Redigerer Afaiatempelet

{{Infoboks bygning}}
[[Fil:Temple of Aphaia in February 2005 14.jpg|thumb|Afaiatempelet.]]
'''Afaiatempelet''' er et [[Antikkens Hellas|gresk]] [[tempel]] lokalisert innenfor en helligdom dedikert til gudinnen [[Afaia]] på den greske øya [[Egina]] som ligger i [[Saroniabukta]] mellom østkysten av [[Peloponnes]] og [[Athen]]. Tempelet står på en topp som strekker seg 160 meter på østsiden av øya, omtrent 13 km øst ved vegen fra hovedhavnen.<ref>Hovedhavnen og den viktigste byen heter Egina (eller ''Aigina'') etter øya. Tempelet ligger 9,6 km øst for denne buen. Helligdommen ligger 29,5 km sørvest for [[Akropolis (Athen)|Akropolis]] i Athen som er synlig over bukta på en klar dag.</ref>

== Lokal guddom ==
Afaia ([[gresk]] Ἀφαία) var en gresk gudinne som ble dyrket utelukkende ved denne helligdommen. Afaia betyr noe i retningen av «ikke mørk» eller «den som forsvinner» og som lokal guddom ble hun knyttet til [[Fruktbarhetsreligion|fruktbarhet]] og jordbrukssyklusene, men da øya kom inn under Athens overherredømme ble Afaia en [[synkretisme|synkretisk guddom]] som ble identifisert med gudinnene Athene, [[Artemis]] og med [[nymfe (mytologi)|nymfe]]n [[Britomartis]] innen 100-tallet e.Kr. i henhold til geografen [[Pausanias (geograf)|Pausanias]].

== Tempelet ==
[[Fil:Plan Aphaia sanctuary-en.svg|thumb|right|Planoversikt over hele helligdommen, inkludert tempelet.]]
Det eksisterende tempelet som har historie tilbake til rundt år 500 f.Kr. ble bygget over restene av et tidligere tempel fra rundt år 570 f.Kr. etter at dette hadde blitt ødelagt av brann rundt 510 f.Kr. Restene av det ødelagte tempelet ble gravd ned i det større, flate terrassen av det nye tempelet, og er således siden studert. Rikelige rester av maling er funnet på disse fragmentene. 

Det kan faktisk også ha vært et annet tempel på 600-tallet f.Kr., også lokalisert på samme sted, men det var antagelig langt mindre og enklere i både plan som utførelse. Betydelige mengder av statuetter fra sen bronsealder har blitt avdekket ved stedet, inkludert et stort antall av kvinnelige statuetter (''kourotrophoi''), noe som kanskje kan indikere at kulten ved stedet hadde eksistert helt siden 1300-tallet f.Kr., og antyder en mulig [[Minoisk kultur|minoisk]] forbindelse for kulten.<ref name="PW">Pilafidis-Williams argumenterer at karakteren og de releative proporsjonene av funnet fører til konklusjonen at guddommen som ble dyrket var en kvinnelig fruktbarhetsguddom / jordbruksgudinne.</ref> 

Det siste tempelet har en uvanlig plan og er også betydningsfull for dens pedimentskulpturer som er antatt å illustrere endringen fra [[Arkaisk tid|arkaisk]] til tidlig [[klassisk tid|klassisk]] teknikk. Disse skulpturene er i dag utstilt i [[Glyptoteket i München]], skjønt et antall fragmenter finnes utstilt i museer i Egina og et på stedet.<ref>Det betydningsfulle arkeologiske bronsealderstedet på [[Kolona]] ligger langs kysten nordvest for byen Egina, og et museum finnes der. Museet ved Egina var den første institusjonen av sitt slag i Hellas, men det meste av dens samling (annet enn en samling av paneler med [[relieff|basrelieffer]] fra [[Delos]]) ble overført til Athen i [[1834]] hvor det kan bli sett ved Det nasjonale arkeologiske museum i Athen. Museet på stedet inneholder en restaurering av det tidlige arkaiske tempelets fundament og pedimenter foruten også kopier av elementer av skulpturene på pedimentet fra det sene arkaiske tempelet satt inn i restaurerte seksjoner av pedimentet.</ref>

== Arkeologiske undersøkelser ==
[[Pausanias (geograf)|Pausanias]] nevner dette stedet kort i sin skrifter fra 100-tallet f.Kr., men beskriver ikke helligdommen i detaljer slik han gjør med mange andre steder.<ref>Pausanias: ''Beskrivelse av Hellas'' 2.30.3: ''«På Egina mens man går mot fjellet til den pangreske [[Zeus]] kommer helligdommen til Afaia opp som [[Pindar]] komponerte en ode for på bud for eginaerne. [[Kreta|Kreterne]] sier (i henhold til myten at hun var født på Kreta) at [[Euboulos]] var sønn av [[Karmanor]] som renset [[Apollon]] fra drapet av [[Python (mytologi)|Python]], og de sier at [[Britomaris]] var datter av Zeus og [[Karme]] (datter av denne Euboulos). Hun likte kappløp og jakt og var særlig kjær for [[Artemis]]. Da flyktet fra [[Minos]], som begjærte henne, skapte hun seg om til et fiskegarn. Artemis gjorde henne til en gudinne, og ikke kun for kreterne, men også for eginaerne æret henne. Eginaerne sier at Britomaris viste seg for dem på deres øy. Hennes tilnavn blant eginaerne er Afaia og det er [[Diktynna]] på Kreta.»''</ref> 

Tempelet ble kjent for [[Vest-Europa]] ved publikasjonen av ''Antiquities of Ioni'' (''Fortidsminner fra Jonia'', London [[1797]]). I [[1811]] kom den unge [[England|engelske]] arkitekten [[Charles Robert Cockerell]], som avsluttet sin utdannelse med en akademisk [[Dannelsesreisen|dannelsesreise]], og baron [[Otto Magnus von Stackelberg]] fjernet de falne, fragmentariske [[pediment]]skulpturene. På anbefaling fra baron [[Carl Haller von Hallerstein]], arkitekt foruten også en kunstprotesjé for kronprins [[Ludwig I av Bayern]], ble [[marmor]]en lastet ombord på skip og solgt det neste året til kronprinsen, senere konge av [[Bayern]]. Mindre utgravninger av den østlige veggen, ''peribolos'', ble utført i [[1894]] under rekonstruksjonen av det siste tempelet.

Systematiske utgravninger av stedet ble utført på [[1900-tallet]] av den tyske skolen i Athen, først under ledelse av [[Adolf Furtwängler]]. Helligdommens område ble definert og studert. Området under det siste tempelet kunne ikke bli utgravd da det ville ha skadet tempelet. I tillegg, betydelige levninger fra [[bronsealderen]] ble oppdaget i sprekker og lommer i overflaten av åsen. Fra [[1966]] til [[1979]] ble det utført en omfattende andre tysk undersøkelse ledet av [[Dieter Ohly]] som oppdaget i [[1969]] de betydelige levningene av det eldre arkaiske tempelet som hadde blitt benyttet som fyllmasse i de senere terrasseveggene. [[Ernst-Ludwig Schwandner]] og Martha Ohly var også tilknyttet denne undersøkelsen som etter at Dieter Ohly døde fortsatte fram til [[1988]]. Betydelige levninger ble avdekket som tillot å gjøre en fullstendig arkitektonisk rekonstruksjon av strukturen. Levninger av fundamentet og pedimentet av den ene enden av det eldre templet kunne således bli rekonstruert og blir framvist på stedets museum.

== Helligdommens historiske faser ==
Afaiatempelet lå på toppen av en åskam rundt 160 meter over havnivået i den nordøstlige delen av øya. Den siste formen av helligdommen dekket et område på rundt 8 ganger 80 meter; tidligere faser hadde vært mindre omfattende og mindre godt definert.

=== Bronsealderen ===
Dens tidligste bruk var i løpet av bronsealderen, den østlige delen av åskammen var uten murer, et friluftshelligdom for en kvinnelige fruktbarhetskult og jordbruksguddom<ref name="PW" />. Statuetter fra bronsealderen er i flertall i henhold til rester av keramikk. Det er ingen kjent bosetning eller gravsteder i nærheten, noe som argumenterer imot at stedet hadde en annen bruk. Et stort antall av små stridsvogner og troner lagd av [[keramikk]], og små [[Greske vaser|keramikkvaser]] har også blitt funnet. Selv om det er spredte levninger som dateres til tidlig bronsealder, som eksempelvis to segler av stein, er det datert betydelig mengder av levninger fra midtre bronsealder, og helligdommen hadde sin storhetstid i sen [[helladisk tid]] (IIIa2 til IIIb), hvilket vil si rundt 1400-1060 f.Kr. det er mindre lett å spore kulten gjennom tiden etter [[Mykene|mykensk tid]] og inn den geometriske tiden hvor kultaktivitet er igjen mer usikker.

=== Den sene geometriske fase ===
Furtwängler har foreslått tre faser for byggingen av helligdommen. Den tidligste av disse er demonstrert av et [[alter]] ved den østlige enden og er datert til rundt 700 f.Kr. Også sikkert kjent er en [[cisterne]] ved enden av nordøstlige delen og en struktur som er identifisert som et skattekammer øst for ''propylon'' (inngangen) av helligdommen. Tempelet tilsvarer disse strukturene er antatt å være de senere templene og er derfor ikke mulig å utgrave. Furtwängler foreslår at dette tempelet er det ''oikos'' (hus) som ble referert til på en inskripsjon på stedet fra midten av 600-tallet f.Kr. som forteller at det ble bygget av en prest for Afaia. Han har gitt en hypotese at dette huset for gudinnen (tempelet) ble bygget av steinsokler toppet med en ytre vegg av murstein og et fundament av tre.<ref>Ohly bestrider at det er nok bevis for denne oikos-strukturen</ref> Toppen av åsen ble noe modifisert for å gjøre den mer jevn ved å kile steiner inn fjellets sprekker.

=== Den arkaiske fase – Afaiatempelet I ===
[[Fil:Aphaia-temple-4.jpg|thumb|Rekonstruert fundament og pediment av Afaiatempelet i fase I, vist på stedets eget museum.]]
Ohly avdekket et ''[[peribolos]]''-vegg (steinsokkel og et ytre nivå av murstein) som omringet et område bestående av rundt 40 ganger 45 meter datert til denne fasen. Denne ''peribolos'' var ikke rettet inn aksielt til tempelets akse. En reist og steinsatt plattform ble bygget for å forbinde tempelet til alteret. Det var en ''[[propylon]]'' (formell inngang) med en overbygning gjort i tre på den sørøstlige siden av ''peribolos''. En 14 meter høy søyle som hadde en [[sfinks]] på toppen sto på den nordøstlige siden av helligdommen. Denne komplette studien og rekonstruksjonen av tempelet ble gjort av Schwandner som daterer det til før år 570 f.Kr. I hans rekonstruksjon har tempelet en ''[[pronaos]]'' og påtagelig nok en adyton i enden av cella. Som i tilfellet med templene for Artemis ved [[Brauron]] og andre steder har mange templer for Artemis slik bakrom, noe som kan indikere en likhet i kultpraksisen.<ref>Hollinshead bestrider at det er nok bevis for tilstedeværelsen av en adyton i dette tempelet, og hun stiller spørsmål om likheten i form blant andre templer for Artemis kan indikere en likhet i kultpraksis. Dette trekket ble ikke fortsatt i senere arkaiske templer slik at dens betydning for kultpraksisen er et åpent spørsmål.</ref>

Tempelets [[cella]] hadde et uvanlig trekk ved å ha to rekker av to søyler som støttet et annet nivå av søyler som nådde taket. [[Arkitrav]]et (gerikt) på dette tempelet var konstruert i to baner, noe som da det en høyde på 1,19 meter mot frisens høyde på 9,815 meter. Dette forholdet er uvanlig for templene i denne regionen, men er kjent blant templene på [[Sicilia]]. En [[triglyf]] og en [[metope]][[frise]] er også plassert langs innsiden av ''[[pronaos]]''.<ref>Sachwandner ønsker at denne plasseringen til å motbevise ideen at triglyfer er ment å representere endene av bjelkeverk i tre.</ref> Disse metopene ble tilsynelatende ikke dekorert med skulpturer, og det er ingen bevis på grupper av pedimentskulpturer. Dette tempelet og det meste av helligdommen ble ødelagt av brann en gang rundt år 510 f.Kr.

=== Sen arkaisk fase – Afaiatempelet II ===
[[Fil:Aphaia-temple-1.jpg|thumb|Utsikt øst fra museets ''opisthodomos'' i dets fase II, viser søylene til cella.]]
Konstruksjonen av et nytt tempel begynte kort tid etter ødeleggelsen av det gamle tempelet. Levningene fra det ødelagte tempelet ble fjernet fra stedet for det nye tempelet og brukt som fyllmasse for den rundt 40 ganger 80 meter terrassen innenfor det samlete helligdommen på rundt 80 ganger 80 meter. Det nye tempelets terrasse var rettet inn aksielt mot nord, vest og sør for det nye tempelets plan. Tempelet var en omgitt av en enkelt [[Dorisk søyleorden|dorisk søylerekke]] med en struktur 6 ved 12 søyler som hvilte på en 15,5 på 30, 5 meter plattform. Alle de tre ytre spredte søylene var monolittiske (uthugget i en blokk). Det var en liten inngang mellom cella og ''[[opisthodomos]]''. En tilsvarende formgivning, men utført langt mer monumental enn det tidligere tempelet. Cella til det nye tempelet hadde to rekker på fem søyler som støttet ytterligere et nivå av søyler som strakte seg opp mot taket. Hjørnene av taket var dekorert med ''sfinks acroteria'', og den sentrale ''[[akroterion]]'' på hver side hadde et par kvinnelige statuer, ''[[Kore (sculpture)|kore]]'', et uvanlig trekk. [[Antefix]] var gjort av marmor og det samme var tilfellet med takflisene.

[[Fil:Aphaia-temple-3.jpg|thumb|Doriisk frise og horisontal geison/geisa som viser triglyffene i sporene, fase II.]]
Dateringen foreslått for tempelet strekker seg fra år 510 til 470 f.Kr. Bankel, som utga en fullstendig studie av levningene, sammenligner formtrekkene med strukturene til tre nær samtidige komplekser:

* Det athenske i [[Delfi]]
* Det doriske tempelet i Marmaria-området til Delfi
* [[Artemistempelet]] ved [[Delion]] på [[Paros]].

Det førstnevnte er antatt å ha bli påbegynt i år 507 f.Kr. og deretter etterlatt ufullført fram til etter athenernes seier over perserne ved [[Slaget ved Marathon|Marathon]] i år [[490 f.Kr.]] Bankel sier at Afaiatempelet er mer utviklet enn de første faser av denne strukturen, og gir det en dato rundt 500 f.Kr. Metopene på dette tempelet, som ikke er funnet, var satt inn i fuger i triglyfblokker og festet til bakblokker med klemmer. Om de var av tre er det ikke til undres over at de ikke er blitt bevart. Om de var av stein kan de ha blitt fjernet av plyndrere som skaffet antikke oldstidsgjenstander til dette markedet mens strukturen fortsatt holdt seg.<ref>Bankel noterer at rundt 80 prosent av triglyfblokkene var blitt ødelagt på et vis som er overensstemmelse med den internasjonale brekkasje for fjerne metoper.</ref> Alteret ble også omgjort i denne fasen.

== Pedimentskulpturene ==
Marmoren fra det sene arkaiske tempelet til Afaia, bestående av skulpturgrupper på øst- og vestpedimentene av tempelet, er utstilt i Glyptoteket i München hvor de ble restaurert av den [[Danmark|danske]] [[Neoklassisisme|neoklassike]] skulptøren [[Bertel Thorvaldsen]]. Disse verkene utøvde en påvirkning på den lokale karakter av neoklassisismen i [[München]], eksemplifisert ved arkitekturen til [[Leo von Klenze]]. Hvert pediment er sentrert rundt figuren [[Athene]] med grupper av stridsmann, falne krigere og våpen som fyller de økende vinklene i pedimentene. Det innholdsmessige temaene som er delt av pedimentene var Afaias storhet som vist ved bedriftene til dets lokale heltene i de to [[Den trojanske krig|trojakrigene]]. I henhold til de standardiserte mytene voldtok Zeus nymfen Aigina som fødte den første konge på øya, [[Aiakos]] («jordbunden» eller «bestående»). Denne kongen hadde sønnene [[Telamon]] (far til den [[Homer|homerske]] helten [[Ajax (mytologi)|Ajax]]) og [[Peleus]] (far til den homerske helten [[Akilles]]). Skulpturene har bevart omfattende spor etter et kompleks fargeskjema, og er absolutt nødvendig for studiet av malte antikke studier. Marmoren er polert selv på figurenes bakside til tross for disse ville stå imot pedimentet og således ikke være synlige.

Ohly sier det var fire pedimentgrupper totalt (to komplett sett av pedimenter for øst- og vestsidene av tempelet), imidlertid har Bankel brukt de arkitektoniske restene av tempelet for å argumentere at det var kun tre pedimentgrupper. De var overfladiske borehullfragmenter og mange nagler for å sikre skulpturene mot vestpedimentene (tempelets bakside). Østpedimentet bruke dype borehull og færre nagler for å sikre statuene. Det var også en antall gesimsblokker som hadde overfladiske borehullfragmenter og mange nagler som vestpedimentet, men som ikke passet inn her. Bankel argumenterer at skulpturene var satt på både på øst- og vestpedimentene med disse overfladiske borehullene, men at skulpturene på den østlige ble fjernet (sammen med gesimsblokkene) og erstattet med en helt annen skulpturgruppe. Denne erstatningen synes å ha skjedd før den skrånende geisa ble installert på østpedimentet ettersom hjørnegeisa ikke ble tatt ned for å bli satt sammen med den skrånende geisa: det vil si at den første fase av østpedimentet ble erstattet med andre fase før den tid hvor tempelet ble fullført. Ettersom den østlige fasade av tempelet (fronten) var den viktigste rent visuelt er det ikke overraskende at byggherrene ville velge å sette inn ekstra anstrengelser på denne. 

=== Østlig pediment ===
[[Fil:Aphaia pediment Laomedon E-XI Glyptothek Munich 85.jpg|thumb|right|Skulptur av en fallen kriger fra det østlige pediment på Afaiatempelet, fase II.]]
Den første trojanske krig (ikke den som er beskrevet hos [[Homer]]) er temaet og med den mytologiske figuren Telamon betydelig framtredende mens han slåss side ved side med [[Herakles]] mot kong [[Laomedon]]. Denne pedimentet er antatt å være senere enn den vestlige og som viser en rekke trekk som assosieres til den klassiske tid: statuene viser en dynamisk positur, sær i tilfellet Athene, kiasmatisk komposisjon og kompleks fylling av rom ved brukene av beina til de falne krigere som fyller vanskeligheten med de økende vinklene i pedimentet. En del av den østlige pedimentet ble ødelagt i løpet av perserkrigene, muligens ved et lynnedslag. Statuene som overlevde ble satt opp igjen innenfor helligdommen, men de som ble ødelagt ble gravlagt i henhold til gammel skikk. Den gamle komposisjonen ble erstattet av en ny en med en scene fra et slag, igjen med Athene som midtpunkt.<ref>Brosjyre «The Sanctuary of Aphaia on Aegina», Greek Ministry of Culture, Archaeological Receipts Fund, Athens 1998.</ref>

=== Vestlig pediment ===
[[Fil:Aphaia pediment warrior W-VII Glyptothek Munich 79.jpg|thumb|right|Skulptur av en fallen kriger det østlige pediment på Afaiatempelet, fase II.]]
Den andre trojanske krig (den som er beskrevet hos Homer) er temaet, og med Ajax (sønn av Telamon) figurert på prominent plass. Stilen til disse skulpturene tilsvarer den arkaiske perioden. Komposisjonen behandler vanskeligheten med de økende vinklene i pedimentet ved å fylle rommet ved hjelp av skjold og en hjelm.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Bankel, Hansgeorg. (1993): ''Der spätarchaische Tempel der Aphaia auf Aegina. Denkmäler antiker Architektur 19''. Berlin; New York: W. de Gruyter. 
* Cartledge, Paul, red. (2002): ''The Cambridge Illustrated History of Ancient Greece'', Cambridge University Press. Side 273. 
* Cook, R. M. (1974): The Dating of the Aegina Pediments.  Journal of Hellenic Studies, 94 pp. 171.
* Diebold, William J. (1995): ''The Poletics of Derestoration: The Aegina Pediments and the German Confrontation with the Past''.  Art Journal, 54, no 2 ss. 60-66.
* Furtwängler, Adolf; Fiechter, Ernst R. & Thiersch, Hermann (1906): ''Aegina, das Heiligthum der Aphaia''. München: Verlag der K. B. Akademie der wissenschaften in Kommission des G. Franz’schen Verlags (J. Roth).
* Furtwängler, Adolf (1906): ''Die Aegineten der Glyptothek König Ludwigs I, nach den Resultaten der neuen Bayerischen Ausgrabung''. München: Glyptothek: in Kommission bei A. Buchholz.
* Glancey, Jonathan (2006): ''Architecture'', Doring Kindersley, Ltd.: side 96.
* Invernizzi, Antonio. (1965): ''I frontoni del Tempio di Aphaia ad Egina''. Torino: Giappichelli.
* Ohly, Dieter (1977): ''Tempel und Heiligtum der Aphaia auf Ägina''. München: Beck.
* Pilafidis-Williams, Korinna (1987): ''The Sanctuary of Aphaia on Aigina in the Bronze Age''. Munich: Hirmer Verlag.
* Schildt, Arthur (1895): ''Die Giebelgruppen von Aegina''. Leipzig : H. Meyer. 
* Schwandner, Ernst-Ludwig (1985): ''Der ältere Porostempel der Aphaia auf Aegina''. Berlin: W. de Gruyter. 
* Webster, T. B. L. (1931): «The Temple of Aphaia at Aegina». ''Journal of Hellenic Studies'', 51, no2 ss. 179-183.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* [http://www.antike-am-koenigsplatz.mwn.de Pedimental Sculpture]
* [http://www.flickr.com/photos/schumata/tags/aphaia/ Temple of Aphaia Photographs] – fotografier fra Afaiatempelet
* [https://web.archive.org/web/20070416124820/http://www.culture.gr/2/21/211/21102a/e211ba06.html (Hellenic Ministry of Culture) Archaeological site of Aphaia on Aigina]
* [https://web.archive.org/web/20080830050518/http://www.1911encyclopedia.org/A/AE/AEGINA.htm ''Encyclopaedia Britannica'' 1911:] «Aegina»
* [https://web.archive.org/web/20070807065227/http://www.unil.ch/esag/page26236.html Ferdinand Pajor, «Cockerell and the ''Grand Tour''»]
* [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/architindex?entry=Aegina,Temple+of+Aphaia Perseus website: «Aegina, Temple of Aphaia»] - fotografier
* [http://www.stiftung-archaeologie.de/index.html Adolf Furtwängler on the temple's polychromy, 1906]
* [http://www.goddess-athena.org/Museum/Temples/Aphaea/index.htm The Museum of the Goddess Athena]

{{Portal|Historie|Arkitektur}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Antikkens Hellas]]
[[Kategori:Gresk arkitektur]]