Vis kilden til Afrika

{{hattnotis|«Det afrikanske kontinent» omdirigeres hit. Se eventuelt [[Den afrikanske kontinentalplaten]]}}
<div style="float: right; margin: 0 0 1em 2em; width: 20em; text-align: right; font-size: 0.86em; line-height: normal;"><!-- start of floated right section -->
<div style="border: 1px solid #ccd2d9; background: #f0f6fa; text-align: left; padding: 0.5em 1em; text-align: center;"><!-- start of slate grey box -->
<big>'''Afrika'''</big>
<div align=center>
[[Fil:LocationAfrica.png|190px|Kart over det afrikanske kontinentet]]
</div>
{| style="text-align: left; table-layout: auto; border-collapse: collapse; padding: 0; font-size: 100%;" cellspacing="0" cellpadding="0"
! style="border-top: solid 1px #ccd2d9; padding: 0.4em 1em 0.4em 0; vertical-align: top; text-align: left;" | Areal
| style="border-top: solid 1px #ccd2d9; padding: 0.4em 1em 0.4em 0; vertical-align: top" | 30 318 363 [[km²]]
|-
! style="border-top: solid 1px #ccd2d9; padding: 0.4em 1em 0.4em 0; vertical-align: top; text-align: left;" | Folkemengde
| style="border-top: solid 1px #ccd2d9; padding: 0.4em 1em 0.4em 0; vertical-align: top" | 1 460 481 772
|-
! style="border-top: solid 1px #ccd2d9; padding: 0.4em 1em 0.4em 0; vertical-align: top; text-align: left;" | Land
| style="border-top: solid 1px #ccd2d9; padding: 0.4em 1em 0.4em 0; vertical-align: top" | 54
|-
! style="border-top: solid 1px #ccd2d9; padding: 0.4em 1em 0.4em 0; vertical-align: top; text-align: left;" | Territorier
| style="border-top: solid 1px #ccd2d9; padding: 0.4em 1em 0.4em 0; vertical-align: top" | 4
|-
! style="border-top: solid 1px #ccd2d9; padding: 0.4em 1em 0.4em 0; vertical-align: top; text-align: left;" | Subregioner
| style="border-top: solid 1px #ccd2d9; padding: 0.4em 1em 0.4em 0; vertical-align: top" | <br />1. [[Nord-Afrika|Nordlige Afrika]]<br />2. [[Sentral-Afrika|Sentrale Afrika]] <br />3. [[Sørlige Afrika]]<br />4. [[Vest-Afrika|Vestlige Afrika]]<br />5. [[Øst-Afrika|Østlige Afrika]]
|-
! style="border-top: solid 1px #ccd2d9; padding: 0.4em 1em 0.4em 0; vertical-align: top; text-align: left;" | Språk
| style="border-top: solid 1px #ccd2d9; padding: 0.4em 1em 0.4em 0; vertical-align: top" | [[arabisk]], [[engelsk]], [[fransk]], [[portugisisk]], [[afrikanske språk]]
|-
! style="border-top: solid 1px #ccd2d9; padding: 0.4em 1em 0.4em 0; vertical-align: top; text-align: left;" | Største byer
| style="border-top: solid 1px #ccd2d9; padding: 0.4em 1em 0.4em 0; vertical-align: top" | <br />1. [[Kairo]]<br />2. [[Kinshasa]] <br />3. [[Lagos]]<br />4. [[Johannesburg]]<br />5. [[Luanda]]<br />6. [[Dar-es-Salaam]]<br />7. [[Khartoum]]<br />8. [[Abidjan]]<br />9. [[Alexandria]]
|-
|}
</div><!-- termina tabla de resumen continental -->
</div><!-- termina instrucción de flotado a la derecha, el artículo comienza aquí -->
{{Afrika}}
'''Afrika''' er en [[verdensdel]] som strekker seg i alt {{formatnum:8000}}&nbsp;km fra nord til sør med [[ekvator]] omtrent på midten og med hav på alle kanter bortsett fra ved [[Suezkanalen]] i [[Egypt]]. [[Afrikas klima|Klimaet]] er [[tropisk klima|tropisk]] rundt ekvator og [[subtropisk klima|subtropisk]] lengst i nord og sør. Middeltemperaturen er derfor høy over hele kontinentet, men nedbørsmengden og -mønsteret varierer stort fra [[regnskog]] til [[ørken]]områder, fra kyst til innland, fra nord til sør. Afrika har flere [[stat]]er enn noe annet [[kontinent]], med sine 48 kontinentale stater og seks øystater. Afrika omfatter cirka 20 % av den totale landmassen og cirka  18 % av den totale folkemengden på [[Jorden]].

Kontinentet har vært hardt rammet av [[krig]] helt siden europeerne begynte å [[kolonialisme|kolonisere]] det. Noe av grunnen har vært den måten europeerne delte opp [[koloni]]områdene på. Grunnlaget for deres grenser ble lagt «med linjal» på [[Berlin-konferansen]] fra [[1884]] til [[1885]] uten hensyn til naturlige og tradisjonelle skillelinjer. I mange tilfeller førte dette til at hele [[Folkeslag|folk]] og [[Stamme (gruppe)|stamme]]r ble splittet mellom to eller flere [[stat|land]], og i andre tilfeller førte det til at to eller flere folk som i generasjoner hadde ligget i strid med hverandre havnet i samme land.

[[Mennesker|Mennesket]] er etterkommer av tidlige [[Hominidae|hominider]] som levde i det sentrale Øst-Afrika for 7 millioner år siden. De eldste menneskefunnene der er over 200&nbsp;000 år gamle.

== Etymologi ==
«Africa» var opprinnelig navnet på en [[Romerriket|romersk]] [[provins]] som omfattet kontinentets nordlige [[Middelhavet|middelhavskyst]]. Etter hvert er det blitt navnet på hele kontinentet, inkludert det som i dag gjerne kalles [[Afrika sør for Sahara]].

Navnet kom inn i det vestlige vokabular gjennom [[Romerriket|romerne]], som brukte navnet ''Afrika terra'', «landet til afri» (flertall av ''afer''), som beskrivelse av de nordlige delene av kontinentet. Provinsen het Africa, og hovedsetet var [[Karthago]], som tilsvarer dagens [[Tunisia]].

Afriene var en stamme, trolig [[berber]], som holdt til i Nord-Afrika, i området rundt Karthago. Opprinnelsen til ordet Afer kan trolig kobles til det [[Fønikia|fønikiske]] ''afar'' (støv), som også finnes i de fleste andre [[Semittisk språk|semittiske språk]].

Noen andre [[etymologi]]er som er foreslått, og som er blitt grundig debattert er:
* Det [[latin]]ske ordet ''aprica'', som betyr «solfylt»
* Det [[Gresk språk|greske]] ordet ''aphrike'', som betyr «uten kulde». Dette ble foreslått av historikeren [[Leo Africanus]] (1495–1554), som foreslo at det greske ordet ''phrike'' (φρίκη), som betyr «kaldt og grufullt», kombinert med den benektende prefiksen a-, navnga området som et land foruten kulde og redsel.

[[Oldtiden]]s Afrika lå vest for [[Egypt]], mens «Asia» ble brukt som beskrivelse av [[Anatolia]] og landene i øst. Opprinnelig hadde Egypt og [[Levanten]] en slags mellomposisjon mellom disse to områdene, men da Egypt ble en del av [[perserriket]], kom det under den løse definisjonen av Asia. En absolutt linje mellom de to verdensdelene ble dratt av geografen [[Klaudios Ptolemaios]] (85&ndash;165), og gjorde [[Suez]] og [[Rødehavet]] til grense mellom Asia og Afrika.

==Geografi==
Afrika er separert fra [[Europa]] av [[Middelhavet]], det henger sammen med [[Asia]] i dets nordøstlige hjørne ved [[Suezkanalen]] med en bredde på 130&nbsp;km. I tillegg blir ofte [[Sinai-halvøya]] som hører til [[Egypt]] geopolitisk sett regnet til Afrika. Fra det nordligste punktet [[Ras ben Sakka]] i [[Tunisia]] (37°21′ N)<ref>[http://books.google.no/books?id=stl97FdyRswC&pg=PA764&lpg=PA764&dq=Ras+ben+Sakka+in+Tunisia+%2B+meaning+of+name&source=bl&ots=uZUoKwhrt3&sig=8HLxz6sKgmZYnaAV79qcw4FQs0E&hl=no&sa=X&ei=UGzeUKbCJerj4QS94oHoBw&sqi=2&ved=0CHoQ6AEwBw#v=onepage&q=Ras%20ben%20Sakka%20in%20Tunisia%20%2B%20meaning%20of%20name&f=false ''Encyclopedia of the Peoples of Africa and the Middle East''], Facts On File, Incorporated, Infobase Publishing, 2009, s. 764</ref> til det sørligste [[Kapp Agulhas]] i [[Sør-Afrika]] (34°51′15″ S), er det rundt 8000&nbsp;km. Fra det vestligste punktet [[Kapp Verde]] (17°33′22″ V) til [[Ras Hafun]] i [[Somalia]] (51°27′52″ Ø) er det rundt {{formatnum:7400}}&nbsp;km. [[Kyst]]linjen er 26&nbsp;000&nbsp;km lang, og mangelen på dype innskjæringer av kysten illustreres ved at Europa, som dekker et areal som tilsvarer en tredjedel av Afrika, har en kystlinje på 32&nbsp;000&nbsp;km i tillegg til en lang grense mot Asia.

Afrikas største land er [[Algerie]] og det minste landet er [[Seychellene]], en øygruppe utenfor østkysten av kontinentet. Den minste nasjonen på fastlandet er [[Gambia]].

[[Klima]]et i Afrika er [[tropisk klima|tropisk]], det vil ifølge [[Köppens system]] for klimaklassifikasjon si et ikke-tørt klima hvor alle 12 måneder i året har en middeltemperatur som overstiger 18&nbsp;°C, og subtropisk (varmt, med høy [[luftfuktighet]] og mye [[regn]]) lengst i nord og sør.

Det høyeste fjellet i Afrika er [[Kilimanjaro]], det ligger i [[Tanzania]], og er 5895&nbsp;moh., og den største innsjøen er [[Victoriasjøen]] som ligger i [[Uganda]], [[Tanzania]] og [[Kenya]], og er omtrent 68&nbsp;800&nbsp;km². Laveste punkt er [[Assalsjøen]] i [[Djibouti]] med 155 [[meter under havet]].

De lengste elvene i Afrika er [[Nilen]] (6&nbsp;719 km), [[Kongo (elv)|Kongo]] (4&nbsp;700&nbsp;km), [[Niger (elv)|Niger]] (4&nbsp;180&nbsp;km), [[Zambesi]] (2&nbsp;736&nbsp;km), [[Oranje (elv)|Oranje]] (2&nbsp;200&nbsp;km), [[Kasai (elv)|Kasai]] (2&nbsp;153&nbsp;km), [[Ubangi (elv)|Ubangi]] (1&nbsp;980&nbsp;km), [[Senegal (elv)|Senegal]] (1&nbsp;790&nbsp;km) og [[Limpopo (elv)|Limpopo]] (1&nbsp;750&nbsp;km).

==Stater og territorier==
Tabellen viser [[FN]]s estimater for juli 2023:<ref>[https://www.worldometers.info/world-population/population-by-country/#google_vignette Worldometers: Population by country 1. juli 2023]</ref><ref>[https://www.worldometers.info/geography/largest-countries-in-the-world/#google_vignette Worldometers: List of countries and dependencies ranked by area]</ref>
{{Afrikas land bildekart}}
[[Fil:African continent-nb.svg|thumb|Politisk kart over Afrika]]
<!-- 

-->

{| class="wikitable sortable"
|-
! [[FNs medlemsland|Selvstendige land]]:
! [[Folketall]]
! [[Areal]] km²
! [[Hovedstad]]
|-
| {{Flagg|Nigeria}} [[Nigeria]]
| align="right" | {{formatnum:223804632}}
| align="right" | {{formatnum:923768}}
| [[Abuja]]
|-
| {{Flagg|Etiopia}} [[Etiopia]]
| align="right" | {{formatnum:126527060}}
| align="right" | {{formatnum:1104300}}
| [[Addis Abeba]]
|-
| {{Flagg|Egypt}} [[Egypt]]
| align="right" | {{formatnum:112716598}}
| align="right" | {{formatnum:1002450}}
| [[Kairo]]
|-
| {{Flagg|Den demokratiske republikken Kongo}} [[Den demokratiske republikken Kongo]]
| align="right" | {{formatnum:102262808}}
| align="right" | {{formatnum:2344858}}
| [[Kinshasa]]
|-
| {{Flagg|Tanzania}} [[Tanzania]]
| align="right" | {{formatnum:67438106}}
| align="right" | {{formatnum:945087}}
| [[Dodoma]]
|-
| {{Flagg|Sør-Afrika}} [[Sør-Afrika]]
| align="right" | {{formatnum:60414495}}
| align="right" | {{formatnum:1221037}}
| [[Pretoria]]
|-
| {{Flagg|Kenya}} [[Kenya]]
| align="right" | {{formatnum:55100586}}
| align="right" | {{formatnum:580367}}
| [[Nairobi]]
|-
| {{Flagg|Uganda}} [[Uganda]]
| align="right" | {{formatnum:48582334}}
| align="right" | {{formatnum:241550}}
| [[Kampala]]
|-
| {{Flagg|Sudan}} [[Sudan]]
| align="right" | {{formatnum:48109006}}
| align="right" | {{formatnum:1886068}}
| [[Khartoum]]
|-
| {{Flagg|Algerie}} [[Algerie]]
| align="right" | {{formatnum:45606480}}
| align="right" | {{formatnum:2381741}}
| [[Alger]]
|-
| {{Flagg|Marokko}} [[Marokko]]
| align="right" | {{formatnum:37840044}}
| align="right" | {{formatnum:446550}}
| [[Rabat]]
|-
| {{Flagg|Angola}} [[Angola]]
| align="right" | {{formatnum:36684202}}
| align="right" | {{formatnum:1246700}}
| [[Luanda]]
|-
| {{Flagg|Ghana}} [[Ghana]]
| align="right" | {{formatnum:34121985}}
| align="right" | {{formatnum:238533}}
| [[Accra]]
|-
| {{Flagg|Mosambik}} [[Mosambik]]
| align="right" | {{formatnum:33897354}}
| align="right" | {{formatnum:801590}}
| [[Maputo]]
|-
| {{Flagg|Madagaskar}} [[Madagaskar]]
| align="right" | {{formatnum:30325732}}
| align="right" | {{formatnum:587041}}
| [[Antananarivo]]
|-
| {{Flagg|Elfenbenskysten}} [[Elfenbenskysten]]
| align="right" | {{formatnum:28873034}}
| align="right" | {{formatnum:322463}}
| [[Yamoussoukro]]
|-
| {{Flagg|Kamerun}} [[Kamerun]]
| align="right" | {{formatnum:28647293}}
| align="right" | {{formatnum:475442}}
| [[Yaoundé]]
|-
| {{Flagg|Niger}} [[Niger]]
| align="right" | {{formatnum:27202843}}
| align="right" | {{formatnum:1267000}}
| [[Niamey]]
|-
| {{Flagg|Mali}} [[Mali]]
| align="right" | {{formatnum:23293698}}
| align="right" | {{formatnum:1240192}}
| [[Bamako]]
|-
| {{Flagg|Burkina Faso}} [[Burkina Faso]]
| align="right" | {{formatnum:23251485}}
| align="right" | {{formatnum:272967}}
| [[Ouagadougou]]
|-
| {{Flagg|Malawi}} [[Malawi]]
| align="right" | {{formatnum:20931751}}
| align="right" | {{formatnum:118484}}
| [[Lilongwe]]
|-
| {{Flagg|Zambia}} [[Zambia]]
| align="right" | {{formatnum:20569737}}
| align="right" | {{formatnum:752618}}
| [[Lusaka]]
|-
| {{Flagg|Tsjad}} [[Tsjad]]
| align="right" | {{formatnum:18278568}}
| align="right" | {{formatnum:1284000}}
| [[N'Djamena]]
|-
| {{Flagg|Somalia}} [[Somalia]]
| align="right" | {{formatnum:18143378}}
| align="right" | {{formatnum:637657}}
| [[Mogadishu]]
|-
| {{Flagg|Senegal}} [[Senegal]]
| align="right" | {{formatnum:17763163}}
| align="right" | {{formatnum:196722}}
| [[Dakar]]
|-
| {{Flagg|Zimbabwe}} [[Zimbabwe]]
| align="right" | {{formatnum:16665409}}
| align="right" | {{formatnum:390757}}
| [[Harare]]
|-
| {{Flagg|Guinea}} [[Guinea]]
| align="right" | {{formatnum:14190612}}
| align="right" | {{formatnum:245857}}
| [[Conakry]]
|-
| {{Flagg|Rwanda}} [[Rwanda]]
| align="right" | {{formatnum:14094683}}
| align="right" | {{formatnum:26338}}
| [[Kigali]]
|-
| {{Flagg|Benin}} [[Benin]]
| align="right" | {{formatnum:13712828}}
| align="right" | {{formatnum:112622}}
| [[Porto-Novo]]
|-
| {{Flagg|Burundi}} [[Burundi]]
| align="right" | {{formatnum:13238559}}
| align="right" | {{formatnum:27834}}
| [[Bujumbura]]
|-
| {{Flagg|Tunisia}} [[Tunisia]] 
| align="right" | {{formatnum:12458223}}
| align="right" | {{formatnum:163610}}
| [[Tunis]]
|-
| {{Flagg|Sør-Sudan}} [[Sør-Sudan]]
| align="right" | {{formatnum:11088796}}
| align="right" | {{formatnum:619745}}
| [[Juba]]
|-
| {{Flagg|Togo}} [[Togo]]
| align="right" | {{formatnum:9053799}}
| align="right" | {{formatnum:56785}}
| [[Lomé]]
|-
| {{Flagg|Sierra Leone}} [[Sierra Leone]]
| align="right" | {{formatnum:8791092}}
| align="right" | {{formatnum:71740}}
| [[Freetown]]
|-
| {{Flagg|Libya}} [[Libya]]
| align="right" | {{formatnum:6888388}}
| align="right" | {{formatnum:1759540}}
| [[Tripoli]]
|-
| {{Flagg|Republikken Kongo}} [[Republikken Kongo]]
| align="right" | {{formatnum:6106869}}
| align="right" | {{formatnum:342000}}
| [[Brazzaville]]
|-
| {{Flagg|Sentralafrikanske republikk}} [[Den sentralafrikanske republikk]]
| align="right" | {{formatnum:5742315}}
| align="right" | {{formatnum:622984}}
| [[Bangui]]
|-
| {{Flagg|Liberia}} [[Liberia]]
| align="right" | {{formatnum:5418377}}
| align="right" | {{formatnum:111369}}
| [[Monrovia]]
|-
| {{Flagg|Mauritania}} [[Mauritania]]
| align="right" | {{formatnum:4862989}}
| align="right" | {{formatnum:1030700}}
| [[Nouakchott]]
|-
| {{Flagg|Eritrea}} [[Eritrea]]
| align="right" | {{formatnum:3748901}}
| align="right" | {{formatnum:117600}}
| [[Asmara]]
|-
| {{Flagg|Gambia}} [[Gambia]]
| align="right" | {{formatnum:2773168}}
| align="right" | {{formatnum:10689}}
| [[Banjul]]
|-
| {{Flagg|Botswana}} [[Botswana]]
| align="right" | {{formatnum:2675352}}
| align="right" | {{formatnum:582000}}
| [[Gaborone]]
|-
| {{Flagg|Namibia}} [[Namibia]]
| align="right" | {{formatnum:2604172}}
| align="right" | {{formatnum:825615}}
| [[Windhoek]]
|-
| {{Flagg|Gabon}} [[Gabon]]
| align="right" | {{formatnum:2436566}}
| align="right" | {{formatnum:267668}}
| [[Libreville]]
|-
| {{Flagg|Lesotho}} [[Lesotho]]
| align="right" | {{formatnum:2330318}}
| align="right" | {{formatnum:30355}}
| [[Maseru]]
|-
| {{Flagg|Guinea-Bissau}} [[Guinea-Bissau]]
| align="right" | {{formatnum:2150842}}
| align="right" | {{formatnum:36125}}
| [[Bissau]]
|-
| {{Flagg|Ekvatorial-Guinea}} [[Ekvatorial-Guinea]]
| align="right" | {{formatnum:1714671}}
| align="right" | {{formatnum:28051}}
| [[Malabo]]
|-
| {{Flagg|Mauritius}} [[Mauritius]]
| align="right" | {{formatnum:1300557}}
| align="right" | {{formatnum:2040}}
| [[Port Louis]]
|-
| {{Flagg|Eswatini}} [[Eswatini]]
| align="right" | {{formatnum:1210822}}
| align="right" | {{formatnum:17364}}
| [[Mbabane]]
|-
| {{Flagg|Djibouti}} [[Djibouti]]
| align="right" | {{formatnum:1136455}}
| align="right" | {{formatnum:23200}}
| [[Djibouti]]
|-
| {{Flagg|Komorene}} [[Komorene]]
| align="right" | {{formatnum:852075}}
| align="right" | {{formatnum:1862}}
| [[Moroni]]
|-
| {{Flagg|Kapp Verde}} [[Kapp Verde]]
| align="right" | {{formatnum:598682}}
| align="right" | {{formatnum:4033}}
| [[Praia]]
|-
| {{Flagg|São Tomé og Príncipe}} [[São Tomé og Príncipe]]
| align="right" | {{formatnum:231856}}
| align="right" | {{formatnum:964}}
| [[São Tomé]]
|-
| {{Flagg|Seychellene}} [[Seychellene]]
| align="right" | {{formatnum:107660}}
| align="right" | {{formatnum:452}}
| [[Victoria (Seychellene)|Victoria]]
|-
| colspan=5 style="background:#eee;" | '''Andre områder''':
|-
|[[Fil:Flag_of_the_Canary_Islands.svg|22x22pk]] [[Kanariøyene]]
| align="right" |2 260 000
| align="right" |1 492
|[[Santa Cruz de Tenerife|Santa Cruz]]
|-
| {{Flagg|Frankrike}} [[Réunion]]
| align="right" | {{formatnum:981796}}
| align="right" | {{formatnum:2511}}
| [[Saint-Denis (Réunion)|Saint-Denis]]
|-
| {{Flagg|Vest-Sahara}} [[Vest-Sahara]]
| align="right" | {{formatnum:587259}}
| align="right" | {{formatnum:266000}}
| [[El Aaiún]]
|-
| {{Flagg|Frankrike}} [[Mayotte]]
| align="right" | {{formatnum:335995}}
| align="right" | {{formatnum:374}}
| [[Mamoudzou]]
|-
|[[Fil:Flag_of_Madeira.svg|22x22pk]] [[Madeira]] 
| align="right" |259 440
| align="right" |801
|[[Funchal]]
|-
| {{Flagg|St. Helena, Ascension og Tristan da Cunha}} [[St. Helena, Ascension og Tristan da Cunha]]
| align="right" | {{formatnum:5314}}
| align="right" |{{formatnum:394}}
| [[Jamestown (St. Helena)|Jamestown]]
|- bgcolor="#ECECEC"
| '''Sum'''
| align="right" | {{formatnum:'''1460481772'''}}
| align="right" | {{formatnum:'''30318363'''}}
|
|c
|}

==Historie==
[[Fil:Schedel weltkarte.jpg|thumb|Afrika på verdenskart i [[Nürnbergkrøniken]] [[1493]]]]
[[Fil:Africa map 1508.png|thumb|Afrika, kart [[1508]]]]
[[Fil:Africae tabula nova.jpg|thumb|Afrika, kart [[1570]]]]
[[Fil:Africamap1812.jpg|thumb|Afrika, kart [[1812]]]]
[[Fil:Map_of_Africa_from_Encyclopaedia_Britannica_1890.jpg|thumb|Afrika, kart [[1890]]]]
[[Fil:Africa1910s.jpg|thumb|Afrika, kart fra [[1910-tallet]]]]{{Hoved|Afrikas historie}}
Ifølge [[evolusjonsteori]]en er Afrika menneskehetens vugge på jorden, siden [[art]]en [[menneske]] stammer fra dette kontinentet. I løpet av midten av det [[20. århundre]] oppdaget [[antropologi|antropologer]] mange [[fossil]]er og bevis for at mennesker var til stede kanskje så tidlig som for syv millioner år siden. Fossilrester av flere arter av tidlige apelignende mennesker som er antatt å ha utviklet seg til dagens mennesker, som ''[[Australopithecus afarensis]]'' ([[Absolutt datering|datert]] til ca. 3,9 til 3 millioner år f.Kr.,<ref>Kimbel, William H. & Yoel Rak & Donald C. Johanson (2004): ''The Skull of Australopithecus Afarensis'', Oxford University Press US. ISBN 0-19-515706-0.</ref> ''[[Paranthropus boisei]]'' (ca. 2,3-1,4 millioner år f.Kr.)<ref>Tudge, Colin (2002): ''The Variety of Life.'', Oxford University Press. ISBN 0-19-860426-2.</ref> og ''[[Homo ergaster]]'' (ca. 600&nbsp;000-1,9 millioner år f.Kr.) har blitt oppdaget.

[[Ishango-beinet]], datert til rundt 25&nbsp;000 år siden, viser [[tellestav|merker]] som er [[Matematiske symboler|matematiske symbol]]. Gjennom menneskehetens [[oldtiden|oldtid]], hadde Afrika (som alle andre kontinenter) ingen [[nasjonalstat]]er og var i stedet befolket av grupper av [[jegere og samlere]] som [[khoisan]].<ref>Sertima, Ivan Van (1995): ''Egypt: Child of Africa/S V12 (Ppr)'', Transaction Publishers. s. 324-325. ISBN 1-56000-792-3.</ref><ref>Mokhtar, G. (1990): ''UNESCO General History of Africa, Vol. II, Abridged Edition: Ancient Africa'', University of California Press. ISBN 0-85255-092-8.</ref><ref>Eyma, A. K. & C. J. Bennett. (2003): ''Delts-Man in Yebu: Occasional Volume of the Egyptologists' Electronic Forum No. 1'', Universal Publishers. s. 210. SBN 1-58112-564-X.</ref>

===Tidlige sivilisasjoner og handel===
Rundt 3300&nbsp;f.Kr. åpner de historiske nedtegnelsene i Afrika med oppkomsten av skriveferdigheten i den [[farao]]styrte sivilisasjonen i [[Egypt]] som fortsatte, med varierende grad av innflytelse over andre områder, frem til [[343 f.Kr.]]<ref>Hassan, Fekri A. (2002): ''Droughts, Food and Culture'', Springer. s. 17. ISBN 0-306-46755-0.</ref><ref>McGrail, Sean (2004): ''Boats of the World'', Oxford University Press. s. 48. ISBN 0-19-927186-0.</ref> Viktige [[sivilisasjon]]er i forskjellige tider omfatter blant annet [[Kartago]], [[kongedømmet Aksum]], de [[Nubia|nubiske]] kongedømmene, rikene til [[det saheliske kongedømmet|Sahel]] ([[Kanem-Bornu]], [[Ghanariket|Ghana]], [[Maliriket|Mali]] og [[Songhairiket|Songhai]]), [[Great Zimbabwe]] og [[kongedømmet Kongo|Kongo]].<ref>Fage, J. D. (1979): ''The Cambridge History of Africa'', Cambridge University Press. ISBN 0-521-21592-7.</ref><ref>Oliver, Roland & Anthony Atmore (1994): ''Africa Since 1800'', Cambridge University Press. ISBN 0-521-42970-6.</ref>

Bortsett fra [[Nilen|Nildalen]], var [[Sahara]]-ørkenen en nesten ugjennomtrengelig barriere mellom nord og sør, før introduksjonen av [[Kameler|kamelen]].<ref>Stearns, Peter N. (2001): ''The Encyclopedia of World History'', Houghton Mifflin Books. s. 16. ISBN 0-395-65237-5.</ref> Dette seige dyret ble først brakt til [[Oldtidens Egypt|Egypt]] av [[Perserriket|perserne]] etter 525 f.Kr., selv om det ikke ble vanlig nok med store flokker i [[Nord-Afrika]] til å etablere [[transsaharisk handel]] før det [[8. århundre]].<ref>McEvedy, Colin (1980): ''Atlas of African History'', p. 44. ISBN 0-87196-480-5.</ref> [[Sahanja]]–[[berbere]] var de første som utnyttet dette, og etter at [[islam]] spredte seg, fulgte en stabil handel i verdifulle [[metall]], [[elfenben]], [[salt]] og [[muslimsk slavehandel|slaver]] mellom de muslimske statene i [[Maghreb]] og de saheliske kongedømmene.<ref>Fage, J. D. (2001): ''A History of Africa'', Routledge (UK). s. 256. ISBN 0-415-25248-2.</ref>

Afrika før kolonitiden hadde kanskje så mange som 10&nbsp;000 forskjellige stater og politiske enheter<ref>Meredith, Martin: [http://www.washingtonpost.com/wp-dyn/content/discussion/2006/01/11/DI2006011101372.html «The Fate of Africa»], Washington Post 20. januar 2006 </ref> karakterisert av forskjellige politiske organisasjoner og styre. Disse inkluderte familiegrupper av jegere og samlere som [[san]]-folket i det sørlige Afrika, større, mer strukturerte grupper som familieklanene til [[bantu]]-språklige mennesker i det sentrale og sørlige Afrika og tungt strukturerte grupper på [[Afrikas horn]], de saheliske kongedømmene og autonome bystater som [[swahili-folket]]s handelsbyer langs kysten av det [[Øst-Afrika|østlige Afrika]], hvis handelsnettverk strakte seg så langt som til [[Kina]].

I [[1482]] etablerte [[Portugal|portugiserne]] de første av mange handelsstasjoner langs Guineakysten ved [[Elmina]]. De viktigste varene en handlet i var [[slave]]r, [[gull]], elfenben og [[krydder]]. Den europeiske oppdagelsen av [[Amerika]] i [[1492]] ble fulgt av stor utvikling i [[slavehandel]] som før portugisernes tid, hadde vært nesten eksklusivt ført over land og hadde aldri blitt begrenset til ett kontinent.<ref>Oliver, Roland. (1977): ''The Cambridge History of Africa'', Cambridge University Press. s. 453. ISBN 0-521-20981-1.</ref>

Slaveri begynte å fases ut i Europa og Amerika tidlig i det [[19. århundre]], noe som førte til en dramatisk endring i økonomien til kyststater som [[Dahomey]] og [[Ashantiriket|Ashanti]].<ref>Simon, Julian L. (1995): ''State of Humanity'', Blackwell Publishing. s. 175. ISBN 1-55786-585-X.</ref>

===Utforsking===
I midten av det [[19. århundre]] begynte europeiske og særlig [[Storbritannia|britiske]] utforskere å interessere seg i å utforske hjertet av kontinentet og åpne området for handel, gruvedrift og annen kommersiell utvinning. I tillegg var der et ønske om å konvertere innbyggerne til [[kristendom]]. Det sentrale området i Afrika var fremdeles stort sett ukjent for europeerne på denne tiden. [[David Livingstone]] utforsket kontinentet mellom [[1852]] og hans død i [[1873]], og han ble den første europeer som fikk se [[Victoriafallene]]. Et hovedmål for utforskerne var å lokalisere kilden for [[Nilen]]. Ekspedisjoner av [[Richard Francis Burton|Burton]] og [[John Hanning Speke|Speke]] (1857–1858) og Speke og [[James Augustus Grant|Grant]] (1863) lokaliserte [[Tanganyikasjøen]] og [[Victoriasjøen]]. Sistnevnte ble til slutt påvist å være Nilens kilde. Med etterfølgende ekspedisjoner av [[Samuel Baker|Baker]] og [[Henry Morton Stanley|Stanley]], var Afrika godt utforsket på slutten av århundret og dette banet vei for koloniseringen som fulgte.

===Kolonialisme og «kappløpet om Afrika»===
[[Fil:ColonialAfrica-no.png|thumb|left|Kart som viser europeiske krav til det afrikanske kontinentet på begynnelsen av [[første verdenskrig]]]]

Sent i det 19. århundre, satte de europeiske [[imperialisme|koloni]]maktene i gang et betydelig «[[kappløpet om Afrika|kappløp om Afrika]]» og okkuperte nesten hele kontinentet, skapte mange [[koloni]]ale nasjonalstater og etterlot bare to uavhengige nasjoner: [[Liberia]], den fargede amerikanske kolonien, og det ortodokse kristne [[Abessinia]] ([[Etiopia]]). Denne koloniokkupasjonen fortsatte til etter avslutningen av [[andre verdenskrig]], da alle kolonistatene gradvis skaffet seg uavhengighet.

[[Kolonialisme]] hadde en destabiliserende effekt på det som hadde vært et antall etniske grupper som fremdeles merkes i afrikansk politikk. Før den europeiske innflytelsen, var ikke nasjonalgrenser til stor bekymring, da afrikanerne vanligvis fulgte praksisen fra andre deler av verden, som Den arabiske halvøy, hvor en gruppes territorium var flytende med dens militære innflytelse og handelsinnflytelsen. Europeernes insistering på å trekke opp grenser rundt territorium for å isolere dem fra andre kolonimakter hadde ofte den effekten at de separerte politiske grupperinger, eller tvang tradisjonelle fiender til å leve side om side uten noen buffersone mellom dem. Selv om [[Kongo (elv)|Kongo-elven]] ser ut til å være en naturlig geografisk grense, var der grupper som ellers delte [[språk]], [[kultur]] eller andre likheter og som bodde på begge sider. Delingen av landet mellom [[Belgia]] og [[Frankrike]] langs elven isolerte disse gruppene fra hverandre. De som bodde i saharisk eller [[sub-saharisk Afrika]] og handlet på tvers av kontinentet i århundrer, krysset grenser som bare eksisterte på europeiske kart.

I nasjoner som hadde betydelige europeiske befolkninger, for eksempel [[Rhodesia]] og [[Sør-Afrika]], ble systemer av andregrads borgerskap ofte innført for å gi europeere [[politisk makt]] som gikk langt utover deres antall. I [[fristaten Kongo]], som var kong [[Leopold II av Belgia|Leopold IIs]] personlige eiendom, ble den innfødte befolkningen underlagt umenneskelig behandling og nær slavestatus med tvangsarbeid. Men linjene ble ikke alltid trukket på tvers av raser. I [[Liberia]] klarte etterkommerne av amerikanske slaver å ha et politisk system i over 100 år som gav eksslaver og innfødte i området omtrent lik [[lovgivende makt]] til tross for at tidligere slavene var undertallige i ti til en i den generelle befolkningen. Inspirasjonen for dette systemet var [[USAs senat]] som hadde balansert makten til frie og [[slavestat]]er til tross for den mye større befolkningen i den frie.

Europeerne forandret ofte maktbalansen, skapte etniske skiller hvor det tidligere ikke hadde eksistert noen og introdusert en skadelig klassedeling for de innfødte innbyggerne i områdene de kontrollerte. I det som nå er [[Rwanda]] og [[Burundi]] hadde to etniske grupper, [[hutuer]] og [[tutsier]], smeltet til en kultur innen tyske kolonister tok kontroll over regionen i det 19. århundre. De var ikke lenger delt av etnisitet på grunn av ekteskap på tvers av gruppene og sammenblandingen av kulturell praksis hadde over århundrer fjernet synlige kulturelle skillelinjer. Etter at territoriet ble gitt til Belgia etter første verdenskrig, innførte de en politikk av rasekategorisering ettersom rasebasert kategorisering og filosofi var en del av den europeiske kulturen på den tiden. Begrepet hutu henviste opprinnelig til nordøstlige kvegbaserte stammer som hadde migrert inn i regionen senere. Begrepet ble til slutt et begrep for de innfødte beskrev en persons økonomiske klasse. Individer som eide rundt ti eller flere kveg ble regnet som tutsi, og de med færre ble regnet som hutu, uten tanke for opphav. Dette var mer en tommelfingerregel, og en kunne gå fra å være hutu til tutsi og omvendt.

Belgierne introduserte et rasesystem. Individene som hadde karakteristikker som europeerne likte, lysere hud, den rette høyden, smale neser osv, ble gitt makt blant de koloniserte folkene. Belgierne besluttet at disse trekkene var mer ideelt [[Ham]]itiske, og videre mer ideelt europeiske og tilhørte de folkene som var nærmest tutsi i opphav. De innførte en politikk med å dele ut identifiseringskort basert på denne filosofien. De som var nærmest idealet ble proklamert tutsi og de som var forskjellig fra idealet ble proklamert hutu.

===Afrika etter kolonitiden===
I dag har Afrika 54 uavhengige land som stort sett har grensene som ble trukket opp under europeisk kolonialisme.

Siden kolonitiden har afrikanske stater jevnlig vært rammet av ustabilitet, korrupsjon, voldeligheter og maktkamper. Det store flertallet av afrikanske nasjoner er [[republikk]]er som opererer under en eller annen form for [[presidentsystem]] i styret. Få nasjoner i Afrika har klart å opprettholde [[demokrati]]ske styresett, og mange har i stedet gått gjennom en serie brutale [[statskupp]] og [[militære diktatur]]. Et antall afrikanske politiske ledere var militære generaler som var dårlig utdannet og ignorante på styresaker. Stor ustabilitet var derimot resultatet av marginaliseringen av andre etniske grupper under disse lederne. Mange politikere brukte maktposisjonen til å utløse etniske konflikter som hadde blitt forsterket, eller til og med skapt, gjennom kolonistyret. I mange land ble militæret sett på som den eneste gruppen som effektivt kunne opprettholde ro og orden, og det hersket mange nasjoner i Afrika i 1970-årene og tidlig 80-årene. I perioden fra slutten av 1960-årene hadde Afrika mer enn 70 kupp og 13 [[attentat]] på presidenter.

Konflikter i [[den kalde krigen]] mellom [[USA]] og [[Sovjetunionen]], i tillegg til politikken til [[Det internasjonale pengefondet|IMF]], spilte også en rolle på ustabiliteten. Da et land ble uavhengig for første gang, ble det ofte forventet at det skulle slutte seg til en av [[supermakt]]ene. Mange land i [[Nord-Afrika]] fikk sovjetisk militærstøtte, mens mange i det sentrale og sørlige Afrika var støttet av USA, [[Frankrike]] eller begge. 1970-årene så en eskalering ettersom nye uavhengige [[Angola]] og [[Mosambik]] sluttet seg til Sovjetunionen og vesten og [[Sør-Afrika]] forsøkte å begrense sovjetisk innflytelse. Grensestrider og territorielle disputter var også vanlige, da de europeiske grensene til mange nasjoner ble utfordret gjennom bevæpnede konflikter.

==Politikk==
{{refforbedreavsnitt}}
Styresmaktens mislykkede politikk og politisk korrupsjon har resultert i mange utstrakte [[hungersnød]]er, og betydelige deler av Afrika har fortsatt distribusjonssystemer som ikke er i stand til å levere ut nok mat eller vann slik at befolkningen kan overleve. Det som før kolonialismen hadde vært kilden for 90&nbsp;% av verdens gull, ble det fattigste kontinentet i verden. Dets tidligere rikdommer kom andre kontinenter til gode. Spredningen av [[sykdom]]mer herjer også, særlig spredningen av [[humant immunsviktvirus]] (HIV) og den tilhørende [[aids]] som har blitt en dødelig [[epidemi]] på kontinentet. Til tross for tallrike vansker, har der vært tegn til at kontinentet kan ha håp for fremtiden. [[Demokrati]]ske styresett ser ut til å være i ferd med å spre seg, selv om de fortsatt ikke er flertallet. [[National Geographic]] hevder{{når}} at 13 afrikanske nasjoner kan regnes som virkelig demokratiske. I tillegg har mange nasjoner anerkjent grunnleggende [[menneskerettigheter]] for alle [[statsborgerskap|borgere]], selv om de i praksis ikke alltid blir anerkjent, og har opprettet rimelig uavhengige [[dømmende makt|domstoler]].

Der er klare tegn til økte nettverk blant de afrikanske organisasjonene og statene. I borgerkrigen i [[Den demokratiske republikken Kongo]] (tidligere [[Zaire]]), ble et halvt dusin afrikanske naboland involvert fremfor intervensjon fra rike, ikke-afrikanske land (se også [[den andre krigen i Kongo]]). Siden konflikten begynte i [[1998]], har de beregnede tallene for antall omkomne nådd 3,5 millioner. Dette kan spille en lignende rolle som [[andre verdenskrig]] for Europa, hvor folkene i nabolandene etter krigen bestemte seg for å integrere sine samfunn på en slik måte at krig mellom dem ble like utenkelig som krig mellom for eksempel [[Frankrike]] og [[Tyskland]] ville være i dag. Politiske organ som [[Den afrikanske union]] gir også håp om større samarbeid og fred mellom kontinentets mange land. Utstrakte brudd på menneskerettighetene foregår fremdeles i flere deler av Afrika, ofte under overoppsyn av staten. De fleste av disse bruddene skjer av politiske årsaker, ofte som et resultat av borgerkrig. Land hvor betydelige menneskerettighetsbrudd har blitt rapportert nylig inkluderer Den demokratiske republikken Kongo, [[Sierra Leone]], [[Liberia]], [[Sudan]] og [[Elfenbenskysten]].

==Økonomi==
Afrika er verdens fattigste bebodde kontinent, hovedsakelig på grunn av kolonialismen og dets resulterende korrupte regjeringer og [[despotisme]]. Ifølge [[FN]]s utviklingsrapport i [[2003]], var verdens 25 minst utviklede nasjoner (nr 151 til 175) alle afrikanske.<ref>[http://hdr.undp.org/ 2013 Human Development Report]</ref>

Mens rask vekst i [[Kina]], og nå [[India]], og moderat vekst i [[Latin-Amerika]], har løftet millioner over marginale livsvilkår, har Afrika gått tilbake med hensyn til [[handel]], [[investering]]er og [[inntekt]] per innbygger. Denne [[fattigdom]]en har utstrakte effekter, inkludert lavere [[forventet levealder]], [[vold]] og [[ustabilitet]], faktorer som er sammenbundet med kontinentets fattigdom.

Noen områder, særlig [[Botswana]] og [[Sør-Afrika]], har opplevd økonomisk suksess, inkludert åpningen av [[Johannesburg Securities Exchange|børs]]. Dette er hovedsakelig på grunn av deres [[naturressurs]]er da de er verdens ledende produsenter av både [[gull]] og [[diamant]]er, og delvis på grunn av deres veletablerte lovverk. Sør-Afrika har også adgang til finansiell kapital, tallrike markeder og dyktige arbeidere. Tiår av [[apartheid]] etterlot seg både en arv av sosialt skille og raseskille, men også en svært stor og svært dyktig hvit befolkning og en infrastruktur i store deler av landet på linje med den vestlige verden. Andre afrikanske land gjør lignende fremskritt, som [[Ghana]], mens atter andre som f.eks [[Egypt]], har en lengre historie av kommersiell og økonomisk suksess.

[[Nigeria]] sitter på en av de største oljereservene i verden og er det mest folkerike landet i Afrika med en av de raskest voksende økonomiene i verden.

Fra 1995 til 2005 tok økonomisk vekst tak med et gjennomsnitt på 5&nbsp;% i 2005. Men noen land opplever mye høyere vekst (over 10&nbsp;%), særlig [[Angola]], [[Sudan]] og [[Ekvatorial-Guinea]] som alle tre nylig har begynte å utvinne sine petroleumsreserver.

Det har blitt påpekt fra blant annet organisasjonen Tax Justice Network at mange afrikanske land har store problemer med å få inn [[skatt]]einntekter fra sine økonomier.<ref>[http://www.taxjustice.net/cms/upload/pdf/tuiyc_africa_final.pdf «Tax Us If You Can Why Africa Should Stand up for Tax Justice»] {{Wayback|url=http://www.taxjustice.net/cms/upload/pdf/tuiyc_africa_final.pdf |date=20111115014441 }} (PDF) – rapport fra Tax Justice Network</ref> Organisasjonen hevder at gjennom omfattende bruk av [[skatteparadis]]er klarer store multinasjonale selskap å unndra seg beskatning, noe som igjen går ut over disse landenes utvikling.

==Matvareproduksjonen i Afrika==
Mellom 70–80&nbsp;% av befolkningen i Afrika arbeider innen [[landbruk]]et, som stort sett blir drevet etter tradisjonelle metoder. Småbruk står for 90&nbsp;% av [[jordbruk]]sproduksjonen i [[verdensdel]]en.

Det kommersielle [[landbruk]]et er ikke innstilt på produksjon av [[mat]], men har i stedet konsentrert seg om produktene [[kakao]], [[kaffe]] samt [[bomull]].

Produksjonsveksten per år ligger på 2–2,5&nbsp;%. Dersom en tar hensyn til befolkningsveksten har produksjonen per person av den grunn falt med 5&nbsp;% de seneste tyve [[år]]ene.

Nærmere 200 millioner [[person]]er, 1⁄3 av befolkningen i Afrika, er underernært.

Afrika importerer per [[29. august]] [[2008]] 25&nbsp;% av sitt matvareforbruk.

==Demografi==
Afrikanerne kan grupperes etter om de lever nord eller sør for [[Sahara]], disse gruppene kalles henholdsvis [[Nord-Afrika|nordafrikanere]] og [[subsaharisk Afrika|subsahariske afrikanere]]. [[Afroasiatiske språk|Afroasiatisk]] språklige folkeslag dominerer i Nord-Afrika, mens Afrika sør for Sahara er dominert av et antall befolkninger gruppert etter deres språk, [[niger-kongo språk|Niger-Kongo]] i Vest-Afrika, [[nilosahariske språk|nilosaharisk]] på det østlige høylandet og [[khoisan]] i sør.

[[Bantuspråk]]lige (del av Niger-Kongo familien) tilhører majoriteten i det sørlige, sentrale og østlige fastlandet i Afrika. Men der er også flere nilogrupper i Øst-Afrika og noen få gjenværende [[opprinnelige folkeslag i Afrika|opprinnelige]] khoisan ([[san]] eller ''[[san|buskmenn]]'') og pygmefolkeslag i henholdsvis det sørlige og sentrale Afrika. Bantuspråklige afrikanere dominerer også i Gabon og Ekvatorial-Guinea og finnes i deler av det sørlige Kamerun og sørlige Somalia. I [[Kalahari]]-ørkenen i det sørlige Afrika, har folkeslag kjent som buskmenn («san» som er nært i slekt med, men forskjellige fra, «[[khoikhoi|hottentotter]]») lenge vært til stede. San er fysisk forskjellige fra andre afrikanere og er det opprinnelige folkeslaget i det sørlige Afrika. [[Pygmeer]] er det opprinnelige folkeslaget i det sentrale Afrika som bodde der før bantumigrasjonen.

Folkeslagene i [[Nord-Afrika]] består av to hovedgrupper, [[berbere]] og [[arabisk]]-språklige folkeslag i vest og [[Egypt#demografi|egyptere]] i øst. Araberne som ankom i det [[7. århundre]] introduserte [[arabisk språk]] og [[islam]] til Nord-Afrika. De semittiske [[fønikere|fønikerne]], de europeiske [[antikkens Hellas|grekerne]], [[romerriket|romerne]] og [[vandalene]] slo seg også ned i Nord-Afrika. Berberne utgjør fremdeles majoriteten i [[Marokko]], mens de er en betydelig minoritet i [[Algerie]]. De er også til stede i [[Tunisia]] og [[Libya]]. [[Tuareg]] og andre ofte nomadiske folkeslag er de primære innbyggerne i det sahariske indre av Nord-Afrika. [[nubiere|Nubierne]] er en nilosaharisk–språklig gruppe (selv om mange snakker arabisk også) som utviklet en antikk sivilisasjon i Nordøst-Afrika.

I løpet av det siste århundret har små, men økonomisk viktige, kolonier av [[Libanon#Demografi|libanesere]] og oversjøiske [[kinesere]] også utviklet seg i de større kystbyene i henholdsvis [[Vest-Afrika|Vest]] og [[Øst-Afrika]].

Noen [[Etiopia|etiopiske]] og [[Eritrea|eritreiske]] grupper (som [[amharer]] og [[tigreanere]]) som snakker [[semittiske språk]] og er etterkommere av de antikke sabaene som krysset [[Rødehavet]] fra Sør-Arabia ([[Jemen]]) for mange århundrer siden. [[Oromo]] og [[somaliere]] snakker kushittiske språk, men de fleste somaliske klanene kan spores tilbake til arabisk opphav også. [[Sudan]] og [[Mauritania]] er delt mellom en hovedsakelig arabisert nord og en innfødt afrikansk sør (selv om «araberne» i Sudan har en klart dominerende afrikansk opphav også). Noen områder i Øst-Afrika, særlig øya [[Zanzibar]] og den kenyanske øya [[Lamu]], fikk arabiske muslimer og bosettere og handelsmenn fra [[Sørvest-Asia]] i [[middelalderen]] og i [[antikken]].

Fra begynnelsen av det [[16. århundre]] begynte europeere som [[Portugal|portugisere]] og [[Nederland|nederlendere]] å etablere [[handelsstasjon]]er og [[festning]]er langs kystene av det vestlige og sørlige Afrika. Etter hvert slo et stort antall nederlendere supplert av [[Frankrike|franske]] [[hugenotter]] og [[tyskere]] seg ned i det som i dag er [[Sør-Afrika]]. Deres etterkommere, [[boere]] og de [[fargede (Sør-Afrika)|fargede]], er den største gruppen med europeisk opphav i dagens Afrika. På 1800-tallet førte en ny fase av kolonisering et stort antall franske og [[Storbritannia|britiske]] bosettere til Afrika. Portugiserne slo seg hovedsakelig ned i [[Angola]], men også i [[Mosambik]]. Franskmennene slo seg ned i stort antall i [[Algerie]] hvor de ble kollektivt kjent som ''[[pied-noir]]er'' og i mindre skala i andre deler av Nord og Vest-Afrika i tillegg til [[Madagaskar]]. Britene slo seg hovedsakelig ned i Sør-Afrika i tillegg til kolonien [[Rhodesia]] og i høylandene i det som nå er [[Kenya]]. Tyskerne slo seg ned i det som nå er [[Tanzania]] og [[Namibia]], og der er fremdeles en befolkning av tyskspråklige hvite namibiere. Mindre antall av europeiske soldater, forretningsfolk og embetsmenn etablerte seg også i administrative sentre som [[Nairobi]] og [[Dakar]]. Avkoloniseringen i løpet av 1960-årene resulterte ofte i massemigrasjon av bosetter av europeisk opphav ut av Afrika, særlig fra Algerie, Angola, Kenya og Rhodesia (nå [[Zimbabwe]]). Men i Sør-Afrika og Namibia har den hvite minoriteten forblitt politisk dominerende etter uavhengigheten fra Europa, og en betydelig befolkning av [[hvite afrikanere]] forblir i disse to landene selv etter [[demokrati]]et til slutt ble innført på slutten av [[den kalde krigen]]. Sør-Afrika har også blitt det foretrukne målet for hvite anglo-zimbabwere og av migranter fra hele det sørlige Afrika.

Europeisk kolonisering førte også med seg betydelige grupper av [[asia]]ter, særlig mennesker fra [[det indiske subkontinent]], til britiske kolonier. Store indiske samfunn finnes i Sør-Afrika, og mindre samfunn er til stede i Kenya, Tanzania og noen andre sørlige og østlige afrikanske land. Det store indiske samfunnet i [[Uganda]] ble utvist av diktatoren [[Idi Amin]] i [[1972]], men noen har senere vendt tilbake. Øyene i [[Indiahavet]] er også befolket hovedsakelig av mennesker av asiatisk opphav, ofte blandet med afrikanere og europeere. [[Malagsy]]-folket på Madagaskar er et [[malayer]]-folk, men de som bor langs kysten er generelt blandet med bantu, arabisk, indisk og europeisk opphav. Malayisk og indisk opphav er også viktige komponenter i gruppen av folk kjent i Sør-Afrika som [[Cape-fargede]], mennesker med opphav i to eller flere raser og kontinenter.

=== Befolkningsutvikling ===
Tabellene under viser [[FN]]s prognose i 2022 for befolkningsutviklingen i Afrika og verden:<ref>[https://population.un.org/wpp/ United Nations, Department og Economic and Social Affairs: World Population Prospects, The 2022 revision.]</ref>
{| class="wikitable sortable"
|-
! Verdensdel
! År 1950
! Andel %
! År 2022
! Andel %
! År 2100
! Andel %
! Trend %
|-
| [[Afrika]]
| align="right"|{{Sorterbar|227549000}}
| align="right"|{{Sorterbar|9,10}}
| align="right"|{{Sorterbar|1426736000}}
| align="right"|{{Sorterbar|17,89}}
| align="right"|{{Sorterbar|3924421000}}
| align="right"|{{Sorterbar|37,92}}
| {{Økning}} 175,06
|-
|-
| [[Amerika]]
| align="right"|{{Sorterbar|330425000}}
| align="right"|{{Sorterbar|13,22}}
| align="right"|{{Sorterbar|1037140000}}
| align="right"|{{Sorterbar|13,00}}
| align="right"|{{Sorterbar|1095426000}}
| align="right"|{{Sorterbar|10,58}}
| {{Økning}} 5,62
|-
| [[Asia]]
| align="right"|{{Sorterbar|1379048000}}
| align="right"|{{Sorterbar|55,18}}
| align="right"|{{Sorterbar|4722635000}}
| align="right"|{{Sorterbar|59,22}}
| align="right"|{{Sorterbar|4674249000}}
| align="right"|{{Sorterbar|45,16}}
| {{Nedgang}} 1,02
|-
| [[Europa]]
| align="right"|{{Sorterbar|549722000}}
| align="right"|{{Sorterbar|21,99}}
| align="right"|{{Sorterbar|743556000}}
| align="right"|{{Sorterbar|9,32}}
| align="right"|{{Sorterbar|586515000}}
| align="right"|{{Sorterbar|5,67}}
| {{Nedgang}} 21,12
|-
| [[Oseania]]
| align="right"|{{Sorterbar|12578000}}
| align="right"|{{Sorterbar|0,50}}
| align="right"|{{Sorterbar|45039000}}
| align="right"|{{Sorterbar|0,56}}
| align="right"|{{Sorterbar|68712000}}
| align="right"|{{Sorterbar|0,66}}
| {{Økning}} 52,56
|-class="sortbottom" bgcolor="#CCCCCC"
| '''Verden'''
| align="right"|{{Sorterbar|2499322000}}
| align="right"|{{Sorterbar|100}}
| align="right"|{{Sorterbar|7975105000}}
| align="right"|{{Sorterbar|100}}
| align="right"|{{Sorterbar|10349323000}}
| align="right"|{{Sorterbar|100}}
| {{Økning}} 29,77
|}
I FNs statistikk er hele [[Russland]] lagt til Europa, mens hele [[Tyrkia]] og [[Kypros]] er lagt til Asia. [[Vest-Papua]] (Indonesia) som er en del av [[Melanesia]] er lagt til Asia, mens [[Hawaii]] (USA) og [[Påskeøya]] (Chile) som er deler av [[Polynesia]] er lagt til Amerika.
[[Fil:United_Nations_geographical_subregions.png|thumb|right|[[FN]]s inndeling av verden i [[subregion]]er]]
{| class="wikitable sortable"
|-
! Subregioner
! År 1950
! Andel %
! År 2022
! Andel %
! År 2100
! Andel %
! Trend %
|-
| [[Nord-Afrika|Nordlige Afrika]]
| align="right"|{{Sorterbar|50057000}}
| align="right"|{{Sorterbar|22,00}}
| align="right"|{{Sorterbar|259970000}}
| align="right"|{{Sorterbar|18,22}}
| align="right"|{{Sorterbar|482073000}}
| align="right"|{{Sorterbar|12,28}}
| {{Økning}} 85,43
|-
|-
| [[Sentral-Afrika|Sentrale Afrika]]
| align="right"|{{Sorterbar|26634000}}
| align="right"|{{Sorterbar|11,70}}
| align="right"|{{Sorterbar|196078000}}
| align="right"|{{Sorterbar|13,74}}
| align="right"|{{Sorterbar|763156000}}
| align="right"|{{Sorterbar|19,45}}
| {{Økning}} 289,21
|-
| [[Sørlige Afrika]]
| align="right"|{{Sorterbar|14823000}}
| align="right"|{{Sorterbar|6,51}}
| align="right"|{{Sorterbar|68599000}}
| align="right"|{{Sorterbar|4,81}}
| align="right"|{{Sorterbar|88716000}}
| align="right"|{{Sorterbar|2,26}}
| {{Økning}} 29,33
|-
| [[Vest-Afrika|Vestlige Afrika]]
| align="right"|{{Sorterbar|70240000}}
| align="right"|{{Sorterbar|30,87}}
| align="right"|{{Sorterbar|429085000}}
| align="right"|{{Sorterbar|30,07}}
| align="right"|{{Sorterbar|1251489000}}
| align="right"|{{Sorterbar|31,89}}
| {{Økning}} 191,66
|-
| [[Øst-Afrika|Østlige Afrika]]
| align="right"|{{Sorterbar|65794000}}
| align="right"|{{Sorterbar|28,91}}
| align="right"|{{Sorterbar|473005000}}
| align="right"|{{Sorterbar|33,15}}
| align="right"|{{Sorterbar|1338986000}}
| align="right"|{{Sorterbar|34,12}}
| {{Økning}} 183,08
|-class="sortbottom" bgcolor="#CCCCCC"
| '''Afrika'''
| align="right"|{{Sorterbar|227549000}}
| align="right"|{{Sorterbar|100}}
| align="right"|{{Sorterbar|1426736000}}
| align="right"|{{Sorterbar|100}}
| align="right"|{{Sorterbar|3924421000}}
| align="right"|{{Sorterbar|100}}
| {{Økning}} 175,06
|}

===Største byer===
Afrikas største byområder (urban agglomerations), folketall estimert av [[CIA]] for 2022:<ref>[https://www.cia.gov/the-world-factbook/countries/ CIA The World Factbook. Major Urban Areas. Population 2022.]</ref>

* [[Kairo]], Egypt 21 750 000
* [[Kinshasa]], Kongo 15 628 000
* [[Lagos]], Nigeria 15 388 000
* [[Johannesburg]], Sør-Afrika 10 110 000
* [[Luanda]], Angola 8 952 000
* [[Dar-es-Salaam]], Tanzania 7 405 000
* [[Khartoum]], Sudan 6 160 000
* [[Abidjan]], Elfenbenskysten 5 516 000
* [[Alexandria]], Egypt 5 484 000

==Språk==
[[Fil:African language families nb.svg|thumb|Kart som viser utbredelsen av afrikanske språkfamilier og noen betydelige afrikanske språk. [[afroasiatiske språk|afroasiatiske]] strekker seg fra [[Sahel]] til [[Sørvest-Asia]]. [[Niger-kongo-språk|Niger-kongo]] er delt for å vise størrelsen til [[bantuspråk|underfamilien bantu]].]]
Etter de fleste overslag inneholder Afrika mer enn tusen [[språk]]. Det er fire betydelige [[språkfamilie]]r som er innfødte i Afrika.
* De [[afroasiatiske språk|''afroasiatiske'']] språkene er en språkfamilie med rundt 240 språk og 285 millioner mennesker i [[Øst-Afrika]], [[Nord-Afrika]], [[Sahel]] og [[Sørvest-Afrika]].
* Den [[nilosahariske språk|''nilosahariske'']] språkfamilien består av mer enn hundre språk som blir snakket av 30 millioner mennesker. Nilo-sahariske språkene blir hovedsakelig snakket i [[Tsjad]], [[Etiopia]], [[Kenya]], [[Sudan]], [[Uganda]] og det nordlige [[Tanzania]].
* [[Niger-kongo språk|''Niger-kongo'']]-språkfamilien dekker mye av det subsahariske Afrika og er antagelig den største språkfamilien i verden i antall forskjellige språk. Et betydelig antall av dem er [[bantuspråk]] som snakkes i mye av det subsahariske Afrika.
* [[Khoisan-språk|''Khoisan'']]-språkene består av rundt 50 språk som snakkes i det sørlige Afrika av rundt 120&nbsp;000 mennesker. Mange av Khoisan-språkene er [[truede språk|truede]]. [[khoikhoi|Khoi]] og [[san]]-folkene er regnet som de opprinnelige innbyggerne av denne delen av Afrika.

Med noen få unntak i Øst-Afrika, har nesten alle afrikanske land vedtatt [[offisielt språk|offisielle språk]] som har sin opprinnelse utenfor kontinentet og som er blitt spredt gjennom [[kolonialisme]] eller menneskelig [[migrasjon]]. I tallrike land blir [[engelsk]] og [[fransk]] brukt til offentlig kommunikasjon som styresmakt, handelsstand, utdanning og media. [[Arabisk]], [[portugisisk]], [[afrikaans]] og [[gassisk]] er andre eksempler på opprinnelig ikke-afrikanske språk som blir brukt av millioner av afrikanere i dag, både i det offentlige og private rom.

== Kultur ==
Afrika har et antall overlappende kulturer. Det mest konvensjonelle skillet er det mellom subsaharisk Afrika og de nordlige landene fra [[Egypt]] til [[Marokko]] som stort sett assosierer seg med [[arabere|arabisk]] kultur. I denne sammenligningen regnes nasjonene sør for [[Sahara]] å bestå av mange kulturelle områder, eksempelvis den [[bantu språk]]lige gruppen.

Det kan også skilles mellom fransk Afrika og resten av Afrika, eksempelvis de tidligere britiske koloniene i det sørlige og østlige Afrika. En annen kulturell skillelinje er den mellom afrikanere som lever tradisjonell livsstil og de som grunnleggende sett er moderne. Tradisjonalistene er noen ganger inndelt i [[pastoralisme|pastoralister]] og [[agrikultur]]elle.

[[Afrikansk kunst]] reflekterer forskjelligheten i afrikanske kulturer. Den eldste eksisterende kunsten er 6000 år gamle utskjæringer funnet i [[Niger]]. [[Kheopspyramiden]] i [[Egypt]] var verdens høyeste arkitektoniske bedrift i 4000 år før [[Eiffeltårnet]] ble bygd. Det etiopiske komplekset av [[monolittisk kirke|monolittiske kirker]] ved [[Lalibela]], hvor [[St Georges kirke]] er et eksempel, regnes som en annen ingeniørbragd.
=== Musikk ===
{{refforbedreavsnitt}}
{{utdypende|Afrikansk musikk}}

Afrikas musikk er en av de mest dynamiske kunstformene. Egypt har lenge vært et kulturelt fokuspunkt i den arabiske verden, mens minnet om rytmene i subsaharisk Afrika, særlig Vest-Afrika, ble overført gjennom [[den atlantiske slavehandelen]] til moderne [[samba]], [[blues]], [[jazz]], [[reggae]], [[rap (musikk)|rap]] og [[rock and roll]]. Kontinentets moderne musikk inkluderer den svært komplekse korsangen i det sørlige Afrika og danserytmene til [[soukous]], dominert av musikken i [[Den demokratiske republikken Kongo]]. En nylig utvikling i det [[21. århundre]] er oppkomsten av [[afrikansk hiphop]]. En form fra [[Senegal]] er blandet med tradisjonell [[mbalax]]. I [[Sør-Afrika]] har en form for musikk som [[house]] kjent under navnet [[kwaito]] utviklet seg, og landet har vært hjemlandet for sin egen form for [[sørafrikansk jazz]] en stund, mens [[afrikaans]]-musikk er en helt egen form og består hovedsakelig av tradisjonell [[boere musiek]] og former for [[folkemusikk]] og rock.

Innfødte musikk og dansetradisjoner i Afrika opprettholdes av muntlige tradisjoner, og de er forskjellige fra musikk og dansestilene i [[Nord-Afrika]] og det sørlige Afrika. Arabisk innflytelse er synlig i musikken og dansen i nord og i det sørlige Afrika er vestlig innflytelse tydelig på grunn av [[kolonialisme]].

Mange afrikanske språk er [[tonespråk]] hvor toneleie bestemmer betydningen. Dette uttrykkes i afrikanske musiske melodier og rytmer. Mange forskjellige musikkinstrumenter blir brukt som for eksempel trommer, trompet, bjelle, fløyte og lutt.

Afrikanske danser er en viktig tilstand av kommunikasjon, og danserne bruker gester, [[maske]]r, [[kostyme]]r, [[kroppsmaling]] og et antall visuelle gjenstander. De grunnleggende bevegelsene er noen ganger enkle og legger vekt på kun overkroppen eller mageregionen eller føttene. Slike bevegelser er noen ganger komplekse og involverer koordinasjon av forskjellige kroppsdeler. Dansere utfører dansen noen ganger alene eller i små grupper på to eller tre personer. Danser med mange utøvere utføres også med forskjellige formasjoner, som lineære, sirkulære, buktende og så videre.

==Religion==
Afrikanerne har mange forskjellige religiøse trossystemer, hvor [[kristendom]] og [[islam]] er de mest utbredte. Rundt 46,3&nbsp;% av alle afrikanerne er kristne og 40,5&nbsp;% er muslimer. Rundt 11,8&nbsp;% av afrikanerne følger opprinnelige [[afrikanske religioner]]. Et lite antall afrikanere er [[hinduisme|hinduer]] eller har [[afrikanske jøder|jødisk]] trostradisjon, slik som [[beta Israel]] og [[lemba]]-stammene.<ref>Tallene er utregnet fra [http://library.stanford.edu/africa/religion.html stanford.edu] {{Wayback|url=http://library.stanford.edu/africa/religion.html |date=20060902182749 }}</ref>

De innfødte afrikanske religionene har en tendens til å dreie rundt [[animisme]] og [[forfedredyrking]]. Et vanlig emne i tradisjonell trossystemer var delingen av den [[spirituell verden|spirituelle verden]] i en «hjelpsom» og en «skadende» del. Hjelpsomme ånder regnes vanligvis å inkludere forfedres ånder som hjelper deres etterkommere og mektige ånder som beskytter hele samfunn fra naturkatastrofer eller angrep fra fiender, mens skadelige ånder inkluderer [[sjel]]ene til mordofre som ble gravlagt uten de korrekte [[begravelse]]sritene og ånder brukt av fiendtlige [[medium (person)|medium]] til å skape sykdom blant deres fiender. Mens effekten av disse tidlige formene for dyrking fortsetter å ha grunnleggende innflytelse, har trossystemene utviklet seg ettersom de møter andre religioner.

Dannelsen av det [[Det gamle rike i Egypt|gamle riket]] i [[Egypt]] i det tredje milleniet f.Kr. markerte det første kjente komplekse religiøse systemet på kontinentet. En gang på 800-tallet f.Kr. ble [[Karthago]] grunnlagt i dagens [[Tunisia]] av fønikerne, og ble et betydelig kosmopolitisk senter hvor [[guddom]]mer fra nabolandene Egypt, [[Antikkens Roma|Roma]] og [[etruskere|etruskernes]] bystater ble tilbedt.

Den [[etiopisk-ortodokse kirke]] og den [[eritreisk-ortodokse kirke]] dateres offisielt til det [[4. århundre|300-tallet]] og er dermed en av de først etablerte [[kristendom|kristne]] kirker i verden. I begynnelsen gjorde ortodokse fremskritt i dagens [[Sudan]] og andre regioner i nabolaget. Men etter at islam ble spredt, var veksten treg og begrenset til høylandene.

[[Islam]] gikk inn i Afrika da [[muslime]]ne erobret Nord-Afrika mellom [[640]] og [[710]] og det startet med Egypt. De etablerte [[Mogadishu]], [[Melinde]], [[Mombasa]], [[Kilwa]] og [[Sofala]] da de fulgte sjøhandelsveiene ned langs kysten på [[Øst-Afrika]] og spredte seg gjennom Saharaørkenen inn i det indre av Afrika da religionen fulgte i fotsporene til muslimske handelsmenn. Muslimene var også blant de asiatiske menneskene som senere slo seg ned i det britisk-styrte Afrika.

Mange afrikanere ble konvertert til [[Vesten|vesteuropeisk]] form for [[kristendom]] i kolonitiden. I de siste tiårene av [[1900-tallet]], har forskjellige sekter av [[karismatisk bevegelse|karismatisk kristendom]] vokst raskt. Et antall romersk-katolske afrikanske biskoper var til og med nevnt som mulige [[pave]]kandidater i [[2005]]. Afrikanske kristne ser ut til å være mer sosialt konservative enn deres trosfeller i store deler av den industrialiserte verden, noe som ganske nylig har ført til spenning innen [[religiøse retninger|retninger]] som [[den anglikanske kirke|anglikanske kirker]] og [[metodisme|metodistkirker]].

I 1900 var det kun 8,7 millioner kristne i Afrika. Dette har vokst til 390 millioner i dag og vil sannsynligvis vokse ytterligere til 600 millioner i 2025. I dag er det mer enn 1,5 millioner kirker i verdensdelen. Grunnen til denne veksten er som oftest konverteringer fra tradisjonelle afrikanske religioner eller islam. Ifølge både muslimske og kristne kilder konverterer hvert år 6 millioner afrikanske muslimer til kristendom. Disse er spredt over hele kontinentet.<ref>[http://www.orthodoxytoday.org/articles6/AlJazeerahAfrica.php Six Million African Muslims Convert to Christianity Each Year] {{Wayback|url=http://www.orthodoxytoday.org/articles6/AlJazeerahAfrica.php |date=20170619083810 }}, nettstedet Al-Jazeerah</ref>

===Religion i Afrika sør for Sahara i 2010 og fram mot 2050===
En prognose for den religiøse demografien i Afrika sør for Sahara, slik den forventes å være i 2050. Tallene er basert på en studie som amerikanske [[Pew Research Center]] publiserte i 2015.<ref name="pew2015">[http://www.pewforum.org/2015/04/02/religious-projections-2010-2050/ Pewforum - The Future of World Religions: Population Growth Projections, 2010-2050 (2.4.2015)]</ref>
{| class="wikitable plainrowheaders"
!Religion
!Antall i 2010 (%)
!Antall i 2050 (%)
!Endring (%)
!Fertilitetsrate (2010-50)
|-
! scope="row" |Kristne
|517 mill. (63&nbsp;%)||1,11 mrd (58,5&nbsp;%)||595 mill. (115&nbsp;%)||4,5 barn per kvinne (bpk)
|-
! scope="row" |Muslimer
|248 mill. (30&nbsp;%)||670 mill. (35&nbsp;%)||421 mill. (169,6&nbsp;%)||5,6 bpk
|-
! scope="row" |Folkereligioner
|27 mill. (3,3&nbsp;%)||61,5&nbsp;% (3,2&nbsp;%)||34,5 mill. (127,6&nbsp;%)||5,1 bpk
|-
! scope="row" |Ikke-religiøse
|26,2 mill. (3,2&nbsp;%)||50,5 mill. (2,7&nbsp;%)||24,2 mill. (92,3&nbsp;%)||4,3 bpk
|-
! scope="row" |Andre religioner
|1,9 mill. (0,2&nbsp;%)||3,7 mill. (0,2&nbsp;%)||1,8 mill. (95,3&nbsp;%)||
|-
! scope="row" |Hinduer
|1,6 mill. (0,2&nbsp;%)||1,9 mill. (0,1&nbsp;%)||0,3 mill. (21,6&nbsp;%)||
|-
! scope="row" |Buddhister
|0,2 mill. (<0,1&nbsp;%)||0,2 mill. (<0,1&nbsp;%)||0,06 mill. (38,1&nbsp;%)||
|-
! scope="row" |Jøder
|0,1 (<0,1&nbsp;%)||0,1 mill. (<0,1&nbsp;%)||-0,03 mill. (-29&nbsp;%)||
|-
! scope="row" |Totalt|| 823 mill|| 1,9 mrd|| 1,08 mrd (131&nbsp;%)|| 4,8 bpk
|}

Tabellen viser at gruppen muslimer forventes og ha den største fremgangen frem mot 2050 - og de vil forøvrig være den eneste gruppen som øker sin andel på bekostning av de andre. Den kristne gruppen vil imidlertid fremdeles være den største og vil utgjøre godt over halvparten av befolkningen i 2050. Gruppen afrikanske folkereligioner forventes å ha omtrent samme andel som i 2010. Dette er forøvrig den regionen i Pews undersøkelse som forventes ha den største befolkningsøkningen frem mot 2050.<ref name="pew2015" />

==Bilder==
<gallery>
Fil:African culture.jpg|Afrikanske [[kultur]]gjenstander (fra ''Nordisk familjebok'' 1904-1826).
Fil:Makonde elephant.jpg|Makonde fra Tanzania
Fil:TamTam.jpg |Tam Tam-trommer fra Kamerun
</gallery>

==Se også==
* [[Den afrikanske kontinentalplaten]]
* [[Afrikanske flagg]]
* [[Kappløpet om Afrika]]
* [[ECOMOG]] – vestafrikansk forsvarsallianse

==Referanser==
<references/>

== Litteratur == 
* [[Jarle Simensen|Simensen, Jarle]] (2009): ''Afrikas historie'' Cappelen 5. utgave. ISBN 978-82-02-30785-1
* Balsvik, Randi Rønning (2004): ''Afrika i eit historiografisk perspektiv'' Det norske samlaget. ISBN 82-521-6355-6
* {{Kilde bok| forfatter = Eriksen, Tore Linné (1945-) | utgivelsesår = 1979 | tittel = Afrika: en verdensdel i kart, tall og figurer | isbn = 9171061576 | utgivelsessted = Uppsala | forlag = Nordiska afrikainstitutet | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013100906049 | side = }} 
* {{Kilde bok| utgivelsesår = 1979 | tittel = Afrika | isbn = 8251607450 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Schibsted | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062004039 | side = }}
* {{Kilde bok| forfatter = Lundstøl, Sigrun Riedel | utgivelsesår = 1995 | tittel = Land i Afrika | isbn = 8254002312 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Faktum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009050704018 | side = }}

{{Afrikaland}}

{{Portal|Afrika}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Afrika| ]]
[[Kategori:Verdensdeler]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]