Redigerer Aftartodoketisme

'''Aftartodoketisme''' (fra [[gresk]] αφθαρτος «uforgjengelig» og δοκειν «synes») var et teologisk [[kristologi]]sk standpunkt som oppstod omkring år [[500]], og som forfektet at [[Kristus]] i sin menneskelighet ikke kan være av samme natur som vi, men at hans menneskelige natur var blitt forvandlet til å stemme overens med hans guddommelige natur.

Det ble innvendt mot dette lærestandpunkt at en aftartodoketist dermed ikke kan akseptere Kristi sanne menneskelighet, men må forestille seg at Kristi kjød/legeme på et eller annet vis er blitt guddommeliggjort. Denne tanken grenser således til [[monofysittisme]]n, som var blitt fordømt på [[konsilet i Kalkedon]] i [[451]]. 

Tilhengerne av aftartodoketismen hevdet at Kristi legeme allerede ved [[inkarnasjon]]ens  begynnelse var blitt forklart ([[Transfigurasjon|transfigurert]]) og opphøyet til uforgjengelighet. De samme egenskaper som Kristi legeme hadde etter oppstandelsen ville man med andre ord også tilskrive det fra begynnelsen.

== Kilder ==
* Pauline Allen, C.T.R. Hayward (2005): ''Severus of Antioch''. Routledge. ISBN 9780415234016.
* George Ostrogorsky (1956): ''[https://books.google.com/books?id=Bt0_AAAAYAAJ History of the Byzantine State]. Oxford: Basil Blackwell.
* John Meyendorff (1989): ''[https://books.google.com/books?id=6J_YAAAAMAAJ Imperial unity and Christian divisions: The Church 450-680 A.D. The Church in history. Vol. 2]. Crestwood, NY: St. Vladimir's Seminary Press. ISBN 9780881410563.

{{Kristologi}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kristologi]]
[[Kategori:Kristne begrep]]