Redigerer Ager Vaticanus

[[Fil:The Topography and Monuments of Ancient Rome QNO.jpg|thumb|400px|Kart over de sørlige deler av ''Ager Vaticanus'']]
'''''Ager Vaticanus''''', «de vatikanske marker», var alluvialslette på høyre (vestre) bredd av [[Tiberen]]. Den var også kalt ''Ripa [[Veii|Veientana]]'' eller ''Ripa Etrusca'', på grun av [[etruskerne]]s herredømme i arkaisk tid.<ref name=liv21/> Vest for elven var den innrammet av [[Janiculum]], [[Vatikanhøyden]] og [[Monte Mario]], strakk seg sørover til den var på høyde med [[Aventinen]] og nordover til der strømmen [[Cremera]] tømmer seg i Tiberen.<ref name=liv21>Liverani (2016) s. 21</ref>

==Navnet==
Det er forskjellige hypoteser om etymologien bak ''Vātī̆cānus'' . Ifølge [[Barthold Georg Niebuhr]] kunne det vise til en arkaisk etruskisk bosetting kalt  ''Vaticum'';<ref name=gi7>Gigli (1990) s. 7</ref><ref>{{Cite book|author=Lawrence Richardson|title=A New Topographical Dictionary of Ancient Rome|url=https://archive.org/details/newtopographical0000rich|publisher=Johns Hopkins University Press|year=1992|p=[https://archive.org/details/newtopographical0000rich/page/405 405]}}</ref> [[Varro]] utleder navnet fra en guddom for barnefødsler, ''Vaticanus'' - eller fra ''[[Vagitanus]]'' som er guddommen for ''vagiti'' - romerne oppfattet ''va'' som den første stavelse uttalt av et nyfødt barn;<ref name=gi7/><ref name=del947/> [[Aulus Gellius]] på sin side utleder navnet fra ''vāticinium'', en profeti utledet fra fuglenes formasjoner under flukt eller fra studiet av leveren til de ofrede og inspirert av den guddom som kontrollerte området:<ref name=gi7/><ref name=del947>Delli (1988) s.947</ref> ''vaticini''kunsten , ''[[Haruspex|aruspicina]]'' eller ''Etrusca Disciplina'', som var blitt introdusert i [[Roma]] av etruskerne.<ref>{{Cite book|authorlink= Flavio Biondo|first=Flavio|last=Biondo|title=Memorie di varie antichità trovate in diversi luoghi della città di Roma|chapter=62|language=it}}</ref> Uttrykket var utledet fra ''vātēs'' (sannsigere, profeter) og ''canō'' (å synge”).<ref>[http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.04.0060:entry=vaticinor vaticinor] in Charlton T. Lewis (1891) An Elementary Latin Dictionary, New York: Harper & Brothers</ref>

==Historie==
I byen Romas første århundrer var ''Ager Vaticanus'' grenseland mellom Roma og [[Veii]], en mektig etruskisk by i nord.<ref name=liv21/> Etter at romerne hadde erobret denne rivalisende by i 396 f.Kr. bevarte den romerske republikks [[comitia centuriata]] tradisjonen med å heise et signalflagg på toppen av Janiculumhøyden for å varsle om mulige etruskiske angrep. Høyden ble kalt ''Antipolis'' (gresk: «anti-by») i kontrast til [[kapitolinerhøyden]].

Etter ''[[Duodecim Tabulae]]''-lovene kunne insolvente forgjeldede selges som slaver, men bare på Tiberens høyre bredd. Etter at [[Cincinnatus]] hadde betalt en stor straffebot for sin sønn fortelles det at han trakk seg tilbake som em mann sendt i eksil til sin eiendom på ''Ager Vaticanus'', skjønt da var området allerede romersk territorium.<ref name=liv21/>

Navneformen ''Ager Vaticanus'' er funnet frem til det 1. årh. e.Kr.; etter dette begynte man å tale om ''Vaticanus'', skjønt det kom til å bli begrenset til et mendre område: [[Vatikanhøyden]], det som i dag er [[Petersplassen]], og muligens marken rundt den moderne [[Via della Conciliazione]].<ref name=liv21/>

==''Horti''==
[[Fil:Meta Romuli in Rome.jpg|thumb|Detalj fra ''Ager Vaticanus'' fra et kart av [[Pirro Ligorio]] fra 1561, med ''[[Neros sirkus]]'',  ''[[Meta Romuli]]'' og [[Hadrians mausoleum]].]]
''Ager Vaticanus'' lå så lavt at det tok imot vann fra Tiberen når den gikk over sine bredder. Her var det grønnsakshager og vinmarker, men området var beryktet for usunt klima og dårlig vin<ref name=liv21/><ref name="gi8">Gigli (1990) s. 8</ref> frem til utgangen av det 1. århundre f.Kr., da utvikling av eiendommer langs [[Via Cornelia]] (mot havnen [[Caere]]), ''[[via Triumphalis]]'' mot Veii og [[via Aurelia|via Aurelia nova]]<ref name=coa311>Coarelli (1975) s. 311</ref> muliggjorde det for aristokratiet å anlegge luksuriøse forstedsresidenser her (''Horti'').<ref name=liv21/>

Utgravninger i et område fra [[Santo Spirito in Sassia]]<ref name=coa318>Coarelli (1975) s. 318</ref> til [[Palazzaccio]] har avdekket spor etter bygninger fra 100- og 200-tallet, som knyttes til ''[[Horti Agrippinae]]'' (Agrippinas haver) tilhørende [[Agrippina den eldre]], [[Germanicus]]' hustru.<ref name=coa310>Coarelli (1975) s.310</ref> Da hun døde gikk disse ''horti'' til sønnen [[Caligula]], som lot bygge en [[hippodrom]] (''[[Neros sirkus|Circus Gaianus]]'').<ref name=coa310/> I den reiste Caligula [[Vatikanobelisken|en egyptisk obelisk]]; den ble i 1586 flyttet av [[pave Sixtus V]] ( 1590-95) til Petersplassen.<ref name=coa318/><ref name=liv23/>

Både ''circus'' og ''horti'' ble arvet av [[Nero]], som der losjerte romere som var blitt rammet av bybrannen i år 64, og for å gjennomføre henrettelser av kristne som ble anklaget for selve brannen.<ref name=liv23>Liverani (2016) s. 23</ref> Derfor kalte man til middelalderens slutt området vest for Tiberen nord for ''Prata Neronis'' (Nero' enger).<ref name="urb239">Castagnoli, (1958), s. 239</ref>

De nærliggende ''[[Horti Domitiae]]'' som enten var eid av [[Domitian]]s hustru [[Domitia Longina]], eller av Neros tante [[Domitia Lepida den yngre]],<ref name=liv22>Liverani (2016) s. 22</ref> kom også på rikets hender; her bygde [[Hadrian]] (regj. 117-138) senere [[Castel Sant'Angelo|sitt mausoleum]].<ref name=coa310/> Lenger inn fra elven bygde [[Trajan]] en ''[[naumachia]]'', en fasilitet fot å fremvise sjøslag.<ref name=coa324>Coarelli (1975) s./324</ref>

==Veier==
''Ager Vaticanus'' hadde to veier: ''Via Triumphalis'' og ''via Cornelia''.<ref name=gi9>Gigli (1990) s.9</ref> Begge omtales i eldre litteratur, men deres nøyaktige løp vites ikke helt sikkert.<ref name=gi9/> Det er enighet om at den første, hvis navn minner om romerske armeers inntog etter å ha nedkjempet ''Veii'', begynte i ''[[Campus Martius]]'', krysset Tiberen på ''[[Pons Neronianus]]'', vendte nordover mot [[Monte Mario]] og så forente seg med ''[[via Cassia]]'';<ref name=gi9/> Det er imidlertid flere hypoteser om ''Cornelia''s løp: Frem til 1940-årene mente man at den forgrenet seg ut fra ''Triumphalis'' etter Neros bro, i øst-vest-retning.<ref name=gi9/> Så forestiller man seg at de kristne Nero hadde dømt til døden vandret denne vei mot sitt martyrium på keiserens sirkus.<ref name=gi9/> Men etter utgravninger i 1940-årene for flyttingen av bygninger før anleggelsen av Via della Conciliazione, fant man ingen rester etter en slik vei. Nå mener mange lærde at ''via Cornelia'' startet fra [[Ponte Milvio]] og fulgte elvebredden ned til Hadrians mausoleum og krysset ''via Triumphalis'' ved det senere ødelagte [[Piazza Scossacavalli]] i Borgo.<ref name=gi9/>

En tredje vei,  ''via Aurelia nova'', startet fra ''[[Ponte Sant'Angelo|Pons Aelius]]'' og endte i dagens [[Porta San Pancrazio]].<ref name="gi9" />

==Graver==
''Ager Vaticanus'' var alltid utenfor bymurene og ''[[pomerium]]''.<ref name="gi8"/> Nekropoler og graver lå langs veiene der,<ref name=liv24/> og ble stort sett latt i fred så lenge ikke byggeprosjekter gjorde det nødvendig å fjerne dem (som den gamle [[Peterskirken]]),<ref name=coa3201>Coarelli (1975), s.320-321</ref> eller av andre grunner.<ref name=pet3537>Petacco (2016) p. 35-37</ref> Dette ble den såkalte ''[[Meta Romuli]]''s skjebne (deet var en gravpyramide, i tillegg til  [[Cestiuspyramiden|Gaius Cestius' pyramide]] utenfor [[Porta San Paolo]])<ref name=pet34/> og det nærliggende store sylindriske monument kalt ''[[Terebinthus Neronis]]''; begge steder ble i [[middelalderen]] ansett som hvor [[apostelen Peter]] ledmartyrdøden.<ref name=pet34>Petacco (2016), p. 34</ref> Spor etter begge ble funnet ved konstruksjonen av nye bygninger langs Via della Conciliazione.<ref>{{Cite book|author=AA.VV.|title=Castel Sant'Angelo|publisher=Electa|year=2003|p=14|language=it}}</ref>

Av gravene kan fremheves en med sarkofagen til den unge [[Crepereia Tryphaena]]; den hadde i tillegg til hennes gravutstyr også en dukke med armer med bevegelige ledd.<ref name=cassazione/> Funnet ble gjort i 1889 og utløste sterke følelserpå byen.<ref name=cassazione>{{Cite web|url=http://www.cortedicassazione.it/corte-di-cassazione/it/scoperte_archeologiche.page|author=Anna Mura Sommella|title=Crepereia Tryphaena|publisher=Corte Suprema di Cassazione|location=Rome|access-date=9. januar 2020|language=it}}</ref>

En fersk oppdagelse fra 2003 (publisert i 2006) er av en stor nekropolis kalt Santa Rosa,<ref name=liv24>Liverani (2016) p. 24</ref> langs ''via Triumphalis''. Den kom fordagen ved utgraving av en garasje for Vatikanet under Janiculum. Den viste seg å henge sammen med funn gjort i 1950-årene, slik at det dreide seg om et ganske myeget større gravområde.<ref name=gi10>Gigli (1990) p. 10</ref>

==St. Peters grav og Konstantins basilika==
[[Fil:Affresco dell'aspetto antico della basilica costantiniana di san pietro nel IV secolo.jpg|thumb|Peterskkirken på 400-tallet]]
I en av de mer beskjedne graver bar [[apostelen Peter]] begravet etter at han var blitt korsfestet under Nero.<ref name=coa320>Coarelli (1974), s.320</ref> Da [[Konstantin den store]] legaliserte kristendommen ble det først byggearbeider ved Lateranhøyden, men også på mer perifer statlig grunn.<ref>Krautheimer (1981), s.34</ref> Slik begynte byggingen av den første bailika som skulle hete Peterskirken. Den bygget på en overlevert kristen overbevisning om at Peters grav var på nordsiden av ''Gaianum'' langs det man da mente var Via Cornelia.<ref name=coa320/> Deler av nekropolisen kom under gulvet på den kirke som ble bygd, men er blitt delvis tilgjengelig på grunn av utgravninger i letingen etter Peters grav i 1940- og 50-årene.<ref name=coa319>Coarelli (1974), s.319</ref>

==Broer==
''Ager Vaticanus'' var knyttet til Roma over to broer:
*Triumfbroen eller ''[[Pons Neronianus|Pons Neronianus in Sassiam]]'', nevnt i ''[[Mirabilia Urbis Romae|Mirabilia]]''. Den ble antagelig revet da [[den aurelianske mur]] ble bygd,<ref name=liv28>Liverani (2016) p. 28</ref> rester er synlige ved lav vannføring.
*''Pons Aelius'' eller ''Pons Hadriani'', så [[Ponte Sant'Angelo]], bygd av keiser Hadrian (r. 117-138).<ref name=coa322>Coarelli (1974), p. 322</ref>

==Referanser==
<references />

== Litteratur ==
* {{Cite book|last1=Castagnoli|first1=Ferdinando|last2=Cecchelli|first2=Carlo|last3=Giovannoni|first3=Gustavo|last4=Zocca|first4=Mario| title=Topografia e urbanistica di Roma|publisher=Cappelli|location=Bologna| year=1958|language=italiensk}}
* {{Cite book|last=Coarelli|first=Filippo|title=Guida archeologica di Roma|publisher=Arnoldo Mondadori Editore|year=1974|language=italiensk|location=Milan|isbn=978-8804118961}}
*{{cite book|author=Krautheimer, Richard| authorlink = Richard Krautheimer | title=Roma: Profilo di una città, 312-1308| publisher= Edizioni dell'Elefante|location=Rome| year=1981 |isbn=8871760379}}
* {{cite book|last=Delli|first=Sergio|title=Le strade di Roma|publisher=Newton & Compton|location=Rome|year=1988|language=it}}
* {{cite book| last=Gigli |first=Laura | title=Guide rionali di Roma | volume=Borgo (I) | publisher=Fratelli Palombi Editori|location=Rome | year=1990 | language=italiensk|issn=0393-2710 }}
* {{Cite book|first=Laura|last=Petacco|title=''La'' Meta Romuli ''e il'' Terebinthus Neronis|editor1=Claudio Parisi Presicce |editor2= Laura Petacco|work=La Spina: dall’Agro vaticano a via della Conciliazione|publisher=Rome|year=2016|language=it|isbn=978-88-492-3320-9}}
* {{Cite book|first=Paolo|last=Liverani|title=''Un destino di marginalità: storia e topografia dell'area vaticana nell'antichità''|editor1=Claudio Parisi Presicce |editor2= Laura Petacco|work=La Spina: dall’Agro vaticano a via della Conciliazione|publisher=Rome|year=2016|language=it|isbn=978-88-492-3320-9}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Rione Borgo]]
[[Kategori:Rione Prati]]
[[Kategori:Vatikanstaten]]