Redigerer Agesilaos II

{{Infoboks militær person
| navn = Agesilaos II<br /> Ἀγησίλαος
| bilde = Agesilaus and Pharnabazus..gif
| bilde_tekst = Agesilaos møter Farnabazos II
| rang = Konge av Sparta
| slag = 
}}
'''Agesilaos II''' ([[gresk]]: Ἀγησίλαος, ''Agesilaos''; ca. [[444 f.Kr.|444]] – ca. [[360 f.Kr.]]) var konge av den [[Antikken|antikke]] [[Antikkens Hellas|greske]] bystaten [[Sparta]]. Han styrte omtrentlig fra rundt 400 f.Kr. og fram til 360 f.Kr. I løpet av denne perioden var han i henhold til [[Plutark]]s ord «så godt som kommandant og konge av hele Hellas», og var for det meste i stor grad identifisert med sitt lands dåder og skjebne.<ref name="Clough">Clough, Arthur Hugh (1867): [http://www.ancientlibrary.com/smith-bio/0078.html «Agesilaus II»] i: Smith, William: ''Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology'' '''1''', Boston: Little, Brown and Company, s. 69–70</ref> Han hevdet å nedstamme fra [[Eurysthenes]], en av [[herakleidene]].

Agesilaos var liten av vekst og vanfør ved fødselen, men klarte likevel noe uventet i midten av førtiårene å bli leder av Sparta. I hans tid drev Sparta vellykte militære angrep mot ulike stater i Anatolia, foruten å ha suksess i [[Korintkrigen]], men flere diplomatiske beslutninger førte til at Sparta i økende grad ble isolert i tiden før hans død i en alder av 84 år i [[Kyrenaika]] i [[Oldtidens Libya|Libya]]. Agesilaos ble høyt beundret av sin venn, den [[athen]]ske historikeren [[Xenofon]] som skrev et mindre verk om ham som ble kalt for ''Agesilaos'' og som oppsummerte hans liv.<ref>Xenofon (1925): ''Scripta Minora'', oversatt av E.C. Marchant, s. XIX</ref>

== Liv og virke ==
=== Tidlig liv ===
Agesilaos var sønn av [[Arkhidamos II]] og hans andre hustru Eupoleia,<ref name="Cartledge">Cartledge, Paul Anthony (1996): «Agesilaus II» i: Hornblower, Simon: ''Oxford Classical Dictionary'', Oxford: Oxford University Press</ref> bror av [[Kyneska]] (den første kvinne i [[antikken]] som oppnådde en [[Antikkens olympiske leker|olympisk seier]]) og en yngre halvbror [[Aigs II]].<ref name="livus">[http://www.livius.org/ag-ai/agesilaus/agesilaus.htm «Agesilaus»] {{Wayback|url=http://www.livius.org/ag-ai/agesilaus/agesilaus.htm |date=20061025035916 }}, ''Livius.org''</ref>

Det er bevarte lite informasjon om Agesilaos' første år. Han ble født med en fot som var kortere enn den andre, var han ikke forventet å etterfølge på tronen i Sparta etter sin eldre bror Aigs II, særlig ettersom broren hadde en sønn, Leotykhidas. Han ble derfor trent og undervist i Spartas tradisjonelle fag, [[Agoge]], men da Leotykhidas ble skjøvet til side som illegitim (samtidens rykter hevdet at han var en sønn av atheneren [[Alkibiades]]) ble Agesilaos brått konge i en alder av rundt førti år i 401 f.Kr. I tillegg til spørsmål om hans nevøs farskap, var Agesilaos etterfølgelse på tronen i stor grad medvirket grunnet press fra den spartanske hærfører [[Lysandros]]. Sistnevntes grunner var antagelig at han håpet å få et villig redskap som kunne underordne seg hans egne politiske ambisjoner.<ref name="livus"/> En annen årsak kan ha vært at Lysandros hadde hatt et intimt forhold til den Agesilaos, hvilket var vanlig for perioden og Sparta. [[Pederasti]] var et sosialt anerkjent seksuelt forhold i [[antikkens Hellas]] mellom en eldre mann (''erastes'') og en yngre mann (''eromenos'').<ref>Reeve, C.D.C. (2006): ''Plato on Love: Lysis, Symposium, Phaedrus, Alcibiades with Selections from Republic and Laws'', Hackett, s. xxi [http://books.google.com/books?id=E1lQNf2EfEUC&pg=PP25&dq=paiderastia&lr=&as_drrb_is=q&as_minm_is=0&as_miny_is=&as_maxm_is=0&as_maxy_is=&num=50&as_brr=3&cd=30#v=onepage&q=paiderastia&f=false online]</ref> Dette forholdet fikk en betydelig rolle under Agesilaos' senere militære kampanjer i [[Anatolia]].<ref name="Xenofon">[[Xenofon]], ''Hell.'' iii. 3, og helt ut, ''Agesilaus''</ref>

=== Tidlig styre ===
Agesilaos er først gang omtalt som konge da et forsøk på [[statskupp]] fra Kinadon måtte bli slått ned kort tid etter 398 f.Kr.<ref name="Clough"/> Deretter omtales Agesilaos da han i 396 f.Kr. krysset over til Anatolia med en styrke på 2 000 neodamoder (frie [[Helotene|heolter]]) og 6 000 allierte grekere, inkludert 30 spartiere («menn av lik status») for å frigjøre greske byer fra [[Perserriket|persisk]] undertrykkelse. Da de sto i ferd med å seile fra [[Aulis (antikkens Hellas)|Aulis]] forsøkte Agesilaos å gjøre et offer, slik [[Agamemnon]] hadde gjort før [[Trojakrigen]], men folk fra [[Theben (Hellas)|Theben]] blandet seg inn og forhindret det, en fornærmelse han aldri tilga dem. Ved ankomsten i [[Efesos]] ble det inngått en tre måneders våpenhvile med [[Tissafernes]], den persiske [[satrap]] av [[Lydia]] og [[Karia]]. De videre forhandlingene viste seg å bli fånyttes, og da forhandlingene var over angrep Agesilaos persiske [[Frygia]] hvor han vant stort krigsbytte fra satrapen [[Farnabazos II av Frygia|Farnabazos II]]. Tissafernes kunne ikke gi våpenhjelp til Farnabazos da han hadde konsentrert sin hær i Karia. I denne krigen fikk Agesilaos også støtte fra «de ti tusener», en hær av greske leiesoldater som hadde unnsluppet Perserriket etter å ha marsjert over hele Anatolia fra [[Babylonia]], ledet av Xenofon, og deretter gått inn i tjeneste hos Sparta. Etter å ha tilbrakt vinteren med å organisere en [[kavaleri]]styrke, kunne Agesilaos angripe [[Lydia]] om våren 395 f.Kr. Den persiske kongen sendte [[Tithraustes]] for å erstatte Tissafernes, som ble henrettet for hans manglende suksess.<ref>Fine, John V.A. (1983): ''The Ancient Greeks: A critical history'', Harvard University Press, ISBN 0-674-03314-0</ref> Tithraustes klarte å komme til en enighet med Farnabazos, og som atter vendte seg sørover.<ref name="Clough"/>

Under disse krigstoktene forsøkte Lysandros bruke sin gamle autoritet for å manipulere Agesilaos til å akseptere hans ledelse, men Agesilaos nektet å underkaste seg og minnet den eldre mannen om hvem av dem som var konge. Han sendte Lysandros av sted for å støtte sjøkrigen i [[Egeerhavet]]. For dette fikk Agesilaos respekt fra sine soldater, og etter sigende også av Lysandros, i henhold til Xenofon som selv var til stede.<ref name="Xenofon"/>

I 394 f.Kr., mens han slo leir på sletten ved elven Kaïkos (dagens [[Bakırçay]] i [[Tyrkia]]) og planla en militær kampanje mot Perserriket og kanskje direkte mot dets konge [[Artaxerxes II av Persia|Artaxerxes II]], da han ble tilbakekalt til Hellas grunnet en krig mellom Sparta og den kombinerte styrke til [[Athen]], [[Theben (Hellas)|Theben]], [[Korint]], [[Argos]] og flere mindre bystater. En rask marsj gjennom [[Trakia]] og [[Oldtidens Makedonia|Makedonia]] førte ham og hæren til [[Thessalia]]. Han ble angrepet av en kavaleristryke som han slo tilbake. Forsterket med tropper fra [[Fokis]] og [[Orkhomenos]], og en spartansk hær, møtte han de allierte styrkene ved Koronia i [[Boiotia]]. I et heftig slag sto Sparta igjen som teknisk seierherre, men Spartas bagasjetog ble plyndret og Agesilaos selv ble såret i kampene. Det førte til at spartanerne trakk seg tilbake til [[Peloponnes]]. Kort tid før disse kampene hadde den spartanske marine, som han hadde øverste kommando over, blitt totalt beseiret utenfor [[Knidos]] av en mektig persisk flåte ledet av athenske hærføreren [[Konon]] og den persiske satrapen Farnabazos.<ref name="livus"/>

Under disse konfliktene på det greske fastlandet ble Lysandros drept mens han angrep Thebens forsvarsmurer. [[Pausanias av Sparta|Pausanias]], den andre av Spartas to konger (slik skikken var), skulle skaffe Lysandros forsterkninger, men lyktes ikke å komme fram i tide, antagelig bevisst da Pausanias mislikte den gamle hærføreren for hans arrogante framtoning. Pausanias greide heller ikke å sikre seg likene av de døde spartanerne ved de påfølgende forhandlingene, og for den vanære ble han avsatt og forvist fra Sparta.<ref name="Xenofon"/>

Året etter, i 393 f.Kr., var Agesilaos opptatt av en ødeleggende invasjon av [[Argolida]]. I 392 f.Kr. hadde han en framtredende andel i [[Korintkrigen]], hadde flere vellykte angrep på korintisk område og erobret [[Lekhaion]] og Athens havneby [[Pireus]]. Imidlertid førte tapene av en bataljon, beseiret og drept av den athenske hærføreren [[Ifikrates]], til at disse seirene ble utlignet, og til sist vendte Agesilaos tilbake til Sparta. I 394 f.Kr. forsøkte han et nytt angrep, denne gangen mot [[Akarnania]], men to år senere førte [[Kongefreden]], en fred forhandlet fram av perserne, og ønsket velkommen av Agesilaos, til fiendtlighetene grekerne imellom opphørte. Freden avsluttet krigen på det greske fastlandet, men slo også fast at de greske byene i Anatolia tilhørte perserne, som nedtegnet av historikeren Xenofon.<ref>Xenofon: ''[[Hellenica]]'' [https://en.wikisource.org/wiki/Hellenica/Book_5/Chapter_1#1:31 5.1.31]</ref>

=== Nedgang ===
[[Fil:Hallé-Agésilas.JPG|thumb|''Agesilaos leker med sine barn'', maleri av Noël Hallé, 1779.]]
Kongefreden varte ikke lenge. Da krigen brøt ut på nytt med Theben invaderte Agesilaos to ganger Boiotia, først i 378 og deretter i 377 f.Kr., men han tilbrakte de neste fem årene stort sett til en ikke spesifisert, men åpenbart alvorlig sykdom eller skade. Under en konferanse i 371 f.Kr. ble det en heftig krangel mellom Agesilaos og Thebens hærfører [[Epaminondas]]. Grunnet det ble Theben midlertidig ekskludert fra fredsavtalen og det ble gitt ordre til Spartas andre konge [[Kleombrotos I]] i 371 f.Kr. om å marsjere mot Theben. I det påfølgende [[slaget ved Levktra]], rundt 11&nbsp;km fra Theben, ble Kleombrotos og den spartanske hæren beseiret. Med dette nederlag var også Spartas maktposisjon på det greske fastlandet veltet alvorlig rokket.<ref name="livus"/>

Året etter ble Agesilaos sendt som ambassadør til [[Mantineia]] og sikret Sparta med en invasjon av [[Arkadia]], noe som viser at Sparta hadde store problemer i sine nærområder. Agesilaos sikret Sparta, som i seg selv ikke hadde forsvarsmurer, mot opprør og sammensvergelser fra [[helotene]], grekere som levde under tvang av Sparta, og selv mot andre spartanere. Samtidig var det også ytre fiender med fire forskjellige hærer ledet av Epaminondas som trengte seg inn i Lakonia det samme året. På nytt, i 362 f.Kr., greide Epaminondas nesten å erobre Sparta ved et raskt og uventet angrep. I [[Slaget ved Mantinea (362 f.Kr.)|slaget ved Mantinea]], hvor Agesilaos selv ikke deltok, ble fulgt av en generell fred: Sparta håpet dog fortsatt på å gjenvinne sitt tidligere herredømme. I henhold til Xenofon<ref>Xenofon: ''Agesilaos'', ii. 26, 27</ref> støttet Agesilaos den persiske satrapen [[Ariobarzanes II av Kios]], i håp om å skaffe seg penger, i dennes opprør mot den persiske kongen, [[Artaxerxes II av Persia|Artaxerxes II]], i 364 f.Kr. Denne konflikten, som kalles Satrapenes opprør, var det en rekke satraper som gjorde opprør, men hver for seg og ikke samlet.<ref>Brosius, Maria (2006): [http://books.google.co.ve/books?id=9vnCeA_Z73cC ''The Persians: an introduction'']. Taylor & Francis. ISBN 9780415320894.</ref> I 361 f.Kr dro han til [[Oldtidens Egypt|Egypt]] som leder for en hær av [[leiesoldat]]er for å støtte farao [[Nektanebos I]] og hans regent [[Teos av Egypt|Teos]] i deres kamp mot [[Perserriket]]. Han gikk snart over til Teos' fetter og rival, [[Nektanebos II]], som takket for den militære hjelpen med en sum på over 200 talenter. På reisen hjem til Hellas døde Agesilaos i [[Kyrenaika]] i [[Oldtidens Libya|Libya]], nær 84 år gammel og etter et styre på rundt 41 år. Hans lik ble emballert i voks, fraktet tilbake til Hellas og gravlagt i Sparta.<ref name="Clough"/>

Han ble etterfulgt av sin sønn [[Arkhidamos III]].

== Ettermæle ==
Agesilaos hadde ikke en framtoning som var imponerende: han var liten av vekst og hans ene fot var lavere enn den andre. Det ble benyttet som argument imot hans tiltredelse som konge. Et [[orakel]]svar advarte Sparta mot et sykelig styre, men de fleste antikke skribenter betraktet ham som en meget vellykket leder av [[gerilja]]krigføring, overvåken og rask, dog forsiktig, — hans personlige tapperhet ble aldri betvilt i hans egen tid. Om hans mot, måtehold, og hardførhet, er mange eksempler omtalt, og i tillegg til kvaliteter som var mindre opphøyd i Sparta, som vennlighet og ømhet som far og venn. Den antikke historikeren Xenofon var en stor beundrer og hadde tjenestegjort under Agesilaos i krigene i Anatolia.<ref name="Xenofon"/>

Moderne skribenter tenderer til å være mer kritisk av hans omdømme og militære prestasjoner. Han var antagelig en utmerket soldat for sin tid, men en som hadde dårlig forståelse for sjøkrig og beleiring.<ref name="Cartledge"/> Som politiker og statsmann fikk han både entusiastiske tilhengere og bitre fiender. Agesilaos oppnådde mest i begynnelsen og slutten av sitt styre: han begynte, men oppga en seierrik militær karriere i Anatolia, og som aldrende mann klarte han å bevare et klart svekket land. Andre skribenter anerkjente hans store popularitet i eget land, men antyder at hans tidvis rigide og tidvis irrasjonelle politiske lojaliteter og overbevisninger bidro betydelig til Spartas nedgang, i særdeleshet hans utrettelige hat til den rivaliserende bystaten Theben som førte til Spartas ydmykende nederlag ved Levktra og således avsluttet Spartas tidligere hegemoni.<ref name="Cartledge"/> Samtidens skribenter har pekt mot ustabile [[oligarki]]er (fåmannsvelde) etablert av Lysandros i det tidligere athenske rike og manglende kvaliteter hos andre spartanske ledere som Pausanias og Kleombrotos som årsakene til den spartanske nedgangen.

Det er urimelig å legge skylden på Agesilaos for Spartas nedgang. Spartas historie fra [[perserkrigene]] og utover er en historie om forfall. Det fremmedfiendtlige samfunnet var preget av jevn befolkningsnedgang. I innbyggertall var ikke Sparta på høyde med de store bystatene. Det største antallet spartanere som noen gang deltok i slag var, så vidt vi vet, de 5 000 ved [[Slaget ved Plataiai|Plataiai]] i 470 f.Kr. Siden gikk de jevnt tilbake i antall til de på midten av 300-tallet f.Kr. ikke en gang greide å stille tusen mann. [[Aristoteles]] nevner dette tallet som bevis på svakheten med deres system. Da behovet for mannskap ble desperat, valgte de å væpne frigjorte heloter og leiesoldater. Deres system var beregnet for stadige felttog og koordinere flere hærer samtidig. Mangelen på smidighet og vidsyn, i politikk som i sosiale spørsmål, var skadelig i gode tider. Konger og hærførere kranglet, eiendomsordningen brøt på uklart vis sammen, og nederlaget ved Theben i 371 f.Kr. viste fram krisen i Sparta og at landet bare var en skygge av sitt tidligere storhet og ikke lenger noen reell makt, og på 200-tallet f.Kr. var det helt slutt.<ref>Finley, M.I. (1980): ''Grekerne i antikken'', Oslo: Universitetsforlaget, ISBN 82-00-05351-2, s. 69, 71-72</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
;Primære kilder
* [[Diodorus Siculus]], xiv. xv
* [[Plutark]]: «Agesilaos» i: Plutarks ''Lives'', oversatt til engelsk av Bernadotte Perrin, 11 bind. Cambridge: Harvard University Press, 1959-1967.
* Plutark: ''[[Moralia]]'', [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Plutarch/Moralia/Sayings_of_Spartans*/Agesilaus.html engelsk utgave], Loeb Classical Library, 1931
* [[Xenofon]] (1966): ''A History of My Times'' (''[Hellenica]''), oversatt til engelsk av George Cawkwell. Boston: Penguin Books.
* Xenofon: [https://en.wikisource.org/wiki/Agesilaus ''Agesilaus''], oversatt til engelsk av H. G. Dakyns, ''Wikisource''

;Sekundære kilder
* Cartledge, Paul (1987): ''Agesilaos and the Crisis of Sparta''. Baltimore: Johns Hopkins University Press
* Cawkwell, G.L. (1976): «Agesilaus and Sparta» i: ''The Classical Quarterly'' '''26''', s. 62-84.
* David, Ephraim (1981): ''Sparta Between Empire and Revolution (404-243 BC): Internal Problems and Their Impact on Contemporary Greek Consciousness''. New York: Arno Press.
* Forrest, W.G. (1980): ''A History of Sparta, 950-192 B.C.'', 2. utg., London: Duckworth.
* Hamilton, Charles D. (1991): ''Agesilaus and the Failure of Spartan Hegemony''. Ithaca, NY: Cornell University Press.
* Hamilton, Charles D. (1979): ''Sparta's Bitter Victories: Politics and Diplomacy in the Corinthian War''. Ithaca, NY: Cornell University Press.
* Wylie, Graham (1992): «Agesilaus and the Battle of Sardis» i: ''Klio'' '''74''', s. 118-130.

== Eksterne lenker ==
* Cartledge, Paul: [http://classics.oxfordre.com/view/10.1093/acrefore/9780199381135.001.0001/acrefore-9780199381135-e-194 «Agesilaus II, Spartan king of the Eurypontid house, c. 445–359 BCE»] i: ''Oxford Classical Dictionary''
* Bent, S.A. (1887): [http://www.bartleby.com/344/3.html «Agesilaus II»] i: ''Familiar Short Sayings of Great Men''. Sitater

{{startboks}}
{{Verv | Forgjenger= [[Agis II]]| Hva= [[Konger av Sparta|Konge av Sparta]]| Startår= [[401 f.Kr.|401]]/[[400 f.Kr.]]| Sluttår= [[360 f.Kr.]]| Etterfølger= [[Arkhidamos III]]}}
{{sluttboks}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Konger av Sparta]]
[[Kategori:Personer fra Sparta]]