Redigerer Aftenposten

{{Kursiv tittel}}
{{Denne|dagens avis- og mediehus|den illegale avisen utgitt under andre verdenskrig|Aftenposten (illegal avis)}}
{{Infoboks avis}}
'''''Aftenposten''''' er en norsk riksdekkende [[avis|dagsavis]] basert i Oslo.<ref>{{Kilde www|url=https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Aftenposten|tittel=Aftenposten – lokalhistoriewiki.no|besøksdato=2020-05-12|verk=lokalhistoriewiki.no}}</ref> Med rundt {{formatnum:755000}} lesere av papir- og nettavisen (2019) er den [[Norges]] største papiravis målt i opplag.<ref>{{Kilde www|url=https://www.medier24.no/artikler/mediebedriftene-legger-fram-medietallene/461612|tittel=Tallene er klare: Her er landets største mediehus|besøksdato=2020-05-12|dato=2019-03-28|fornavn=Eira Lie|etternavn=Jor|språk=no|verk=Medier24.no}}</ref><ref>{{Kilde www |url= http://www.aftenposten.no/okonomi/innland/article4033755.ece |tittel= Aftenposten er opplagsvinner |besøksdato= 18. februar 2011 |format= | utgiver= Aftenposten.no | sider= | språk= Norsk}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/kultur/i/zGezJO/lesertallene-synker-paa-papir-oeker-digitalt|tittel=Lesertallene synker på papir – øker digitalt|besøksdato=2021-03-30|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref> ''Aftenposten'' er hovedproduktet til [[Mediehuset Aftenposten]], en del av [[Schibsted Norge]], der [[Schibsted]] er hovedeier. Fra januar 2020 er [[Trine Eilertsen]] sjefredaktør. 

Aftenposten ble grunnlagt 14. mai 1860 av [[Christian Schibsted]] som ''Christiania Adresseblad. N''avnet ble endret til ''Aftenposten'' fra og med 1. januar året etter. Opprinnelig var avisen en ren ettermiddagsavis, men den hadde både både morgen- og ettermiddagsutgaver fra 1865.<ref name="sisteaften21">[http://www.osloby.no/nyheter/Historien-sett-gjennom-Aften-oyne-7074977.html Historien sett gjennom Aften-øyne] {{Wayback|url=http://www.osloby.no/nyheter/Historien-sett-gjennom-Aften-oyne-7074977.html|date=20131203012630}} (''Aften'' 20. desember 2012 side 21)</ref> Tradisjonelt har avisen vært regnet som [[konservatisme|konservativ]], og har i dag en redaksjonell plattform som er "ideologisk forankret i et liberalkonservativt samfunnssyn".<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Aftenposten|url=https://snl.no/Aftenposten|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2023-02-13|besøksdato=2023-04-02|språk=no|fornavn=Trond|etternavn=Smith-Meyer}}</ref>

22. november 2013 gikk ''Aftenposten'' over til en begrenset [[betalingsmur]], i likhet med Schibsted-avisene ''[[Fædrelandsvennen]]'' og ''[[Stavanger Aftenblad]]''.<ref name="betalingsavis">{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/article/ap-zLaV9.html|tittel=God journalistikk har en pris|dato=2013-11-22|fornavn=Hilde|etternavn=Haugsgjerd|verk=Aftenposten|url-tilgang=abonnement}}</ref>

Antall redaksjonelle medarbeidere i avisen per september 2016 var 200.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/article/ap-zwKVq.html|tittel=Aftenposten kutter 40 årsverk|dato=2016-09-15|verk=Aftenposten|url-tilgang=abonnement}}</ref> Mediehuset Aftenposten hadde omkring 800 ansatte og omsatte i 2008 for 2&nbsp;421 millioner kroner.<ref>{{Kilde www|url=http://www.medianorge.no/no/Mediehusene/Aftenposten/|tittel=Aftenposten|besøksdato=2010-01-21|arkiv-dato=2010-05-03|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100503064911/http://www.medianorge.no/no/Mediehusene/Aftenposten/|url-status=yes}}</ref> Avisen har redaksjonslokaler i [[Akersgata (Oslo)|Akersgata]] i Oslo sentrum. Foruten dette har avisen korrespondentkontorer i Moskva, Kyiv, New York, Brussel og Istanbul.<ref>{{Kilde www|url=https://journalisten.no/a/368228|tittel=Øystein Kløvstad Langberg blir USA-korrespondent for Aftenposten|besøksdato=2021-03-30|dato=2019-06-20|fornavn=Roger|etternavn=Aarli-Grøndalen|språk=no|verk=journalisten.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://kampanje.com/medier/2020/01/blir-aftenpostens-nye-midtosten-korrespondent/|tittel=Blir Aftenpostens nye Midtøsten-korrespondent|besøksdato=2021-03-30|fornavn=Jacob|etternavn=Andersen|språk=nb|verk=kampanje.com}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/kultur/i/KveK1e/de-blir-aftenpostens-nye-korrespondenter|tittel=De blir Aftenpostens nye korrespondenter|besøksdato=2021-03-30|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref> <ref>{{Kilde www|url=https://kampanje.com/medier/2022/07/aftenposten-ansetter-fast-ost-europa-korrespondent/|tittel=Øst-Europa-korrespondent fast ansatt i Aftenposten|besøksdato=2023-01-06|fornavn=Ragnhild Aarø|etternavn=Njie|språk=nb|verk=kampanje.com}}</ref>[[Fil:Aftenposten 2. januar 1879- framside.JPG|miniatyr|Aftenpostens forside 2. januar 1879.]]

== Historie ==
Avisens første navngitte redaktør var student [[Elling Kristoffersen]]. Den var opprinnelig upolitisk, og det var først i 1880-årene at avisen i større grad fikk en politisk profil i konservativ retning.{{tr}}

''Aftenposten'' fikk et oppsving da Schibsteds sønn, [[Amandus Schibsted|Amandus]], i 1879 arvet avisen. Han forble eier og redaktør frem til sin død i 1913. Han tilførte både nyhets- og reportasjestoff som bidro til å øke avisens popularitet og legge grunnlaget for det som i mange år kom til å bli landets største avis.

Dels grunnet lokal aviskonkurranse øket avisen utgivelsesfrekvensen med en morgenutgave i 1885 som kom ut alle ukens dager. Søndagsutgaven ble innstilt 13. april 1919, men ''Aftenposten''s morgenutgave har vært syvdagersavis siden denne søndagsutgaven ble gjenopptatt igjen 2. desember 1990. Fra 1. januar 2023 legges{{bestfør|20230101}} søndagsutgaven ned igjen.<ref>[https://journalisten.no/aftenposten-legger-ned-sondagsutgaven-pa-papir/545067]</ref>

=== Andre verdenskrig og avisoppgjøret ===
Etter den tyske [[Norge under andre verdenskrig|okkupasjonen av Norge i 1940]] var ''Aftenposten'' en av svært få norske aviser som fikk fortsette å komme ut. Ved nyordningen av 12. september 1941 ble avisens redaktørstillinger tvangsbesatt av folk fra det nazivennlige partiet [[Nasjonal Samling]]. Mange av medarbeiderne i den nye NS-lojale ledelsen kunne hentes fra redaksjonens allerede eksisterende stab, noe som er blitt betegnet{{av hvem}} som et ømt punkt i avisens historie. [[Henry E. Endsjø]] var da sjefredaktør og hadde [[Arne Pauss Pausett]] og [[Simon Flood]] som redaksjonssekretærer.

Avisen ble et viktig organ for så vel Nasjonal Samling som den tyske okkupasjonsmakten. Den ble underlagt streng sensur, som dels hadde form av forhåndssensur. Mellom 13. september 1941 og 7. mai 1945 sto på trykk i avisen 1&nbsp;200 politiske ledere, som ble spredt til avisens {{formatnum:100000}} abonnenter og mange flere lesere. Reichskommissar [[Josef Terboven]] fikk hver dag levert avisens ledere i oversatt versjon hjem til seg på Skaugum.

Samtidig ble avisens fasiliteter brukt til å gi ut flere illegale aviser. Blant annet hadde den illegale avisen ''London kl. 8'' én av sine to redaktører i ''Aftenposten'', som også fungerte som hoveddistribusjonssted for avisen. Fra 1944 ble avisen også redigert i ''Aftenposten''. Også flere andre aviser hadde medarbeidere i ''Aftenpostens'' stab eller ble distribuert med ''Aftenpostens'' biler.

Under [[avisoppgjøret]] etter krigen inngikk ''Aftenposten'', som hadde hatt en samlet omsetning på 60,9 millioner kroner under krigen, og et anslått overskudd på 3,5 millioner, høsten 1949 en konfidensiell avtale om å betale kr. 100&nbsp;000 til [[statskassen]].<ref name="NorgesLexi">[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010113005006 NorgesLexis oppføring om ''Aftenposten'']</ref> Til sammenligning betalte ''[[Bergens Tidende]]'' og ''[[Adresseavisen]]'', som begge hadde hatt betydelig mindre inntekter enn ''Aftenposten'', henholdsvis kr. {{formatnum:194000}} og kr. {{formatnum:600000}}. Dette hadde sin årsak i at avtalene var konfidensielle, og at avisene derfor ikke kjente til hvor mye de andre hadde måttet betale. Innholdet i disse avtalene ble først kjent i 1990.

Aftenposten tok på lederplass i 2019 et oppgjør med avisens rolle i forkant av og under andre verdenskrig.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/meninger/leder/i/9v0KEd/da-aftenposten-sviktet|tittel=Da Aftenposten sviktet|besøksdato=2021-03-30|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref>

=== Overtagelsen av VG ===
Avisen ''[[Verdens Gang]]'' (''VG''), som ble etablert i 1945, har siden 1962 blitt trykt hos ''Aftenposten''s trykkeri. Dette var en del av en trykkeri- og kredittavtale som ble inngått samme år. ''Aftenposten'' hadde behov for et lokale hvor de kunne plassere trykkeripressen for ''[[A-magasinet]]'', mens ''VG'' var i en likviditetskrise og fikk som ledd i avtalen en kreditt på én million kroner. Heller ikke overgangen til tabloid i 1963 bedret VGs økonomi. I 1966 overtok Aftenpostens eiere hele avisen som betaling for utestående trykkeriregninger. Aftenpostens eiere forsøkte etter kort tid å få innsatt den senere Aftenposten-redaktøren [[Trygve Ramberg]] som ny ansvarlig redaktør i ''VG'', men den sterke motstanden fra VGs redaksjon førte til at planene ble skrinlagt. Oppkjøpet av avisen ble likevel en forretningsmessig suksess for ''Aftenposten'', ettersom investeringene som ble gjort i ''VG'' raskt ga avkastning i form av opplagsøkning og store overskudd.{{tr}}

I 1972 passerte ''VG'' konkurrenten ''[[Dagbladet]]'' i opplag og i 1981 mistet ''Aftenposten'' sin posisjon som Norges største avis til ''VG''.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Eide, Martin | utgivelsesår = 1995 | tittel = Blod, sverte og gledestårer: VG, Verdens gang 1945-95 | isbn = 8251615577 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Schibsted | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022200037#15 | side = 14}}</ref>

Det trykktekniske samarbeidet holdt frem etter overtakelsen. I 1976 begynte begge med [[offsettrykk]]. I 1999 ble trykkingen av ''Aftenposten'' flyttet fra [[Linderud]] til [[Nydalen]].

Avisen lanserte sin [[nettavis]] [[18. juli]] [[1995]].<ref>[http://www.aftenposten.no/okonomi/Slik-sa-Aftenpostenno-ut-i-1995-8097582.html Slik så Aftenposten.no ut i 1995 - Aftenposten]</ref>

=== Etter 2000 ===
[[Fil:Aftenpostenbygget 200804.jpg|miniatyr|''Aftenposten'' flyttet i 2003 til [[Posthuset]] i Oslo - og i 2014 derfra tilbake til [[Akersgata (Oslo)|Akersgata]] igjen. {{byline|Bjørn Erik Pedersen}}]]

==== Morgenutgaven ====
I september 2003 ble formatet på deler av morgenutgaven endret fra [[fullformat]] til [[tabloid]]. Den nye tabloiddelen het ''idag'', og var ment å skulle være et hendig supplement til avisens hoveddel, som kunne leses for eksempel på [[trikk]]en. Den inneholdt et énsides nyhetssammendrag, kulturstoff og TV-program.

Fra 2. januar 2005 kom morgennummeret i sin helhet i tabloid (med unntak av fredagens A-magasin). Avisen kom i tre faste seksjoner: en hoveddel med nyheter og sport, en kulturdel som også omfatter lederartikler, [[kronikk]]er og debattstoff, og en økonomidel på hverdager. Én gang i uken var det en egen boligseksjon, og på lørdager en [[feature]]del, ''Fri''. Med denne omleggingen fulgte en omorganisering og modernisering av hele avisen, noe som var en medvirkende årsak til at avisens opplagstall økte med nesten 3000 eksemplarer i 2005.

Fra april 2019 kommer ''Aftenposten'' i én del bortsett fra fredag og lørdag – når en ser bort fra reklamebilag. Fredag utkommer ''A-magasinet'' i tillegg til hoveddelen, lørdag utkommer hoveddelen, et lørdagsbilag og en boligseksjon.<ref>''Aftenposten'', 2. april 2019, side 31</ref>

==== Aftenutgaven ====
''Aftenposten'' var i nyere tid eneste norske avis med to daglige utgaver.<ref name="sisteaften20">[http://www.osloby.no/nyheter/Historien-sett-gjennom-Aften-oyne-7074977.html Historien sett gjennom Aften-øyne] {{Wayback|url=http://www.osloby.no/nyheter/Historien-sett-gjennom-Aften-oyne-7074977.html |date=20131203012630 }} (''Aften'' 20. desember 2012 side 20)</ref> Morgenutgaven er gitt en riksdekkende profil, mens aftenutgaven, ''Aftenposten Aften'', fra 1. februar 2006 kun kalt ''Aften'', hovedsakelig inneholdt lokale Oslo-nyheter. Frem til mai 2009 ble aftenutgaven gitt ut hverdager unntatt lørdager, men fra mai 2009 utkom Aften tre ganger i uken, på tirsdag, onsdag og torsdag.

Siste utgave av ''Aften'' som egen avis kom ut torsdag 20. desember 2012.<ref name="sisteaften20" /> Fra januar 2013 har Aftenposten en egen del med lokale nyheter på tirsdager, onsdager og torsdager. I januar 2013 startet Aftenposten også en ny gratisavis for osloområdet, kalt ''Osloby'', som vil distribueres til de fleste husstander i Oslo, Asker og Bærum (ca. 75&nbsp;% dekning) på torsdager.<ref name="sisteaften2">[http://www.osloby.no/nyheter/--Vi-kommer-til-frokost-7074830.html Vi kommer til frokost] {{Wayback|url=http://www.osloby.no/nyheter/--Vi-kommer-til-frokost-7074830.html |date=20121226234210 }} (''Aften'' 20. desember 2012 side 2)</ref> ''Aften'' ble sommeren 2007<ref>[http://www.kampanje.com/medier/article5250534.ece Aften blir morgenavis] {{Wayback|url=http://www.kampanje.com/medier/article5250534.ece |date=20160304195256 }} (kampanje.com 22.03.2007), [http://www.kampanje.com/medier/article5252021.ece Aften overlever] {{Wayback|url=http://www.kampanje.com/medier/article5252021.ece |date=20161226214848 }} (kampanje.com 1. august 2007)</ref> og i juli 2012 utgitt som vedlegg til morgenavisen.

Til november 1990 utkom Aftenposten Aften også på lørdager, i tabloidformat. Tabloidutgaven ble fra 1990 flyttet til fredager i forbindelse med relanseringen av morgenavisen på søndager. Fra 2. januar 1997 ble alle ukens utgivelser trykt i tabloidformat.

I januar 2006 begynte Aftenposten å distribuere aftenutgaven gratis til alle husstander i [[Oslo]], [[Asker]], [[Bærum]] og [[Follo]] på onsdager, med et opplag på cirka 400&nbsp;000 aviser. Fra mars ble denne utgaven trykt i forskjellige utgaver med tilpassede annonser.

I april 2006 ble Aften enda mer lokalt orientert da torsdagsutgaven ble delt i fire lokale utgaver,<ref>[http://www.mediebedriftene.no/index.asp?id=83055 Aften på leirføtter]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} (mediebedriftene.no november 2008)</ref> en for sentrumsbydelene, en for Oslo vest, en for de fire bydelene i Groruddalen og en for Oslo sør, med lokale nyheter og annet stoff.

Aften satset videre på lokalsatsingen i 2007, med åtte lokale utgaver på onsdager: Én for Asker og Bærum, en for sentrumsbydelene Grünerløkka, Gamle Oslo, Frogner og St. Hanshaugen (kalt «Midt i byen»), to for Oslo vest (Ullern og Vestre Aker samt Nordre Aker og Sagene), en for de fire bydelene i [[Groruddalen]] og en for Oslo sør,<ref>[http://bedrift.aftenposten.no/artikel/356/lokal-aften-tilbake-19-august.html?BMFRONT=04f9fef4f89d11acef5506ba38957d3b Lokal Aften tilbake 19. august]{{død lenke|dato=mars 2018 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> med lokale nyheter og annet stoff. Sentrumsutgaven ble distribuert i Follo og [[Romerike]].<ref>[http://tux1.aftenposten.no/nettprat/haugsgjerd100108/ Nettprat med Aften-redaktør Hilde Haugsgjerd 10. januar 2008]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> I januar 2012 ble disse utgavene erstattet av bilaget «Bedre by» på onsdager.

Aften var i første kvartal i 2008 Norges tredje største papiravis, målt i opplag.<ref>[https://web.archive.org/web/20090222071855/http://www.kampanje.com/medier/article260528.ece Aften større enn Dagbladet] av Redaksjonen, Kampanje, [[Kampanje|Kampanje.com]] 18. juni 2008 – Arkivert versjon</ref> Aften som papiravis ble lagt ned i 2012. 12. februar 2024 klokken 15.00 gjenoppstår Aften som e-avis med 12-16 ferske avissider. Aftenposten blir dermed den eneste avis i Norden som tilbyr leserne to redigerte e-aviser i døgnet, ifølge Aftenposten 2. februar 2024.

==== Undersøkende journalistikk ====
Aftenposten avslørte i 2005 det som skulle bli den største korrupsjonssaken i Norge til da, den såkalte [[Vannverkssaken]] på Romerrike. Tidligere vannverkssjef Ivar Thorer Henriksen  ble senere dømt til 7,5 års fengsel for korrupsjon og økonomisk utroskap. Det ble anslått at vannverkssjefen og hans nettverk hadde beriket seg med over 100 millioner kroner fra fellesskapet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/norge/i/J1wQj/fant-34-millioner-paa-eks-vannverkssjefens-hemmelige-konti-i-sveits|tittel=Fant 34 millioner på eks-vannverkssjefens hemmelige konti i Sveits|besøksdato=2021-03-30|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref> Saken fikk i 2010 prisen «Tidenes Skup» og ble omtalt som den største norske journalistiske avsløringen de siste 20 årene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/3vgo0|tittel=Vannverksskandalen er tidenes journalistskup|besøksdato=2021-03-30|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref>

Aftenposten har i flere omganger vært med i internasjonale graveprosjekter som fokuserer på skattesvindel og økonomisk kriminalitet, blant annet [[Swiss Leaks]] og [[Panama-dokumentene|Panama Papers.]] <ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/kultur/i/41Lp7R/internasjonalt-journalistnettverk-nominert-til-nobels-fredspris|tittel=Internasjonalt journalistnettverk nominert til Nobels fredspris|besøksdato=2021-03-30|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref>

Avisen fikk i 2010 tilgang til de omstridte [[WikiLeaks|Wikileaks]]-dokumentene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/wikileaks-lekker-til-aftenposten/64367189|tittel=Wikileaks lekker til Aftenposten|besøksdato=2021-03-30|dato=2010-12-22|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref>

I 2014 brukte Aftenposten måleutstyr for å avsløre hvordan Stortinget og regjeringskontorer i Oslo blir overvåket med falske basestasjoner.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Stortinget og kommunene|publikasjon=NIBR-notat|doi=10.7577/nibr/notat/2000/105|url=http://dx.doi.org/10.7577/nibr/notat/2000/105|dato=2000|fornavn=Jan Erling|etternavn=Klausen|issn=0801-1702|besøksdato=2021-03-30}}</ref> [[Politiets sikkerhetstjeneste|PST]] avviste dette og henla senere saken etter en tids etterforskning.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/pst-henlegger-etterforskning-av-falske-basestasjoner-1.12438461|tittel=PST henlegger etterforskning av falske basestasjoner|besøksdato=2021-03-30|dato=2015-07-02|fornavn=Oddvin|etternavn=Aune|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

I 2018 og 2019 avslørte Aftenposten at stortingsrepresentantene [[Hege Haukeland Liadal]] og [[Mazyar Keshvari]] hadde levert falske reiseregninger til Stortinget. Begge ble straffeforfulgt for grovt bedrageri.

== Andre utgivelser ==

=== Papirmagasiner ===
Avisen har siden 1927 gitt ut ''[[A-magasinet]]'', som fra 2005 følger med morgenutgaven hver fredag. Som følge av papirmangel under [[Andre verdenskrig|krigen]] stanset utgivelsen i 1944. Magasinet kom igjen ut i 1963, men utgivelsen ble nedlagt i 1993, denne gangen som en del av kostnadskutt i avisen. A-magasinet ble relansert fredag 21. oktober 2005, som innstikk til fredagavisen.

I 1890 ble ''[[Ukens Nytt]]'' etablert med tre ukentlige utgaver spesielt beregnet for lesere i utlandet og utenfor Oslo. Senere etablerte avisen også de faste bilagene ''Lørdagsbilaget'' og ''Radiobladet''.

Avisen har siden 1936, med unntak av krigsårene 1940–1945, utgitt årsleksikonet ''[[Hvem Hva Hvor]]'', der foregående års viktigste hendelser omtales.

I 2008 ble månedsmagasinet ''[[Aftenposten innsikt]]'' utgitt for første gang. Det selges som eget abonnement og i løssalg. Inneholdet er en samling av artikler, kommentarer og analyser fra foregående måneds Aftenposten. andre relevante internasjonale aviser, samt nye artikler fra gjesteskribenter og forskere. Innsikt har et sterkt fokus på internasjonale saker.<ref>aftenposteninnsikt.no: [http://www.aftenposteninnsikt.no/abonner ''Kom ajour med verden – hver måned''] {{Wayback|url=http://www.aftenposteninnsikt.no/abonner |date=20120414234000 }}, hentet 20. desember 2012</ref>

Aftenposten utgir også en avis for barn og ungdom, ''[[Aftenposten Junior]]''.

Aftenposten utgir en rekke magasiner med spesielle temaer. Ett av disse er ''[[Aftenposten Historie]]'', et annet ''[[Aftenposten mat fra Norge]]''.

===Nettavis og podcaster===

==== Nettavisen ====
Avisen driver i tillegg sin egen nettavis, Aftenposten.no. Deler av innholdet er forbeholdt abonnenter. Avisen passerte {{formatnum:130000}} rene digitalabonnenter i 2020.<ref>{{Kilde www|url=https://m24.no/a/272882|tittel=(+) Aftenposten passerer 130.000 digitale abonnenter|besøksdato=2021-03-30|dato=2020-11-03|fornavn=Endre|etternavn=Simonsen|språk=no|verk=m24.no}}</ref>

==== Podcaster ====
''Aftenpodden'' er en norsk [[podcast]] med fokus på aktuelle saker innen politikk og samfunnsliv. Podcasten utgis ukentlig av ''Aftenposten'' og presenteres gjennom et fast panel bestående av nyhetssjef [[Lars Molteberg Glomnes]], redaktør [[Trine Eilertsen]] (tidligere politisk redaktør) og tidligere kulturredaktør [[Sarah Sørheim]].

Første episode ble lastet opp 16. april 2015. Per juni 2018 var det rundt {{formatnum:40000}} som ukentlig lastet ned en episode av podcasten.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/8wKyWx/aftenpodden-solgte-ut-rockefeller-hoer-livesendingen-her|tittel=Aftenpodden solgte ut Rockefeller - hør livesendingen her|besøksdato=2021-12-02|dato=2018-06-07|språk=nb|verk=www.aftenposten.no|sitat=Den politiske podkasten som lastes ned av mer enn 40 000 hver uke, hadde besøk av næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) og SV-nestleder Snorre Valen i Oslo tirsdag kveld.}}</ref>

Aftenposten har flere andre podcaster<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/podkast/home|tittel=Hjem – Aftenposten Podkast|besøksdato=2021-03-30|språk=en|verk=www.aftenposten.no}}</ref>, blant annet nyhetspodkasten ''Forklart'', som i 2019 ble lastet ned over ti millioner ganger.<ref>{{Kilde www|url=https://m24.no/a/232488|tittel=(+) Aftenpostens «Forklart» er lastet ned ti millioner ganger på ett år|besøksdato=2021-03-30|dato=2019-10-03|fornavn=Eira Lie|etternavn=Jor|språk=no|verk=m24.no}}</ref>

''Serieprat'' var en ukentlig [[Podkasting|podkast]] fra Aftenposten om aktuelle tv-serier. Podkasten startet opp høsten 2018.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://journalisten.no/a/367474|tittel=Aftenposten-podkasten «Serieprat» har rundet én million avspillinger|besøksdato=2021-12-02|dato=2019-06-14|fornavn=Roger|etternavn=Aarli-Grøndalen|språk=nb-no|verk=journalisten.no|sitat=– Vi har de siste årene opplevd veldig gode lesertall på våre tv-anmeldelser, men vi opplever at ønsket fra leserne strekker seg lenger enn bare å få innsiktsfulle tips til nye serier. Det er også et stort behov for samtaler om de seriene som treffer bredt, og her egner podkast seg ypperlig som format, sier Cecilie Asker, avdelingsleder for kultur i Aftenposten, i en pressemelding. Det var bakgrunnen for at «Serieprat» ble lansert i fjor høst. Podkasten har etter hvert etablert seg med mellom 30.000 og 40.000 ukentlige avspillinger, og lyttertallene vokser jevnt. Legger vi sammen all lytting siden starten, har man nå passert én million avspillinger, opplyser Aftenposten. {{!}} Da Journalisten skrev om «Serieprat» tilbake i januar - to måneder etter lansering - var tallet 100.000. (---) Hver uke snakker hun seg igjennom de mest aktuelle seriene sammen med Aftenpostens TV-produsent Jonas Brenna og film- og serieanmelder Einar Aarvig.}}</ref> Den siste episoden ble sendt 23. juni 2021.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/podkast/ap/program/100191|tittel=Serieprat|besøksdato=2021-12-02|språk=no|verk=www.aftenposten.no}}</ref> Faste paneldeltagere i podkasten var [[Cecilie Asker]], [[Jonas Brenna]] og [[Einar Aarvig]].<ref name=":0" /> Podkasten ble produsert av Ola Solheim. Nye episoder ble publisert hver onsdag til og med onsdag 23. juni 2021.

<gallery widths="180" heights="200">
Fil:Lars Molteberg Glomnes Aftenpodden Kulturhuset (192355).jpg|alt=Lars Glomnes|Nyhetssjef Lars Glomnes. {{foto|Tore Sætre}}
Fil:Trine Eilertsen Aftenpodden Kulturhuset (191028).jpg|alt=Trine Eilertsen|Redaktør [[Trine Eilertsen]]. {{foto|Tore Sætre}}
Fil:Sarah Sørheim Aftenpodden Kulturhuset (191055).jpg|alt=Sarah Sørheim|Tidligere kulturredaktør [[Sarah Sørheim]]. {{foto|Tore Sætre}} 
</gallery>

== Organisasjon ==
''Aftenposten'' var lenge i privat eie, og man hadde over lengre tid lett etter en annen løsning på organisasjonsspørsmålet da Aftenposten A/S ble etablert som et heleid datterselskap av [[Schibsted]] i 1988. Samtidig ble Schibsted omgjort til [[almenaksjeselskap]]et Schibsted ASA, som ble børsnotert i 1992. 25. juni 2009 ble [[Media Norge|Media Norge ASA]] etablert med [[Schibsted]] som hovedaksjonær (80,1 %) og Aftenposten ble en del av virksomheten sammen med en rekke andre store aviser: [[Bergens Tidende]], [[Fædrelandsvennen]], [[Stavanger Aftenblad]] samt rubrikknettstedet [[Finn.no]] (62 %).

I etterkant av at Schibsted tok over som heleier for alle mediehusene i Media Norge, ble Aftenposten en del av [[Schibsted Norge]]. Det selskapet har hovedkontor i Bergen, med [[Didrik Munch]] som konsernsjef. Schibsted Norge eier 99 prosent av aksjene i Aftenposten, mens Stiftelsen Tinius eier én prosent. Stiftelsen Tinius har gjennom sitt eierskap i Blommenholm Industrier, Schibsted ASAs største aksjonær, negativ kontroll over mediekonsernet.<ref>{{Kilde www|url = http://www.proff.no/roller/aftenposten-as/oslo/aviser-fagblader-og-tidsskrifter/Z0I3KVPN/|tittel = Aftenposten AS|besøksdato = |forfattere = |dato = |forlag = Proff.no|url-status=død|arkivurl = https://web.archive.org/web/20160408151620/http://www.proff.no/roller/aftenposten-as/oslo/aviser-fagblader-og-tidsskrifter/Z0I3KVPN/|arkivdato = 2016-04-08}}</ref><ref>{{Kilde www|url = http://tinius.com/norsk/|tittel = Tinius Trust|besøksdato = |forfattere = |dato = |forlag = Stiftelsen Tinius|url-status=død|arkivurl = https://archive.today/20150511193816/http://tinius.com/norsk/|arkivdato = 2015-05-11}}</ref>

Etter å ha holdt til i [[Akersgata (Oslo)|Akersgata]] i 127 år flyttet redaksjonen i 2003 til nye lokaler i åtte etasjer i det nyrenoverte Postgirobygget, som nå er kjent som [[Posthuset]]. ''Aftenposten'' var tidligere kjent som «tanta i Akersgata», hvor også de konkurrerende avisene ''Dagbladet'' og ''VG'' hadde tilhold.

I 2014 flyttet ''Aftenposten'' tilbake til Akersgata, denne gang til Akersgata 55, samme bygning som ''VG''.<ref>''Aftenposten'', 17. august 2014, del 2, side 16–17</ref>

==Politisk ståsted==
I den første tiden etter etableringen i 1860 forholdt avisen seg passiv i indrepolitiske spørsmål, men når det gjaldt utenrikspolitikk holdt avisen en klar profil: Den uttrykte en fiendtlig innstilling mot alle nye sosiale bevegelser i utlandet.<ref>[[Arbeidernes Leksikon]]s oppføring om ''Aftenposten''</ref>

===Mellomkrigstiden og andre verdenskrig===
''Aftenposten'', som fra begynnelsen var antikommunistisk, var tidlig ute med støtte til de [[fascisme|fascistiske]] regimene i [[Italia]], [[Tyskland]] og [[Spania]], i likhet med andre borgerlige aviser og organisasjoner. Allerede i [[1933]] hilste ''Aftenposten'' den [[Nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistiske]] maktovertagelsen i Tyskland velkommen, og skrev rosende om regimet ved mange anledninger i løpet av [[1930-tallet]]. Avisen fortsatte å komme ut under hele [[andre verdenskrig]], mye fordi den lojalt støttet opp om [[Nasjonal Samling]]s regjering i Norge. Ettersom mange andre aviser måtte stanse driften, etablerte Aftenposten i løpet av krigen et tilnærmet annonsemonopol som la grunnlaget for avisens dominerende stilling også i etterkrigstiden. I forbindelse med [[avisoppgjøret]] etter andre verdenskrig inngikk avisen et hemmelig forlik om å betale en erstatning på 100&nbsp;000 for avisens rolle under okkupasjonen.<ref>aftenposten.no, 16. november 1997: [http://www.aftenposten.no/fakta/verdenskrig/article680098.ece Etter freden kom krigen – i avisenes spalter.]  {{Wayback|url=http://www.aftenposten.no/fakta/verdenskrig/article680098.ece |date=20110628213601 }}</ref>

7. mai 1945 trykte ''Aftenposten'' på førstesiden [[Knut Hamsun]]s [[nekrolog]] over [[Adolf Hitler]], som hadde begått selvmord i [[Berlin]] 30. april.

===Aftenposten under den kalde krigen===
{{refforbedreavsnitt}}
Under [[den kalde krigen]] var ''Aftenposten'' sterkt antikommunistisk og pro-amerikansk. Avisen hørte til de sterkeste kritikerne i Norge av [[Josef Stalin]] og det norske kommunistpartiet, [[Norges Kommunistiske Parti|NKP]]. Fra begynnelsen støttet avisen helhjertet opp om [[NATO]]. Avisen markerte seg også tidlig som en tilhenger av [[europeisk integrasjon]], og har alltid støttet norsk medlemskap i [[EU]].

===Monarkivennlig===

Som en borgerlig avis har ''Aftenposten'' alltid støttet monarkiet, og har en fyldig dekning av kongefamilien.{{tr}}

===Avpolitisering===
I tråd med avpolitiseringen av landets aviser forsvant også [[Høyre]]-stempelet på ''Aftenposten'' gradvis utover [[1980-tallet|80-tallet]]. I de senere år har flere personer med en fortid i [[Arbeidernes kommunistparti]] hatt sentrale stillinger i ledelsen,<ref>[http://www.dagbladet.no/nyheter/2003/07/27/374521.html Ytringsfrihet som levebrød], artikkel i [[Dagbladet]]</ref> som for eksempel tidligere sjefredaktør [[Hilde Haugsgjerd]]<ref>[http://www.dagbladet.no/nyheter/2004/07/03/402211.html Angriper redaktørs AKP-fortid], artikkel i [[Dagbladet]]</ref> og [[Olav Mugaas]], som var administrerende direktør inntil 2007.

Selv om Aftenposten ikke lenger har noen tilknytning til et politisk parti, har avisen fremdeles (2019) en formålsparagraf «ideologisk forankret i et liberalkonservativt samfunnssyn».<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/kultur/i/jd13bz/dette-skal-trine-eilertsen-ikke-gjoere-som-ansvarlig-redaktoer|tittel=Dette skal Trine Eilertsen ikke gjøre som ansvarlig redaktør|besøksdato=2021-03-30|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref> I henhold til redaksjonell sedvane er dette knyttet til ytringene på avisens lederplass, mens nyhetsdekningen skal være «allsidig og objektiv».

==Målform==

Aftenposten utkom fra grunnleggelsen i 1860 til 1923 på [[riksmål]].

I 1923 tok Aftenposten i bruk [[rettskrivningen av 1907]], som blant annet innebar en overgang fra bløte til hårde konsonanter og visse grammatiske endringer. Den 9. juni 1918 viet avisen hele sin førsteside og en leder til [[Knut Hamsun]]s angrep på hva han mente var målfolkets urimelige innflytelse på riksmålet gjennom «språknemnda». Hamsuns artikkel [[Sproget i Fare]]<ref>[[Knut Hamsun]]: ''Sproget i fare'', Aftenposten 1918 nr. 282 9. juni</ref> vakte stor debatt, og ble senere utgitt i bokform. I [[1928]] tok Aftenposten i bruk deler av [[rettskrivningen av 1917]]. 1917-rettskrivningen har vist seg svært stabil og er med få unntak sammenfallende med dagens riksmål.

Aftenposten gikk under [[andre verdenskrig]] over til å bruke [[rettskrivningen av 1941]], innført av [[Nasjonal Samling]], som omfattet en del «nasjonale» former som ''heim'', ''no'', ''veg'', ''fram'', ''bjørk'' og ''snø''. I de første etterkrigsårene fortsatte avisen å bruke enkelte av disse formene, men tidlig på 1950-tallet hardnet frontene i den norske språkstriden, som konsekvens av Arbeiderpartimyndighetenes [[samnorsk]]politikk som søkte å slå sammen bokmål og nynorsk. Dette førte til at motstanderne av denne politikken utvidet sine egne normeringsorganer og videreførte riksmålsnormeringen. I 1952 begynte Aftenposten å følge rettskrivningen i ''[[Riksmålsordlisten]]'', som utkom det året under redaksjon av [[Arnulf Øverland]]. Aftenposten ble den ledende avisen på riksmålssiden, gjennom å bruke riksmålet som normert av [[Det Norske Akademi]] som redaksjonelt språk, og gjennom sterk retorisk støtte til riksmålsbevegelsen.

I 1990 gikk Aftenposten, med ny ledelse, over til riksmålsrettskrivningen av 1986. En del journalister fortsatte å bruke faneord som «sprog» og «efter» i noen år, men disse ble stadig sjeldnere på 1990-tallet. Avisen brukte riksmålsrettskrivningen fra 1986 frem til 2006. På 1990-tallet ble imidlertid korrekturavdelingen sterkt redusert, og fra årtusenskiftet skjedde det utglidninger i språkbruken. I 2006 fikk avisen utarbeidet en egen rettskrivning, publisert som «Aftenpostens rettskrivningsordliste». Denne rettskrivningen bygget på riksmålstradisjonen{{tvilsomt}} og 1986-rettskrivningen, og på den [[moderat bokmål|moderate tradisjonen]] innen bokmålet og den nye [[rettskrivningen av 2005|bokmålsrettskrivningen av 2005]]. Den ble utarbeidet for Aftenposten av [[Tor Guttu]], den mest fremtredende leksikografen i den tidligere riksmålsbevegelsen, og journalist Ole Nygaard. Avisen valgte imidlertid fra 2006 å kalle det redaksjonelle språket «moderat bokmål». [[Finn-Erik Vinje]] uttalte seg stort sett positivt om den nye rettskrivningen, men hadde noen kritiske synspunkter, og foreslo enkelte korrigeringer i en senere versjon av ordlisten.<ref>[http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article1601314.ece Noe å lære av &amp;laquo;tanta&amp;raquo;s språk - Aftenposten]</ref>

Aftenposten åpnet i 2018 for en viss bruk av nynorsk på redaksjonell plass i avisen.<ref>{{Kilde www|url=https://framtida.no/2018/05/28/aftenposten-opnar-for-nynorsk|tittel=Aftenposten opnar for nynorsk|besøksdato=2021-03-30|dato=2018-05-28|fornavn=Beate|etternavn=Haugtrø|språk=en-US|verk=Framtida}}</ref>

==Opplagstall==

===Morgenutgaven ''Aftenposten''===
I 1939 var opplaget 98&nbsp;500 (lørdager: 124&nbsp;000),<ref name="NorgesLexi"/> i 1945 {{formatnum:147600}} (på slutten av året)<ref name="NorgesLexi"/> og i 1946 {{formatnum:132900}}<ref name="NorgesLexi"/>.

Bekreftede netto opplagstall fra [[Mediebedriftenes Landsforening]] fra 1980 til i dag:
{| CELLPADDING="10"
| valign="top" |
* 1980: {{formatnum:223925}}
* 1981: {{formatnum:227122}}
* 1982: {{formatnum:230205}}
* 1983: {{formatnum:232459}}
* 1984: {{formatnum:233998}}
* 1985: {{formatnum:240600}}
* 1986: {{formatnum:252093}}
* 1987: {{formatnum:260915}}
* 1988: {{formatnum:264469}}
* 1989: {{formatnum:267278}}
* 1990: {{formatnum:265558}}
* 1991: {{formatnum:269278}}
* 1992: {{formatnum:274870}}
* 1993: {{formatnum:278669}}
* 1994: {{formatnum:279965}}
* 1995: {{formatnum:282018}}
* 1996: {{formatnum:283915}}
* 1997: {{formatnum:286163}}
* 1998: {{formatnum:288078}}
* 1999: {{formatnum:284251}}
| valign="top" |
* 2000: {{formatnum:276429}}
* 2001: {{formatnum:262632}}
* 2002: {{formatnum:263026}}
* 2003: {{formatnum:256639}}
* 2004: {{formatnum:249861}}
* 2005: {{formatnum:252716}}
* 2006: {{formatnum:248503}}
* 2007: {{formatnum:250179}}
* 2008: {{formatnum:247556}}
* 2009: {{formatnum:243188}}
* 2010: {{formatnum:239831}}
* 2011: {{formatnum:235795}}
* 2012: {{formatnum:225981}}<ref name="mediebedriftene">[http://mediebedriftene.no/files/Medietall%202012_presentasjon_siste_versjon_korrigert.pdf «Medietall 2012»]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, mediebedriftene.no 19. februar 2013, besøkt 19. februar 2013</ref>
* 2013: {{formatnum:214026}}<ref>[http://www.nrk.no/ho/papiravisene-fortsetter-nedgangen-1.11567786 «Papiravisene fortsetter nedgangen»], nrk.no, 25. februar 2014, besøkt 25. februar 2014</ref>
Inkl. digitalandel:
* 2014: {{formatnum:221659}}
* 2015: {{formatnum:211769}}
* 2016: {{formatnum:210472}}
* 2017: {{formatnum:224249}}
* 2018: {{formatnum:258832}}
* 2019: {{formatnum:250000}}
* 2020: {{formatnum:257316}}
| valign="top" |
{| border=0 cellpadding=2 cellspacing=0 align=center 
|<timeline>ImageSize  = width:auto height:380 barincrement:12
PlotArea   = left:50 bottom:15 top:10 right:20
AlignBars  = late
DateFormat = yyyy
Period     = from:0 till:290000
TimeAxis   = orientation:vertical
ScaleMajor = unit:year increment:50000 start:0

PlotData=
  color:blue width:7
  bar:80 from:start till:223925
  bar:81 from:start till:227122
  bar:82 from:start till:230205
  bar:83 from:start till:232459
  bar:84 from:start till:233998
  bar:85 from:start till:240600
  bar:86 from:start till:252093
  bar:87 from:start till:260915
  bar:88 from:start till:264469
  bar:89 from:start till:267278
  bar:90 from:start till:265554
  bar:90 from:start till:192896
  bar:91 from:start till:269278
  bar:92 from:start till:274870
  bar:93 from:start till:278669
  bar:94 from:start till:279965
  bar:95 from:start till:282018
  bar:96 from:start till:283915
  bar:97 from:start till:286163
  bar:98 from:start till:288078
  bar:99 from:start till:284251
  bar:00 from:start till:276429
  bar:01 from:start till:262632
  bar:02 from:start till:263026
  bar:03 from:start till:256639
  bar:04 from:start till:249861
  bar:05 from:start till:252716
  bar:06 from:start till:248503
  bar:07 from:start till:250179
  bar:08 from:start till:247556
  bar:09 from:start till:243188
  bar:10 from:start till:239831
  bar:11 from:start till:235795
  bar:12 from:start till:225981
  bar:13 from:start till:214026
  bar:14 from:start till:187694
  bar:14 color:skyblue from:187694 till:221659
  bar:15 from:start till:172029
  bar:15 color:skyblue from:172029 till:211769
  bar:16 from:start till:147728
  bar:16 color:skyblue from:147728 till:210472
  bar:17 from:start till:140655
  bar:17 color:skyblue from:140655 till:224249
  bar:18 from:start till:132409
  bar:18 color:skyblue from:132409 till:258832
</timeline><!--Dette er slutten på #tag-->
|-
| align="center" | Utviklingen i nettoopplag for ''Aftenposten'', morgenutgaven<br />(Papirandel i blått, digitalandel i lys blå)<br />Beregningsmetodene ble endret fra 2018, og er ikke direkte sammenlignbare<br />med tidligere tall. Fra og med 2018 angis tall for siste halvår.
|}
|}

===Ettermiddagsutgaven ''Aften''===
Bekreftede netto opplagstall fra [[Mediebedriftenes Landsforening]] fra 1989 til den ble lagt ned:
{| CELLPADDING="10"
| valign="top" |
* 1939: 78&nbsp;700<ref name="NorgesLexi"/>
* ---
* ---
* ---
* ---
* --- 
* ---
* ---
* ---
* 1988: {{formatnum:189593}}
* 1989: {{formatnum:193932}}
* 1990: {{formatnum:192896}}
* 1991: {{formatnum:195022}}
* 1992: {{formatnum:197738}}
* 1993: {{formatnum:198647}}
* 1994: {{formatnum:188544}}
* 1995: {{formatnum:186003}}
| valign="top" |
* 1996: {{formatnum:188635}}
* 1997: {{formatnum:191269}}
* 1998: {{formatnum:186417}}
* 1999: {{formatnum:180497}}
* 2000: {{formatnum:175783}}
* 2001: {{formatnum:167671}}
* 2002: {{formatnum:163924}}
* 2003: {{formatnum:155366}}
* 2004: {{formatnum:148067}}
* 2005: {{formatnum:141612}}
* 2006: {{formatnum:137141}}
* 2007: {{formatnum:131089}}
* 2008: {{formatnum:124807}}
* 2009: {{formatnum:111566}}
* 2010: {{formatnum:105900}}
* 2011: {{formatnum:101754}}
* 2012: {{formatnum:96100}}<ref name="mediebedriftene" />
| valign="top" |
{| border=0 cellpadding=2 cellspacing=0 align=center 
|<timeline>ImageSize  = width:auto height:380 barincrement:12
PlotArea   = left:50 bottom:15 top:10 right:20
AlignBars  = late
DateFormat = yyyy
Period     = from:0 till:290000
TimeAxis   = orientation:vertical
ScaleMajor = unit:year increment:50000 start:0

PlotData=
  color:blue width:7
  bar:80 from:start till:0
  bar:81 from:start till:0
  bar:82 from:start till:0
  bar:83 from:start till:0
  bar:84 from:start till:0
  bar:85 from:start till:0
  bar:86 from:start till:0
  bar:87 from:start till:0
  bar:88 from:start till:189593
  bar:89 from:start till:193932
  bar:90 from:start till:192896
  bar:91 from:start till:195022
  bar:92 from:start till:197738
  bar:93 from:start till:198647
  bar:94 from:start till:188544
  bar:95 from:start till:186033
  bar:96 from:start till:188635
  bar:97 from:start till:191269
  bar:98 from:start till:186417
  bar:99 from:start till:180479
  bar:00 from:start till:175783
  bar:01 from:start till:167671
  bar:02 from:start till:163924
  bar:03 from:start till:155366
  bar:04 from:start till:148067
  bar:05 from:start till:141612
  bar:06 from:start till:137141
  bar:07 from:start till:131089
  bar:08 from:start till:124807
  bar:09 from:start till:111566
  bar:10 from:start till:105900
  bar:11 from:start till:101754
  bar:12 from:start till:96100
  bar:13 from:start till:0
  bar:14 from:start till:0
  bar:15 from:start till:0
  bar:16 from:start till:0
  bar:17 from:start till:0
  bar:18 from:start till:0
</timeline><!--Dette er slutten på #tag-->
|-
| align="center" | Utviklingen i nettoopplag for ''Aften'' (tidligere ''Aftenposten Aften'')<br />fram til den ble lagt ned
|}
|}

==Sjefredaktører==

* 1860–1863: [[Elling Kristoffersen]]
* 1863–1867: [[Zacharias Schlytter]]
* 1867–1879: [[Johan Sigfried Cammermeyer Magelssen|Johan Magelssen]]
* 1879–1913: [[Amandus Schibsted]]
* 1913–1919: [[Ola Christofersen]]
* 1913–1925: [[Thorstein Diesen]]
* 1919–1930: [[Frøis Frøisland]]
* 1930–1941{{Klargjør}}: [[Johs. Nesse]]
* 1936–1943{{Klargjør}}: [[Haakon Øverland]]
* 1941–1945{{Klargjør}}: [[Henry E. Endsjø]]
* 1945–1948: [[Johs. Nesse]]
* 1948–1968: [[Einar Diesen]]
* 1945–1973: [[Henrik J. S. Huitfeldt]]
* 1949–1961: [[Herman Smitt Ingebretsen]]
* 1961–1970: [[Torolv Kandahl]]
* 1970–1978: [[Reidar Lunde]]
* 1970–1984: [[Hans Vatne]]
* 1978–1986: [[Trygve Ramberg]]
* 1984–1990: [[Egil Sundar]]
* 1989–1993: [[Andreas Norland]]
* 1994–2003: [[Einar Hanseid]]
* 2004–2009: [[Hans Erik Matre]]
* 2009–2013: [[Hilde Haugsgjerd]] (konstituert i 2008)
* 2013–2019: [[Espen Egil Hansen]]
* 2020–: [[Trine Eilertsen]]

==Pris==
*[[Herman Wildenveys Poesipris]] (2003)

==Se også==

* [[Tinius Nagell-Erichsen]]
* [[Liste over norske riksdekkende aviser]]

==Referanser==
<references/>

== Litteratur ==
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1995 | tittel = Norsk krigsleksikon 1940-45 | isbn = 8202141389 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010113005006 | side = 15 }}
* [[Gunnar Christie Wasberg|Wasberg, Gunnar Christie]], ''Aftenposten i hundre år'', Oslo 1960

==Eksterne lenker==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Somelenker}}
* {{Språkikon|no}} [http://www.aftenposten.no/nyheter/okonomi/article529861.ece «Den tapte Schibsted-arven»]. Artikkel i ''Aftenposten'' om fordelingen av Schibsted-formuen.
* {{Språkikon|no}} [https://web.archive.org/web/20110628213601/http://www.aftenposten.no/fakta/verdenskrig/article680098.ece «Etter freden kom krigen – i avisenes spalter»]. I 1997 bad ''Aftenposten'' for første gang om en kritisk gjennomgang i form av en avisartikkel om avisen under og etter andre verdenskrig fra avishistoriker Guri Hjeltnes.
* {{Språkikon|no}} [http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3072837.ece «Er avisen republikansk?», kronikk av Carl Erik Grimstad om forholdet mellom Aftenposten og kongehuset, Aftenposten 13. mai 2009]

{{Schibsted}}

{{Portal|litteratur}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Aftenposten| ]]
[[Kategori:Aviser etablert i 1860]]
[[Kategori:1860 i Norge]]
[[Kategori:Norske nettaviser]]