Vis kilden til Aeolis

[[Fil:Aiol-ion-dor şehirleri.jpg|300px|thumb|Greske byforbund i Anatolia, de som er markert i gult er aiolske byer]]
'''Aeolis''' ([[Gresk|antikk gresk]]: Αἰολίς, ''Aiolís'') eller '''Aeolia''' (Αἰολία, ''Aiolía'', kan også skreves med som ''Æolis'', ''Æolia'') er det navn som i [[antikkens Hellas]] ble brukt om den [[Oldtidens Hellas|greske]] bosetningen i den vestlige og nordvestlige delen av [[Anatolia]] ([[Lilleasia]]) langs kysten av [[Egeerhavet]], og dessuten flere av øyene, særlig [[Lesbos]]. Aeolis utgjorde de sørlige delene av [[Mysia]] som omga det i nord, [[Jonia]] i sør og [[Lydia]] i øst. Disse områdene utgjør i dag, unntatt Lesbos, [[Tyrkia]].

== Geografi og navn ==
[[File:Ancient Anatolia nor.png|thumb|left|Kart over Anatolia]]
Aeolis var oldtidsområdet langs vestkysten av Anatolia. Det strakte seg langs Egeerhavet fra inngangen av Hellespont, dagens navn [[Dardanellene]], og sør til elven [[Gediz|Hermos]], dagens navn [[Gediz]]. Det hadde navn etter [[aiolere]], en del av de som utvandret hit fra det greske fastlandet før 1000 f.Kr. Aeolis var imidlertid [[etnologi]]sk og [[Lingvistikk|lingvistisk]] en [[enklave]] framfor en [[geografi]]sk enhet. Området er ofte betraktet som del av den større nordvestlige regionen av Mysia.

Aiolerne var den ene av fire betydelige stammer i [[oldtidens Hellas]] som oldtidens grekere var inndelt i. Deres navn er avledet fra [[Aiolos]], den [[Myte|mytiske]] stamfaren til aiolerne, og han var en sønn av [[Héllēn]], den mytiske stamfaren og patriarken til den greske nasjon og hellenerne ([[grekere|grekerne]]).

== Historie ==
En fortelling henviser til Aeolis mytisk fortid. I henhold til [[Homer]]s beskrivelse, etter at [[Odyssevs]] hadde oppholdt seg hos [[kyklop]]ene, nådde han fram til øya Aeolia som skaffet ham vestvinden [[Anemoi|Zephyr]]. 

I tidlig tider, ved 700-tallet f.Kr., var aiolernes tolv viktigste byer uavhengige og utgjorde et forbund, ''Dodecapolis'': [[Kyme (Aeolis)|Kyme]] (også kalt for Frikonis), Larissae, Neonteichos, [[Temnos]], Killa, [[Notion]], Aegiroessa, [[Pitane]], [[Aigai (Aeolis)|Aigai]], [[Myrina (Mysia)|Myrina]], [[Gryneion]], and [[Smyrna]].<ref>[[Herodot]]: ''Historier:'' 1.149.</ref>

Fra Aeolis ble det grunnlagt en del greske kolonier i det nordlige Egeerhavsområde: 

* [[Samothrake]], på øya av samme navn, kolonisert av aeoliere fra Lesbos ca. 700 f.Kr.
* [[Ainos (Trakia)|Ainos]], ved kysten av Trakia
* [[Sestos]] i Hellesponten

Den mest kjente byen var [[Smyrna]] (dagens tyrkiske by [[Izmir]]), men i 699 f.Kr. ble Smyrna en del av det joniske forbundet. De gjenværende byene ble erobret av [[Krøsus]], konge av [[Lydia]] (styrte i tiden 560-546 f.Kr.). Senere ble etter hverandre erobret av [[Persia|perserne]], [[Oldtidens Makedonia|makedonerne]], [[Selevkideriket]], og kongeriket [[Pergamon]]. 

[[Attalos III av Pergamon|Attalos III]], den siste kongen av Pergamum, lot [[Roma]] få Aeolis i arv i 133 f.Kr.. Kort tid etter ble det gjort til en del av den romerske [[Asia (provins)|provinsen Asia]]. Ved delingen av [[Romerriket]] i [[395]] e.Kr., ble Aeolis gitt til [[Østromerriket]] og forble under [[Østromerriket|bysantinsk]] styre fram til [[muslim]]ene okkuperte området og er i dag en del av [[Tyrkia]].

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Bonanno, Pierluigi (2006): ''Aiolis. Storia e archeologia di una regione dell’Asia Minore alla fine del II millennio a.C.'', USA
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Lilleasia]]
[[Kategori:Landskap i antikkens Hellas]]