Redigerer
Afghanistan
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{Koord|34|N|66|E|type:country_region:AF|vis=tittel}} {{Infoboks land | lokalenavn = <br />د افغانستان اسلامی امارت<br />امارت اسلامی افغانستان<br /><small>([[Pashto]]: ''D'Afghanistan Islami Imarat'')<br /><small>([[Dari]]: ''Imarat-i Islami-i Afghanistan'')</small> | norsknavn = Afghanistan | våpen = | antallspråk = 57 | språk = [[Pasjto (språk)|Pashto]], [[Dari]]<ref name="Iranica"/><ref>{{Kilde www |url=http://www.ethnologue.com/show_country.asp?name=AF |tittel=Languages of Afghanistan |besøksdato=2010-05-19 |verk= Ethnologue |språk= engelsk |dato= 2009 |forfatter= M. Lewis, Paul }}</ref><ref name=eb>{{Kilde www |url=http://www.britannica.com/EBchecked/topic/7798/Afghanistan |tittel=Afghanistan |besøksdato=2010-05-19 |verk= Britannica |språk= engelsk |dato= 2010 }}</ref><ref>{{Kilde www |url=http://president.gov.af/Contents/68/Documents/199/ChapterOneConstitutionState.html |tittel=The Constitution of Islamic Republic of Afghanistan |besøksdato=2010-05-19 |utgiver=Office of the President of Afghanistan |språk=engelsk |dato=26. januar 2004 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20100511100158/http://president.gov.af/Contents/68/Documents/199/ChapterOneConstitutionState.html |arkivdato=2010-05-11 }}</ref> | hovedstad = [[Kabul]] | innbyggernavn = Afghaner, afghansk | styreform = [[Emirat]], [[teokrati]] | leder1t = [[Emir]] | leder1p = [[Hibatullah Akhundzada]] | leder2t = [[Liste over Afghanistans statsministre|Statsminister]] | leder2p = [[Abdul Kabir]] | arealrang = 41 | areal = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata --> | befolkningsrang = 37 | befolkningsår = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata --> | befolkning = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata --> | uavhengighetfra = [[Storbritannia]] | uavhengighettid = [[19. august]] [[1919]] | valuta = [[Afghansk afghani]] | valutakode = AFN | tidssone = +4.30 | nasjonaldag = [[19. august]] | nasjonalsang = [[Dā də bātorāno kor]] (دا د باتورانو کور) | ISO 3166 = AF | toppnivådomene = [[.af]] | altplassering = Afghanistan in its region.svg | kart = Afghanistan-map-no.png | fotnoter = }} [[File:Tulipa gesneriana 4.jpg|thumb|Tulipa gesneriana - Afghanistans nasjonalblomst {{Byline|Łukasz Szczurowski}}]] [[File:Buzkashi sport in the Balkh province.jpg|thumb|Nasjonalsporten Buzkashi utøves i provinsen Balkh {{Byline|Afghanpolicy27}}]] [[File:Clothing worn by most Pashtun males.jpg|thumb|Den tradisjonelle klesdrakten for menn fra pashtun-folket er shalwar qameez {{Byline|Kai Hendry}}]] '''Afghanistan'''<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/statsnavn-og-hovedsteder---a/id87839/|tittel=Statsnavn og hovedsteder - A|besøksdato=2021-08-15|dato=2001-01-15|etternavn=Utenriksdepartementet|språk=no|verk=032091-190010}}</ref> ([[dari]]/[[pashto]]: {{Språk|ps|افغانستان}}), er en [[innlandsstat]] på grensen mellom [[Sentral-Asia]] og [[Sør-Asia]]. Landet grenser til [[Pakistan]], [[Iran]], [[Turkmenistan]], [[Usbekistan]], [[Tadsjikistan]] og [[Folkerepublikken Kina]]. Tre fjerdedeler av landet består av vanskelig tilgjengelige fjellområder. == Sammendrag == Afghanistan, som betyr «Afghanernes land»<ref>{{Kilde www |url=http://www.afghan-web.com/facts.html |tittel=General Information About Afghanistan |besøksdato=2010-05-19 |utgiver=Afghanistan Online |språk= engelsk }}</ref>, har vært et gammelt midtpunkt på [[Silkeveien]] og for [[migrasjon]]. Landet har en viktig geostrategisk beliggenhet i og med at det forbinder Øst-, Sør-, Vest- og Sentral-Asia<ref>{{Kilde www |url=http://lcweb2.loc.gov/cgi-bin/query/r?frd/cstdy:@field(DOCID%2Baf0001 |tittel=Historical Setting |besøksdato=2010-05-19 |utgiver= Library of Congress Country Studies on Afghanistan |språk= engelsk |dato= 1997 |forfatter= Baxter, Craig }}</ref>, og har vært hjemmet til ulike folkeslag gjennom tidene. Regionen har vært et mål for ulike inntrengere siden antikken, blant annet [[Oldtidens Makedonia|de antikke makedonerne]] ledet av [[Aleksander den store]], [[Den islamske ekspansjonen|muslimske hærer]], [[Mongolriket|mongolene]] og andre. Afghanistan har også fungert som et dannelsessted for mange kongeriker som for eksempel [[Gresk-baktriske kongedømme|Det gresk-baktriske kongedømmet]], [[Kushriket|Kush-riket]], [[heftalittene]], [[samanidene]], [[Ghaznavid|Ghaznavid-riket]], [[Timurid-dynastiet]] og andre.<ref>{{Kilde www |url=http://www.historyfiles.co.uk/KingListsMiddEast/EasternAfghans.htm |tittel=Kingdoms of South Asia - Afghanistan (Southern Khorasan / Arachosia) |besøksdato=2010-05-19 |utgiver= Far East Kingdoms: Persia and the East |språk= engelsk }}</ref> Den politiske historien til det moderne Afghanistan begynner i det 18. århundre med pashtunske stammer (kjent som ''afghanere'' på persisk) på fremmarsj, da [[Hotaki-dynastiet]] i 1709 etablerte sitt styre i [[Kandahar]] og mer spesifikt da [[Ahmed Shah Durrani]] i 1747 skapte [[Durrani-dynastiet|Durrani-riket]], som var forløperen til det moderne Afghanistan.<ref>{{Kilde www |url=http://iranica.com/articles/afghanistan-x-political-history |tittel=Afghanistan x. Political History |forfatter=D. Balland |verk=[[Encyclopædia Iranica]] Online |utgiver=Columbia University |språk=engelsk |dato=2010 |besøksdato=2010-08-20 |arkiv-dato=2010-12-08 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20101208183306/http://www.iranica.com/articles/afghanistan-x-political-history |url-status=død }}</ref><ref name="EofI-Afghanistan"/><ref name="britannica-durrani"/> I 1776 ble hovedstaden flyttet fra Kandahar til [[Kabul]], og samtidig ble de fleste av rikets territorier avstått til de omkringliggende dynastiene innen 1893. På slutten av det 19. århundre ble Afghanistan en bufferstat i «[[det store spillet]]» mellom det [[Britisk India|britiske]] og [[Det russiske keiserdømmet|russiske]] imperiet.<ref>{{Kilde bok | forfatter= Anwar-ul-Haq Ahady | utgivelsesår= 1995 | tittel= The Decline of the Pashtuns in Afghanistan | bind= 35 | utgave= 7 | utgivelsessted= | forlag= Asian Survey | side= 621–634 }}</ref> Den 19. august 1919, etter [[Tredje anglo-afghanske krig|den tredje anglo-afghanske krig]], oppnådde landet full uavhengighet fra Storbritannia omkring dets utenrikssaker. Etter uavhengigheten og frem til opprettelsen av [[Republikken Afghanistan]] 1973 ble landet styrt som et monarki med stadige maktskifter og turbulente omveltninger. Kong [[Zahir Shah]] satt imidlertid sammenhengende ved makten fra 1933. I 1973 ble han styrtet ved et kupp. Fra 1973 til 1978 var Afghanistan republikk med [[Mohammed Daoud Khan]] som president. Han innførte en rekke moderniserings-refomer. Siden slutten av 1970-tallet har Afghanistan lidd under vedvarende og brutale borgerkriger med stor grad av utenlandsk innblanding. Et kommunistisk kupp mot Daoud Khan i 1978, der Afghanistan ble [[Den demokratiske republikken Afghanistan]], skapte ikke bare uro i befolkningen, men også innad i kommunistpartiet, med intern splid om makten. Drapet på president Taraki i september 1979 utløste ny uro, og førte til [[Den afghansk-sovjetiske krig|den sovjetiske invasjonen]] desember 1979. [[Babrak Karmal]] ble innatt som ny president av Sovjetunionen. I 1980-årene kjempet en rekke grupperinger av [[mujahedin]], støttet av Pakistan, [[Saudi-Arabia]] og [[USA]], mot sovjetstyrkene og Karmals regime med store våpenleveranser. I 1989 trakk Sovjetunionen sine styrker ut av landet. Det sovjetisk-støttede regimet fortsatte å styre i Kabul, men mistet raskt kontrollen over resten av landet til mujahedin. Krigen mot kommunistregimet fortsatte. Da Sovjetunionen brøt sammen hadde ikke regjeringen lenger noen å støtte seg til, og i april 1992 ble Kabul inntatt og kommunistregimet styrtet. Mujahedin innsatte [[Burhanuddin Rabbani]] som president. Men de forskjellige mujahedingrupperingene, med base i hver sine deler av landet, begynte straks å kjempe mot hverandre om makten. Borgerkrigen fortsatte, denne gangen gruppe mot gruppe. Den fundamentalistiske, islamske bevegelsen [[Taliban]], som oppsto i 1994 som en reaksjon mot den nye borgerkrigen, tok kontroll over 3/4 av landet og Kabul i 1996. De innførte en radikal tolkning av [[islam]] og styrte landet etter [[sharia]] med strenghet. Afghanistan ble et lukket land, der kvinnene mistet alle rettigheter og måtte bære burka, mens mennene ble påbudt å gå med skjegg, bønnetidene ble strengt overholdt, offentlig halshogging for brudd på sharia ble innført, og all "vestlig" teknologi ble forbudt. I mars 2001 ble den 53 meter høye Budda-statuen, som hadde stått i [[Bamiyan]] siden før-muslimsk tid, -og sto på verdensarvlisten-, sprengt i biter av Taliban fordi de mente den var blasfemisk. Taliban møtte under hele perioden motstand fra [[Nordalliansen|Nord-Alliansen]] i den stadig mindre delen av landet som Taliban ikke kontrollerte. Taliban lyktes med å drepe alliansens populære leder [[Ahmed Shah Massoud]] i et spektakulært terror-anslag 9. september 2001, noe som var et hardt slag mot Nord-Alliansen. Etter [[Terrorangrepet 11. september 2001|terrorangrepet 11. september 2001 i USA]] invaderte USA, med støtte fra flere NATO-land, Afghanistan i oktober 2001, ettersom Taliban-regimet nektet å utlevere Osama Bin Laden, leder av al-Qaida, som var hovedmistenkt for terrorangrepet. Invasjonen ble sett på som del av den amerikansk-ledede [[krigen mot terror]]. NATO lyktes raskt, i samarbeid med Nord-Alliansen, å okkupere landet og styrte regimet. Taliban ble midlertidig kraftig svekket, men bygget seg opp igjen og førte geriljakrig i samarbeid med andre radikale islamistgrupper. [[Hamid Karzai]], som ble innsatt som interim-president allerede i juni 2002, ble valgt til republikkens første president, og satt til 2014. [[Ashraf Ghani Ahmadzai]] vant valget i 2014 og satt som president fram til han flyktet fra landet i 2021 ettersom [[Taliban]] overtok Kabul.<ref>{{Kilde www|url=https://www.abcnyheter.no/a/195779986/|tittel=Afghanistan: President Ashraf Ghani har forlatt landet|besøksdato=2021-08-15|dato=2021-08-15|etternavn=NTB|språk=no|verk=www.abcnyheter.no}}</ref> I september 2020 pågikk det forhandlinger mellom den afghanske regjeringen og Taliban om et samarbeid for å gjøre slutt på den blodige konflikten som har vedvart siden invasjonen i 2001. Afghanistan har vært herjet av krig sammenhengende siden 1979, i over 40 år. I august 2021 innledet Taliban en storoffensiv der de på kort tid erobret stadig flere av landets provinser, og også inntok hovedstaden Kabul 15. august.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/taliban-kontrollerer-stadig-flere-provinser-i-afghanistan-1.15610479|tittel=Taliban kontrollerer stadig flere provinser i Afghanistan|besøksdato=2021-08-15|dato=2021-08-15|fornavn=|etternavn=|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> I [[Panjshir (provins)|Panjshir-provinsen]] klarte styrker lojale til det gamle regimet å beholde kontrollen i noen uker til, men i september overtok Taliban også denne provinsen, og det ble rapportert at motstanden stort sett hadde stilnet, og at lederne for motstanden hadde forlatt landet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ndtv.com/world-news/outgunned-and-alone-how-panjshir-resistance-fell-to-the-taliban-2545762|tittel=Outgunned And Alone: How Panjshir's Resistance Fell To The Taliban|besøksdato=2021-11-24|verk=NDTV.com}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.france24.com/en/asia-pacific/20211004-afghan-resistance-has-sanctuary-in-tajikistan-but-fighting-taliban-a-non-viable-prospect|tittel=Afghan resistance has sanctuary in Tajikistan, but fighting Taliban a ‘non-viable prospect’|besøksdato=2021-11-24|dato=2021-10-04|språk=en|verk=France 24}}</ref> Afghanistan er et av de fattigste og minst utviklede landene i verden.<ref>{{Kilde www|url=https://www.capitalgazette.com/bs-ed-sarbanes-afghanistan-20110425-story.html|tittel=Sarbanes: In Afghanistan, challenge and doubt|besøksdato=2021-03-23|dato=2011-04-25|fornavn=John|etternavn=Sarbanes|språk=en-US|verk=capitalgazette.com|arkiv-dato=2021-06-24|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210624115438/https://www.capitalgazette.com/bs-ed-sarbanes-afghanistan-20110425-story.html|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.telegraph.co.uk/technology/mobile-phones/8002755/Afghanistan-shows-the-UK-how-mobile-banking-should-be-done.html|tittel=Afghanistan shows the UK how mobile banking should be done|besøksdato=2021-03-23|dato=2010-09-15|språk=en-GB|verk=The Telegraph}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nbcnews.com/news/world/taliban-2-0-militants-talk-peace-u-s-past-can-n897221|tittel=Taliban 2.0: Militants talk peace with U.S., but past can't be erased|besøksdato=2021-03-23|dato=2018-08-06|språk=en|verk=NBC News}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://no.sodiummedia.com/3952287-the-countries-with-which-borders-china-what-kind-of-state|tittel=Landene som grenser til Kina - hva slags stat?|besøksdato=2021-03-23|forlag=Sodium Media|sitat=Afghanistan er det fattigste landet i verden. Samtidig har staten et meget fordelaktig territorium for utenlandsk økonomisk aktivitet. Som andre land som Kina grenser til, ligger Afghanistan i et fjellområde.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.marxist.com/afghan-saur-revolution-1978-what-it-achieved-how-it-was-crushed.htm|tittel=Afghan Saur Revolution 1978: what it achieved, how it was crushed|besøksdato=2021-03-23|fornavn=Adnan|etternavn=Khan|språk=en-gb|verk=In Defence of Marxism}}</ref> Afghanistan sto for rundt 85 prosent av den globale opiumsproduksjonen i 2020, og forsynte rundt 80 prosent av alle opiatbrukere i verden.<ref>{{Kilde www|url=https://www.pri.org/stories/2013-11-16/afghanistan-rise-narco-state|tittel=Afghanistan: The rise of a narco state|besøksdato=2021-03-23|dato=2013-11-16|språk=en|verk=The World from PRX}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Russia says U.S. should eradicate Afghan opium|url=https://www.reuters.com/article/us-afghanistan-russia-opium-idUSTRE62R0QH20100328|avis=Reuters|dato=2010-03-28|besøksdato=2021-03-23|språk=en|fornavn=Jonathon|etternavn=Burch}}</ref><ref>https://www.unodc.org/documents/data-and-analysis/Afghanistan/Afghanistan_brief_Nov_2021.pdf</ref> [[Afghansk mynde]] er en type familiehund som har opprinnelse i Afghanistan.<ref>https://www.carealotpets.com/dog-breeds-AKC-Afghanhound.aspx</ref> == Etymologi == Navnet ''Afghanistan'' betyr bokstavelig talt «afghanernes land». Endeleddet -''stān'' er her det [[Persisk (språk)|persiske]] uttrykket for «land». Ordet ''afghaner'' forstås i denne sammenheng ikke som det moderne uttrykket for statsborgere av Afghanistan, men det viser spesielt til [[pashtun]]erne og deres tilhørende stammer. Disse blir omtalt som ''afghanere'' i det persiske språket og på tvers av nærliggende land, mens på [[det indiske subkontinentet]] brukes betegnelsen ''pathaner'' om dette folket. Pashtunere regnes som grunnleggerne av det moderne Afghanistan. Suffikset -stan er også brukt i navnet til andre geografiske enheter, for eks. [[Usbekistan]]<ref>https://books.google.no/books?id=AD8mEAAAQBAJ&pg=PA66&dq=stan+%22land+of+the+uzbeks%22&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwjy_qXRw7fyAhWGQvEDHcmxCwwQ6AEwAnoECAsQAg#v=onepage&q=stan%20%22land%20of%20the%20uzbeks%22&f=false</ref><ref>https://books.google.no/books?id=yEOhFg5tGIcC&pg=PA229&dq=stan+%22land+of+the+uzbeks%22&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwjy_qXRw7fyAhWGQvEDHcmxCwwQ6AEwAHoECAQQAg#v=onepage&q=stan%20%22land%20of%20the%20uzbeks%22&f=false</ref>, [[Kurdistan (provins)|Kurdistan]]<ref>https://books.google.no/books?id=nzlcAAAAQAAJ&pg=PA355&dq=stan+%22land+of+the+kurds%22&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwiT5bGHw7fyAhUSSPEDHV2yBGcQ6AEwB3oECAYQAg#v=onepage&q=stan%20%22land%20of%20the%20kurds%22&f=false</ref><ref>https://books.google.no/books?id=sl0BAAAAQAAJ&pg=PA10&dq=stan+%22land+of+the+kurds%22&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwiT5bGHw7fyAhUSSPEDHV2yBGcQ6AEwAXoECAQQAg#v=onepage&q=stan%20%22land%20of%20the%20kurds%22&f=false</ref> og [[Turkmenistan]]<ref>https://books.google.no/books?id=ufkFEAAAQBAJ&pg=PT1735&dq=stan+%22land+of+the+turkmen%22&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwjw7L-5w7fyAhWAS_EDHQuiBaAQ6AEwAnoECAgQAg#v=onepage&q=stan%20%22land%20of%20the%20turkmen%22&f=false</ref><ref>https://books.google.no/books?id=6vXVDwAAQBAJ&pg=PA52&dq=stan+%22land+of+the+turkmen%22&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwjw7L-5w7fyAhWAS_EDHQuiBaAQ6AEwAHoECAMQAg#v=onepage&q=stan%20%22land%20of%20the%20turkmen%22&f=false</ref>. I 1801 ble navnet ''Afghanistan'' nevnt offisielt for første gang i den anglo-persiske fredsavtalen i forbindelse med de pashtunske bosetningene. Før det hadde navnet allerede blitt brukt om pashtunerne i de [[chagatai]]ske memoarene til [[Babur]] i det 16. århundre, men den gang i begrenset forstand ved at det kun dreide seg om pashtunere bosatt sør for [[Kabul]].<ref>{{Kilde www |url=http://www.farlang.com/diamonds/beveridge-baburnama/page_255 |tittel=Baburnama - Section 2: Kabul |besøksdato=2010-05-19 |verk=Baburnama: Memoirs of Babur |utgiver=Farlang |språk=engelsk |forfatter=S. Beveridge, Annette |arkiv-dato=2009-09-12 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090912174649/http://www.farlang.com/diamonds/beveridge-baburnama/page_255 |url-status=død }}</ref> Frem til det 19. århundre ble navnet bare brukt om de tradisjonelle landområdene til pashtunerne, mens riket som helhet var kjent som kongeriket Kabul eller Kabulistan som foretrukket av den britiske statsmannen og historikeren [[Mountstuart Elphinstone]], selv på 1900-tallet.<ref>{{Kilde bok | forfatter= M. Elphinstone | utgivelsesår= 1815 | tittel= Account of the Kingdom of Cabul and its Dependencies in Persia and India | utgivelsessted= London | forlag= Longman, Hurst, Rees, Orme & Brown | språk= engelsk }}</ref> Andre deler av landet var i visse perioder anerkjent som selvstendige kongedømmer, slik som ''kongeriket Balkh'' sent i det 18. og tidlig i det 19. århundre.<ref>{{Kilde bok | forfatter= E. Bowen | utgivelsesår= 1747 | artikkel= A New & Accurate Map of Persia | tittel= A Complete System Of Geography | utgivelsessted= London | forlag= W. Innys, R. Ware | språk= engelsk }}</ref> Det mest kjente, historiske navnet på denne regionen er likevel [[Stor-Khorasan]], som i flere århundrer ble brukt i den islamske og persiske storhetstiden. Nordlige og vestlige deler av dagens Afghanistan utgjorde viktige områder i det historiske Khorasan-området. Med ekspansjonen og sentraliseringen av landet, besluttet afghanske autoriteter å vedta å utvide navnet ''Afghanistan'' til å gjelde hele kongeriket, og det viste nå til landområder som var underlagt det pashtunske [[Barakzai-dynastiet]].<ref>{{Kilde bok | forfatter= E. Huntington | utgivelsesår= 1907 | tittel= The Anglo-Russian Agreement as to Tibet, Afghanistan, and Persia | bind=39 | forlag= Bulletin of the American Geographical Society | språk= engelsk }}</ref> Den engelske oversettelsen hadde før dette allerede dukket opp i forskjellige avtaler mellom [[Britisk India]] og [[Qajar-dynastiet]]. ''Afghanistan'' som navn på hele riket ble nevnt av [[Friedrich Engels]] i 1857.<ref name="MECW"/> Det var først i 1919, da Afghanistan løsrev seg fullstendig fra [[det britiske imperiet]], at navnet ''Afghanistan'' ble offisielt anerkjent av verdenssamfunnet.<ref>{{Kilde bok | forfatter= M. Ali | utgivelsesår= 1960 | tittel= Afghanistan: The War of Independence, 1919 | utgivelsessted =Kabul | språk= engelsk }}</ref> I landets første grunnlov av 1923 ble navnet som sådan bekreftet.<ref>{{Kilde www |url=http://www.afghan-web.com/history/const/const1923.html |tittel=The Constitution of Afghanistan April 9, 1923 |besøksdato=2010-05-19 |utgiver=Afghanistan Online |språk=engelsk |dato=1923-04-09 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20131006075140/http://www.afghan-web.com/history/const/const1923.html |arkivdato=6. oktober 2013 }}</ref> == Naturgeografi == {{Hovedartikkel|Afghanistans geografi}} [[Fil:Afghan topo en.jpg|thumb|300px|Topografi]] Afghanistan er en innlandsstat av strategisk betydning i regionen. Den grenser til [[Tadsjikistan]], [[Turkmenistan]] og [[Usbekistan]] i nord, [[Iran]] i vest, [[Pakistan]] i sør og [[Folkerepublikken Kina]] i øst. Afghanistan er for det meste fjellrikt, men det finnes sletter i nord og sørvest. Mindre enn 10 % av landets samlede areal ligger under 600 [[moh]]. Fjellene i [[Hindu Kush]] (opp i mot 7 500 meter høye) og [[Safed Koh]] strekker seg over store deler av landet. Det høyeste punktet er [[Nowshak]], som ligger 7 485 moh i Hindu Kush. Elvesletten rundt [[Amu-Darja]] på grensen til Turkmenistan ligger 285 moh og er dermed det laveste punktet i Afghanistan. Det samlede arealet på 647 500 km² gjør Afghanistan til verdens 41. største land (etter [[Myanmar]]). Klimaet varierer etter region og har en tendens til å endre seg ganske raskt. Store deler av landet er tørt, og ferskvannstilgangen er begrenset. Det finnes kun sletter langs Amu-Darja i nord og ørkenaktige områder i sørvest. [[Fil:Northwestern Afghanistan.jpg|thumb|Landskap i nordvestlige Afghanistan]] I sørvest ligger en slette med myrområder på grensen til Iran. Den lengste elven er [[Helmand]], som har sitt utspring i nærheten av hovedstaden Kabul øst i landet. Afghanistan er først og fremst et fjelland i østlige deler av [[Det iranske høylandet]]. I nordøst strekker Hindu Kush seg gjennom landskapet. Mellom bekkenet rundt Kabul og den nordlige delen av landet har det siden 1964 vært en vinteråpen veiforbindelse over fjellryggen med en nesten 3 km lang [[Salangtunnelen|tunnel]]. Det [[Endorheisk bekken|endorheiske]] [[Sistan-bekkenet]] er et av de tørreste områdene i verden.<ref>{{Cite web|url=http://postconflict.unep.ch/publications/sistan.pdf|format=PDF|title=History of Environmental Change in the Sistan Basin 1976–2005|accessdate=20. juli 2007|archive-date=2007-08-07|archive-url=https://web.archive.org/web/20070807214557/http://postconflict.unep.ch/publications/sistan.pdf|url-status=yes}}</ref> Den sørlige delen av Hindu Kush faller bratt ned i landskapet i [[Nuristān (provins)|Nuristan]], som fremdeles er delvis dekket av [[barskog]]. Landskapet mellom hovedstaden Kabul og [[Khyber]]passet på grensen til Pakistan er det politiske og økonomiske kjerneområdet i landet. I vestlige Afghanistan er befolkningen konsentrert i og rundt byen [[Herat]]. Det sørlige og sørvestlige Afghanistan består av [[ørken]]er og [[steppe]]r, og krysses kun av elven Helmand. Helmand ender i [[saltsjø]]en i Sistan på grensen til Iran. Øst for Helmand ligger ørkenen [[Dasht-e Lut]], mens på vestsiden ligger [[Dashti Margo|Dasht-e Margoh]] som i hovedsak består av grus og leire. [[Band-e Amir]]-innsjøene i [[Bamiyan (provins)|Bamiyan]]-provinsen er blant de mest berømte severdighetene i landet. === Klima === Afghanistan har [[Innlandsklima|kontinentalklima]] med varme somre og kalde vintre. Det er svært kalde vintre i [[Hazarajat|de sentrale strøkene]], fjellene i nordøst (rundt Nuristan) og [[Wakhan-korridoren]]. I disse områdene ligger den gjennomsnittlige temperaturen i januar under ÷15 °C. I motsatt tilfelle er det varme somre i de lavtliggende områdene Sistan-bekkenet i sørvest, [[Jalalabad]]-bekkenet i øst og [[Afghansk Turkestan|Turkestanslettene]] langs Amu Darja-elven i nord, der temperaturen i gjennomsnitt ligger over 35 °C i juli. De vinterlige vestavindene bringer med seg moderate nedbørsmengder, mens somrene er tørre, og det er kun helt i sørøst at [[monsun]]regn forekommer. På grunn av landets beliggenhet i høyt terreng forekommer det store snøfall i nord, men også i dalene kan det snø sporadisk. Klimatisk sett tilhører de sørlige delene av landet den [[subtropisk klima|subtropiske sonen]] der dyrking av [[daddelpalme]]r er mulig, mens nordområdene ligger i den [[Temperert klima|tempererte sonen]]. Temperaturforskjellen er den største i verden: Den varierer mellom ÷50 °C og +53 °C. I 2000 led halvparten av befolkningen under hyppig og sterk tørke. Afghanistan blir jevnlig rystet av mindre [[jordskjelv]], hovedsakelig i den nordøstlige delen av Hindu Kush. Rundt 125 landsbyer ble ødelagt og 4 000 mennesker drept av jordskjelvet 31. mai 1998. {| class="wikitable" |- ! Sted !! Gj. dag-/nattemperatur i januar !! Gj. dag-/nattemperatur i juli |- | Herat || 9 °C/-3 °C || 37 °C/21 °C |- | Kabul || 5 °C/-7 °C || 32 °C/15 °C |- | Kandahar || 12 °C/0 °C || 40 °C/23 °C |- |} == Demografi == {{Hovedartikkel|Afghanistans demografi}} [[Fil:Afghan Schoolchildren in Kabul.jpg|thumb|Gutter og jenter i Kabul ikledd lokale tradisjonelle klær]] Ifølge CIAs World Factbook for 2023, den afghanske befolkningen er 39 232 003<ref>https://www.cia.gov/the-world-factbook/countries/afghanistan/#people-and-society</ref><ref>https://www.worldometers.info/world-population/afghanistan-population/</ref>, med rundt 2,7 millioner afghanske flyktninger som for tiden bor i Pakistan og Iran.<ref>[http://unama.unmissions.org/Default.aspx?tabid=1761&ctl=Details&mid=1892&ItemID=3326 30 March 2009 – Press conference by Nazifullah Salarzai, Press Officer, UNAMA.] {{Wayback|url=http://unama.unmissions.org/Default.aspx?tabid=1761&ctl=Details&mid=1892&ItemID=3326 |date=20111105140856 }} United Nations Assistance Mission in Afghanistan.</ref> Med et areal på 647 500 km² gir dette en folketetthet på 43,5 innbyggere pr. kvadratkilometer. En delvis folketelling gjennomført i 1979 viste at innbyggertallet i Afghanistan var 13 051 358. Det forventes at befolkningen vil øke til 82 millioner innen 2050.<ref>{{Cite web |url=http://www.prb.org/Countries/Afghanistan.aspx |title=Afghanistan – Population Reference Bureau |publisher=Prb.org |date= |accessdate=29. desember 2009 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20131202224051/http://www.prb.org/Countries/Afghanistan.aspx |archivedate=2013-12-02 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-12-29 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20131202224051/http://www.prb.org/Countries/Afghanistan.aspx |arkivdato=2013-12-02 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.prb.org/Countries/Afghanistan.aspx |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-08-17 |arkiv-dato=2013-12-02 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20131202224051/http://www.prb.org/Countries/Afghanistan.aspx |url-status=yes }}</ref> Siden 1980 har mer enn seks millioner afghanere flyktet til nabolandene Pakistan og Iran. Mange kommer greit tilbake, men de militære kampene etter 2001 skapte en ny flyktningstrøm; hundretusener har blitt [[Internt fordreven person|internt fordrevne]]. [[FNs høykommissær for flyktninger|UNHCR]] har siden 2002 hjulpet rundt fire millioner afghanske flyktninger med å vende tilbake til hjemlandet. Frem til i dag har de klart å få 3,2 millioner flyktninger tilbake fra Pakistan og 860 000 fra Iran. Om lag tre millioner registrerte afghanere var fortsatt i eksil i slutten av 2007, hvorav om lag to millioner i Pakistan, særlig i [[Peshawar]], og 910 000 i Iran. Programmet for frivillig hjemreise fra Pakistan ble videreført i mars 2008.<ref>UNHCR 5. november 2007 [https://archive.today/20070518052000/http://www.unhcr.de/aktuell/einzelansicht/article/5/unhcr-unterstuetzt-afghanen-bei-der-rueckkehr.html Über 350.000 afghanische Rückkehrer aus Pakistan im Gesamtjahr 2007]</ref> Den største delen av den afghanske befolkningen bor på landsbygda. Basert på befolkningsstatistikk levert av NSIA, 23 millioner afghanske mennesker bor i landlige områder og 7,7 millioner bor i byer.<ref>https://www.unicef.org/afghanistan/media/6301/file/Summary-Situation%20Analysis.pdf</ref><ref>https://www.refworld.org/pdfid/4df99e442.pdf</ref><ref>{{Kilde www |url=https://eco.int/general_content/86065-Islamic-Republic-of-Afghanistan.html?t=General-content |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2023-03-11 |arkiv-dato=2023-03-11 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20230311170926/https://eco.int/general_content/86065-Islamic-Republic-of-Afghanistan.html?t=General-content |url-status=yes }}</ref> === Folkegrupper === [[File:US Army ethnolinguistic map of Afghanistan -- circa 2001-09.jpg|thumb|Afghanistans etniske grupper ''(2001)'']] Afghanistans etnisk og språklig blandede befolkning reflekterer dets plassering hvor historiske handelsveier og invasjonsruter ledet fra Sentral-Asia inn i sørlige og sørvestlige Asia. Befolkningen er delt inn i et stort antall etniske grupper og stammer. Av historiske grunner blir pashtunerne ofte sett på som landets fremste statsborgere. Ofte lever flere etniske grupper blandet i boligområdene, og i slike områder er det bare folketallet som kan beregnes og ikke eksakte tall for hver folkegruppe. Kategoriseringen i etniske grupper er heller ikke entydig, siden selvidentifisering og fremmedbeskrivelse ofte er forskjellig. Nøyaktige tall på størrelse og sammensetning av forskjellige etniske grupper finnes ikke siden det ikke har blitt holdt systematisk folketelling på flere tiår.<ref>[https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/af.html CIA World Factbook] {{Wayback|url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/af.html |date=20170920072213 }} opplyser at siste folketelling var i 1979, men at denne ikke ble fullført på grunn av den sovjetiske invasjonen. En ny folketelling er planlagt i 2010.</ref> De fleste tallene er derfor bare omtrentlige. [[Persisk språk|Persiskspråklige]] utgjør den største gruppen og er anslått til å være over 50 % ([[Hazarafolket|hazaraer]], [[tadsjiker]]e, [[turkmenere]] og [[usbekere]] snakker dari. Med 42 % utgjør [[pashtun]]erne (historisk «afghanerne») den største etniske gruppen, og disse er grunnleggerne og navngiverne av landet.<ref name="CIA"/> Den nest størst gruppen er tadsjikere (27 % ) etterfulgt av usbekere og hazaraer (9 % hver).<ref name="CIA" />{{Bedre kilde|FInner ikke tallet 9 % for hazare}} Deretter kommer stammen [[aimagh]] (4 % ), turkmenere (3 % ) og [[balucher]] (2 % ).<ref name="CIA" /> De resterende 4 % tilhører andre etniske grupper eller stammer.<ref name="CIA" /> [[Fil:Afghan girl Pashtun.JPEG|thumb|Afghansk jente fra pashtun-stammen i Kabul.]] Pashtunerne er videre delt inn i flere nomadiske stammer, og [[kuchi-folket]] er blant de største med ca. fem millioner mennesker. Disse er under artikkel 14 av Afghanistans grunnlov gitt spesiell beskyttelse og stemmerettigheter. ''Tadsjiker'' er en generell beskrivelse av den persiske befolkningen i Afghanistan og de kalles ofte ''Dihgan'' eller ''Dihwar'' («Landsbyeier», «slå seg ned» i rett forstand) i øst og sør.<ref name="EI-E"/> I streng forstand er ikke tadsjikerne en etnisk gruppe, ettersom en gjenkjennbar kulturell, sosial eller politisk avgrensning i forhold til de andre gruppene ikke eksisterer. De utgjør flertallet i de fleste byer.<ref name="EI-E" /> Begrepet «tadsjiker» blir vanligvis brukt av andre som et analytisk begrep for folk som ikke er hører til et stammesamfunn, er dari-talende og i hovedsak følger sunnimuslimsk tro. Andre dari-språklige grupper som for eksempel [[qizilbash]] identifiserer seg selv som tadsjikere i økende grad.<ref>Bernt Glatzer: ''Afghanistan: Ethnic and tribal disintegration?'' i William Maley (Hrsg.): Fundamentalism Reborn?: Afghanistan And The Taliban. New York University Press, New York 1998, ISBN 0-8147-5585-2, S.170</ref> Hazaraene er hovedsakelig sjiamuslimer. Etter 1992 har etniske konflikter mellom mujahedin tilhørende de ulike gruppene preget situasjonen i landet. De tradisjonelle herskerne i Afghanistan var pashtuner, og disse utgjør også størsteparten av Talibans medlemmer. Taliban-regimets fall i 2001 ga en allianse av tadsjikere, hazaraer og usbekere muligheten til å komme frem til en avtale om maktdeling. Siden den gang føler pashtunerne at de har blitt angrepet til gjengjeld. Under Taliban-styret oppstod det i tillegg en konflikt mellom sunnier og sjiaer. === Språk === {{Hovedartikkel|Språk i Afghanistan}} I Afghanistan snakkes det ca. 49 talespråk og over 200 ulike dialekter.<ref>Harald Haarmann: ''Sprachen-Almanach – Zahlen und Fakten zu allen Sprachen der Welt.'' Campus-Verl., Frankfurt/Main 2002, ISBN 3-593-36572-3, s. 273–274; Afghanistan</ref> Av disse er [[dari]] (også kjent som [[Persisk|østpersisk]]) det mest vanlige talespråket med omtrent 50 % av befolkningen som brukere, mens [[pashto]] benyttes av ca. 35 % av innbyggerne.<ref name="CIA"/> Begge er [[indoeuropeiske språk]] fra underfamilien [[iranske språk]], og [[Offisielt språk|offisielle språk]] i landet. Disse språkene brukes blant annet under det store møtet [[Loya jirga]]. Andre førstespråk er [[tyrkiske språk]] (i hovedsak [[usbekisk]] og [[turkmensk]]; 11 % ) og 30 andre mindre språk, først og fremst [[Balutsji (språk)|balutsji]] og [[pashai]] (4 % ).<ref name="CIA"/> I tillegg brukes mindre språk som [[Nuristanispråk|nuristani]] ([[askunu]], [[kamkata-viri]], [[vasi-vari]], [[tregami]] og [[waigali]]), [[pamir]]i ([[shughni]], [[munji]], [[ishkashimi]] og [[wakhi (språk)|wakhi]]), [[brahui]], [[hindko]], [[kirgisisk]] etc rundt omkring i landet. Et mindre antall etniske minoriteter, først og fremst [[sikher]] og [[hindu]]er, snakker [[punjabi]]. Det er vanlig å være tospråklig i Afghanistan. === Religion === {{Hovedartikkel|Religion i Afghanistan}} Over 99,9 % av befolkningen i Afghanistan er [[Islam|muslimer]], hvorav om lag fire femtedeler (80 % ) er [[sunnimuslim]]er, en femtedel (19 % ) er [[sjiamuslim]]er og 1 % er andre.<ref name="CIA" /> Frem til 1890-årene var området rundt [[Nuristān (provins)|Nuristan]] kjent som [[Kafiristan]] («[[kafir]]enes land») på grunn av dets innbyggere, nuristani-folket, et etnisk distinkt folk som praktiserte [[animisme]], [[polyteisme]] og [[sjamanisme]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.iranica.com/newsite/articles/unicode/ot_grp6/ot_nuristan_20041001.html |tittel=Nuristan |dato=1. oktober 2004 |verk=[[Encyclopædia Iranica]] |utgiver=Columbia University |språk=engelsk |forfatter=Klimberg, Max |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20100201115555/http://www.iranica.com/newsite/articles/unicode/ot_grp6/ot_nuristan_20041001.html |arkivdato=2010-02-01 }}</ref> Frem til midten av 1980-tallet var det muligens rundt 50 000 [[hindu]]er og [[sikher]] som bodde i forskjellige byer, hovedsakelig i Kabul, Kandahar, Jalalabad og Ghazni.<ref>{{Kilde www |url=http://www.hinduismtoday.com/archives/1994/4/1994-4-02.shtml |tittel=Hindus Abandon Afghanistan |besøksdato=2010-05-19 |utgiver=Hinduism Today |språk=engelsk |dato=april 1994 |forfatter=Melwani, Lavina |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070111080626/http://www.hinduismtoday.com/archives/1994/4/1994-4-02.shtml |arkivdato=2007-01-11 }}</ref><ref>{{Kilde www |url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/south_asia/3138282.stm |tittel=Sikhs struggle in Afghanistan |besøksdato=2010-05-19 |dato=25. september 2003 |utgiver=BBC News |språk=engelsk |forfatter=Majumder, Sanjoy }}</ref> I dag finnes det også [[Hinduisme|hindu]]- og [[Sikhisme|sikh]]-minoriteter, omtrent 15 000 hinduer og noen få hundre sikher. Det var også et mange hundreår gammelt [[Bukhariske jøder|jødisk]] samfunn på flere tusen i Afghanistan som utvandret til [[Europa]], [[Israel]] og [[USA]] ved slutten av forrige århundre, og bare ett jødisk individ, [[Zablon Simintov]], bor fortsatt i landet.<ref>{{Kilde www |url=http://www.washingtonpost.com/wp-dyn/articles/A39702-2005Jan26.html |tittel=Afghan Jew Becomes Country's One and Only |besøksdato=2010-05-19 |dato=27. januar 2005 |utgiver=Washington Post |språk=engelsk |forfatter=C. Aizenman, N. }}</ref> Utvandringen skjedde blant annet som følge av den sovjetiske invasjonen og borgerkrigen i 1990-årene. [[Kristendommen|Kristne]] står for høyst 0,1 % av befolkningen og det er bare én kirke som er akseptert av myndighetene. Den ligger i den italienske ambassaden i Kabul. Antageligvis er det mange «underjordiske kirker» i Afghanistan. Hele [[Bibelen]] er oversatt til dari og [[Det nye testamentet]] er oversatt til pashto. Myndighetene i Afghanistan nekter afghanske statsborgere å være kristne, og dersom noen konverterer kan de risikere dødsstraff. Hvis en afghaner ikke går i moskéen ofte blir det med en gang satt mistanke om at personen har konvertert. Afghanistan har fengselsstraff på to år for homofili, med mulighet for dødsstraff.<ref>{{Kilde www|url=https://amnesty.no/ulovlig-kjaerlighet?fbclid=IwAR38FP2AcF8ahA_e3_guJjlL6hFGdd5LjKI4uJco1W1BlqBCqdRg9xlajfg|tittel=Ulovlig kjærlighet|besøksdato=2022-06-02|dato=2020-12-15|utgiver=Amnesty International|sammendragkilde=ILGA world}}</ref> Islam tolkes og forstås forskjellig etter etnisk gruppe, geografisk område og/eller utdanningsnivå. De pre-islamske skikkene spiller en viktig rolle for befolkningen, blant annet den iranske [[nyttår]]sfeiringen ([[Norouz]]) etter den [[Iransk kalender|iranske kalenderen]] eller troen på at [[virak]] (røkelse) bringer velsignelse. Begge de nevnte eksemplene er [[Zoroastrisme|zoroastrianske]] skikker. == Historie == {{Hovedartikkel|Afghanistans historie}} Afghanistan blir ofte omtalt som «veikrysset i [[Sentral-Asia]]», og landet har en turbulent historie som oppmarsjområde for invasjoner. I oldtiden var landet kjent som ''Ariana'' eller ''Bactria'', i middelalderen som ''[[Stor-Khorasan|Khorasan]]''. Regionen som i dag heter Afghanistan har i gamle dager vært en del av [[Perserriket]] og har opp gjennom tidene blitt okkupert av mange styrker, inkludert [[Aleksander den store]], [[Djengis Khan]], det britiske imperiet og [[Sovjetunionen]]. Den afghanske staten slik vi kjenner den i dag, oppstod i 1746 under [[Durrani-dynastiet]], men kontrollen over landet ble gitt til [[Storbritannia]] helt frem til kong [[Amanullah Khan|Amanullah]] kom på tronen i 1919. Til tross for at den moderne staten Afghanistan ble opprettet i 1746 har landet en meget gammel historie og ulike tidslinjer over forskjellige sivilisasjoner. Arkeologisk utgraving på [[prehistorisk]]e steder utført av Louis Dupree, [[University of Pennsylvania]], [[Smithsonian Institution]] og andre indikerer at mennesker bodde i det som nå er Afghanistan for minst 50 000 år siden, og at jordbrukssamfunn i området var blant de første i verden.<ref name="JFS"/><ref name="Dupree3"/> Afghanistan er et land med en unik beliggenhet der mange sivilisasjoner har omgått hverandre, ofte kjempet, og var et viktig sted for tidlig historisk aktivitet. Regionen har vært hjemmet til ulike folkeslag gjennom tidene, blant dem [[Oldtidens iranere|gamle ariske stammer]], som i dominerende grad la grunnlaget for at [[indoiranske språk]] fikk fotfeste i området. I enkelte deler av historien ble landet erobret og innlemmet i store imperier, blant dem [[Akamenide-dynastiet]], [[Aleksander den store|det makedonske riket]], [[Mauryariket]], [[Den islamske erobringen av Afghanistan|det muslimsk-arabiske riket]], [[Sasanideriket|Sasanide-dynastiet]] og en rekke andre. Mange dynastier og kongeriker kom også til makten i det som nå er Afghanistan, som for eksempel [[Gresk-baktriske kongedømme|gresk-baktrianerne]], [[Kush-riket|kushanerne]], [[indosasanidene]], [[saffaridene]], [[samanidene]], [[ghaznavid]]ene, [[ghuridene]], [[kartidene]], [[Timurid-dynastiet|timuridene]], [[Mogulriket|mogulene]] og til slutt [[Hotaki-dynastiet|Hotaki]]- og [[Durrani-dynastiet|Durrani-dynastiene]], som markerte starten på det moderne Afghanistans politiske historie. === Fra antikken til moderne tid === {{Se også|Den islamske erobringen av Persia}} Det området som i dag utgjør Afghanistan, altså den østlige delen av [[det iranske høylandet]], tilhørte [[det persiske riket]] i [[antikken]]. Senere oppstod [[Gresk-baktriske kongedømme|et gresk-baktrisk kongedømme]] i [[Baktria]], og dette riket ble styrt av etterkommerne av troppene til Aleksander den store. Etter dette ble området kontrollert av [[Partia|parterne]] og dernest det persiske [[Sasanide-dynastiet]]. Etter Sasanide-dynastiets fall i kjølvannet av de [[De islamske erobringene|muslimske arabernes invasjon]], og den langsomme oppløsningen av [[Abbasidene|Abbaside-kalifatet]], ble området dominert av lokale, persiske dynastier som nominelt sett var underlagt kalifatet i middelalderen. [[Islam]] fikk fotfeste i denne regionen relativt sakte. Ifølge en islamsk krønike skal de fleste menneskene i området [[Ghowr (provins)|Ghowr]] (mellom Herat og Kabul) ha blitt muslimer først når de tyrkiske nomadene og krigsfangene (under blant annet ghaznavidene og [[seldsjukkene]]) erobret regionen mot slutten av det 10. århundre. Fra det 16. til 18. århundre var området midtpunkt for konflikten mellom de persiske [[safavidene]] i vest, det indiske [[Mogulriket]] i sørøst og det usbekiske [[Shaibanid|Shaibanid-dynastiet]] i nord. === Pashtunernes fremmarsj === Historien til det moderne Afghanistan er uten tvil knyttet til [[pashtun]]ernes nasjonale historie. Utallige pashtunske opprør mot respektive herskere (persiske safavider og indiske moguler) endte med [[Ghilzai]]-stammens opprør i 1719, som i sin tur ledet til fallet av safavidene i Persia i år 1722. Dette var en seier for pashtunerne, men den ble kortvarig. Bare syv år senere ble de beseiret av [[Nadir Shah]] og fordrevet tilbake til [[Kandahar]]. Gjennom Nadir Shahs etterfølgende erobringer i perioden 1736-1747 fikk det persiske riket midlertidig tilbake kontrollen over regionen som i dag heter ''Afghanistan''. Etter mordet på ham overtok [[Durrani-dynastiet|Durrani-stammen]], som var alliert med Nadir Shah og kjempet under hans kommando mot Ghilzai, selv makten. === Statsdannelse og navngiving === Etter Nadir Shahs død i år 1747 grunnla pashtuneren [[Ahmed Shah Durrani]] et uavhengig, pashtunsk rike øst for sitt kongedømme. Det nyetablerte riket kan ses på som en forløper til den moderne staten Afghanistan. Av den grunn regnes Durrani vanligvis som grunnleggeren av Afghanistan. Senere brøt dette riket sammen på grunn av interne stridigheter og innblandinger utenfra. Litt senere kom Afghanistan under innflytelse av det stadig ekspanderende britiske imperiet. Navnet «Afghanistan» ble innført først i det 19. århundre og vedtatt som statsnavn først i 1919. === Britisk og russisk innflytelse === {{Utdypende artikkel|Europeisk innflytelse i Afghanistan|seogså=Amanullah Khans reformer og borgerkrig}} [[Fil:Great Game cartoon from 1878.jpg|thumb|Afghanistan som buffersone i det storpolitiske spillet. Politisk karikatur som viser [[Shir Ali Khan]] med sine «venner», Storbritannia og Russland (1878).]] I Afghanistan kolliderte russiske og britiske koloniale interesser, og ''[[Det store spillet|The Great Game]]'' er betegnelsen på denne strategiske rivaliseringen og konflikten mellom det britiske og russiske imperiet om herredømmet i Sentral-Asia. Helt siden etableringen av den keiserlige russiske marine av tsar [[Peter den store]] hadde marinens mål vært å ekspandere sin innflytelsessfære til [[Indiahavet]] og bygge en isfri havn der. For å komme Russland i forkjøpet skulle Afghanistan erobres og annekteres som en del av det britiske imperiet, og senere innlemmes i [[Britisk India]]. I perioden 1839-1842 kjempet i tillegg en stor angloindisk hær i den [[første anglo-afghanske krig]] mot relativt dårlig utstyrte afghanere. Britene var i stand til å okkupere regionen, men ikke oppnå sine mål. I 1842 kom en våpenhvile på plass og britene gikk med på å trekke sine tropper tilbake. Disse troppene ble imidlertid kort tid etterpå utsatt for et angrep i [[Khyber]]passet, og dette resulterte i at alle de 12 000 sivile, 690 britiske og 2 840 indiske soldatene ble drept. Som svar på dette nederlaget dro en [[straffeekspedisjon]] under generalmajor [[George Pollock]] til Afghanistan og ankom Kabul 15. september 1842. Den 11. oktober 1842 trakk britiske styrker seg ut av Kabul, og senere også ut av hele landet. Denne krigen fikk den britiske koloniforvaltningen til ikke å gjennomføre ytterligere direkte operasjoner i Afghanistan på lang tid. Den vanskeliggjorde også britenes politisk-økonomiske tiltak, som for eksempel kontroll av handelsrutene i Sentral-Asia og britenes forsøk på å angripe det kinesiske [[Qing-dynastiet]] gjennom disse rutene. Katastrofen i Afghanistan trakk også til seg mange indere ettersom [[den britisk-indiske hæren]] i stor grad bestod av [[balutsjer]]. I frustrasjon over den tidligere ydmykelsen erklærte den britiske regjeringen i 1878 nok en gang krig mot Afghanistan. Til tross for afghanernes små militære suksesser under [[andre anglo-afghanske krig]], som i [[slaget om Maiwand]] i 1880, ble motstanden knust av britene, som til gjengjeld satte fyr på hovedstaden Kabul og innsatte en [[Marionettregjering|marionett som konge]]. Samtidig drev Storbritannia den afghanske [[utenrikspolitikk]]en i de neste 40 årene. På grunn av mange opprør i Afghanistan ble landet i 1893 delt av britene ved hjelp av [[Durand-linjen]], og det sørøstlige området (dagens pakistanske provinser [[Khyber Pakhtunkhwa]], [[Pakistans føderalt administrerte stammeområder|FATA]] og en liten del av [[Balutsjistan]]) ble overført til den indiske kronkolonien. For å bevokte grenselinjen ble den paramilitære styrken [[Khyber Rifles]], bestående av [[Afridi (pashtun)|afridier]] tilhørende en pashtun-stamme, opprettet i 1880. Denne styrken skulle sørge for at bare lokalbefolkningen kunne bevege seg fritt i området. Regimentet eksisterer fremdeles som en del av den pakistanske hæren. Den [[tredje anglo-afghanske krig]] i mai 1919 – et siste forsøk fra afghansk side på å frigjøre seg fra Storbritannia – førte gjennom omfattende forhandlinger med de afghanske diplomatene under [[Amanullah Khan]] til slutt til [[Rawalpindi-traktaten]]. Den 8. august 1919 ble Afghanistan anerkjent som en suveren og uavhengig stat av Storbritannia. Under forhandlingene i forkant av traktaten hadde afghanerne truet med å skape tettere forbindelser til Russland dersom Storbritannia ikke ga opp sin utenrikspolitikk i Afghanistan. Dermed hadde Afghanistan oppnådd full uavhengighet etter mer enn 60 år med britisk styre, mens en stor del av de områdene som hadde blitt innlemmet i Britisk India senere ble en del av [[Pakistan]]. Det uavhengige Afghanistan utgjorde en buffersone mellom i det storpolitiske spillet mellom britiske og russiske interesser. Dette kunne også legges merke til på grensen og viser seg i dag fortsatt i [[Wakhan-korridoren]]. === Afghanistan etter uavhengigheten === {{Se også|Afghanistans Demokratiske Republikk|Afghanistans historie etter 1992}} Fra 1933 til 1973 var Afghanistan et konstitusjonelt monarki ([[Barakzai-dynastiet]]) med [[Zahir Shah|Mohammed Zahir Shah]] i spissen. Dette var også den foreløpig siste stabile perioden i landet. I 1946 ble Afghanistan medlem av [[FN]]. I 1973 måtte kongedømmet vike for en [[Den demokratiske republikken Afghanistan|republikk]] etter at kongens svoger, [[Mohammed Daoud Khan]], gjennomførte et kupp. Daoud og hele hans familie ble myrdet i 1978 da [[Kommunisme|kommunistene]] kom til makten i 1978, men som imidlertid bare kunne holde seg ved makten med sovjetisk hjelp. Med den sovjetiske invasjonen i desember 1979 utviklet borgerkrigen seg til en ti år lang [[stedfortrederkrig]], den [[afghansk-sovjetiske krig]], mellom den [[Sovjetunionen|sovjetiske]] okkupasjonsmakten og [[mujahedin]] støttet av [[USA]], Pakistan, [[Saudi-Arabia]] og en rekke andre land. Krigen endte med tilbaketrekning av sovjetiske tropper i 1989. Den sovjet-støttede regjeringen under president [[Mohammed Najibullah|Najibullah]] kunne fortsatt holde til i Kabul, til tross for mujahedins erobring av byen i 1992.<ref>{{Kilde www |url=http://www.foreignaffairs.com/articles/65713/nikolas-k-gvosdev/the-soviet-victory-that-never-was |tittel=The Soviet Victory That Never Was |besøksdato=2010-05-19 |dato=10. desember 2009 |utgiver=Foreign Affairs |språk=engelsk |forfatter=K. Gvosdev, Nikolas }}</ref> De forskjellige mujahedin-gruppene begynte å bekjempe hverandre umiddelbart i etterkant. Det brøt ut en annen borgerkrig, som varte frem til rundt 1995. I 1995 begynte den radikale, islamistiske bevegelsen [[Taliban]], med røtter i Pakistan, å erobre landområder i Afghanistan. I løpet av 1995 hadde de overtatt byene Kandahar og Jalalabad og i september 1996 erobret de hovedstaden Kabul, samtidig som de erklærte landet som [[Det islamske emiratet Afghanistan]]. Mot slutten av 2000 hadde Taliban fått kontroll over 95 % av landet. Den eneste gjenværende opposisjonen, [[Nordalliansen]], klarte bare å holde et lite stykke land nordøst i Afghanistan. Under Talibans syv år lange regime opplevde store deler av befolkningen restriksjoner på sin frihet og brudd på sine menneskerettigheter. Blant annet ble musikk, sport, bilder og fjernsyn forbudt, nesten alle skoler og universiteter stengt, menn tvunget til å bære skjegg og kvinner fikk kun forlate huset [[burka]]kledd med en mannlig ledsager. I tillegg fikk jenter og kvinner ikke lov til å gå på skole og arbeid.<ref>{{Kilde www |url = http://physiciansforhumanrights.org/library/documents/reports/talibans-war-on-women.pdf |tittel = Taliban's War on Women |besøksdato = 2010-05-19 |utgiver = Physicians for Human Rights |språk = engelsk |dato = 1998 |arkiv-url = https://web.archive.org/web/20070702234326/http://physiciansforhumanrights.org/library/documents/reports/talibans-war-on-women.pdf |arkivdato = 2007-07-02 |url-status = død }}</ref> Kommunistene ble systematisk utryddet og tyver ble straffet med amputering av en av deres hender eller føtter.<ref>{{Cite news|author=Erik Eckholm|title=A Nation Challenged: Penalties; Taliban Justice: Stadium Was Scene of Gory Punishment|url=http://query.nytimes.com/gst/fullpage.html?res=9C00E6DD1231F935A15751C1A9679C8B63&sec=&spon=&pagewanted=all|publisher=The New York Times|date=26. desember 2001|accessdate=19. mai 2008 }}</ref> I løpet av 2001 klarte Taliban å stanse nesten all opiumproduksjon i Afghanistan.<ref>{{Cite web |url=http://opioids.com/afghanistan/index.html |title=Afghanistan, Opium and the Taliban |publisher=Opioids.com |date=15. februar 2001 |accessdate=29. desember 2009 |archive-date=2001-11-08 |archive-url=https://web.archive.org/web/20011108055954/http://opioids.com/afghanistan/index.html |url-status=yes }}</ref> === Etter terrorangrepet 11. september 2001 === {{Hovedartikkel|Krigen i Afghanistan (2001–2021)|Bonn-avtalen (Afghanistan)}} [[Fil:Taliban-herat-2001 ArM.jpg|right|thumb|Taliban har fortsatt sterkt fotfeste i store deler av landet. Bildet er fra 2001.]] Etter [[Terrorangrepet 11. september 2001|terrorangrepet i USA 11. september 2001]] begynte [[United States Air Force|amerikanske]] og [[Royal Air Force|britiske luftstyrker]] å bombe Afghanistan under [[Operasjon Enduring Freedom]].<ref name="NYTOct8"/> På bakken samarbeidet amerikanske og britiske spesialstyrker med team tilhørende CIAs [[Special Activities Division]] og den tadsjiksk-dominerte Nordalliansen om å iverksette en militær offensiv for å styrte regimet.<ref>{{Kilde bok | forfatter= Gary Schroen | utgivelsesår= 2005 | tittel= An insiders account of how the CIA spearheaded the War on Terror in Afghanistan | språk=engelsk }}</ref> Disse angrepene førte til [[fallet av Mazar-e Sharif]] og deretter Kabul i november 2001, samtidig som Taliban trakk seg tilbake fra mesteparten av Nord-Afghanistan. [[ISAF]] ble opprettet av [[FNs sikkerhetsråd]] i desember 2001 for å sikre Kabul og de omkringliggende områdene. I samme måned ble også [[Karzai-administrasjonen]] etablert for å styre landet. Ettersom flere koalisjonsstyrker ble med i krigen og Nordalliansens styrker kjempet seg sørover, trakk Taliban og [[Al-Qaida]] seg tilbake mot det fjellendte grenseområdet rundt Durand-linjen, mellom Afghanistan og Pakistan.<ref>{{Kilde www |url=http://www.time.com/time/nation/article/0,8599,188521,00.html |tittel=Inside Tora Bora: The Final Hours? |besøksdato=2010-05-19 |dato=16. desember 2001 |utgiver=[[Time (magasin)|Time]] |språk=engelsk |forfatter=Tyrangiel, Josh |arkiv-dato=2013-05-25 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130525104632/http://www.time.com/time/nation/article/0,8599,188521,00.html |url-status=død }}</ref> Fra 2002 og fremover fokuserte Taliban på å overleve og gjenoppbygge sine styrker. I mellomtiden tok [[NATO]] kontroll over ISAF i 2003.<ref>{{Kilde www |url=http://www.mehrnews.com/en/NewsDetail.aspx?NewsID=9986 |tittel=ISAF Starts Operation Hand Over to NATO |besøksdato=2010-05-19 |dato=9. juli 2003 |utgiver=Mehrnews.com |språk=engelsk |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20121012062057/http://www.mehrnews.com/en/NewsDetail.aspx?NewsID=9986 |arkivdato=2012-10-12 }}</ref> Fra 2003 og fremover økte Taliban antallet angrep ved hjelp av [[Taliban-opprøret|opprørskrig]]. Taliban, som var fast forankret i grensetraktene mellom Afghanistan og Pakistan, opplevde en oppblomstring og viste at det kunne innlede store, koordinerte og effektive angrep mot koalisjonsstyrker og afghanske styrker.<ref>{{Kilde www |url=http://www.csmonitor.com/2003/0627/p06s01-wosc.html?related |tittel=Taliban regroups - on the road |besøksdato=2010-05-19 |dato=27. juni 2003 |utgiver=The Christian Science Monitor |språk=engelsk |forfatter=Tohid, Owais }}</ref> I løpet av årene gjennomførte NATO-ledede styrker flere offensiver mot befestede Taliban, men disse viste seg ikke å være i stand til å fjerne Taliban-opprørerne fullt ut. I løpet av 2009 begynte en Taliban-ledet skyggeregjering å danne sin egen fullkomne versjon av meklingsinstans.<ref>{{Cite news| url=http://www.washingtonpost.com/wp-dyn/content/article/2009/12/07/AR2009120704127.html | title=Taliban shadow officials offer concrete alternative | work=The Washington Post | accessdate=30. mars 2010}}</ref> Den 1. desember 2009 kunngjorde den [[USAs president|amerikanske presidenten]] [[Barack Obama]] at han ville øke det amerikanske militærets engasjement ved å utplassere ytterligere 30 000 soldater over en periode på seks måneder.<ref name="msnbc"/> Han foreslo også å begynne tilbaketrekking av tropper 18 måneder fra den dagen.<ref name="msnbc" /><ref>{{Kilde www |url=http://www.youtube.com/watch?v=I65QiUhvAq8&feature=related |tittel=President Obama's Afghanistan Speech |besøksdato=2010-05-19 |dato=1. desember 2009 |utgiver=Youtube |språk=engelsk }}</ref> Under [[Afghanistan-konferansen]] i [[London]] den 26. januar 2010, som samlet 70 land og organisasjoner,<ref name="google1"/> fortalte den afghanske presidenten [[Hamid Karzai]] verdens ledere at han siktet på å nå ut til ledersjiktet i Taliban med et fredsinitiativ i løpet av noen uker.<ref name="latimes1"/> Karzai satte rammen for dialog med Taliban-ledere da han gikk inn for at gruppens ledelse skulle ta del i et «loya [[jirga]]» - eller en samling av de eldre - for å sette i gang fredssamtaler.<ref name="reuters1"/> === Talibans nye militæroffensiv i 2021 === I august 2021 rykket væpnede styrker fra Taliban inn i hovedstaden Kabul, etter å ha tatt kontrollen i et stort antall afghanske provinser.<ref name=":0" /> Tidlig om morgenen søndag den 15. august 2021 flyktet den afghanske presidenten Ashraf Ghani fra presidentpalasset i Kabul, ifølge talsmenn for regjeringen. Han kom seg i sikkerhet i den amerikanske ambassaden<ref>{{Kilde avis|tittel=Taliban Take Over Kabul as Afghan President Flees Country|url=https://www.wsj.com/articles/afghanistans-taliban-seize-jalalabad-as-panic-grips-kabul-11629005282|avis=Wall Street Journal|dato=2021-08-15|besøksdato=2021-08-15|issn=0099-9660|språk=en-US|fornavn=Yaroslav|etternavn=Trofimov}}</ref>, og det ble rapportert at han hadde flyktet videre til Tadjikistan samtidig som Taliban-styrkene inntok Kabul.<ref>{{Kilde avis|tittel=Afghan president Ashraf Ghani flees the country as Taliban move on Kabul|url=https://www.theglobeandmail.com/world/article-afghan-president-ashraf-ghani-has-left-the-country-as-taliban-move-on/|besøksdato=2021-08-15|avis=The Globe and Mail|dato=2021-08-15}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.independent.co.uk/asia/central-asia/afghanistan-taliban-ashraf-ghani-flee-b1902917.html|tittel=Afghan president Ashraf Ghani flees capital Kabul for Tajikistan as Taliban enter city|besøksdato=2021-08-15|dato=2021-08-15|språk=en|verk=The Independent}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.reuters.com/world/asia-pacific/talibans-rapid-advance-across-afghanistan-2021-08-10/|tittel=Taliban enter Afghan capital, president and diplomats flee|besøksdato=2021-08-15|dato=2021-08-15|språk=en|verk=Reuters}}</ref> Ghani hadde blitt gjenvalgt i 2019 og tatt i ed 9. mars 2020; resultatet av presidentvalget i 2019 ble kunngjort så sent som 18. februar 2020. == Politikk og administrasjon == {{trenger oppdatering}} === Politisk system === {{Hovedartikkel|Afghanistans politiske system}} [[Fil:Afghan parliament in 2006.jpg|thumb|Det afghanske parlamentet i 2006]] Historisk sett har den afghanske politikken bestått av maktkamper, blodige statskupp og ustabile maktoverføringer. Med unntak av en militærjunta har landet blitt styrt med så å si alle styreformer, blant annet som et [[monarki]], en [[republikk]], et [[teokrati]] og en [[Kommunisme|kommuniststat]]. I perioden 1978-87 var landet en folkerepublikk etter tradisjonelt sovjetisk mønster, og fra 1992 var det en islamsk republikk. Denne republikken ble styrt av den fundamentalistiske Taliban-bevegelsen fra 1996 til 2001. Siden den sovjetiske invasjonen i 1979 har ingen myndighet hatt kontroll over hele landet. Etter regimeskiftet ble det i 2002 opprettet en grunnlovgivende forsamling, [[Loya jirga]], og en grunnlovskommisjon, som i november 2003 la frem et forslag til ny grunnlov. Forslaget ble vedtatt av Loya jirga i januar 2004. Grunnloven som erstattet den gamle fra 1964 og som ble ratifisert av Loya jirga i 2004, omstrukturerte staten som en [[islamsk republikk]] bestående av tre grener; [[utøvende makt|utøvende]], [[lovgivende makt|lovgivende]] og [[dømmende makt]]. Den tidligere grunnloven hadde i praksis vært ute av kraft siden monarkiets fall 1973. [[Afghanistans grunnlov|Landets grunnlov]] anses som en av de mest demokratiske i den islamske verden og sørger for likestilling av folk tilhørende alle religioner og etniske grupper, samt mellom kjønn.<ref>{{Kilde bok | forfatter= Ahmed Rashid | utgivelsesår= 2008 | tittel= Descent into Chaos: the United States and the Failure of Nation Building in Afghanistan | utgivelsessted= New York | forlag=Viking | side=s. 217 | isbn=978-0-670-01970-0 | språk=engelsk }}</ref> Den nye grunnloven fastslår at den utøvende presidenten og de to visepresidentene skal velges direkte av folket for en periode på fem år. Etter to perioder kan ikke presidenten og visepresidentene stille til valg igjen. En presidentkandidat må være en muslim, afghansk statsborger og minst 40 år gammel. Presidentkandidaten nominerer to kandidater til stillingen som visepresident. Presidenten er både stats- og regjeringsoverhode, samt øverstkommanderende for landets væpnede styrker. Han har også makt til å bestemme over sin regjering, samt tildeling av stillinger i militæret, politiet og provinsielle regjeringer med samtykke fra parlamentet. Presidenten er ansvarlig for å utpeke de 25 ministrene som må godkjennes av nasjonalforsamlingen, ''Meli Shura''. Forsamlingen består av to kamre: Senatet (''[[Meshrano Jirga]]'') og folkekammeret (''[[Wolesi Jirga]]''). Wolesi Jirga velges i direkte valg for fem år og har (etter valget i 2005) 249 medlemmer; 68 av plassene er reservert for kvinner og ti plasser er reservert for minoriteten av nomadiske [[Kuchi-folket|kuchi-folk]]. Meshrano Jirga har 102 medlemmer, hvorav en tredjedel er representanter for provinsene (med en funksjonstid på fire år), en tredjedel for distriktene (for tre år) og en tredjedel er utpekt av presidenten (for fem år). Halvparten av de sistnevnte skal være kvinner. Sammen med medlemmene av nasjonalforsamlingen utgjør provins- og distriktsguvernørene Loya jirga, som kan sammenkalles av regjeringen ved behov for å diskutere grunnleggende spørsmål om nasjonal selvstendighet og suverenitet. Den fungerer også som riksrett. Den dømmende myndighet består av ''[[Stera Mahkama]]'' (høyesterett), lagmannsretten og domstoler på lavere nivå. Høyesteretten består av ni dommere som presidenten utnevner for en periode på fem år og som godkjennes av parlamentet. Dommerne må være minst 40 år gamle før tjenestegjøring, ikke tilhøre noe politisk parti og må ha en grad i rettsvitenskap eller islamsk lovgivning. Stera Mahkama har også [[prøvelsesrett]]. === Statsoverhode og regjering === {{Se også|Liste over Afghanistans ledere}} [[Fil:Inauguration of President Hamid Karzai in December 2004.jpg|right|thumb|Hamid Karzai ble tatt i ed 7. desember 2004 etter at han hadde vunnet presidentvalget.]] [[Presidenten i Afghanistan|Presidenten]] er som nevnt statsoverhode i Afghanistan. Landet ble i tiden 2001-2014 ledet av Karzai-administrasjonen med [[Hamid Karzai]] som president og leder. Karzai ble håndplukket av [[George W. Bush|Bush]]-administrasjonen å lede et interimsstyre etter Talibans fall. Fra 2014 styres landet av president [[Ashraf Ghani Ahmadzai]]. Blant de valgte representantene i 2005 var det tidligere mujahedin, Taliban-medlemmer, kommunister, reformister og islamske fundamentalister. 28 % av representantene som ble valgt var kvinner, tre prosent mer enn kravet på minst 25 % kvinner fastsatt i grunnloven. Dette plasserte Afghanistan, lenge kjent under Taliban for dets undertrykkelse av kvinner, på 30.-plass med hensyn til prosentandel kvinnerepresentasjon i regjeringen. Karzais nåværende regjering består av medlemmer av [[Nordalliansen]] og en blanding av andre regionale og etniske grupper fra overgangsregjeringen som ble dannet av Loya jirga. Den tidligere [[monark]]en [[Mohammed Zahir Shah]] reiste tilbake til landet etter eksil i Roma, men ble ikke gjeninnsatt som konge og var til stede kun ved seremonier. === Politiske partier === {{Hovedartikkel|Liste over politiske partier i Afghanistan}} Afghanistan har et [[flerpartisystem]] med flere politiske partier i utvikling,{{Omstridt}} der ofte ingen parti har en mulighet til å ha all makt alene og partiene må samarbeide med hverandre for å danne [[koalisjonsregjering]]er.{{Trenger referanse}} De viktigste partiene i landet er [[Hizb ut-Tahrir]] («Frihetspartiet»),{{Trenger referanse}} [[Hezb-i-Islami]] («Det islamske partiet»){{Trenger referanse}}, [[Harakat-e Islami-yi Afghanistan]] («Afghanistans islamske bevegelse»){{Trenger referanse}} og [[Hizb-i-wahdat]] («Afghanistans islamske enhetsparti»){{Trenger referanse}}. Ingen av disse partiene har imidlertid stor innflytelse siden de er små og må gå sammen for å danne koalisjoner.{{Trenger referanse}} Blant disse er [[United National Front (Afghanistan)|United National Front]] en av de største.{{Trenger referanse}} Et fåtall politiske partier er forbudt,{{Hvilke}}{{Trenger referanse}} enten på grunn av deres ideologi eller tidligere historie. [[Communist (Maoist) Party of Afghanistan]] («Det afghanske kommunist(maoist)partiet»){{Trenger referanse}}, [[Taliban]] («De som søker kunnskap») og [[Sazman-i Rihayi Afghanistan]] («Afghanistans frigjøringsorganisasjon»){{Trenger referanse}} hører med blant disse. === Administrativ inndeling === {{Utdypende|Afghanistans provinser|Distrikter i Afghanistan}} Afghanistan er administrativt inndelt i 34 [[provins]]er (''velayat''), som hver har en hovedstad. Hver provins er delt inn i mange provinsielle [[distrikt]]er, og hvert distrikt dekker vanligvis en by eller flere [[bydel]]er. Landet har i dag 398 distrikter, men dette tallet er ventet å øke med fremtidig omorganisering av den administrative inndelingen. I hver provins er det en [[guvernør]] (''waali'') som blir utnevnt av det afghanske innenriksdepartementet, mens [[prefekt]]er for distriktene i provinsen utnevnes av provinsguvernøren. Guvernøren er representant for den sentrale regjeringen i Kabul, og er ansvarlig for alle administrative og formelle saker. Regjeringen i Kabul har imidlertid ikke kontroll over hele landet. Den provinsielle [[politimester]]en utnevnes også av innenriksdepartementet, og arbeider sammen med guvernøren i alle politirelaterte saker for alle byene eller distriktene i den bestemte provinsen. Det er et unntak i hovedstaden (Kabul) der [[ordfører]]en velges av den [[Presidenten i Afghanistan|afghanske presidenten]], og er helt uavhengig av prefekturet [[Kabul (provins)|Kabul]]. {| | * <small>1</small> [[Badakhshan (provins)|Badakhshan]] * <small>2</small> [[Badghis (provins)|Badghis]] * <small>3</small> [[Baghlan (provins)|Baghlan]] * <small>4</small> [[Balkh (provins)|Balkh]] * <small>5</small> [[Bamiyan (provins)|Bamiyan]] * <small>6</small> [[Daikondi (provins)|Daikondi]] * <small>7</small> [[Farah (provins)|Farah]] * <small>8</small> [[Faryab (provins)|Faryab]] * <small>9</small> [[Ghazni (provins)|Ghazni]] * <small>10</small> [[Ghowr (provins)|Ghowr]] * <small>11</small> [[Helmand (provins)|Helmand]] * <small>12</small> [[Herat (provins)|Herat]] * <small>13</small> [[Jowzjan (provins)|Jowzjan]] * <small>14</small> [[Kabul (provins)|Kabul]] * <small>15</small> [[Kandahar (provins)|Kandahar]] * <small>16</small> [[Kapisa (provins)|Kapisa]] * <small>17</small> [[Khost (provins)|Khost]] | * <small>18</small> [[Konar (provins)|Konar]] * <small>19</small> [[Kunduz (provins)|Kunduz]] * <small>20</small> [[Laghman (provins)|Laghman]] * <small>21</small> [[Lowgar (provins)|Lowgar]] * <small>22</small> [[Nangarhar (provins)|Nangarhar]] * <small>23</small> [[Nimruz (provins)|Nimruz]] * <small>24</small> [[Nurestan (provins)|Nurestan]] * <small>25</small> [[Oruzgan (provins)|Oruzgan]] * <small>26</small> [[Paktia (provins)|Paktia]] * <small>27</small> [[Paktika (provins)|Paktika]] * <small>28</small> [[Panjshir (provins)|Panjshir]] * <small>29</small> [[Parvan (provins)|Parvan]] * <small>30</small> [[Samangan (provins)|Samangan]] * <small>31</small> [[Sar-e Pol (provins)|Sar-e Pol]] * <small>32</small> [[Takhar (provins)|Takhar]] * <small>33</small> [[Vardak (provins)|Vardak]] * <small>34</small> [[Zabol (provins)|Zabol]] | [[Fil:Afghanistan provinces numbered.png|300px|Kart som viser provinsene i Afghanistan.]] |} === Forsvars- og utenrikspolitikk === [[Fil:GI_shows_an_Afghan_officer_an_M16.jpg|thumb|En amerikansk soldat viser sin afghanske motpart hvordan [[M16|M16-geværet]] skal brukes. Afghanistan og USA arbeider tett sammen med å bekjempe [[Taliban]]-opprørerne i landet.]] Det afghanske forsvarsbudsjettet for 2008 hadde en total ramme på ca. 172 millioner amerikanske dollar, og forsvarsutgiftene utgjorde dermed 2,2 % av [[BNP]].<ref>{{Kilde www |url=http://milexdata.sipri.org/result.php4 |tittel=The SIPRI Military Expenditure Database |besøksdato=2010-05-19 |utgiver=Stockholm International Peace Research Institute |språk=engelsk |dato=2009 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20120503052200/http://milexdata.sipri.org/result.php4 |arkivdato=2012-05-03 }}</ref> Det afghanske forsvaret består av de to våpengrenene [[Afghanistans nasjonalhær|Nasjonalhæren]] og [[Den afghanske nasjonalhærens luftkorps|Luftkorpset]]. I tillegg eksisterer [[Afghanistans nasjonalpoliti]] og [[Afghanistans grensepoliti|grensepoliti]], samt autoriserte militser rundt om i landet. Siden Afghanistan er en innlandsstat har den ingen marine. Det er allmenn verneplikt for menn og kvinner i en fireårsperiode fra fylte 22 år. Nasjonalhæren har for tiden (per januar 2010) ca. 108 000 soldater, men det er planer om å øke styrken til 260 000 innen 2014.<ref>{{Kilde www |url=http://www.washingtonexaminer.com/politics/Afghan-army-and-police-forces-must-grow-much-larger-8117910-53504267.html |tittel=Afghan army and police forces must grow much larger |besøksdato=2010-05-19 |dato=18. august 2009 |verk=Washington Examiner |språk=engelsk |forfatter=Kagan, Kimberly }}{{død lenke|dato=juni 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> De afghanske styrkene trenes i hovedsak av ISAF og [[USAs forsvar|det amerikanske forsvaret]]. Luftkorpset har en mannskapsstyrke på ca. 8000 og råder over 40 fly og helikoptre, de fleste fra [[Sovjetunionen|sovjettiden]]. På grunn av det foreldede utstyret er luftvåpenet i stor grad ubrukelig. Grensevakten har en styrke på ca. 12 000 og paramilitære styrker/politi på ca. 70 000. Det nasjonale forsvaret plages av ineffektivitet og endemisk korrupsjon.<ref>{{Cite web|author=4:39 p.m. ET |url=http://www.msnbc.msn.com/id/34290420 |title=U.S. surge is big, Afghan army is crucial - Afghanistan- msnbc.com |publisher=MSNBC |date=5. desember 2009 |accessdate=29. desember 2009}}</ref> [[Desertering]] er et annet betydelig problem i den afghanske hæren. Frem til september 2009 sluttet en av fire soldater i aktiv tjeneste i den afghanske hæren i løpet av tolv måneders perioden, ifølge data fra det amerikanske forsvarsdepartementet og generalinspektøren for rekonstruksjon i Afghanistan.<ref>{{Kilde www |url=http://ipsnews.net/index.asp |tittel=As Threat of Eviction Looms, Artists Face Uncertain Future |besøksdato=2010-05-19 |verk=Inter Press Service News Agency |språk=engelsk |forfatter=Moxley, Mitch |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20100520070156/http://www.ipsnews.net/index.asp |arkivdato=2010-05-20 }}</ref> Helt siden Taliban-regimet ble fjernet har Afghanistans nye regjering opprettholdt tette bånd til USA og andre medlemmer av [[NATO]]. Mer enn 22 NATO-land har sendt tusenvis av soldater til Afghanistan som en del av [[International Security Assistance Force]] (ISAF). Utenom nære militære forbindelser har Afghanistan også sterke økonomiske forbindelser med NATO-medlemmer og andre allierte. USA er den største bidragsyteren til Afghanistan, fulgt av Japan, Storbritannia, Tyskland og India.<ref>{{Kilde www |url=http://www.usaid.gov/policy/budget/cbj2007/ane/af.html |tittel=USAID Budget: Afghanistan |besøksdato=2010-05-19 |dato=7. juni 2006 |utgiver=USAID |språk=engelsk |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20101106142147/http://www.usaid.gov/policy/budget/cbj2007/ane/af.html |arkivdato=2010-11-06 }}</ref> Forholdet mellom Afghanistan og nabolandet [[Pakistan]] svinger ofte. Pakistan hadde stor innflytelse i Afghanistan på grunn av nære forbindelser med de fleste Taliban-lederne.<ref>{{Kilde www |url=http://edition.cnn.com/TRANSCRIPTS/0109/20/se.17.html |tittel=Hotline: America's New War, Pakistan's Influence |besøksdato=2010-05-19 |dato=20. september 2001 |utgiver=CNN |språk=engelsk }}</ref> Denne innflytelsen har imidlertid gradvis gått nedover siden Talibans fall. Likevel er det tette sikkerhetsmessige og økonomiske bånd mellom nabolandene i dag. Afghanistan har også sterke historiske og kulturelle forbindelser med nabolandet [[Iran]], ettersom begge landene var en del av [[Stor-Iran]]. I tillegg har landet gode relasjoner til en rekke tidligere sovjetstater, særlig [[Russland]], [[Usbekistan]], [[Tadsjikistan]] og [[Turkmenistan]]. Afghanistan ble medlem av [[FN]] i 1946 og er med i de fleste av FNs særorganisasjoner, som for eksempel [[Verdensbanken]]. Landet har [[Organisasjoner med observatørstatus i FN|observatørstatus]] i [[WTO]] og er med i [[Den internasjonale straffedomstolen|ICC]].<ref>{{Kilde bok | utgivelsesår= 2007 | tittel= Der Fischer Weltalmanach 2008 | utgivelsessted=Frankfurt | forlag= Fischer Taschenbuch-Verlag | isbn=978-3-596-72008-8 | språk=tysk }}</ref> Afghanistan er i tillegg med i en rekke andre internasjonale organisasjoner, slik som [[Den islamske konferanse]], [[Den islamske utviklingsbank]] (IDB), [[Colombo-planen]] og [[Economic Cooperation Organization|ECO]]. === Flagg, symboler og ordener === Det [[Afghanistans flagg|afghanske nasjonalflagget]] har blitt skiftet mer enn 20 ganger siden 1900. De fleste flaggene hadde tre horisontale eller vertikale striper i grønt, hvitt (eller rødt) og svart, noen med islamske inskripsjoner, andre med statens våpen i midten. Dagens flagg ble godkjent av interimregjeringen og innført 26. januar 2002. Det er stort sett identisk med flagget som ble benyttet under kongedømmet fra 1930 til 1973. Flagget er en vertikal [[trikolor]] i svart, rødt og grønt (regnet fra stangen), med det hvite riksvåpenet i midten. I likhet med nasjonalflagget har også riksvåpenet til Afghanistan blitt endret flere ganger. [[Afghanistans riksvåpen|Afghanistans nåværende riksvåpen]] ble tatt i bruk i 2002 og modifisert i 2004. Det består av en stilisert moské med en bønnenisje og alter, flankert på begge sider av flagg på flaggstenger. Over moskeen står det «Allahu Akbar», arabisk for «Gud er stor». Moskeen er omkranset av et ombundet hveteaks, der det nederst er skrevet «Afghanistan». Øverst, der aksene møtes, er det en inskripsjon av [[shahadah]] på arabisk. Under moskeen står årstallet 1298, som i den [[Islamsk kalender|islamske solkalender]] tilsvarer 1919, da landet oppnådde uavhengighet fra Storbritannia. === Forholdet til Norge === Norge har ikke hatt noen direkte politiske og/eller kulturelle forhold til Afghanistan, men har gjennom bidrag til krigen i Afghanistan skapt gode bilaterale forbindelser mellom landene. Disse forbindelsene er skapt gjennom blant annet [[De forente nasjoner|FN]] og [[NATO]]. [[Afghanistankomiteen|Afghanistankomiteen i Norge]] (AiN) er et eksempel på en norsk hjelpeorganisasjon som driver diverse nødhjelpsprosjekter i landet. Norge har hatt tilstedeværelse i Afghanistan i form av uavhengige hjelpeorganisasjoner i mer enn 30 år.<ref name="landsider" /> I de senere år har den norske tilstedeværelsen i Afghanistan vært ekstra sterk, med omfattende sivilt og militært nærvær. Rundt 500 menn og kvinner deltar for tiden i den internasjonale stabiliseringsstyrken (ISAF).<ref name="landsider"/> [[Fil:Norwegian ISAF soldiers.jpg|right|thumb|Norske [[ISAF]]-soldater]] Regnskapsførte merkostnader direkte knyttet til Norges deltagelse i militære operasjoner i utlandet var 1 315 millioner kroner i 2008. I Afghanistan var det norske bidraget en stabiliseringsstyrke i Meymaneh i Faryab-provinsen, en utrykningsstyrke basert i Mazar-e-Sharif og en spesialstyrke i Kabul-området.<ref>{{Kilde www |url=http://www.regjeringen.no/pages/2251058/PDFS/PRP200920100001_FDDDDPDFS.pdf |tittel=Forsvarsdepartementets Prop. 1 S (2009-2010) |besøksdato=2010-05-19 |dato=2. oktober 2009 |utgiver=Det Kongelige Forsvarsdepartement |språk=norsk }}</ref> Det norske forsvaret bidro dessuten med støtte til utvikling av [[Anestesiologi|anestesimiljøet]] ved Balkh sykehus<ref>{{Kilde avis|tittel = Bærekraftig afghansk anestesikompetanse|dato = 01.07.2013|url = http://tidsskriftet.no/article/3211102|utgivelsessted = |byrå = Tidsskrift for Den norske legeforening|år = 2013|etternavn = Haga}}</ref> og [[sanitet]]sutdanning av den lokale politistyrken i Mazar-e Sharif<ref>{{Kilde avis|tittel = Afghanistan - politiopprustning for den avgjørende timen|dato = 01.07.2014|byrå = Tidsskrift for Den norske legeforening|år = 2014|url = http://tidsskriftet.no/article/3210997|etternavn = Haga}}</ref>. Den norske bistanden har tre hovedsatsinger: Landsbyutvikling, skole og et godt styresett. Afghanistans betydning i [[Utenriksdepartementet (Norge)|norsk utenrikspolitikk]] fører til hyppige og høytstående besøk til landet, både fra militær og sivil side. Afghanistan er representert i Norge med ambassade i Oslo, mens Norge er representert i Afghanistan gjennom ambassade i Kabul. Den sistnevnte ambassaden ble opprettet i 2001, og er én av Norges største ambassader.<ref name="landsider" /> == Næringsliv == [[Fil:Potato farming in Afghanistan.JPG|right|thumb|Den afghanske økonomien er i stor grad avhengig av jordbruk og fedrift.]] Afghanistan er medlem av [[Den sørasiatiske regionale samarbeidsorganisasjonen]] (SAARC), [[Economic Cooperation Organization|ECO]] og [[Den islamske konferanse]] (OIC). Landet er veldig avhengig av dyrking og husdyrhold. I 2010 lever 40 % av befolkningen under [[fattigdomsgrense]]n.<ref>{{Kilde www |url=http://www.oxfam.org/en/pressroom/pressrelease/2009-08-19/urgent-reform-needed-poverty-afghanistan |tittel=A third of Afghans at risk of hunger shows need for urgent aid reforms |besøksdato=2010-05-19 |dato=19. august 2009 |utgiver=Oxfam International |språk=engelsk }}</ref> To tredjedeler av befolkningen lever på mindre enn to amerikanske dollar om dagen.<ref name="kbk"/> Økonomien har lidd kraftig av den sovjetiske invasjonen i 1979 og etterfølgende kriger, mens ekstrem tørke vanskeliggjorde landets økonomiske situasjon ytterligere i perioden 1998-2001.<ref>{{Cite web|url=http://www.voanews.com/english/archive/2005-03/2005-03-28-voa53.cfm |title=Poor Afghanistan |last=Morales |first=Victor |publisher=Voice of America |date=28. mars 2005 |accessdate=10. september 2006 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20060827213700/http://www.voanews.com/english/archive/2005-03/2005-03-28-voa53.cfm |archivedate=2006-08-27 |url-status=dead }}</ref><ref>{{Cite news|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/south_asia/3582023.stm|last=North|first=Andrew|title=Why Afghanistan wants $27.6bn|publisher=BBC News|date=30. mars 2004|accessdate=10. september 2006}}</ref> <!--Påfølgende tekst er kopiert fra snl.no: I 1970-årene var Afghanistan i hovedsak selvforsynt med mat, og noe gikk til eksport. Da Sovjetunionens okkupasjon tok slutt i 1989, var matproduksjonen redusert til mindre enn halvparten, og husdyrholdet til ca. to tredjedeler av førkrigsnivå. Etter kommunistregimets fall i 1992 har økonomien vært kaotisk. I 1990-årene hadde Afghanistan flere regionale økonomier som fungerte uavhengig av hverandre; i enkelte tilfeller med egne valutaer. Landets grensetrakter og ytterområder ble knyttet økonomisk stadig sterkere til nabolandene.--> Ifølge [[Verdensbanken]] «har den økonomiske veksten vært sterk og gitt bedre levekår siden 2001».<ref>{{Cite web|url=http://web.worldbank.org/WBSITE/EXTERNAL/COUNTRIES/SOUTHASIAEXT/EXTSAREGTOPPOVRED/0,,contentMDK:20574056~menuPK:493447~pagePK:34004173~piPK:34003707~theSitePK:493441,00.html |title=Poverty Reduction – Poverty in Afghanistan |publisher=Web.worldbank.org |date= |accessdate=29. desember 2009}}</ref> Landets næringsliv begynte å forbedre seg i 2002 på grunn av tilførsel av flere milliarder amerikanske dollar gjennom internasjonal bistand og investeringer, samt [[migrantoverføring]]er fra afghanere i utlandet.<ref name="PAN5"/> Det skyldes også dramatiske forbedringer i jordbruksproduksjonen og slutten på en fire år lang tørkeperiode i det meste av landet. En av de viktigste drivkreftene for den nåværende økonomiske gjenoppbyggingen er tilbakevendingen av over fem millioner afghanske flyktninger fra nabolandene, som brakte med seg frisk energi, entreprenørskap og nyttige ferdigheter, i tillegg til trengende midler for å starte opp bedrifter. Det som også hjelper er internasjonal bistand på to-tre milliarder amerikanske dollar hvert år, den delvise gjenoppbyggingen av jordbrukssektoren og gjenåpningen av markedsinstitutter. Private utbygginger er også satt i gang. I 2006 åpnet en Dubai-basert afghansk familie et [[Coca-Cola]]-anlegg i Afghanistan til en verdi av 25 millioner amerikanske dollar.<ref>{{Kilde www |url = http://www.foxnews.com/story/0,2933,213292,00.html |tittel = Coca-Cola Opens $25 Million Production Plant in Afghanistan |besøksdato = 2010-05-19 |dato = 11. september 2006 |verk = Fox News |utgiver = Associated Press |språk = engelsk |arkiv-url = https://web.archive.org/web/20110706032750/http://www.foxnews.com/story/0,2933,213292,00.html |arkivdato = 2011-07-06 |url-status = død }}</ref> <!--Påfølgende tekst er kopiert fra snl.no: Før krigen var nesten halve jordbrukarealet dyrket ved hjelp av kunstige vanningssystemer ([[Qanat|kareezer]]). I 2004 fungerte de kunstige vanningssystemene på bare rundt halvparten av tidligere irrigerte områder. Store jordbruksarealer var dessuten fortsatt minelagt. Et omfattende program for minerydding har pågått siden 1990-årene, men er delvis sabotert ved at nye miner er lagt ut. Mellom 1998 og 2001 ble Afghanistan rammet av den alvorligste tørken på flere tiår. Omkring en million mennesker mistet sitt næringsgrunnlag, etter at avlingene visnet og buskapen døde. Hundrevis av provisoriske nødleirer ble satt opp rundt de større byene, og mer enn en tredjedel av maten måtte importeres. --> Mens landets [[betalingsbalanse]] i stor grad finansieres av donorpenger, går bare en liten del – omtrent 15 % – direkte til statsbudsjettet. Resten går til ikke-budsjettmessig forbruk og donorbaserte prosjekter gjennom FN-systemet og [[Ikke-statlig organisasjon|ikke-statlige organisasjoner]]. Statsbudsjettet utgjorde kun 350 millioner amerikanske dollar i 2003 og anslagsvis 550 millioner i 2004. Landets valutareserver utgjør ca. 500 millioner amerikanske dollar. Inntekter kommer hovedsakelig fra toll, mens skatteinntekter er ubetydelige. <!--Påfølgende tekst er kopiert fra snl.no: Kaoset i økonomien var lenge preget av [[inflasjon]]; periodevis opptil 200 % per år. Inflasjonen ble forverret ved at enkelte krigsherrer lot trykke egne sedler av fellesvalutaen afghani, slik at en kolossal mengde sedler kom i omløp. En ny [[afghani]] (valutakode: AFN, deles igjen inn i 100 puls), verd tusen ganger mer enn den gamle, ble derfor innført 2002.-->Ny afghani er i dag Afghanistans gjeldende valuta. Innføringen av de nye sedlene kombinert med den relative stabiliteten i forhold til tidligere perioder har bidratt til å stabilisere prisene, samt redusere dem mellom desember 2002 og februar 2003. Siden den gang har indeksen vist stabilitet, med en moderat økning mot slutten av 2003.<ref name="Fujimura" /> Den yrkesaktive befolkningen i 2002 var om lag elleve millioner (av et estimert folketall på 29 millioner). Per 2005 er den offisielle [[arbeidsledighet]]en på 40 %.<ref name="factbook econ"/> Ca. 70 % av den arbeidsføre befolkningen er sysselsatt med [[jordbruk]] og fedrift, som tidligere svarte for nesten halve eksporten og mer enn halve [[BNP]]. Antallet ufaglærte unge mennesker er anslått til tre millioner, noe som sannsynligvis vil øke med rundt 300 000 per år.<ref name="Fujimura"/> BNP ble i 2006 anslått til 8,4 milliarder amerikanske dollar. Jordbrukssektoren står for ca. 60 % av BNP, [[industri]]en for ca. 15 % og [[tjeneste]]sektoren for ca. 25 %. Den virkelige verdien av BNP, uten inntekter fra narkotika, økte med 29 % i 2002, 16 % i 2003, 8 % i 2004 og 14 % i 2005.<ref>{{Kilde www |url=http://web.worldbank.org/WBSITE/EXTERNAL/COUNTRIES/SOUTHASIAEXT/EXTSARREGTOPMACECOGRO/0,,contentMDK:20592478~menuPK:579404~pagePK:34004173~piPK:34003707~theSitePK:579398,00.html |tittel= Growth in Afghanistan |besøksdato=2010-05-19 |utgiver=Verdensbanken |språk=engelsk }}</ref> Så mye som en tredjedel av Afghanistans BNP kommer fra dyrkede [[valmue]]r og illegale narkotikastoffer som [[opium]] og dens to derivater, [[morfin]] og [[heroin]], samt [[hasj]]produksjon.<ref name="CIA" /> Ifølge FN satte opiumsproduksjonen i Afghanistan ny rekord i 2007 med en økning i produksjon på mer enn en tredjedel fra det foregående året.<ref>{{Kilde www |url=http://www.abc.net.au/news/stories/2007/08/28/2016978.htm |tittel=Afghan opium production at record high |besøksdato=2010-05-19 |dato=28. august 2007 |utgiver=ABC News |språk=engelsk }}</ref> Om lag 3,3 millioner afghanere er nå involvert i opiumsproduksjon.<ref>{{Kilde www |url=http://www.guardian.co.uk/world/2007/aug/28/afghanistan.drugstrade1 |tittel=UN horrified by surge in opium trade in Helmand |besøksdato=2010-05-19 |dato=28. august 2007 |verk=Guardian |språk=engelsk |forfatter=Walsh, Declan }}</ref> Produksjonen av opiumsvalmuen er 20 ganger høyere siden krigen i 2001 og utgjør over 90 % av verdensproduksjonen. FN anslår at verdien av eksporten av opium utgjorde fire milliarder amerikanske dollar i 2007, dvs ca. 50 % av BNP.<ref>{{Kilde www| utgiver=Avis2| forfatter=| utgivelsesdato=16. november 2007| tittel=Opium utgjør halvparten av Afghanistans BNP| url=http://www.avis2.no/okonomi/26439| besøksdato=25. april 2008| kommentar=}}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Det meste ender i Vesten som heroin.<!--Påfølgende tekst er kopiert fra snl.no: For mange afghanske bønder har opiumdyrking periodevis vært viktigste inntektskilde. Den antas å gi fra tre til seks ganger høyere inntekt per arealenhet enn annen grøde. Illegal eksport av afghansk opium skal i 2002 ha innbrakt ca. 2,5 milliarder amerikanske dollar, mens internasjonale narkotikahandlere skal ha innkassert ca. 20 milliarder ved videresalg. Et mektig og stekt nettverk av smuglere, handlere, produsenter og foredlere strekker seg over etniske og nasjonale grenser. Krigen har medført store miljøskader, ikke minst når det gjelder skogen. I 2004 dekket skogen mindre enn halvparten av arealet i 1990. Bare 1 % av landet var da dekket av produktiv skog.--> [[Fil:Afghan Opium Production 2005 2007.JPG|thumb|Kartet viser den samlede opiumsproduksjonen i Afghanistan mellom 2005 og 2007. Det dyrkes mest [[opiumsvalmue]] i Helmand-provinsen.]] {| class="wikitable" ! Økonomiske nøkkeltall (eksklusive opium) <ref>[http://www.imf.org/external/pubs/ft/scr/2014/cr14128.pdf IMF Ch IV Report 2014]</ref><ref>[http://www.imf.org/external/pubs/ft/scr/2011/cr11330.pdf IMF Ch IV Report 2011]</ref> ! 2006 ! % av BNP ! 2009 ! % av BNP ! 2012 ! % av BNP ! 2015 ! % av BNP ! Kilder |- | BNP mrd AFN | 352 | | 615 | | 1.034 | | '' 1.249 '' | | IMF |- | BNP mrd US$<ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NY.GDP.MKTP.CD/countries/KO-KR?display=graph Verdensbanken - Data], løpende dollar</ref> | 7,1 | | 12,5 | | 20,3 | | '' 23,2 '' | | IMF, Verdensbanken |- | BNP/innb US$<ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NY.GDP.PCAP.CD/countries/AF?display=graph Verdensbanken - Data], løpende priser</ref> | 280,2 | | 459,0 | | 690,8 | | '' 726,0 '' | | IMF, Verdensbanken |- | BNP realvekst<ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NY.GDP.MKTP.KD.ZG/countries/AF?display=graph Verdensbanken - Data], faste 2005-dollar.</ref> | | 5,6 | | 21,0 | | 14,0 | | '' 4,5 '' | IMF, Verdensbanken |- | Konsumpriser, endring | 5,1 | | -12,2 | | 6,4 | | '' 5,5 '' | | IMF |- | Renter, 1 mnd | 7,6 | | 4,3 | | 2,0 | | '' .. '' | | IMF |- | Investering <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NE.GDI.TOTL.ZS/countries/AF?display=graph Bruttoinvesteringer i % av BNP], og i [http://data.worldbank.org/indicator/NE.GDI.TOTL.CD/countries/AF?display=graph US dollar] - ''Verdensbanken''. Besøkt november 2015.</ref> | 1,65 | 23,4 | 2,23 | 17,9 | 3,45 | 16,8 | | '' 17,0 '' | IMF, Verdensbanken |- | Arbeidsløshet, % (ILO)<ref>[http://data.worldbank.org/indicator/SL.UEM.TOTL.ZS/countries/AF?display=graph Arbeidsløshet, %] - ''Verdensbanken'', ILO-metoden. Besøkt november 2015.</ref> | 8,3 | | 8,8 | | 8,7 | | | | IMF, Verdensbanken |- | Eksport mrd US$<ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NE.EXP.GNFS.ZS/countries/AF?display=graph Eksport i % av BNP], og i [http://data.worldbank.org/indicator/BX.GSR.GNFS.CD/countries/AF?display=graph US dollar] - Data, ''Verdensbanken''.</ref> | | 26,5 | 2,30 | 14,7 | 3,67 | 5,5 | '' 3,11 '' | '' 5,0 '' | IMF, Verdensbanken |- | Import mrd US$<ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NE.IMP.GNFS.ZS/countries/AF?display=graph Import i % av BNP], og i [http://data.worldbank.org/indicator/BM.GSR.TOTL.CD/countries/AF?display=graph US dollar] - Data, ''Verdensbanken''.</ref> | 5,25 | 74,1 | 4,47 | 42,2 | 12,32 | 39,1 | '' 11,69 '' | '' 37,0 '' | IMF, Verdensbanken |- | Handelsbalanse mrd US$<ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NE.RSB.GNFS.ZS/countries/AF?display=graph Handelsbalanse i % av BNP], og i [http://data.worldbank.org/indicator/NE.RSB.GNFS.CD/countries/AF?display=graph US dollar] - ''Verdensbanken''. Besøkt november 2015.</ref> | -3,36 | -47,6 | -3,43 | -27,5 | -8,61 | -42,4 | '' -8,48 '' | '' -39,0 '' | IMF, Verdensbanken |- | Betalingsbalanse mrd US$ (ekskl bistand) | | -5,6 (-71,1) | -1,9 | 2,8 (-51,3) | -7,3 | 3,9 (-42,3) | '' 0,7 '' | '' 3,3 (-38,1) '' | IMF |- | Budsjettbalanse, ekskl bistand | | -4,2 | | -4,2 | | -8,1 | | '' -11,7 '' | IMF |} === Naturressurser === <!--Påfølgende tekst er kopier tfra snl.no: Afghanistan har store forekomster av mineralske ressurser, men utnyttelsen av disse er begrenset av mangel på lokale markeder og vanskelige transportforhold. Det er forekomster av naturgass ved Shibarghan i nord, 70 km fra grensen til Turkmenistan. Kull brytes flere steder, blant annet ved Mazar-e Sharif, og det er store jernmalmleier nordvest for Kabul. Det er forekomster av kobber, [[bly]], [[sink]], [[strontium]] med mer. I Badakshan finnes de rikeste forekomster av lapis lazuli ([[lasurstein]]), som har vært utvunnet i mer enn 4 000 år. --> Ifølge [[Amerikas forente staters geologiske undersøkelse]] og det afghanske departementet for gruvedrift og industri kan Afghanistan være i besittelse av opp i mot 1 000 km³ [[naturgass]], 3,6 milliarder fat (570 millioner m³) [[petroleum]] og opp i mot 1 325 millioner fat (2,107 x 10<sup>8</sup> m³) [[våtgass]]. Dette kan markere et vendepunkt i gjenoppbyggingen av Afghanistan. Energieksport kan generere de inntektene den afghanske staten trenger for å modernisere landets infrastruktur og gi befolkningen flere økonomiske muligheter.<ref>{{Kilde www |url=http://www.eurasianet.org/departments/insight/articles/eav090306.shtml |tittel=Afghanistans Energy Future and Its Potential Implications |besøksdato=2010-05-19 |dato=2. august 2006 |utgiver=Eurasianet.org |språk=engelsk |forfatter=Blank, Stephen }}</ref> Andre rapporter viser at landet har store mengder [[gull]], [[kobber]], [[kull]], [[jernmalm]] og andre mineraler.<ref>{{Kilde www |url=http://www.bgs.ac.uk/AfghanMinerals/docs/Gold_A4.pdf#search='gold%20and%20copper%20discovered%20in%20afghanistan |tittel=''Gold and copper discovered in Afghanistan'' |format=pdf |utgiver=British Geological Survey (BGS) |språk=engelsk}}</ref><ref>{{Kilde www |url=http://www.wise-uranium.org/uissr05.html#NEWDISC |tittel=Minerals in Afghanistan |besøksdato=2010-05-19 |dato=2005 |utgiver=Secretariat for the Ministry of Mines and Industries |språk=engelsk }}</ref><ref>{{Kilde www |url=http://www.pajhwok.com/viewstory.asp?lng=eng&id=27383 |tittel=Govt plans to lease out Ainak copper mine |besøksdato=2010-05-19 |dato=14. november 2007 |utgiver=Pajhwok Afghan News |språk=engelsk }}</ref><ref>{{Kilde www |url=http://www.pajhwok.com/viewstory.asp?lng=eng&id=45504 |tittel=Afghanistan has huge mineral resources: survey |besøksdato=2010-05-19 |dato=14. november 2007 |utgiver=Pajhwok Afghan News |språk=engelsk }}</ref><ref>{{Kilde www |url=http://www.mom.gov.af/uploads/files/English/USGS%20Report/8.0-chemical-sedimentry-FINAL.pdf |tittel=Mineral resources of Afghanistan |besøksdato=2010-05-19 |verk=Chemical-sedimentary deposits |språk=engelsk |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20100704232517/http://www.mom.gov.af/uploads/files/English/USGS%20Report/8.0-chemical-sedimentry-FINAL.pdf |arkivdato=2010-07-04 |url-status=død }}</ref> Den afghanske regjeringen er i ferd med å hente ut eksportere landets kobberreserver, noe som vil gi [[royalty]] tilsvarende 1,2 milliarder amerikanske dollar hvert år i de neste 30 årene. Kobberdriften vil også sørge for 3 000 faste arbeidsplasser.<ref>{{Kilde www |url=http://www.pajhwok.com/viewstory.asp?lng=eng&id=45842 |tittel=Chinese company wins bidding for Ainak copper extraction |besøksdato=2010-05-19 |dato=20. november 2007 |utgiver=Pajhwok Afghan News |språk=engelsk }}</ref> [[Fil:Pomegranates from eastern Afghanistan.jpg|thumb|[[Granateple]]r fra østlige Afghanistan som skal eksporteres til Dubai]] <!--Påfølgende tekst er kopiert fra snl.no: Åkerbruk og husdyrhold har stor betydning for det afghanske folket. Drøye 10 % av det samlede arealet er dyrkbar mark. [[Kunstig vanning]] er helt nødvendig de aller fleste steder, og av det dyrkede arealet blir vanligvis ca. to tredjedeler kunstig vannet. Selv om det er lite dyrkbar mark i Afghanistan arbeider størsteparten av befolkningen (67 % i 2001) innen jordbrukssektoren. Jordbruket domineres av familiedrevne småbruk som er lite mekaniserte. [[Okse]]r og [[Esel|esler]] er hyppig i bruk som trekkdyr. [[Hvete]] er viktigste kornslag. I tillegg dyrkes [[mais]], [[poteter]], [[Bygg (korn)|bygg]], [[ris]], [[frukt]], [[vindruer]], [[bomull]] og [[sukkerbeter]]. Pistasjnøtter dyrkes for eksport. Nomadene driver oppdrett av sauer (blant annet karakul-lam) og geiter, og holder også hester og kameler.-->Det foregår betydelig [[opium]]sdyrking i landet. Både i 2018 og i 2019 var produksjonen av opium 6 400 tonn.<ref>{{Kilde avis|tittel=Afghanske opiumsdyrkere tar i bruk solpaneler|avis=Aftenposten|url=https://eavis.aftenposten.no/aftenposten/90543/?gatoken=dXNlcl9pZD01OTA2OTc4JnVzZXJfaWRfdHlwZT1jdXN0b20%3D|etternavn=|fornavn=|dato=29. juli 2020|side=|sitat=}}</ref> <!--Påfølgende tekst er kopiert fra snl.no: Industrien er lite utviklet, og baserer seg først og fremst på foredling av jordbruksprodukter. Det produseres blant annet bomullsprodukter, [[kunstgjødsel]], [[sement]] og [[sukker]]. I forbindelse med landets mange basarer er det en stor håndverksindustri (ofte hjemmeindustri) som fremstiller mange konsumvarer. Det tradisjonelle håndverket omfatter teppeveving, metallarbeid, glassblåsing, lærarbeid og gullsmedkunst. Afghanistan har en beskjeden utenrikshandel. De største avtakere av landets eksport er Pakistan, India, USA og land i Europa. Frukt og nøtter, tepper, huder og skinn og halvedelstener er de viktigste eksportproduktene. Afghanistan har også store inntekter fra den uoffisielle opiumeksporten. Det importeres blant annet matvarer, petroleumsprodukter og forskjellige forbruksvarer. Størstedelen av importen kommer fra Pakistan, Japan og Vest-Europa. --> === Energiproduksjon og -bruk === {{Utdypende|Energi i Afghanistan}} [[Fil:AfghanistanHelmandKajakaiDamm.jpg|right|thumb|Kajaki-demningen, som ble bygget i 1953, er et av få vannkraftverk i Afghanistan.]] Etter flere tiår med borgerkrig er den elektriske infrastrukturen ødelagt i mange områder. I 2004 hadde bare ca. 6-7 % av befolkningen tilgang til elektrisitet, men dette var bare rundt fire timer om dagen. 30 % av alle elektriske forbindelser i landet var i Kabul, og de daværende 42 kraftverkene hadde en installert effekt på kun 240 MW i stedet for den nominelle effekten 454 MW. Et landsdekkende distribusjonsnett finnes ikke, men det er foreslått bygging av småkraftverk for lokal forsyning. Enkelte kraftverk er allerede realisert. Ved utgangen av 2006 hadde Afghanistan inngått avtaler med nabolandene for import av elektrisitet.<ref name="Shroder 2008, 100+101" /> Landet har stort potensial for å utnytte vannkraft. Det er planer om å utvide det eksisterende [[Kajaki-demningen|Kajakai vannkraftverk]].<ref> {{Kilde www |url=http://www.afghaneic.org/pdf/Legal%20&%20Regulatory%20Frame%20work/Securing%20Afghanistan's%20Future2.pdf |tittel=Securing Afghanistan’s Future |besøksdato=2010-05-19 |dato=27. oktober 2009 |utgiver=Afghan Energy Information Center |språk=engelsk |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160301195853/http://www.afghaneic.org/pdf/Legal%20%26%20Regulatory%20Frame%20work/Securing%20Afghanistan%27s%20Future2.pdf |arkivdato=2016-03-01 |url-status=død }} </ref> I mellomtiden har det skjedd store fremskritt på dette området: I 2009 ble et landsdekkende distribusjonsnett satt i drift, noe som gir store deler av befolkningen tilgang til elektrisitet.<ref>{{Kilde www |url=http://www.tagesschau.de/ausland/afghanistanumfrage144.html |tittel=Die Hoffnung kehrt zurück nach Afghanistan |besøksdato=2010-05-19 |dato=11. januar 2010 |utgiver=Tagesschau.de |språk=tysk |forfatter=Henze, Arnd }}</ref> === Bankvesen === Den afghanske sentralbanken kalles [[Afghanistans bank|Da Afghanistan Bank]], og ble etablert i 1939 for å regulere alle bank- og pengeoperasjoner i landet samt for å opprettholde en stabil valuta. Sentralregjeringen satser på økt effektivitet og bedre innsamling av skatt og tollavgifter. Ombygging av den finansielle sektoren synes å ha vært vellykket så langt. Penger kan nå overføres inn og ut av landet via offentlige bankkanaler. Siden 2003 har over 16 nye (private) banker åpnet i landet, blant annet [[Afghanistan International Bank]], [[Kabul Bank]], [[Azizi Bank]], [[Pashtany Bank]], [[Standard Chartered Bank]], [[First Micro Finance Bank]] og andre. === Samferdsel === [[Fil:US Provincial Reconstruction Teams in Afghanistan.jpg|right|thumb|Hovedveier i Afghanistan]] <!--Påfølgende tekst er kopiert fra snl.no: Topografien, de store avstandene og et lite utbygd samferdselsnett har gjort transport både vanskelig og dyrt i Afghanistan. Samferdselen var tidligere betegnet som [[karavane]]frakt. Dette har avtatt, men nomadene står fortsatt for en del av varetransporten. Lastebiler, busser, kameler og esler er de viktigste transportmidlene. -->Afghanistans internasjonale bilkjennetegn er AFG. Veinettet er under utbygging og skal utvides. Før den russiskbygde veien og [[Salangtunnelen|tunnelen]] gjennom [[Salangpasset]] (3 363 moh) ble åpnet i 1964, var store deler av nordområdene avstengt fra Kabul og resten av landet om vinteren. I løpet av 1960- og 1970-årene ble veinettet sterkt forbedret, men senere igjen rasert. Den såkalte «ringveien» er hovedfartsåren i landet, og rundt 60 % av befolkningen bor innenfor denne. Frem til 2007 hadde 715 km av den allerede blitt oppgradert.<ref>{{Kilde www |url=http://www.bpb.de/publikationen/ES0GG0,6,0,Afghanistan_unter_dem_Terror_der_Taliban.html#art6 |tittel=Afghanistan unter dem Terror der Taliban |besøksdato=2010-05-19 |utgiver=Die Bundeszentrale für politische Bildung |språk=tysk |dato=2007 |forfatter=Khalatbari, Babak }}</ref> Ferdigstillingen av den siste strekningen på 400 km nordvest i landet er forsinket på grunn av den lokale sikkerhetssituasjonen.<ref>{{Kilde www |url=http://online.wsj.com/article/SB125046546672735403.html |tittel=Afghan Road Project Shows Bumps in Drive for Stability |besøksdato=2010-05-19 |dato=17. august 2009 |verk=The Wall Street Journal |språk=engelsk |forfatter=Wonacott, Peter }}</ref> I tillegg ble 800 km med andre veier oppgradert eller bygget. Grenseelven [[Amu-Darja]] og dens tilløpselv [[Pjandzj]] er en naturlig hindring for landtransport til nabolandene Usbekistan og Turkmenistan, siden det bare finnen noen få broer over begge elvene. Videre er det stor minefare i enkelte områder, og mange veier er ofte underminert på spesielle tider av året. De fleste som reiser fra en by til en annen tar bussen. I senere tid har biler blitt mer tilgjengelig med blant annet [[Toyota]]-, [[Nissan]]- og [[Hyundai]]-forhandlere i Kabul. Et stort antall brukte biler importeres også fra De forente arabiske emirater. [[Fil:Ariana Afghan A310-300 F-GEMO.jpg|right|thumb|Ariana Afghan Airlines, det nasjonale flyselskapet]] I Afghanistan er det over 60 flystriper og flyplasser, men de fleste av disse har dekke av grus. Bare i noen få byer finnes det større flyplasser med fast dekke, men disse brukes hovedsakelig av [[US Air Force]].<ref>{{Kilde www |url=http://www.motca.gov.af/airports.htm |tittel=Afghanistan Airports |besøksdato=2010-05-19 |dato=29. mars 2010 |utgiver=Islamic Republic of Afghanistan Ministry of Transport and Civil Aviation |språk=engelsk |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20100505085149/http://www.motca.gov.af/airports.htm |arkivdato=2010-05-05 }}</ref> [[Kabul internasjonale lufthavn|Kabul]] og Kandahar har internasjonale lufthavner. Over et dusin flyselskaper flyr til destinasjoner i Afghanistan.<ref>{{Kilde www |url=http://www.motca.gov.af/about.htm |tittel=Air Companies operating or connected to Afghanistan |besøksdato=2010-05-19 |dato=18. februar 2010 |utgiver=Islamic Republic of Afghanistan Ministry of Transport and Civil Aviation |språk=engelsk |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090613034930/http://www.motca.gov.af/about.htm |arkivdato=2009-06-13 }}</ref> Det nasjonale flyselskapet i landet er [[Ariana Afghan Airlines]], som flyr innenriks mellom Kabul, Kandahar, Herat og Mazar-e Sharif. Selskapet har også internasjonale ruter til blant annet [[Dubai]], [[Frankfurt am Main]] og [[Istanbul]]. Andre flyselskaper som flyr noen innenriks- og utenriksavganger er [[Kam Air]], [[Pamir Airways]] og [[Safi Airways]]. [[Jernbane i Afghanistan|Det afghanske jernbanenettet]] er begrenset til 24,6 km og forbinder med Turkmenistan. Tidligere var det en mindre forbindelse mellom den afghanske byen [[Hairatan]] (ved Amu-Darja nord for Mazar-e Sharif) over til den usbekiske byen [[Termez]]. Fra Turkmenistan, Usbekistan og Pakistan fører anleggsbaner til Afghanistan, og banen over Khyberpasset til den pakistansk-afghanske grensebyen Landi Khana er stengt. Det er for tiden to pågående jernbaneprosjekter, et mellom Herat og den iranske byen [[Mashhad]] og et annet mellom Kandahar og [[Quetta]] i Pakistan. Bare Amu-Darja, grenseelven i nord, er seilbar for litt større fartøyer. Elvehavner langs Amu-Darja har veiforbindelser til Kabul. [[Karachi]] (i Pakistan) er normalt den viktigste transitthavnen for skipstrafikk. Afghanistan har i flere tiår blitt betraktet som et potensielt transittland for fossilt brensel, først og fremst på grunn av sin beliggenhet mellom de turkmenske olje- og gassfeltene i [[Det kaspiske hav]] og [[Det indiske hav]]. Utbygging av en [[Den transafghanske rørledning|rørledning]] mellom Turkmenistan, Afghanistan og Pakistan har blitt foreslått lenge, og denne vil mest sannsynlig sørge for transport av turkmensk gass til India og Pakistan. Prosjektet var uklart, men ble på grunn av den usikre sikkerhetssituasjonen og finansieringen utsatt på ubestemt tid, og skal kanskje ikke gjennomføres allikevel. Byggingen av rørledningen vil skape tusenvis av arbeidsplasser og hvert år bringe staten gode fortjenester på 100-300 millioner amerikanske dollar i form av transittavgifter.<ref name="Shroder 2008, 103" /> === Turisme === {{Utdypende|Turisme i Afghanistan}} I Kabul er enkelte hoteller og gjestgiverier åpne for utlendinger. Reiser utenfor hovedstaden er farlige. Mange kulturskatter, slik som de berømte Buddha-statuene i Bamiyan, har blitt ødelagt eller plyndret. Dette har svekket turismen betraktelig. Afghanistan publiserer ikke offisielle tall for turismenæringen. I 1960- og 1970-årene førte den såkalte [[hippie trail]] fra Europa til Sør-Asia gjennom Afghanistan. [[Utlendingsdirektoratet]] har advart mot å reise til Afghanistan. Reiser anses som farlige og frarådes på det sterkeste, siden redningsarbeid i tilfelle ulykke bare er mulig under ''ekstreme forhold'' og ''ikke kan garanteres''. == Samfunn == Afghanistan er et av verdens fattigste land. Gjennom historien har landet vært preget av indre og ytre konflikter. Landbefolkningen har tradisjon for lokalt selvstyre basert på familiedynastier, stammeledere og opposisjon til sentralmyndighetene. Størstedelen av befolkningen er sunnimuslimer, som praktiserer religionen i streng tradisjonell form med stor grad av atskillelse mellom menn og kvinner. Islam i Afghanistan har gjennom århundrer blitt tolket meget konservativt av afghanerne fordi den pashtunske stammeloven har en spilt en sentral rolle. Spesielt i byer og større tettsteder kan kvinner stort sett bare forlate huset med burka. Imidlertid er dette bare vanlig i urbane strøk. På landsbygda var burka ikke en vanlig praksis fordi det var til hinder i for eksempel feltarbeid. Bare i den korte perioden med kommunistisk regime i 1978 og gjennom støtte av sovjetiske tropper i 1979 fikk kvinner formell uavhengighet, frihet og utdanning. Senere tvang Taliban alle kvinner til å bære burka, men denne forpliktelsen opphørte offisielt i 2001. Likevel er burka kvinnenes alminnelige klesplagg og det er fortsatt uvanlig å se dem uten ansiktsdekkende slør. === Kalender og helligdager === [[Iransk kalender|Den iranske kalenderen]] er den offisielle kalenderen i Afghanistan siden 1922. Alle nasjonale helligdager og administrative begivenheter følger denne kalenderen. [[Islamsk kalender]] brukes fortsatt i religiøs sammenheng, mens [[gregoriansk kalender]] brukes parallelt med den iranske kalenderen for å holde tidsregningen i overensstemmelse med den øvrige verden. I Det islamske emiratet Afghanistan under Taliban ble den islamske månekalenderen brukt til fordel for den iranske solkalenderen. Siden Loya jirga i 2004 er bruken av iransk solkalender grunnlovsfestet. Afghanistans offisielle helligdager er 21. mars (''[[norouz]]''), 1. mai ([[arbeidernes internasjonale kampdag]]) og 19. august (nasjonaldag). Den 28. april hvert år feires [[mujahedins seiersdag]], da afghansk mujahedin i 1992 veltet kommunistregimet i landet. Selv om denne dagen feires som en helligdag av folket, regnes den ikke som en offentlig høytidsdag. === Utdanning === [[Fil:Kabul Medical University in 2006.jpg|right|thumb|[[Kabuls medisinske universitet]]]] Sovjetinvasjonen, den 20 år lange borgerkrigen, Taliban-regimet og flyktningproblemet har hatt store negative konsekvenser for utviklingen av utdanningssystemet i Afghanistan. De fleste afghanske barn og unge har i dag ingen tilgang til utdanning. Kvinner er spesielt utsatt. Under Taliban-regimet ble all undervisning av jenter og kvinner forbudt. Andelen analfabeter blant den voksne befolkningen er blant de høyeste i verden. [[Analfabetisme]] på ca. 70 % er svært høy i internasjonal målestokk. Den nasjonale [[lesekyndighet]]en er beregnet til å være kun 34 % . [[UNICEF]] anslår at mer enn 80 % av de voksne kvinnene og rundt 50 % av de voksne mennene mangler tilgang til utdanningsinstitusjoner. Ifølge FN har 700 skoler blitt stengt i landet på grunn av dårlig sikkerhet.<ref name="chicagotribune.com"/> [[File:UNESCO Institute of Statistics Afghanistan Literacy Rate population plus15 1980-2015.png|mini|Lesekyndighet i befolkningen over 15 år, 1980–2015, ifølge Unesco]] Analfabetismen er en av de største hindringene for å gjenoppbygge landet. Etter den internasjonale intervensjonen i høsten 2001 stod oppbygging av utdanningssystemet sentralt i gjenoppbyggingen av Afghanistan og fredsprosessen i landet. Som ledd i alfabetiseringsprosessen satte [[UNESCO]] i gang ''The Literacy and Non-Formal Education Development in Afghanistan Project'' i januar 2003. Med utenlandsk hjelp har mange nye skoler blitt bygget, og disse drives av velutdannede lærere. Med dette har en stor andel barn og unge, særlig jenter, fått tilgang til utdanning.<ref>{{Kilde www |url=http://www.unicef.de/index.php?id=3366%3C/ref%3E%3Cref%3Ehttp://www.auswaertiges-amt.de/diplo/de/Laenderinformationen/Afghanistan/Kultur-UndBildungspolitik.html |tittel=Neues Schuljahr in Afghanistan |besøksdato=2010-05-19 |dato=22. mars 2006 |utgiver=UNICEF |språk=tysk |url-status=yes }}</ref> Per 2009 ble var mer enn fem millioner mannlige og kvinnelige studenter immatrikulert i skoler over hele landet. Det er imidlertid fortsatt betydelige hindringer til utdanning i Afghanistan, alt fra manglende finansiering, utrygge skolebygninger og kulturelle normer. Videre er det stor mangel på kvalifiserte lærere, spesielt i landlige strøk. Mangel på kvinnelige lærere er et annet problem som angår noen afghanske foreldre, særlig i mer konservative områder. Enkelte foreldre tillater ikke at deres døtre blir undervist av menn.<ref name="asmp"/> Et annet aspekt ved utdanning som er i rask endring i Afghanistan er [[høyere utdanning]]sinstitusjoner. Etter Talibans fall, ble [[Universitetet i Kabul]] gjenåpnet for både mannlige og kvinnelige studenter. I 2006 åpnet også [[American University of Afghanistan]] dørene med hensikt å tilby et engelskspråklig, pedagogisk læringsmiljø i verdensklasse. Universitetet tar i mot studenter fra Afghanistan og nabolandene. [[Universitetet i Balkh]] utvides kraftig med hjelp fra USA og Tyskland. En ny militærskole har også blitt satt opp for å trene og utdanne afghanske soldater. === Massemedia === {{Se også|Liste over afghanske aviser}} I enkelte deler av Afghanistans historie, som for eksempel under Taliban-regimet, var alle typer medier under streng kontroll av staten, mens i andre deler av historien stod mediene relativt fritt. Under Taliban ble fjernsyn forbudt fra 1996, og trykte medier fikk forbud mot å publisere kommentarer, bilder eller leserinnlegg.<ref name="dart"/> Den statlige [[Radio Television Afghanistan|Radio Afghanistan]] ble omdøpt til Radio Shari'as stemme. Dette var den eneste tillatte radiostasjonen og den sendte kun religiøse programmer og propaganda, ingen musikk.<ref name="dart"/> Etter Talibans fall skjedde det en frigjøring av mediene. Radio Afghanistan ble gjenopprettet, og musikk, som hadde vært forbudt i fem år, ble igjen sendt. Private medier kom også på banen. Litt senere ble Kabul TV gjenopprettet og en kvinne ble ansatt som nyhetsoppleser. Både radio og fjernsyn står direkte under kommunikasjonsdepartementet. Radioen sender i hovedsak på dari og pashto, men enkelte sendinger skjer på andre minoritetsspråk. Landets fjernsynssendinger ble startet i 1961, og fargesendinger ble innført i 1978. [[Pressefrihet|Presse]]- og [[ytringsfrihet]] er fremmet i grunnloven av 2004 og [[Sensur (informasjon)|sensur]] er forbudt, men krenkelse av enkeltpersoner eller produksjon av innhold som strider mot islamske prinsipper er forbudt. I 2008 rangerte organisasjonen [[Reportere uten grenser]] det afghanske mediemiljøet på 156.-plass av i alt 173 plasser, der førsteplass betyr størst pressefrihet.<ref name="rwb"/> 400 publikasjoner er nå registrert og 60 radiostasjoner, en viktig kilde til informasjon, finnes i dag.<ref name="fh"/> Utenlandske radiostasjoner, slik som [[BBC World Service]], sender også sendinger. Afghanistan hadde tidligere 14 dagsaviser med et samlet opplag på 180 000 samt en rekke periodiske publikasjoner. Under borgerkrigen sluttet de fleste å komme ut på regulær basis, eller gikk inn. Etter Talibans fall i høsten 2001 har mange aviser, ukeblader og tidsskrifter kommet i gang igjen, eller er blitt nystartet. Viktigst er de tre Kabul-avisene ''Hewad'' («hjemland», statlig), den statlige engelskspråklige avisen ''[[Kabul Times]]'' og avisen ''Shari'at''. ''[[Kabul Weekly]]'' er for tiden den mest utbredte avisen i landet. På midten av 1980-tallet var ''[[Haqiqat-e Inquilab-e Saur]]'' en av de mest innflytelsesrike avisene i Afghanistan. === Helsevesen === [[Fil:Recovery area of a hospital in Kabul.jpg|thumb|right|Mødre og spedbarn får helsehjelp i Kabul]] Befolkningen i Afghanistan har i gjennomsnitt kort levealder, faktisk blant de korteste i verden. [[Gjennomsnittlig levealder]] for afghanske menn er 43,9 år, mens det for kvinner er 43,8 år. Med tanke på [[HDI]] er Afghanistan det nest minst utviklede landet i verden. Mye av dette skyldes landets dramatiske historie, dårlig utbygde helsevesen, tøffe arbeidsforhold og klima. Siden 2002, da FN begynte å fokusere på situasjonen i Afghanistan etter Operasjon Enduring Freedom, har en rekke forbedringer blitt gjort i landets helsevesen. Til tross for omfattende internasjonal bistand, forventet ikke [[WHO]] i 2004 at Afghanistans helseindikatorer skulle forbedre seg vesentlig i løpet av de ti årene.<ref name="cp"/> Hver halvtime dør i gjennomsnitt en afghansk kvinne som følge av [[graviditet]]srelaterte komplikasjoner, en annen av [[tuberkulose]] og 14 barn, hovedsakelig av unngåelige sykdommer. Åtte år etter Talibans fall forblir det humanitære og utviklingsmessige behovet i Afghanistan akutt.<ref>{{Kilde www |url=http://www.oxfam.org/sites/www.oxfam.org/files/quick-impact-quick-collapse-jan-2010.pdf |tittel=The Dangers of Militarized Aid in Afghanistan |besøksdato=2010-05-19 |dato=januar 2010 |utgiver=Oxfam International |språk=engelsk |arkiv-dato=2011-11-05 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20111105112336/http://www.oxfam.org/sites/www.oxfam.org/files/quick-impact-quick-collapse-jan-2010.pdf |url-status=død }}</ref> Ifølge en UNICEF-rapport fra november 2009 er Afghanistan nå det farligste stedet i verden for et barn å bli født.<ref>{{Kilde www |url=http://news.oneindia.in/2009/11/20/afghanistan-worst-place-for-children-unicef.html |tittel=Afghanistan worst place for children: UNICEF |besøksdato=2010-05-19 |dato=20. november 2009 |utgiver=OneIndia News |språk=engelsk }}</ref> Afghanistan har den høyeste barnedødeligheten i verden – 257 dødsfall per 1 000 levendefødte – og 70 % av befolkningen mangler tilgang til rent vann.<ref>{{Kilde www |url=http://www.unicef.org/india/media_3896.htm |tittel=Global Data Sheet, SOWC - Key statistics |besøksdato=2010-05-19 |utgiver=UNICEF |språk=engelsk }}</ref><ref>{{Kilde www |url=http://www.paktribune.com/news/print.php?id=222900 |tittel=Afghanistan world’s worst place to be born: UN |besøksdato=2010-05-19 |utgiver=PakTribune |språk=engelsk |arkiv-dato=2011-05-16 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110516014344/http://www.paktribune.com/news/print.php?id=222900 |url-status=død }}</ref> I landlige områder dør én av fem barn før fylte fem år.<ref name="cp"/> På grunn av dårlige sanitære forhold og utilstrekkelig tilgang til rent drikkevann er [[Infeksjonssykdom|infeksjons]]- og parasittsykdommer som [[malaria]] og [[diaré]] svært vanlige.<ref name="cp"/> [[Feilernæring]] og dårlig ernæring er også utbredt.<ref name="cp"/> Tørken i 1999-2002 forsterket disse forholdene.<ref name="cp"/> Den afghanske regjeringen har ambisiøse planer om å redusere barnedødeligheten fra 1 600 til 400 for hver 100 000 levendefødte innen 2020.<ref name="reuters.com"/> Anslagsvis har 80 000 afghanere mistet [[Lem (kroppsdel)|lemmer]], i hovedsak på grunn av landminer.<ref>{{Kilde www |url=http://www.guardian.co.uk/world/2008/feb/13/afghanistan |tittel=Afghanistan's refugee crisis 'ignored' |besøksdato=2010-05-19 |dato=13. februar 2008 |verk=The Guardian |språk=engelsk |forfatter=Norton-Taylor, Richard }}</ref> Etter flere år med krig i Afghanistan er det anslagsvis en million handikappede.<ref>{{Kilde www |url=http://www.usaid.gov/stories/afghanistan/fp_afghan_disabled.html |tittel=Empowering Afghanistan’s Disabled Population |besøksdato=2010-05-19 |utgiver=USAID |språk=engelsk |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20040508140406/http://www.usaid.gov/stories/afghanistan/fp_afghan_disabled.html |arkivdato=2004-05-08 }}</ref> Dette er en av de høyeste prosentandelene i verden.<ref>{{Kilde www |url=http://www.irinnews.org/report.aspx?reportid=26520 |tittel=Afghanistan: People living with disabilities call for integration |besøksdato=2010-05-19 |dato=2. desember 2004 |utgiver=IRIN Asia |språk=engelsk }}</ref> === Største byer === {{Se også|Liste over byer i Afghanistan}} Den eneste byen i Afghanistan med over en million innbyggere er hovedstaden [[Kabul]]. Andre store byer i landet (etter folketall) er [[Herat]], [[Kandahar]], [[Mazar-e Sharif]], [[Jalalabad]], [[Ghazni]] og [[Kunduz]]. Urbane områder opplever sterk befolkningsvekst etter opprettelsen av den islamske republikken i 2002. == Kultur == [[Fil:Afghan girls in traditional clothes.jpg|right|thumb|Jenter i Kabul, iført sine tradisjonelle klær, synger under en feiring av [[den internasjonale kvinnedagen]] i 2002.]] Afghanistan har en kompleks historie som har overlevd enten i sine nåværende kulturer eller i form av ulike språk og monumenter. Imidlertid har mange av landets historiske monumenter blitt skadet i de senere krigene.<ref>{{Kilde bok | forfatter= G.V. Brandolini | utgivelsesår= 2007 | tittel= Afghanistan cultural heritage | utgivelsessted= Bergamo | forlag=Orizzonte terra | side=s. 64 | språk=engelsk }}</ref> De to [[Buddha-statuene i Bamiyandalen|kjente statuene]] av [[Buddha]] i Bamiyan-provinsen ble ødelagt av Taliban, som betraktet dem som avgudsdyrkende. Andre kjente steder er byene Kandahar, Herat, Ghazni og Balkh. I [[Hari Rud|Haridalen]] ligger [[minareten i Jam]], som i likhet med Buddha-statuene er oppført på [[Verdensarven|UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder]]. En kappe som visstnok ble båret av Mohammed skal være oppbevart inne i den berømte [[Moskéen for Profeten Muhammads kappe]] (eng. ''Mosque of the Cloak of the Prophet Mohammed'') i byen Kandahar. === Musikk, dans og drama === Musikktradisjonene i Afghanistan varierer regionalt og etnisk, og gjenspeiler bånd til sentralasiatisk, orientalsk og indisk kultur. Hver etniske gruppe fremviser egne musikalske stiltrekk, spesielt i [[folkemusikk]]en. [[Lutt]]instrumenter i mange forskjellige utforminger, størrelser og etniske varianter ([[robab]], [[tanbur]], [[dambura]] og [[dutar]]) er svært populære. [[Fløyte]]r og [[trommer]] er andre instrumenter som også er vanlige. Ellers finnes ulike fløytetyper, obo-lignende [[blåseinstrument]]er ([[zurna]]), [[munnharpe]], [[fingersymbaler]], trommer og andre [[rytmeinstrument]]er. Tradisjonelt er de fleste musikere menn, samtidig som musikerrollen har lav sosial status. Siden 1950-tallet har bruken av musikk i afghansk radio ført til et bedre syn på musikerrollen og samtidig formidlet en sterkere innflytelse fra andre land, blant annet fra indisk populærmusikk. Musikkulturen i Afghanistan er stadig preget av de negative holdningene til musikk som ofte følger med islamsk ortodoksi. Disse holdningene kom til uttrykk i sin mest ekstreme form etter Talibans maktovertakelse i 1996, i form av forbud mot musikkutøvelse. Før Taliban tok makten var byen Kabul hjem for mange musikere som mestret både tradisjonell og moderne afghansk musikk, særlig under [[norouz]]-feiringen. Kabul i midten av det 20. århundre har blitt sammenlignet med [[Wien]] i det 18. og 19. århundre. Gateopptredener med fortellerteater har vært en del av den afghanske teatertradisjonen. De opptredende bærer lange kostymer som ligner på de som kjennes fra [[det gamle Hellas]]. Fortellerne resiterer på en syngende måte dikt om religiøse helter og deres gjerninger. Sanger som bringer nytt om kjente personer er også vanlig, men fremføringen av ballader som handler om krig står sentralt. Teater i moderne vestlig forstand ble introdusert i Kabul på slutten av 1920-årene under regjeringen til [[Amanullah Khan]], som gjorde forsøk på å vestliggjøre Afghanistan. Et nasjonalteater ble bygd tidlig i 1940-årene, og her ble det spilt skuespill både fra vestlige land og fra Sovjetunionen. Nasjonalteateret i Kabul ble sterkt ødelagt under de mange krigshandlingene, men er blitt gjenåpnet etter Taliban-regimets fall. Flere vestlige teatre har bidratt til gjenetablering av teateret, deriblant også [[Den Nationale Scene]] i Bergen. === Litteratur og skriftkultur === {{Se også|Persisk litteratur}} Av de offisielle språkene i Afghanistan har [[pashto]] en relativt beskjeden litterær tradisjon tilbake til 1500-tallet, mens [[dari]] har meget rike litterære tradisjoner felles med [[persisk]] og [[tadsjikisk]]. De østlige dialektene av det persiske språket er kjent som ''dari''. Selve navnet stammer fra ''Pārsī-e Darbārī'' som betyr «det kongelige hoffs persisk». Det gamle uttrykket ''Darī'' – et av de opprinnelige navnene til persisk – ble tatt i bruk igjen i den afghanske grunnloven av 1964, og var ment å markere at «afghanerne betraktet deres land som språkets vugge. Derfor unngås i stor grad navnet ''Fārsī'', språket i [[Fars|Fārs]]». Til tross for at lesekyndigheten er lav spiller klassisk [[Persisk litteratur|persisk poesi]] en meget viktig rolle i den afghanske kulturen. Poesi har alltid vært en av de store pedagogiske pilarene i Iran og Afghanistan, til det nivået at den har integrert seg i kulturen. Persisk kultur har alltid hatt stor innflytelse på afghansk kultur. Private poesikonkurranser kjent som ''musha’era'' er ganske vanlige selv blant vanlige folk. I nesten hvert eneste hus finner man en eller flere diktsamlinger av en eller annen type, selv om de ikke leses ofte. [[Fil:Avicenna.jpg|thumb|[[Avicenna]], en berømt lege og filosof, skrev skrifter som fikk stor innflytelse i hele datidens kjente verden.]] Mange av de kjente persiske poetene fra det 10. til 15. århundre stammer fra Khorasan (i dag kjent som Afghanistan), slik som [[Rumi|Jalal al-Din Muhammad Balkhi]] (også kjent som Rumi eller Mawlana), [[Rabi'a Balkhi]] (den første dikteren innen persisk poesi), [[Khwaja Abdullah Ansari]], [[Nasir Khusraw]], [[Abd al-Rahman Jami|Jami]], [[Ali-Shir Nava'i]] (den berømte visir av Timurid), [[Sana'i|Sanā'ī Ghaznawi]], [[Abu-Mansur Daqiqi]], [[Farrukhi Sistani]], [[Unsuri|Unsuri Balkhi]], [[Anvari]] og mange andre. Dessuten er [[Khalilullah Khalili]], Sufi Ashqari, Sarwar Joya, Qahar Asey og [[Parwin Pazhwak]] noen av de moderne persiskspråklige dikterne og forfatterne som er relativt godt kjent i den persisktalende verden. I tillegg til diktere og forfattere vokste mange persiske forskere og filosofer opp og arbeidet i regionen som i dag utgjør Afghanistan. Mest kjent var [[Avicenna]] (Abu Ali Hussein ibn Sina). Ibn Sina, som senere i livet reiste til [[Isfahan]] for å åpne en medisinsk skole der, betegnes som «faren til moderne medisin» av noen forskere. George Sarton kalte Ibn Sina «den mest berømte vitenskapsmann innen islam og en av de mest kjente blant alle raser, steder og tider». Hans mest kjente verker er ''The Book of Healing'' («Boka om healing») og ''[[Medisinens Kanon]]'', også kjent som ''Qanun''. Ibn Sinas historie fant også veien til samtidig engelsk litteratur gjennom Noah Gordons ''The Physician'', nå utgitt på mange språk. [[Al-Farabi]] var en annen kjent filosof og forsker i 9. og 10. århundre, som ifølge [[Ibn al-Nadim]] var fra Faryab-provinsen i Afghanistan. Andre kjente forskere og filosofer var [[Abu Rayhan Biruni]], [[Abu Zayd al-Balkhi]], [[Abu Ma'shar al-Balkhi]] og [[Al-Sijzi]]. === Kunst og arkitektur === [[Fil:Jam Qasr Zarafshan.jpg|thumb|[[Minareten i Jam]] står på [[UNESCOs verdensarvliste]]]] Fra første årtusen e.Kr. oppstod det, under vekslende dynastier, interessante møter mellom gresk-romersk, indisk og buddhistisk kunst, særlig i det som kalles [[Gandhara]]-perioden. Det finnes fremdeles rester av buddhistisk kunst og arkitektur, selv om mye ble ødelagt av Taliban-opprørerne, som betraktet det som avgudsdyrkende. Det billedfiendtlige regimet gikk hardt til verks mot landets billedkunst, både den som var i museer og andre steder. Det mest kjente tilfellet var de store Buddha-statuene i Bamiyan-dalen, de største Buddha-statuene i verden. Her lå det en gammel klippehelligdom med de to store statuene fra 100-tallet e.Kr. hugd ut i fjellveggen; statuene var påvirket av iransk kunst. I mars 2001 sjokkerte Taliban-regimet den kulturinteresserte verden ved å sprenge og skyte dem i stykker. En annen kultur det finnes spor etter, er den persisk-sassanidiske fra omkring år 870. Dette sees blant annet i arkitektoniske løsninger på kuppelbygninger. Fra 900-tallet styrket islam sin stilling, og ble etter hvert den dominerende religionen og den kulturelle kraften i landet. Det viktigste byggverket fra denne tiden er en moské i Mazar-e Sharif, viet til kalifen Ali. Dessuten finnes flere praktfulle [[minaret]]er. Herat i den vestlige delen av landet var en viktig by fra 1000-tallet, og på 1400-tallet begynte dens blomstringstid. Byen hadde mange monumentalbygg, og var dessuten et viktig senter for produksjon av finere stoffer. Iransk stil dominerte i billedkunst og arkitektur. Moskeen i Herat er et eksempel på timuridisk arkitektur fra tidlig på 1400-tallet. Herat var også kjent for sine miniatyrmalerier. Det meste var illustrasjoner til litteratur, særlig poesi. Perspektivet ble innført etter mongolsk forbilde. Arbeidene fra Herat er mer detaljerte og levende enn tilsvarende arbeider fra [[Shiraz]] i Iran, som var det andre viktige senteret for illuminasjonskunst. [[Behzad]] var den fremste av malerne i Herat. På 1900-tallet ble malerkunsten i Afghanistan ofte brukt til å uttrykke ulike nasjonalistiske synspunkter. Den var da inspirert av både vestlige retninger og eldre islamsk kunst, for eksempel Herat-stil. === Mat og drikke === Afghanistan har variert topografi, noe som gjør det mulig å dyrke mange forskjellige avlinger. Afghansk mat er i stor grad basert på nasjonens viktigste avlinger, det vil si korn som hvete, mais, ris og bygg. Landets kulinariske spesialiteter reflekterer dets etniske og geografiske mangfold, og har likheter med nabolandet Pakistan, Iran, Tadsjikistan, Usbekistan og Turkmenistan. Det afghanske kjøkken har mye til felles med kjøkkenet i Sentral-Asia og Midtøsten. Blant de kulinariske spesialitetene i det afghanske kjøkken har man for eksempel qabili [[pilaff]] med delikat grønnsakssaus, Badenjan-Burani (kokt aubergine med rømmesaus) og ashak. === Idrett === Hestesporten [[buzkashi]] er nasjonalsporten i Afghanistan. Den ligner [[polo]] og blir spilt av ryttere i to lag, der hver rytter prøver å få tak i og holde kadaveret av en kalv, og deretter få den bort fra de andre spillerne eller kaste den over en mållinje. [[Afghan Premier League]] er den øverste fotballigaen i Afghanistan. Det afghanske fotballandslaget ble grunnlagt i 1933 og var inaktivt i perioden 1984-2002 på grunn av indre og ytre uroligheter. I dag er laget igjen aktivt og deltar i internasjonale arrangementer. Afghanistan har per desember 2009 ikke et eget kvinnelandslag. == Oppføring på UNESCO sine lister == '''Verdensarvsteder''' Oppføringer på UNESCO sin verdensarvlist (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvstede. * [[Minareten i Jam]] * [[Bamiyandalens kulturlandskap og fornminner]] '''Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv''' Oppføringer på Unesco sin liste (Intangible Cultural Heritage), knyttet til aktivt vern av immateriell kultur. Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO. * 2016 – [[Nouruz|Nawrouz]], 21. mars er starten på et nytt år == Referanser == <references> <ref name="asmp">{{Kilde www |url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/south_asia/6533379.stm |tittel=Afghan schools' money problems |besøksdato=2010-05-19 |dato=9. april 2007 |utgiver=BBC News |språk=engelsk |forfatter=Mojumdar, Aunohita }}</ref> <ref name="britannica-durrani">{{Kilde www|url=http://concise.britannica.com/ebc/article-9354776/Ahmad-Shah-Durrani |tittel=Ahmad Shah Durrani |verk=Britannica Concise |språk=engelsk}}</ref> <ref name="chicagotribune.com">{{Kilde www |url=http://www.chicagotribune.com/news/chi-tc-nw-afghan-schools-0107jan08,0,457737.story |tittel=Afghan Schools story |besøksdato=2010-05-19 |verk=Chicago Tribune |språk=engelsk |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20101203095734/http://www.chicagotribune.com/news/chi-tc-nw-afghan-schools-0107jan08%2C0%2C457737.story |arkivdato=2010-12-03 |url-status=død }}</ref> <ref name="CIA">{{Cite web|url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/af.html|title=Afghanistan|date=13. desember 2007|work=[[The World Factbook]]|publisher=[[Central Intelligence Agency]]|access-date=2010-06-15|archive-date=2017-09-20|archive-url=https://web.archive.org/web/20170920072213/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/af.html|url-status=yes}}</ref> <ref name="cp">{{Kilde www |url=http://lcweb2.loc.gov/frd/cs/profiles/Afghanistan.pdf |tittel=Afghanistan country profile |besøksdato=2010-05-19 |forfatter=Library of Congress, Federal Research Division |dato=mai 2006 |språk=engelsk |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20050226190601/http://lcweb2.loc.gov/frd/cs/profiles/Afghanistan.pdf |arkivdato=2005-02-26 |url-status=død }}</ref> <ref name="dart">{{Kilde bok | forfatter= M. Y. Dartnell | utgivelsesår= 2006 | tittel= Insurgency Online: Web Activism and Global Conflict | utgivelsessted=Toronto | forlag=University of Toronto Press | isbn=978-0802085535 | språk=engelsk }}</ref> <ref name="Dupree3">{{Kilde bok | forfatter= Nancy H. Dupree | utgivelsesår= 1973 | tittel= An Historical Guide To Afghanistan | språk=engelsk }}</ref> <ref name="EI-E">R. Ghirshman, "Afghanistan", (ii) ethnography, i ''Encyclopaedia of Islam'', CD-ROM Edition v. 1.0 ed., Leiden, Nederland.</ref> <ref name="EofI-Afghanistan">{{Kilde bok | ref= | forfatter= M. Longworth Dames, G. Morgenstierne og R. Ghirshman | utgivelsesår= 1999 | artikkel= Afghanistan | tittel= Encyclopaedia of Islam | utgivelsessted= Leiden, Nederland | forlag= Koninklijke Brill NV }}</ref> <ref name="factbook econ">{{Kilde www |url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/af.html |tittel=Afghanistan |besøksdato=2010-05-19 |dato=30. april 2010 |verk=CIA - The World Factbook |utgiver=CIA |språk=engelsk |arkiv-dato=2017-09-20 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170920072213/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/af.html |url-status=død }}</ref> <ref name="fh">{{Kilde www |url=http://www.freedomhouse.org/template.cfm?page=251&year=2008 |tittel=Afghanistan Press Report 2008 |besøksdato=2010-05-19 |utgiver=Freedom House |språk=engelsk |dato=2008 |arkiv-dato=2011-06-23 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110623013644/http://www.freedomhouse.org/template.cfm?page=251&year=2008 |url-status=død }}</ref> <ref name="Fujimura">{{Kilde www |url=http://www.adbi.org/research-policy-brief/2004/10/15/698.afghan.economy.after.election/ |tittel=Afghan Economy After the Election |besøksdato=2010-05-19 |dato=2004 |utgiver=Asian Development Bank Institute |språk=engelsk |forfatter=Fujimura, Manabu }}</ref> <ref name="google1">{{Cite web|last=Aziakou |first=Gerard |url=http://www.google.com/hostednews/afp/article/ALeqM5hkz2Pd47Op5hxZ6dlohtOAUtyxyw |title=AFP: UN chief names new envoy to Afghanistan |publisher=Google.com |date=27. januar 2010 |accessdate=9. februar 2010 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20100129030916/http://www.google.com/hostednews/afp/article/ALeqM5hkz2Pd47Op5hxZ6dlohtOAUtyxyw |archivedate=2010-01-29 |url-status=dead }}</ref> <ref name="Iranica">{{Kilde www |url=http://www.iranica.com/articles/afghanistan-v-languages |tittel=Languages of Afghanistan |besøksdato=2010-05-19 |verk=[[Encyclopædia Iranica]] |språk=engelsk |dato=2009 |forfatter=M. Kieffer, Ch. |arkiv-dato=2012-01-21 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120121154941/http://iranica.com/articles/afghanistan-v-languages |url-status=yes }}</ref> <ref name="JFS">{{Kilde www |url = http://encarta.msn.com/text_761569370___42/Afghanistan.html |tittel = History of Afghanistan |besøksdato = 2010-05-19 |dato = 31. oktober 2009 |utgiver = University of Nebraska |språk = engelsk |forfatter = Ford Shroder, John |url-status = død |arkivurl = https://www.webcitation.org/5kwDUj6WJ?url=http://encarta.msn.com/text_761569370___42/Afghanistan.html |arkivdato = 2009-10-31 }}</ref> <ref name="kbk">{{Cite book | author = Malalai Joya; Derrick O'Keefe; Kjell Olaf Jensen (Oversetter) ; m.fl. | date = 2009 | title = Kvinne blant krigsherrer - Afghanistans modigste stemme | publisher = Spartacus | id = ISBN 9788243004825 | pages = 294 }}</ref> <ref name="landsider">{{Kilde www |url=http://www.landsider.no/land/afghanistan/fakta/bilaterale/ |tittel=Afghanistan - bilaterale forbindelser |besøksdato=2010-05-19 |dato=28. januar 2010 |utgiver=Utenriksdepartementet |språk=norsk |url-status=død |arkivurl=https://archive.today/20130703151429/http://www.landsider.no/land/afghanistan/fakta/bilaterale/ |arkivdato=2013-07-03 }}</ref> <ref name="latimes1">{{Cite web|last=Richter |first=Paul |url=http://www.latimes.com/news/nation-and-world/la-fg-afghan-meeting-29-2010jan29,0,7474629.story |title=U.S. cool to Karzai plan on Taliban |publisher=latimes.com |date=29. januar 2010 |accessdate=9. februar 2010}}</ref> <ref name="MECW">{{Kilde www |url=http://www.marxists.org/archive/marx/works/1857/afghanistan/index.htm |tittel= Afghanistan |besøksdato=2010-05-19 |verk= The New American Cyclopaedia - Volume 1 |sider= s. 40 |språk= engelsk |dato= 1858 }}</ref> <ref name="msnbc">{{Kilde www |url=http://www.msnbc.msn.com/id/34218604/ns/politics-white_house |tittel=Obama details Afghan war plan, troop increases |besøksdato=2010-05-19 |dato=1. desember 2009 |verk=Associated Press |språk=engelsk }}</ref> <ref name="NYTOct8">{{Cite news|url=http://www.nytimes.com/2001/10/08/world/nation-challenged-attack-us-britain-strike-afghanistan-aiming-bases-terrorist.html?scp=2&sq=Afghanistan+&st=nyt|title=A Nation Challenged: The Attack; U.S. and Britain Strike Afghanistan, Aiming At Bases and Terrorist Camps; Bush Warns 'Taliban will pay a price'|last=Tyler|first=Patrick |date=8. oktober 2001|publisher=New York Times|accessdate=28. februar 2010}}</ref> <ref name="PAN5">{{Kilde www |url=http://www.pajhwok.com/viewstory.asp?lng=eng&id=44281 |tittel=Afghanistan receives $3.3b remittances from expats |besøksdato=2010-05-19 |dato=19. oktober 2007 |utgiver=Pajhwok Afghan News |språk=engelsk }}</ref> <ref name="reuters1">{{Cite web|author=Hamid Shalizi and Abdul Malek |url=http://www.reuters.com/article/idUSTRE60Q3IW20100129 |title=Taliban say no decision yet on Karzai offer of talks |publisher=Reuters |date= |accessdate=2010-02-29}}</ref> <ref name="reuters.com">{{Cite web|author=Tan Ee Lyn |url=http://www.reuters.com/article/healthNews/idUSISL1059520080506 |title=Afghan medical college struggles to rise from the ashes |publisher=Reuters |date= |accessdate=29. desember 2009}}</ref> <ref name="rwb">{{Kilde www |url=http://www.rsf.org/article.php3?id_article=29031 |tittel=Press Freedom 2008 Index |besøksdato=2010-05-19 |utgiver=Reporters Without Borders |språk=engelsk |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20081022233825/http://www.rsf.org/article.php3?id_article=29031 |arkivdato=2008-10-22 |url-status=død }}</ref> <ref name="Shroder 2008, 100+101">{{Kilde www |url=http://springerlink.com/content/lm85632x845l67l5/?p=c98a9ad76816403b9c274ce8eca3725b&pi=3 |tittel=Afghanistan's development and functionality: Renewing a collapsed state |besøksdato=2010-05-19 |medforfattere= |dato=oktober 2007 |format= |verk=GeoJournal vol. 70, nr. 2-3 |utgiver= |sider=s. 100-101 |språk=engelsk |arkiv_url= |arkivdato= |sitat= |forfatter=Shroder, John }}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> <ref name="Shroder 2008, 103">{{Kilde www |url=http://springerlink.com/content/lm85632x845l67l5/?p=c98a9ad76816403b9c274ce8eca3725b&pi=3 |tittel=Afghanistan's development and functionality: Renewing a collapsed state |besøksdato=2010-05-19 |verk=GeoJournal, vol. 70, nr. 2-3 |sider=s. 103 |språk=engelsk |dato=oktober 2007 |forfatter=Shroder, John }}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> </references> == Litteratur == ;Norsk * [[Elisabeth Eide]] og [[Terje Skaufjord]] ''Afghanistan : ingen fred å få'' Pax 2014 ISBN 978-82-530-3699-1 * [[Carsten Jensen]] og [[Anders Sømme Hammer]] ''«Alt dette kunne vært unngått» : en reise gjennom det nye Afghanistan'', Press 2014 ISBN 978-82-7547-706-2 ; Engelsk * Barfield, Thomas: ''Afghanistan: A Cultural and Political History''. University Presses of California, Columbia and Princeton, 2010, ISBN 9780691145686. * Barth, Fredrik: ''Afghanistan og Taliban''. Pax, 2010, ISBN 9788253032696. * Griffiths, John C.: ''Afghanistan: A History of Conflict''. André Deutsch, London. 1981, oppdatert utgave (2001). * Griffiths, John C.: ''Afghanistan: Land of Conflict and Beauty''. Carlton Books Ltd, 2009, ISBN 9780233002750. * Levi, Peter: ''The Light Garden of the Angel King: Journeys in Afghanistan''. Bobbs-Merrill Company, Indianapolis / New York, 1972. * Moorcroft, William og Trebeck, George: ''Travels in the Himalayan Provinces of Hindustan and the Panjab; in Ladakh and Kashmir, in Peshawar, Kabul, Kunduz, and Bokhara... from 1819 to 1825'', Vol. II. Reprint: New Delhi, Sagar Publications, 1971 (1841). * Toynbee, Arnold J.: ''Between Oxus and Jumna''. Oxford University Press, London, 1961. * Wood, John: ''A Journey to the Source of the River Oxus''. Ny utgave, endret av hans sønn, med en ekstra tekst, «Geography of the Valley of the Oxus», av [[Henry Yule]]. John Murray, London, 1872. == Eksterne lenker == * {{Offisielle lenker}} * {{Språkikon|en}} {{wikivoyage}} * {{Språkikon|en}} [http://www.cesty.in/afghanistan#mapy_afghanistanu Topografisk kart over Afghanistan] (1:300 000) * {{Språkikon|en}} [http://www.un.org/Depts/Cartographic/map/profile/afghanis.pdf FN-kart over Afghanistan fra 2009] (PDF) * {{Språkikon|en}} [http://commons.wikimedia.org/wiki/Atlas_of_Afghanistan Wikimedia atlas: Afghanistan] - diverse kart over Afghanistan * {{Språkikon|en}} [http://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/af.html Afghanistan] {{Wayback|url=http://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/af.html |date=20141228111239 }} - [[CIA]]: ''[[The World Factbook]]'' * {{Språkikon|en}} [https://web.archive.org/web/20100803030911/http://www.dmoz.org/Regional/Asia/Afghanistan/ Afghanistan] - [[Open Directory Project]] (generell informasjon) * {{Språkikon|en}} [http://www.aims.org.af/ Afghanistan Information Management Service] {{Wayback|url=http://www.aims.org.af/ |date=20070929110117 }} - et FN-prosjekt * {{Språkikon|en}} [https://web.archive.org/web/20011017003556/http://lcweb2.loc.gov/frd/cs/aftoc.html Library of Congress Country Study of Afghanistan] - Detaljert informasjon om Afghanistan * {{Språkikon|en}} [http://www.irinnews.org/country.aspx?CountryCode=AFG&RegionCode=ASI IRIN landsprofil: Afghanistan] * {{Språkikon|en}} [http://www.afghanistan-photos.com/ Historiske bilder fra Afghanistan] {{Globaliskonflikter|Afghanistan}} {{Globalis|Afghanistan}} * {{Språkikon|no}} [https://archive.today/20140922203604/http://www.landsider.no/land/afghanistan/ Utenriksdepartementets informasjonssider om Afghanistan] {{Asia}} {{OIC}} {{Utmerket}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Afghanistan| ]] [[Kategori:Sentral-Asia]] [[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Afghanistan
(
rediger
)
Mal:Amboks
(
rediger
)
Mal:Asia
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Bedre kilde
(
rediger
)
Mal:Byline
(
rediger
)
Mal:Category handler
(
rediger
)
Mal:Cite book
(
rediger
)
Mal:Cite news
(
rediger
)
Mal:Cite web
(
rediger
)
Mal:Commonscat fra Wikidata
(
rediger
)
Mal:Død lenke
(
rediger
)
Mal:FN-sambandet
(
rediger
)
Mal:FN-sambandetkonflikter
(
rediger
)
Mal:Fix
(
rediger
)
Mal:Fix/category
(
rediger
)
Mal:Flagg
(
rediger
)
Mal:Flagg/
(
rediger
)
Mal:Globalis
(
rediger
)
Mal:Globaliskonflikter
(
rediger
)
Mal:Hlist/styles.css
(
rediger
)
Mal:Hovedartikkel
(
rediger
)
Mal:Hvilke
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Ifsubst
(
rediger
)
Mal:Infoboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Infoboks 4rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks bilde
(
rediger
)
Mal:Infoboks bildestørrelse
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltbilde
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltrad
(
rediger
)
Mal:Infoboks geografi grunnmal
(
rediger
)
Mal:Infoboks land
(
rediger
)
Mal:Infoboks rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks slutt
(
rediger
)
Mal:Infoboks start
(
rediger
)
Mal:Kilde avis
(
rediger
)
Mal:Kilde bok
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:Koor URL
(
rediger
)
Mal:Koord
(
rediger
)
Mal:Koord+kart
(
rediger
)
Mal:Koord/dec2dms
(
rediger
)
Mal:Koord/dec2dms/d
(
rediger
)
Mal:Koord/innputt/d
(
rediger
)
Mal:Koord/lenke
(
rediger
)
Mal:Koord/prec dec
(
rediger
)
Mal:Koord/vis/tittel
(
rediger
)
Mal:Linfo
(
rediger
)
Mal:Linfo/areal/rang
(
rediger
)
Mal:Linfo/bef/rang
(
rediger
)
Mal:Linfo/cia-n2e
(
rediger
)
Mal:Main other
(
rediger
)
Mal:Max
(
rediger
)
Mal:Navboks
(
rediger
)
Mal:OIC
(
rediger
)
Mal:Offisielle lenker
(
rediger
)
Mal:Omstridt
(
rediger
)
Mal:Precision/tz
(
rediger
)
Mal:Precision/tz/1
(
rediger
)
Mal:Precision1
(
rediger
)
Mal:Se også
(
rediger
)
Mal:Språk
(
rediger
)
Mal:Språkikon
(
rediger
)
Mal:Str number/trim
(
rediger
)
Mal:Toppikon
(
rediger
)
Mal:Trenger oppdatering
(
rediger
)
Mal:Trenger referanse
(
rediger
)
Mal:Utdypende
(
rediger
)
Mal:Utdypende artikkel
(
rediger
)
Mal:Utmerket
(
rediger
)
Mal:Wayback
(
rediger
)
Mal:Wikidata-norsk
(
rediger
)
Mal:Wikivoyage
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:Category handler
(
rediger
)
Modul:Category handler/blacklist
(
rediger
)
Modul:Category handler/config
(
rediger
)
Modul:Category handler/data
(
rediger
)
Modul:Category handler/shared
(
rediger
)
Modul:Check for unknown parameters
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Offisielle lenker
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:Iboks
(
rediger
)
Modul:InfoboxImage
(
rediger
)
Modul:Mapframe
(
rediger
)
Modul:Math
(
rediger
)
Modul:Message box
(
rediger
)
Modul:Message box/ambox.css
(
rediger
)
Modul:Message box/configuration
(
rediger
)
Modul:Namespace detect/config
(
rediger
)
Modul:Namespace detect/data
(
rediger
)
Modul:Navbar
(
rediger
)
Modul:Navbar/configuration
(
rediger
)
Modul:Navboks
(
rediger
)
Modul:Navbox/configuration
(
rediger
)
Modul:Navbox/styles.css
(
rediger
)
Modul:Reference score
(
rediger
)
Modul:Reference score/conf
(
rediger
)
Modul:Reference score/i18n
(
rediger
)
Modul:String
(
rediger
)
Modul:Unsubst
(
rediger
)
Modul:Wayback
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk/i18n
(
rediger
)
Modul:WikidataBilde
(
rediger
)
Modul:WikidataCommonscat
(
rediger
)
Modul:WikidataDato
(
rediger
)
Modul:WikidataListe
(
rediger
)
Modul:WikidataListe/conf
(
rediger
)
Modul:WikidataParameter
(
rediger
)
Modul:Yesno
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 9 skjulte kategorier:
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med omstridte påstander
Kategori:Artikler som mangler etikett på Wikidata
Kategori:Artikler som trenger bedre kilder
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:CS1-vedlikehold: Dato og år
Kategori:Utmerkede artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon