Redigerer Agathon

{{Infoboks forfatter}}
'''Agathon''' ([[gresk]]: Ἀγάθων; født ca. 448, død ca. 401 f.Kr.) var en [[Antikkens Hellas|antikk gresk]] [[tragedie]]forfatter fra [[Athen]]. Hans verker er gått tapt, og er i dag best kjent fra sin opptreden i [[Platon]]s [[Symposion (Platon)|''Symposion'']] som beskriver et drikkegilde som ble holdt for å feire at han fikk en pris for sin første tragedie ved festivalen [[Lenaia]] i 416 f.Kr. Han nevnes også som figur i [[Aristofanes]]' komedie ''Kvinnene ved thesmoforiefesten'' fra 411 f.Kr.

== Liv og karriere ==
Agathon var en livslang kompis og mannlig elsker av [[Pausanias fra Athen]], og opptrer sammen med ham både i Platons dialoger ''Symposion'' og ''Protagoras''.<ref>Leveque, Pierre (1955): ''Agathon'', Paris: Société d'Édition Les Belles Lettres, s. 163-164.</ref> Sammen med Pausanias reiste han senere til hoffet til den [[Kongeriket Makedonia|makedonske]] konge [[Arkelaos I av Makedonia|Arkelaos]] som ville omgi seg med kunstnere. Han døde antagelig her en gang rundt 401 f.Kr. Som dramatiker innførte han bestemte nyvinninger i [[antikkens greske teater]]: [[Aristoteles]] forteller i ''[[Poetikken]]''<ref>Aristoteles: ''Poetikken'', 1456a</ref> at figurene og handlingsgangen i hans stykke ''Anthos'' var nyskapende og fulgte ikke den dramatisk rettroenheten som ble praktisert i Athen med å låne opplegg fra [[Gresk mytologi|mytologiske emner]].<ref>Aristoteles: ''Poetikken'', 9.</ref> Agathon var også den første dramatiker som skrev kordelene som tilsynelatende opptrådte uavhengig fra hovedhandlingen i hans stykker.

Platon framstilte Agathon som en kjekk, ung mann, pent kledd og dannet med gode manerer, opptatt av Athens moter og rikdom, og håndterte gjestemildhet med letthet og dannelse. Den epidemiske tale hvor han lovpriste kjærligheten i ''Symposion'' er preget av vakre, men kunstferdige [[Retorikk|retoriske]] uttrykk, og har fått en del forskere til å undres på om han var en elev av [[Sofistene|sofisten]] [[Gorgias]]. I ''Symposion'' er Agathon presentert som en venn av [[komedie]]forfatteren [[Aristofanes]], men dette påståtte vennskapet var åpenbart ingen hindring for Aristofanes til kritisere Agathon meget strengt i minst to av sine teaterstykker: ''Kvinnene ved thesmoforiefesten'' og det nå tapte ''Gerytades''. I et senere drama, ''Froskene'', er Aristofanes' kritikk langt mildere, men likevel lager han et ordspill på Agathons navn (ἁγαθός, «god») ved å la [[Dionysos]] kalle ham for «god poet».

Agathon ble også venn med den aldrende [[Evripides]] da denne også reiste til Arkelaos' hoff i Makedonia.

== Fysisk framtoning ==
Agathons særdeles vakre fysisk utseende er jevnlig nevnt i kildene; historikeren W. Rhys Roberts observerte at «ὁ καλός Ἀγάθων (''ho kalos Agathon'') ble en bortimot stereotypisk frase.»<ref>Roberts, W. Rhys (1900): «Aristophanes and Agathon» i: ''Journal of Hellenic Studies'' '''20''', JSTOR [https://www.jstor.org/stable/623742 623742], s. 50.</ref> Den mest detaljerte beskrivelsen av Agathon som er bevart finnes i ''Kvinnene ved thesmoforiefesten''. Her er framstilt som en blek, velbarbert ung mann kledd i kvinneklær. Da Aristofanes' stykke er en komedie er det usikkert hvor mye denne beskrivelsen er [[Satire|satirisk]] latterliggjøring og hvor mye som er faktisk basert på virkeligheten.

Historikeren Jane McIntosh Snyder gjorde en nærlesning av ''Kvinnene ved thesmoforiefesten'' og observerte at Agathons klesdrakt var bortimot identisk med den til den berømte lyriske poeten [[Anakreon]] slik han var portrettert på [[Greske vaser|greske vasemaleri]] tidlig på 400-tallet f.Kr. Snyder har således teoretisert at Agathon kan ha gjort et bevisst forsøk på etterligne den luksuriøse klesdrakten til kjente poeten, skjønt på Agathons tid hadde slike klær, særlig κεκρύφαλος (''kekryphalos'', en omstendelig tildekking av håret), lenge ikke vært på moten for menn. I henhold til denne tolkningen ble Agathon latterliggjort i Aristofanes' komedie ikke bare for sin beryktede femininitet, men også for sin pretensiøse klesdrakt: «han synes å tenke på seg selv, i all sin elegante pynt, som en rival til de gamle joniske poetene, kanskje selv til Anakreon.»<ref>Snyder, Jane McIntosh (1974): «Aristophanes' Agathon as Anacreon» i: ''Hermes'' '''102''' (2), s. 246. JSTOR [https://www.jstor.org/stable/4475842 4475842].</ref>

Agathon ble tidligere antatt å være omtalt i et [[epigram]] kalt «Elskernes lepper», tilskrevet Platon, men er siden fastslått ikke skrevet av Platon og omhandlet heller ikke Agathon, Se eksterne lenker.<ref>Ludwig, Walther (1963): «Plato's Love Epigrams» i: ''Greek, Roman and Byzantine Studies'' '''4''' (2), s. 59–82.</ref>

== Skuespill ==
De kjente skuespill av Agathon er som følgende:
* ''Anthos'' (eller ''Anthevs'', «Blomsten»)
* Mysoi («[[Mysia|Mysierne]]»)
* ''Telefos''
* ''Thyestes''

Fragmenter av hans drama er samlet i Nauck, Johann August (1887): ''Tragicorum graecorum fragmenta''.

== Sitater ==
{{Sitat|μόνου γὰρ αὐτοῦ καὶ θεὸς στερίσκεται,<br />ἀγένητα ποιεῖν ἅσσ᾽ ἂν ᾖ πεπραγμένα.<br />''«Selv gudene kan ikke endre fortiden.»''<ref>Som sitert i [[Aristoteles]]: ''[[Den nikomakiske etikk]]'', bok VI, seksjon 2, 1139b</ref>}}

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Bates, Alfred (1906): ''The Drama: Its History, Literature and Influence on Civilization'', bind 1, London: Historical Publishing Company
* Aristofanes: ''Thesmoph''. 59, 106, ''Eccles''. 100
* Mackail, J. W.: [http://www.gutenberg.org/dirs/etext00/8efgm10.txt «Lovers' Lips by Plato»] {{Wayback|url=http://www.gutenberg.org/dirs/etext00/8efgm10.txt |date=20120910033947 }} i: ''Select Epigrams from the Greek Anthology'' ved Project Gutenberg eText

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://en.wikiquote.org/wiki/Agathon Agathon], sitater hos ''Wikiquote''
* [http://demonax.info/doku.php?id=text:agathon_poems Dikt av Agathon] i engelsk oversettelse

{{Autoritetsdata}}
{{Portal|litteratur|Antikkens Hellas}}

[[Kategori:Greske dramatikere fra oldtiden]]
[[Kategori:Antikkens greske teater]]
[[Kategori:Personer fra Athen]]