref name="Palmer2005" />

Den sosiale ferdighetstreningen i ART har som mål å gi muligheter til identifisering, utvikling og øvelse i sosial mestring som fører til pro-sosial oppførsel.<ref name="HatcherUKwa2008" /> 
Ved å bruke sosiale læringsprosedyrer blir deltagerne eksponert for en kjerne av sosiale ferdigheter gjennom gruppeledernes fremvising av adekvat oppførsel.<ref name="HatcherUKwa2008" />  
Disse ferdighetene blir videre utviklet gjennom rollespill, diskusjon og tilbakemeldinger.<ref name="HatcherUKwa2008" /> 
Sosial ferdighetstrening oppmunter også deltagerne til å overføre det de har lært til virkelige situasjoner utenfor gruppen.<ref name="HatcherUKwa2008" />

=== Sinnekontrolltrening  ===
Sinnekontrolltrening er den emosjonelle atferdskomponenten der deltakerne lærer alternativer til hva de ikke bør gjøre.<ref name="DiaRappImplement2012" />

Sinnemestring innebærer at ungdommene blir trent til å gjenkjenne deres eksterne og interne triggere for aggresjon, signaler om aggresjon og å kontrollere sinne med forskjellige teknikker.<ref name="GundersenSvartdal2007" />

Denne følelsesorienterte delen av programmet har som mål å utstyre individet med tilstrekkelig selvkontroll til å mestre sinne og aggresjon.<ref name="HatcherUKwa2008" /> 
Sinnekontrollsesjonene identifiserer hos individet hva som trigger den enkelte deltager og sannsynlige konsekvenser av sinne og aggresjon. 
Den økte selvbevisstheten som oppnås med slike øvelser brukes så til å utvikle alternative sosiale mestringsstrategier som forhandling, å snakke til seg selv eller også å unngå situasjoner som utløser sinne.<ref name="HatcherUKwa2008" /> 
 
=== Moralsk resonnering  ===
Moralsk resonneringstrening er den kognitive atferds- og verdikomponenten der deltakerne lærer om egne og andres moralske stillingtaking og empati.<ref name="DiaRappImplement2012" />

I moralsk resonering lærer deltagerne å resonnere på mer avanserte måter med hensyn på etiske og moralske dilemma og å håndtere situasjoner i sine egne liv i tråd med deres egne etiske og moralske verdier.<ref name="GundersenSvartdal2007" />

Moralsk resonnering i ART-programmet tar for seg den konkrete og egosentriske tenkemåten som er typisk for individer som oppfører seg aggressivt.<ref name="HatcherUKwa2008" />  
Trening av evnen til å resonnere moralsk øker individets ferdigheter slik at sammen med deres nyervervede sosiale ferdigheter og evne til å mestre egne følelser så utvikler de en evne til å resonnere moralsk på en måte som er forbundet med pro-sosial oppførsel.<ref name="HatcherUKwa2008" />

== Bruk ==
Programmet ble opprinnelig utviklet for aggressive ungdommer men er nå også tilgjengelig i en revidert versjon for voksne voldsutøvere.<ref name="HatcherUKwa2008" />  
ART-programmet er tilgjengelig i hele Nord-Amerika og Europa for et vidt spekter av pedagogiske- og kriminalomsorgstjenester.<ref name="HatcherUKwa2008" />

ART har utenfor USA blant annet vært benyttet i Russland<ref name="KospovRuss2014" />, Thailand<ref name="WongtongkamThail2014" />, Australia<ref name="CurrieAus2009" />, England og Wales<ref name="HatcherUKwa2008" /> og Sverige<ref name="Svartdal2011" />.

=== Norge ===
ART har i Norge vært benyttet innenfor [[barnehage]], [[barneskole]], [[ungdomsskole]], [[barnevernsinstitusjon]]er, innen [[psykisk helsevern]] for barn  og unge, enkelte [[Fengsel|fengsler]], ungdomstiltak rettet mot kriminelle unge og i arbeid med personer med [[Asperger syndrom]] og [[autisme]].<ref name="DiakonhjOslo" /><ref name="Status2011" />
I Norge er det først og fremst Rogaland Høgskole som siden 2002 har drevet fagutvikling, forskning, kurs og veiledning og videreutdanning i ART.<ref name="Status2011" />
Fra 2011 har Barne- ungdoms og familiedirektoratet ansvaret for vurderingen av ARTs plass og rolle i tiltaksapparatet og vurderinger knyttet til bevilgning til ART ved Diakonhjemmets Høgskole Rogaland.<ref name="Status2011" />

I Norge anbefales programmet brukt i skolen og i barnevernsinstitusjoner.<ref name="DiaRappImplement2012" /> 
I Norge har metoden vært benyttet i barnehage, barneskole, ungdomsskole og ved barnevernsinstitusjoner i tillegg til med små justeringer også i forhold til personer med Asperger Syndrom.<ref name="DiaRappImplement2012" />

I Norge underviser ART-senteret ved [[Diakonhjemmet Høgskole|Diakonhjemmets Høgskole]] i en 60 studiepoengs videreutdanningsenhet i trening i sosial kompetanse og arbeides med avvikling av kurs og veiledning, forskning og formidling og fagutvikling.<ref name="DiaRappImplement2012" /> 
Videreutdanningen ble opprettet i 2002 og hadde i 2012 6 ansatte.<ref name="DiaRappImplement2012" />

== Effekt, kritikk og problemer ==
ART-programmet har blitt vurdert for forskjellige klientgrupper, situasjoner og utfall, og resultatene viser at ART kan være en effektiv intervensjon.<ref name="HatcherUKwa2008" />

Kohlbergs metode inngår som én av tre metodiske tilnærminger og ART har blitt kritisert for å fremstille [[Lawrence Kohlberg]] sin teori om moralsk utvikling som en uproblematisk og verifisert psykologisk teori da at flere av de filosofiske påstandene som framsettes av Kohlberg er kontroversielle.<ref name="HalvorsenKohlberg2007" />

Studier fra Sverige viser at mange ikke gjennomførte programmet i sin helhet og det var store forskjeller i kvaliteten på programutførelse og implementering og det er grunn til å tro at det samme gjelder for Norge.<ref name="DiaRappImplement2012" /> 
ART-programmet er ikke en lisensiert metode med formelle krav til kvalitet på opplæring, programutøvelse eller implementering.<ref name="DiaRappImplement2012" /> 
Det er gjort flere meta-analyser som viser sammenheng mellom svakt implementerte programmer for etablering av sosial kompetanse og mangel på effekt av programmet.<ref name="DiaRappImplement2012" />

== Referanser ==
<references>
<ref name="MatreMaBergen">{{Kilde artikkel|forfatter=Kristin Ryngøye Matre|tittel=Programimplementering på barneverninstitusjon. -miljøterapeutenes opplevelser av utfordringer i implementering og bruk av ART|url=https://bora.uib.no/handle/1956/7436|publikasjon=Universitetet i Bergen. Det psykologiske fakultet, HEMIL - Senteret|utgivelsesår=2013|side=9-11|språk=norsk|sitat=Masteroppgave, Master i barnevern}}</ref> 
<ref name="DiakonhjOslo">{{Kilde www|tittel=Hva er ART?|url=http://www.diakonhjemmet.no/DHS/Om-oss/Institutt-for-vernepleie-og-ergoterapi/Hva-er-ART|utgiver=Diakonhjemmet Høgskole|dato=12.06.2014|besøksdato=2014-11-23|språk=norsk|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20150923214324/http://www.diakonhjemmet.no/DHS/Om-oss/Institutt-for-vernepleie-og-ergoterapi/Hva-er-ART|arkivdato=2015-09-23}}</ref> 
<ref name="Status2011">{{Kilde www|tittel=Status Handlingsplanen mot vold i nære relasjoner (2008-2011) Januar 2011|url=http://www.regjeringen.no/upload/JD/Vedlegg/Handlingsplaner/Vendepunkt.pdf#search=%22Aggression%20Replacement%20Training%22&regj_oss=1|utgiver=Regjeringen|dato=2011|besøksdato=2014-11-23|språk=norsk}}</ref> 
<ref name="Svartdal2011">{{Kilde artikkel|forfatter=Svartdal, Frode ; Gundersen, Knut|tittel=Virker ART i svenske fengsler?|publikasjon=Nordisk tidsskrift for kriminalvidenskab|utgivelsesår=2014|url=http://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/195553|språk=norsk}}</ref> 
<ref name="CurrieAus2009">{{Kilde artikkel|forfatter=Matthew R. Currie , Catherine E. Wood , Bennedict Williams & Professor Glen W. Bates|tittel=Aggression Replacement Training in Australia: Youth Justice Pilot Study|publikasjon=Psychiatry, Psychology and Law|dato=14. oktober 2009|bind=16:3|side=413-426|doi=10.1080/13218710902852859|url=http://dx.doi.org/10.1080/13218710902852859|språk=norsk}}</ref> 
<ref name="WongtongkamThail2014">{{Kilde artikkel|forfatter=Nualnong Wongtongkam, Andrew Day, Paul Russell Ward, Anthony Harold Winefield|tittel=Assessing effectiveness of aggression replacement training at a technical college in Thailand|publikasjon=SOCIAL BEHAVIOR AND PERSONALITY|utgivelsesår=2014|bind=42 (6)|side=1047-1056|url=http://dx.doi.org/10.2224/sbp.2014.42.6.1047|språk=engelsk}}</ref> 
<ref name="HatcherUKwa2008">{{Kilde artikkel|forfatter=Ruth M. Hatcher , Emma J. Palmer , James McGuire , Juliet C. Hounsome , Charlotte A.L. Bilby & Clive R. Hollin|tittel=Aggression replacement training with adult male offenders within community settings: a reconviction analysis|publikasjon=The Journal of Forensic Psychiatry & Psychology|dato=27. oktober 2008|bind=19:4|side=517-532|doi=10.1080/14789940801936407|url=http://dx.doi.org/10.1080/14789940801936407|språk=engelsk}}</ref> 
<ref name="KospovRuss2014">{{Kilde artikkel|forfatter=Koposov, Roman ; Gundersen, Knut K. ; Svartdal, Frode|tittel=Efficacy of Aggression Replacement Training among Children from North-West Russia|publikasjon=The International Journal of Emotional Education (IJEE)|dato=april 2014|bind=6 (1)|side=14-24|url=http://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/195025|issn=2073-7629}}</ref> 
<ref name="HalvorsenKohlberg2007">{{Kilde artikkel|forfatter=Terje Halvorsen|tittel=Kohlbergkontroverser|publikasjon=Nordisk sosialt arbeid|utgivelsesår=2007|bind=02/2007|side=90-104|url=http://www.idunn.no/ts/nsa/2007/02/kohlbergkontroverser|språk=norsk|issn=1504-3037|besøksdato=2014-11-23|arkiv-dato=2014-11-29|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20141129044003/http://www.idunn.no/ts/nsa/2007/02/kohlbergkontroverser|url-status=yes}}</ref> 
<ref name="Lovlie2013">{{Kilde artikkel|forfatter=Lars Løvlie|tittel=Verktøyskolen|publikasjon=Norsk pedagogisk tidsskrift|utgivelsesår=2013|bind=03/2013|url=http://www.idunn.no/ts/npt/2013/03/verktoeyskolen|språk=norsk|issn=1504-2987|besøksdato=2014-11-23|arkiv-dato=2014-11-29|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20141129045306/http://www.idunn.no/ts/npt/2013/03/verktoeyskolen|url-status=yes}}</ref> 
<ref name="DiaRappImplement2012">{{Kilde artikkel|forfatter=Olsen, Tutte Mitchell ; Gundersen, Knut K.|tittel=Implementering av ART. Kvalitetssikrende retningslinjer og rutiner|publikasjon=Diakonhjemmet Høgskole|utgivelsesår=2012|bind=Rapport;1/2012|url=http://idtjeneste.nb.no/URN:NBN:no-bibsys_brage_26844  |språk=norsk|ISBN=978-828048-113-9|ISSN=1891-2753|sitat=Research report}}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> 
<ref name="GundersenSvartdal2007">{{Kilde artikkel|forfatter=Knut Gundersen & Frode Svartdal|tittel=Aggression Replacement Training in Norway: Outcome evaluation of 11 Norwegian student projects|publikasjon=Scandinavian Journal of Educational Research|utgivelsesår=2006|bind=50:1|side=63-81|doi=10.1080/00313830500372059|url=http://dx.doi.org/10.1080/00313830500372059|språk=engelsk}}</ref> 
<ref name="StoroeLais2012">{{Kilde artikkel|forfatter=Jan Storø , Edouard Laiseau , Christian Smestad Torp & Morten Ørbæk|tittel=Opplæring i forebygging og mestring av aggresjon – en nødvendighet i arbeid med utsatte barn og unge|publikasjon=Tidsskriftet Norges barnevern|utgivelsesår=2012|bind=04/2012|side=236-249|url=http://www.idunn.no/ts/tnb/2012/04/opplring_i_forebygging_og_mestring_av_aggresjon_-_en_ndve?highlight=#highlight|språk=norsk|issn=1891-1838|besøksdato=2014-11-23|arkiv-dato=2014-11-29|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20141129045309/http://www.idunn.no/ts/tnb/2012/04/opplring_i_forebygging_og_mestring_av_aggresjon_-_en_ndve?highlight=#highlight|url-status=yes}}</ref> 
<ref name="Naerboee2011">{{Kilde artikkel|forfatter=Jens Nærbøe|tittel=I 8.klasse er du villig til å gå over lik» – Unge jenters beskrivelse av aggresjon, trakassering og mobbing på internett|publikasjon=Tidsskrift for psykisk helsearbeid|utgivelsesår=2011|bind=01/2011|side=15-23|url=http://www.idunn.no/ts/tph/2011/01/art11?highlight=#highlight|språk=norsk|issn=1504-3010|besøksdato=2014-11-23|arkiv-dato=2014-11-29|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20141129045315/http://www.idunn.no/ts/tph/2011/01/art11?highlight=#highlight|url-status=yes}}</ref> 
<ref name="Lillevik2012">{{Kilde artikkel|forfatter=[[Ole Greger Lillevik]] & Lisa Øien|tittel=Miljøterapeutisk praksis i forebygging av vold|publikasjon=Tidsskrift for psykisk helsearbeid|utgivelsesår=2012|bind=03/2012|side=207-218|url=http://www.idunn.no/ts/tph/2012/03/miljoeterapeutisk_praksis_i_forebygging_av_vold?highlight=#highlight|språk=norsk|issn=1504-3010|besøksdato=2014-11-23|arkiv-dato=2014-11-29|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20141129045312/http://www.idunn.no/ts/tph/2012/03/miljoeterapeutisk_praksis_i_forebygging_av_vold?highlight=#highlight|url-status=yes}}</ref> 
<ref name="Palmer2005">{{Kilde artikkel|forfatter=Emma J. Palmer|tittel=The relationship between moral reasoning and aggression, and the implications for practice|publikasjon=Psychology, Crime & Law|utgivelsesår=2005|bind=11:4|side=353-361|doi=10.1080/10683160500255190|url=http://dx.doi.org/10.1080/10683160500255190|språk=engelsk}}</ref>

</references>

== Videre lesning ==
<!-- Ikke forandre denne overskriften. Bokene har betydning for artikkelen, men er ikke brukt som litteratur/kilde eller referanse i artikkelen. Bøkene er imidlertid henvist til av referansene i artikkelen. -->
*Goldstein, A.P., & Glick, B. (1987). ''Aggression replacement training: A comprehensive intervention for adolescent youth''. Champaign, IL: Research Press.
*Goldstein, A.P., Glick, B., & Gibbs, J. C. (1998). ''Aggression replacement training a comprehensive intervention for aggressive youth''. (Revidert utgave) Champaign, Ill: Research Press.

== Eksterne lenker ==
* Artikkel: [https://web.archive.org/web/20150923214324/http://www.diakonhjemmet.no/DHS/Om-oss/Institutt-for-vernepleie-og-ergoterapi/Hva-er-ART Hva er ART?] hos Diakonhjemmet Høgskole

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Barnepsykologi]]
[[Kategori:Menneskelig atferd]]
[[Kategori:Livsferdigheter]]