Redigerer Afrikansk-amerikanere


[[File:AfricanAmericans.jpg|thumb]]
[[Fil:Percentages of the us population by race - 2000.png|thumb|Fordelingen av raser i USA i folketellingen i 2000. Svarte, markert i mørkerødt, utgjorde 12,3 %]]
[[File:Black-American Heritage Flag.png|thumb]]
'''Afrikansk-amerikanere''' (engelsk, ''African Americans''), også omtalt blant annet som '''afroamerikanere''' (''Afro-Americans'') eller '''svarte amerikanere''' (''Black Americans''), er betegnelser på den befolkningen i [[USA]] som i større eller mindre grad stammer fra den svarte befolkningen i [[Afrika]].<ref name="censusblack">{{cite web |url=http://www.census.gov/prod/2001pubs/c2kbr01-5.pdf |first=Jesse |last=McKinnon |publisher=[[United States Census Bureau]] |accessdate=2007-10-22 |format=PDF |title=The Black Population: 2000 United States Census Bureau}}</ref> De fleste er etterkommere etter [[Slaveri i USA|afrikanske slaver]] som ble bragt til det amerikanske kontinentet under [[den transatlantiske slavehandelen]].<ref>{{cite web |url=http://mumford1.dyndns.org/cen2000/BlackWhite/BlackDiversityReport/black-diversity03.htm |title=The size and regional distribution of the black population |accessdate=2007-10-01 |publisher=Lewis Mumford Center |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20071012170004/http://mumford1.dyndns.org/cen2000/BlackWhite/BlackDiversityReport/black-diversity03.htm |archivedate=2007-10-12 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2007-10-01 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20071012170004/http://mumford1.dyndns.org/cen2000/BlackWhite/BlackDiversityReport/black-diversity03.htm |arkivdato=2007-10-12 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://mumford1.dyndns.org/cen2000/BlackWhite/BlackDiversityReport/black-diversity03.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-08-21 |arkiv-dato=2007-10-12 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20071012170004/http://mumford1.dyndns.org/cen2000/BlackWhite/BlackDiversityReport/black-diversity03.htm |url-status=unfit }}</ref>

I folketellingen i [[2000]] var det 36,7 millioner mennesker som identifiserte seg som afrikansk-amerikanere, hvilket vil si 12,3 % av befolkningen. 54,8 % bodde i sørstatene, 17,6 % i nordøst, 18,7 % i midtvesten og 8,9 % i vest.

I folketellingen i USA i 2010 ble ''Black'' (svart), ''African American'' (afrikansk-amerikaner) og ''Negro'' brukt som likeverdige begreper, fordi ulike grupper identifiserer med alle de tre begrepene.<ref>{{cite web|url=http://2010.census.gov/2010census/how/interactive-form.php |title=U.S. Census Bureau interactive form, Question 9 |accessdate=8. januar 2010 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20100108084300/http://2010.census.gov/2010census/how/interactive-form.php |archivedate=2010-01-08 |url-status=dead }}</ref>

==Terminologi==
{| class="wikitable" style="text-align:right; float:right;  margin-right:50px;"
|-
! align=center |Bertha Houston<br /><small>"We are Americans, Praise the Lord"</small>
|-
| style="text-align:left; background:silver;"|[[File:Bertha Houston - We are Americans, Praise the Lord.ogg|100px]]
|}
[[Fil:Jesse Jackson, half-length portrait of Jackson seated at a table, July 1, 1983.jpg|thumb|left|[[Jesse Jackson]] bidro avgjørende til utbredelsen av uttrykket «afrikansk-amerikanere» i slutten av 1980-årene]]

Afrikansk-amerikanere har gått under en rekke begreper. I slavetiden brukte man lenge begrepet ''afrikanere'', selv om det dreide seg om personer hvis forfedre hadde bodd i Amerika i flere generasjoner. Ordet ''afrikanere'' gikk ut av bruk tidlig på 1800-tallet. I løpet av 1700-tallet kom også ordet ''Negro'' ([[neger]], fra [[latin]] for svart) i bruk; både afrikaner og neger ble stort sett oppfattet som nøytrale og ble brukt både av de hvite og av de svarte selv. På 1800-tallet var også ordet «[[nigger]]», som etterhvert ble sett på som sterkt rasistisk, vanlig blant hvite amerikanere, og ordet har holdt seg som et rasistisk uttrykk, brukt i brede lag av befolkningen særlig i sørstatene opp til 1970-årene.{{citation needed}}

På 1800-tallet ble ''Colored'' (farget) lansert som et høflig ord som var ment å ikke være støtende. Dette ordet ble brukt et godt stykke inn i 1900-tallet, men ble så gradvis erstattet av ''Negro'' som det mest høflige uttrykket.<ref>Nguyen, Elizabeth. [http://www.thespartandaily.com/news/2004/02/24/CampusNews/Origins.Of.Black.History.Month.Discussed-1498219.shtml «Origins of Black History Month»]   {{Wayback|url=http://www.thespartandaily.com/news/2004/02/24/CampusNews/Origins.Of.Black.History.Month.Discussed-1498219.shtml |date=20111002025209 }}. ''Spartan Daily'', Campus News. San Jose State University. 02-24-04. Accessed 12-04-08.</ref> Personer som tidligere ble omtalt som [[mulatt]]er, altså personer med blandet opphav, ble fra ca. 1930 definert og omtalt som negre, på grunn av [[en-dråpe-regelen]]s økte gjennomslag. Fra slutten av 1950-årene begynte enkelte å protestere mot ''Negro'', men ordet var vanlig til 1970-årene og ble brukt av f.eks. [[Martin Luther King]] (i talen «[[I Have a Dream]]» bruker han ordet 15 ganger). ''Negro'' brukes fremdeles i en del institusjonsnavn som [[United Negro College Fund]].

Ordene ''Black'' og ''African'', som så sent som i 1950- og 1960-årene ble regnet som nedsettende av mange, særlig innen den eldre generasjonen svarte, ble gradvis tatt i bruk i 1960- og 1970-årene, ikke minst takket være «[[Black is beautiful]]»-bevegelsen og en økende identifisering med det afrikanske kontinentet. Samtidig med at ''Black'' fikk økt popularitet foretrakk et mindretall ''Afro-American'' (afroamerikaner). I slutten av 1980-årene ble ''African American'', på samme form som andre nasjonalitetsbetegnelser i USA, det mest høflige uttrykket. Uttrykket ble popularisert av [[Jesse Jackson]] og andre svarte lederskikkelser, og raskt tatt i bruk av ledende medier i USA. Ordet Black foretrekkes likevel av mange svarte selv, men unngås som regel i media og av myndighetspersoner. Situasjonen er dermed at ''African American'' og ''Black'' er mest gangbare, litt avhengig av sammenheng, mens ''Colored, Negro, African'' og ''Afro-American'' regnes som datert av de fleste, og nigger regnes som rasistisk. Det finnes også en rekke andre rasistiske uttrykk for svarte i USA. Siden uttrykkene for svarte amerikanere har variert så mye er det delte meninger blant svarte amerikanere om hvilke uttrykk som er best, og enkelte velger også bruke uttrykk som er mindre brukt i dag, slik som ''Colored'', ''African'', ''Afro-American'' og ''Negro''.{{citation needed}}

===Afrikanere i USA som ikke er afro-amerikanere===

Merkelappen ''African-American'' omfatter ikke [[amerikanere]] som har opphav fra folk i [[Nord-Afrika]] eller er etterkommere av afrikanske [[arabere]]. Det samme gjelder amerikanere med røtter til Afrika gjennom utvandrere og [[nybygger]]e fra Europa (for eksempel [[boere]]) eller gjennom asiatiske folkegrupper på kontinentet. Likevel kan mange i disse gruppene føle en sterk tilknytning til Afrika. Eksempelvis har den amerikanske kjendisgründeren [[Elon Musk]]s forbindelser til verdensdelen gjennom slektens bakgrunn i den hvite befolkningen i [[Sør-Afrika]].{{citation needed}}

==Historie==
[[Fil:Cicatrices de flagellation sur un esclave.jpg|thumb|En svart slave i [[Baton Rouge, Louisiana]] i 1863, som har blitt pisket av oppsynsmannen på plantasjen]]
===Fra «kontraktstjenere» til slaver===
De første kjente svarte afrikanerne ankom [[Britisk Nord-Amerika]] i [[1619]] som [[kontraktstjener]]e i [[Jamestown, Virginia]]. Ettersom engelske nybyggere døde på grunn av de harde forholdene i kolonien, ble stadig flere afrikanere hentet som arbeidere. Afrikanerne hadde i mange år samme juridiske status som fattige engelske kontraktstjenere, som hadde forpliktet seg til flere års arbeid som betaling for reisen til Amerika.<ref>{{cite news|first=Tim |last=Hashaw |authorlink= |coauthors= |title=The First Black Americans |url=http://www.usnews.com/usnews/news/articles/070121/29african.htm |work= |publisher=[[U.S. News & World Report]] |date=2007-01-21 |accessdate=2008-02-13 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110202205901/http://www.usnews.com/usnews/news/articles/070121/29african.htm |archivedate=2011-02-02 }}</ref> Afrikanere kunne dyrke jorden eller oppdrette husdyr for å kjøpe friheten sin<ref>[http://www.encyclopedia.com/doc/1G1-147667728.html?Q=Jamestown The shaping of Black America: forthcoming 400th celebration.<!--Bot-generated title-->]</ref> De stiftet familier, giftet seg med andre afrikanere og noen ganger med den indianske urbefolkningen eller med engelske nybyggere<ref>[http://www.usnews.com/usnews/news/articles/070121/29african.htm The First Black Americans - US News and World Report.<!--Bot-generated title-->]   {{Wayback|url=http://www.usnews.com/usnews/news/articles/070121/29african.htm|date=20110202205901}}</ref> I 1640- og 1650-årene eide flere afrikanske familier gårder rundt Jamestown og noen ble velstående etter koloniale forhold.

Et rasebasert [[slaveri]]system utviklet seg ikke fullt før på [[1700-tallet]]. [[Den transatlantiske slavehandelen]] hadde sin storhetstid på 1700-tallet og de første årene på 1800-tallet. I 1775 utgjorde afrikanerne inntil 20 % av befolkningen i [[De tretten koloniene|de amerikanske koloniene]], og var den nest største etniske gruppen etter engelskmennene<ref>{{Kilde www |url=http://www.dalhousielodge.org/Thesis/scotstonc.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-08-21 |arkiv-dato=2012-02-19 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120219045151/http://www.dalhousielodge.org/Thesis/scotstonc.htm |url-status=yes }}</ref> Etter at innføring av nye slaver ble forbudt i 1807, fortsatte slavehandelen internt i USA, både med importerte slaver, men også med barna som ble solgt videre som slaver. Det var ganske vanlig at hvite slaveeiere eller oppassere satte barn på svarte kvinner, for å sørge for flere slaver. Barn av slavekvinner ble automatisk slaver. I USA utviklet den såkalte [[en dråpe-regelen]] seg, som innebar at alle med synlig svart avstamning ble regnet som «negre».

===Borgerkrig og emansipasjon===
[[File:Family of African American slaves on Smith's Plantation Beaufort South Carolina.jpg|thumb|left|Fire generasjoner av en slavefamilie på en plantasje i [[Sør-Carolina]] ca. 1862]]
I 1860 var det 3,5 millioner afrikanske slaver og rundt en halvt million frie svarte, ''«freemen»'', i USA.<ref>{{cite web |url=http://africanhistory.about.com/library/weekly/aa080601a.htm |last=Boddy-Evans |first=Alistair |title=The Trans-Atlantic Slave Trade |work=African History |publisher=about.com |accessdate=2007-06-04 |archive-date=2008-10-14 |archive-url=https://web.archive.org/web/20081014190833/http://africanhistory.about.com/library/weekly/aa080601a.htm |url-status=yes }}</ref> I 1863, under [[den amerikanske borgerkrigen]], undertegnet president [[Abraham Lincoln]] [[Emansipasjonserklæringen]], som erklærte at alle slaver i stater som hadde brutt ut av unionen var frie.<ref>{{cite web |title=The Emancipation Proclamation |work=Featured Documents |publisher=[[National Archives and Records Administration]] |accessdate=2007-06-07 |url=http://www.archives.gov/exhibits/featured_documents/emancipation_proclamation/}}</ref> Nordstatene tvang igjennom beslutningen med militærmakt, og [[Texas]] var den siste staten hvor slavene ble frigitt, i [[1865]]<ref>{{cite web |url=http://www.juneteenth.com/history.htm |title=History of Juneteenth |publisher=Juneteenth.com |year=2005 |accessdate=2007-06-07 |archive-date=2007-05-27 |archive-url=https://web.archive.org/web/20070527081441/http://www.juneteenth.com/history.htm |url-status=yes }}</ref>

===Raselover===
Tiden etter borgerkrigen var i begynnelsen en tid der forholdene for de svarte bedret seg, men på slutten av 1800-tallet innførte sørstatene en rekke rasistiske lover ([[Jim Crow-lovene]]) for å tvinge gjennom [[rasesegregering]] og forhindre svarte fra å få politisk makt.<ref>{{cite web |title=Creating Jim Crow: In-Depth Essay |last=Davis |first=Ronald L.F., Ph. D. |work=The History of Jim Crow |publisher=[[New York Life Insurance Company]] |accessdate=2007-06-07 |url=http://www.jimcrowhistory.org/history/creating2.htm |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20020614223755/http://jimcrowhistory.org/history/creating2.htm |archivedate=2002-06-14 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2007-06-07 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20020614223755/http://jimcrowhistory.org/history/creating2.htm |arkivdato=2002-06-14 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.jimcrowhistory.org/history/creating2.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-08-21 |arkiv-dato=2002-06-14 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20020614223755/http://www.jimcrowhistory.org/history/creating2.htm |url-status=yes }}</ref> De fleste svarte føyde seg etter de undertrykkende lovene. Samtidig grunnla de egne svarte institusjoner, som skoler, klubber og forretningsforetak, for å opprettholde selvrespekt og verdighet.<ref>{{cite web |url=http://www.jimcrowhistory.org/history/surviving.htm |title=Surviving Jim Crow |last=Davis |first=Ronald, Ph. D |work=The History of Jim Crow |publisher=[[New York Life Insurance Company]] |url-status=dead |archiveurl=https://archive.today/20120526204619/http://www.jimcrowhistory.org/history/surviving.htm |archivedate=2012-05-26 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2016-03-29 |arkivurl=https://archive.today/20120526204619/http://www.jimcrowhistory.org/history/surviving.htm |arkivdato=2012-05-26 |url-status=død }}</ref>

Raselover og vold mot svarte økte sterkt i omfang fra slutten av 1800-tallet, og forholdene kunne tildels være verre for mange svarte i sørstatene enn slutten av slavetiden noen tiår før. USAs høyesterett opprettholdt rasesegregering i dommen [[Plessy v. Ferguson]] i 1896.<ref>{{Findlaw us|163|537|Plessy v. Ferguson |link=Plessy v. Ferguson |year=1896}}</ref> Svarte afrikanere, særlig i sørstatene, levde ofte i stor fattigdom, gjerne som fattige gårdsarbeidere under forhold som ikke var særlig forskjellige fra slavetiden. Samtidig ble svarte i sørstatene ofte utsatt for [[lynsjing]] og [[voldtekt]]. Dette førte til en stor migrasjonsbølge på begynnelsen av det 20. århundre, der mange svarte forlot sørstatene til fordel for nord, vest og midtvesten.<ref>{{cite web |url=http://www.pbs.org/wnet/aaworld/reference/articles/great_migration.html |title=The Great Migration |accessdate=2007-10-22 |work=African American World |publisher=[[Public Broadcasting Service|PBS]] |year=2002}}</ref> I det nordlige USA oppstod samtidig en intellektuell og kulturell elite innen den svarte befolkningen, som stod i spissen for kampen mot diskriminering og vold mot svarte.

===Borgerrettsbevegelsen===
[[Fil:Rosaparks.jpg|thumb|right|220px|[[Rosa Parks]] og [[Martin Luther King jr.]]]]
* ''Se hovedartikkel, [[Borgerrettsbevegelsen i USA (1955-1968)]]''
[[Borgerrettsbevegelsen]] (1955–1968) gikk inn for å avskaffe rasistisk diskriminering av svarte, særlig i sørstatene. I 1964 ble Borgerrettsloven vedtatt. Den forbød diskriminering på offentlige steder og i arbeidslivet. Stemmerettsloven fra 1965 gav de føderale myndighetene større makt over gjennomføringen av valg for å sikre at svarte fikk stemme. I 1966 oppstod [[Black Power]]-bevegelsen, som var aktiv til [[1975]] og hadde som mål å øke svartes politiske makt, forbedre deres økonomiske stilling og frigjøre dem fra de hvites makt.<ref name="abbeville">{{cite web |url=http://www.abbeville.com/civilrights/washington.asp |title=The March On Washington, 1963 |accessdate=2007-10-22 |publisher=Abbeville Press |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20071012121716/http://abbeville.com/civilrights/washington.asp |archivedate=2007-10-12 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2007-10-22 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20071012121716/http://www.abbeville.com/civilrights/washington.asp |arkivdato=2007-10-12 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.abbeville.com/civilrights/washington.asp |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-08-21 |arkiv-dato=2007-10-12 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20071012121716/http://www.abbeville.com/civilrights/washington.asp |url-status=yes }}</ref> [[Black is beautiful]]-bevegelsen i 1960- og 1970-årene bidro til å gjøre yngre svarte stolte av sin svarthet og de historiske båndene til Afrika, og avviste det de så som en underdanig holdning til hvite blant den eldre generasjonen.

Siden 1970-årene har det oppstått en stadig voksende afroamerikansk middelklasse. Statistisk sett er afroamerikanerne fortsatt underrepresentert innen politikken og i ledende stillinger i samfunnet, sammenlignet med hvite nordamerikanere. Samtidig er afroamerikanere overrepresentert på statistikk over narkotika, kriminalitet og fattigdom. Av personer som sitter i fengsel i USA utgjør svarte amerikanere den klart største etniske gruppen.

===Den første president med afrikansk bakgrunn===
I 2008 ble [[Barack Obama]] valgt til president i USA, som den første med svart afrikansk bakgrunn, om enn utypisk for de fleste svarte amerikanere. Faren hans var [[kenya]]ner, [[Ann Dunham|moren]] hvit amerikaner. I tillegg har han et [[arabisk]] fornavn og tilbrakte 4 år av barndommen i [[Indonesia]]. Obama selv har beskrevet seg som av «blandingsrase» (mutt).<ref>Kornreich, L. (2008): [http://politicalticker.blogs.cnn.com/2008/11/07/obama-new-dog-could-be-mutt-like-me/?fbid=59yRgzQi8XU Obama: New dog could be 'mutt like me'] {{Wayback|url=http://politicalticker.blogs.cnn.com/2008/11/07/obama-new-dog-could-be-mutt-like-me/?fbid=59yRgzQi8XU |date=20111225125715 }}. CNN Political Ticker</ref>

==Demografi==
* ''Se hovedartikkel, [[Flukten fra Sørstatene]]''
I 1790, da den første amerikanske folketellingen ble holdt, utgjorde svarte amerikanere, både slaver og frie, ca. 760 000 mennesker, rundt 19,3 % av befolkningen. I 1860, ved starten på den amerikanske borgerkrigen, hadde antallet svarte amerikanere økt til 4,4 millioner, men prosentandelen hadde sunket til 14 % av befolkningen i landet. Det overveiende flertallet var slaver, mens bare 488 000 var «freemen», frie. I 1900 hadde den svarte befolkningen blitt doblet til 8,8 millioner.

I 1910 bodde rundt 90 % av alle svarte i sørstatene, men store antall flyttet nordover for å søke bedre jobbmuligheter og leveforhold, og for å unnslippe rasistiske lover og rasemotivert vold i sørstatene. «Den store migrasjonen», som den ble kalt, varte helt fra 1890-årene til 1970-årene. Fra 1916 og frem til 1960-årene flyttet mer enn seks millioner svarte nordover. Men i 1970- og 1980-årene snudde trenden.

Tabellen under viser hvordan den svarte amerikanske befolkningen relativt sett ble redusert i forhold til andre etniske grupper frem til 1930, og siden har økt.
 
{|class="wikitable" style="float:left; font-size:85%;"
<caption>Afrikansk-amerikanere i USA<ref>Tabellen viser den afrikansk-amerikanske befolkningen i USA over tid, basert på amerikanske folketellinger (tall fra 1920 til 2000 er basert på tall gjengitt i ''Time Almanac'' 2005, s. 377.)</ref></caption>
! År || Antall || % av befolkningen || Slaver || % i slaveri
|-
| 1790 || 757 208 || 19,3 % (høyest) || 697 681 || 92 %
|-
| 1800 || 1 002 037 || 18,9 % || 893 602 || 89%
|-
| 1810 || 1 377 808 || 19,0 % || 1 191 362 || 86%
|-
| 1820 || 1 771 656 || 18,4 % || 1 538 022 || 87%
|-
| 1830 || 2 328 642 || 18,1 % || 2 009 043 || 86%
|-
| 1840 || 2 873 648 || 16,8 % || 2 487 355 || 87%
|-
| 1850 || 3 638 808 || 15,7 % || 3 204 287 || 88%
|-
| 1860 || 4 441 830 || 14,1 % || 3 953 731 || 89%
|-
| 1870 || 4 880 009 || 12,7 % || - || -
|-
| 1880 || 6 580 793 || 13,1 % || - || -
|-
| 1890 || 7 488 788 || 11,9 % || - || -
|-
| 1900 || 8 833 994 || 11,6 % || - || -
|-
| 1910 || 9 827 763 || 10,7 % || - || -
|-
| 1920 || 10,5 mill. || 9,9 % || - || -
|-
| 1930 || 11,9 mill. || 9,7 % (lavest) || - || -
|-
| 1940 || 12,9 mill. || 9,8 % || - || -
|-
| 1950 || 15,0 mill. || 10,0 % || - || -
|-
| 1960 || 18,9 mill. || 10,5 % || - || -
|-
| 1970 || 22,6 mill. || 11,1 % || - || -
|-
| 1980 || 26,5 mill. || 11,7 % || - || -
|-
| 1990 || 30,0 mill. || 12,1 % || - || -
|-
| 2000 || 36,6 mill. || 12,3 % || - || -
|}
I 1990 hadde den afrikansk-amerikanske befolkningen nådd 30 millioner og utgjorde 12 % av befolkningen, omtrent samme andel som i 1900.<ref>[https://web.archive.org/web/19990117022059/http://lcweb2.loc.gov/ammem/aap/timelin2.html Time Line of African American History, 1881-1900].</ref> Per 2006 utgjorde den afrikansk-amerikanske befolkningen 12,9 av befolkningen ifølge [[CIA World Factbook]]. Definisjonen av afrikansk-amerikanere har likevel vært omstridt i flere tiår.

Ved folketellingen i 2000 bodde 54,8 % av svarte amerikanere i sørstatene. 17,6 % bodde i nordøst og 18,7 % i midtvesten. Bare 8,9 % av svarte amerikanere bodde i de vestlige statene. Vesten har likevel en betydelig svart befolkning i visse områder. [[California]] har USAs femte største afroamerikanske befolkning, etter [[New York]], [[Texas]], [[Georgia (USA)|Georgia]] og [[Florida]]. Ifølge folketellingen i 2000, oppgav 2,05 % av svarte amerikanere også å ha latinamerikansk opprinnelse. Mange av disse er immigranter eller etterkommere etter immigranter fra [[Brasil]], [[Puerto Rico]], [[Den dominikanske republikk]], [[Cuba]] og andre latinamerikanske land.

De eneste egenrapporterte gruppene som er større enn afroamerikanere er [[irsk-amerikanere]] og [[tysk-amerikanere]].<ref>http://www.census.gov/prod/2004pubs/c2kbr-35.pdf c2kbr01-2.qxd</ref> Fordi de fleste afrikansk-amerikanere nedstammer fra slaver, og man sjelden vet hvor i Afrika forfedrene kom fra, velger noen å identifisere seg bare som amerikanere.

Rundt 58 % av afroamerikanere bodde i byområder i 2000. Med over 2 millioner svarte, hadde New York City den største afroamerikanske bybefolkningen i 2000. [[Chicago]] kommer på andreplass, med nesten 1,6 millioner afroamerikanske innbyggere, eller 18 % av befolkningen. Blant byer med mer enn {{formatnum:100000}} innbyggere, hadde [[Gary (Indiana)|Gary]] i Indiana den prosentmessig største svarte befolkningen, med 84 %. Gary ble fulgt av [[Detroit]] (82 %). Andre store byer med afroamerikansk majoritet er [[New Orleans]] (67 %), [[Baltimore]] (64 %) [[Atlanta]] (61 %), [[Memphis (Tennessee)|Memphis]] (61 %) og [[Washington, D.C.]] (60 %).

{|class="wikitable" style="float:right; font-size:85%"
<caption>Religion blant afrikansk-amerikanere<br /><small>Basert på Pew Forums undersøkelser<ref name="PewForum"/></small></caption>

! align="left" | Religion
! align="left" | Prosent
|-
| '''Kristne
| '''85'''
|-
| Protestanter
| 78
|-
| ''Svarte kirker''
| ''59''
|-
| ''Evangeliske kirker''
| ''15''
|-
| ''Mainline-kirker''
| ''4''
|-
| Katolikker
| 5
|-
| Jehovas vitner
| 1
|-
| Andre
| 1
|-
| '''Andre religioner'''
| '''2'''
|-
| Muslimer
| 1
|-
| Andre
| 1
|-
| '''Ingen tilknytning'''
| '''13'''
|}
Majoritetsreligionen blant svarte amerikanere er protestantisk kristendom. Mange er tilsluttet historisk [[svarte kirker]]. Ifølge [[Pew Forum]] Religious Landscape Survey i 2008, var 92 % av tilhengerne av historisk svarte kirker svarte<ref name="PewForum">[http://religions.pewforum.org/pdf/report-religious-landscape-study-full.pdf U.S.Religious Landscape Survey] The Pew Forum on Religion and Public Life (February 2008). Retrieved on 2009-07-20.</ref> Av tilhengere av de svarte kirkene var 64 % [[baptister]], 14 % [[pinsevenner]], 9 % [[metodister]] og 3 % tilhørte andre retninger<ref name="PewForum"/> Det er rundt 12 millioner svarte baptister i USA<ref>Bill J. Leonard (2007). ''Baptists in America''. Columbia University Press. pp. 34. ISBN 0231127030.</ref>, fordelt på fire trossamfunn, deriblant [[National Baptist Convention, USA, Inc.|National Baptist Convention]] (5 millioner) og [[National Baptist Convention of America, Inc.|National Baptist Convention of America]] (3,5 millioner)<ref name="church"/>. Det er 6 millioner metodister,<ref name="doindrugs">William Henry James, Stephen Lloyd Johnson (1997). ''Doin' drugs: patterns of African American addiction''. University of Texas Press. pp. 135. ISBN 0292740417.</ref> de største sektene er [[African Methodist Episcopal Church]] (2,5 millioner) og [[African Methodist Episcopal Zion Church]] (1,4 millioner).<ref name="church">[http://www.ncccusa.org/news/080215yearbook1.html The NCC's 2008 Yearbook of Churches reports wide range of health care ministries] {{Wayback|url=http://www.ncccusa.org/news/080215yearbook1.html |date=20081128123024 }} National Councils of Churches USA. 2008-02-14. Retrieved on 2009-06-22.</ref><ref>Roger Finke, Rodney Stark (2005). ''The churching of America, 1776-2005: winners and losers in our religious economy''. Rutgers University Press. pp. 235.</ref> Pinsevenner er hovedsakelig organisert i [[Church of God in Christ]] (5,5 millioner)<ref name="church"/>. Rundt 16 % av svarte kristne er medlemmer av historiske hvite protestantiske kirkesamfunn<ref name="doindrugs"/>.<ref>Alfred Abioseh Jarrett (2000). ''The impact of macro social systems on ethnic minorities in the United States''. Greenwood Publishing Group. pp. 235. ISBN 0275938808.</ref>
Antallet katolikker ligger mellom 2,3 og 3 millioner.<ref>Robert A. Burns (2008). ''Catholic Spirituality and Prayer in the Secular City''. University Press of America. pp. 82. ISBN 0761841288.</ref>
22 % av alle [[Jehovas vitner]] i USA var svarte<ref name="PewForum"/>.

Antall afroamerikanske muslimer ligger mellom 2 og 2,5 millioner.<ref>Gary Laderman, Luis D. León (2003). ''Religion and American cultures: an encyclopedia of traditions, diversity, and popular expressions''. ABC-CLIO. pp. 127. ISBN 9781576072387.</ref><ref>Rosemary Skinner Keller, Rosemary Radford Ruether, Marie Cantlon (2006). ''Encyclopedia of Women and Religion in North America''. Indiana University Press. pp. 752. ISBN 0253346851, 9780253346858</ref>
Afroamerikanere utgjør anslagsvis 30 % av alle muslimer i USA.<ref name="cair">Ihsan Bagby, Paul M. Perl, Bryan T. Froehle (2001-04-26) [http://www.cair.com/Portals/0/pdf/The_Mosque_in_America_A_National_Portrait.pdf "The Mosque in America: A National Portrait"] {{Wayback|url=http://www.cair.com/Portals/0/pdf/The_Mosque_in_America_A_National_Portrait.pdf |date=20100617160628 }}. Council on American-Islamic Relations (Washington, D.C.). p. 17. Retrieved on 2009-07-22.</ref><ref name="nytimes">John W. Fountain (October 5 2001) [http://www.nytimes.com/2001/10/05/us/nation-challenged-african-american-muslims-sadness-fear-group-feels-doubly-risk.html?sec=&spon=&pagewanted=2 A NATION CHALLENGED: AFRICAN-AMERICAN MUSLIMS; Sadness and Fear as a Group Feels Doubly at Risk] The New York Times. Retrieved on 2009-04-23.</ref><ref>Steven Barboza. ''American Jihad: Islam after Malcolm X'' (New York: Doubleday, 1993), 9n.</ref> De fleste er konvertitter, og utgjør den største gruppen konvertitter med 59 % etter hvite som utgjør 34 %<ref name="muslimamericans21">[http://pewresearch.org/assets/pdf/muslim-americans.pdf Muslim Americans - Middle Class and mostly mainstream]   {{Wayback|url=http://pewresearch.org/assets/pdf/muslim-americans.pdf |date=20120916051122 }} (pp. 21-22). Pew Research Center (May 22, 2007). Retrieved on 2009-07-20.</ref> 48 % var sunnimuslimer, 34 % var ikke tilknyttet noen spesiell retning og 15 % tilhørte andre retninger (herunder [[Sjiaislam|sjia]] og [[Nation of Islam]])<ref name="muslimamericans21"/>. Mange har konvertert fra Nation of Islam til mainstream-islam de siste årtiene, og sluttet seg til [[American Society of Muslims]]. Det er rundt 250 000 tilhengere av [[Warith Deen Mohammed]], og mellom 10 og {{formatnum:20000}} tilhører [[Louis Farrakhan]]s gjenopplivede svarte separatistsekt Nation of Islam.

Det er rundt {{formatnum:200000}} svarte jøder, organisert i [[Alliance of Black Jews]].<ref>Sundquist, Eric J. (2005): ''Strangers in the land: Blacks, Jews, post-Holocaust America''. Harvard University Press. s. 118. ISBN 0674019423.</ref>
{{Clear}}

==Se også==
*[[Slaveri i USA]]
*[[Den transatlantiske slavehandelen]]
*[[Svart Messias]]
*[[Svart nasjonalisme]]
*[[Afroamerikansk litteratur]]

==Referanser==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:USA]]
[[Kategori:Etniske grupper i USA]]
[[Kategori:Afroamerikansk historie]]