Redigerer Aelia Pulcheria

{{Infoboks biografi}}
'''Sankta Aelia Pulcheria''' (gresk: Πουλχερία; født 19. januar 398 eller [[399]], død juli [[453]]<ref>[http://catholicsaints.info/saint-pulcheria/ ''Saint Pulcheria'', CatholicSaints.Info]</ref>) var regent i [[Østromerriket]] mens hennes bror, keiser [[Theodosius II]] var mindreårig. Hun var keiserinne gjennom sitt ekteskap med keiser [[Markian]]. Hun var andre barn, men eldste levende, av den østromerske keiser [[Arcadius]] og hans keiserinne [[Aelia Eudoxia]].{{efn|Aelia Eudoxia må ikke forveksles med Pulcherias kommende svigerinne, Aelia Eudocia}} I 415 ble Pulcheria oppnevnt som formynder for sin yngre umyndige bror [[Theodosius II]] som var blitt keiser etter farens død i 408{{Sfn|Holum 1982|s. 97}}, og hun fikk også ærestittelen ''[[Augustus (tittel)|Augusta]]''. Hun fikk en relativt betydelig politisk makt under brorens styre. Da Theodosius døde den 26. juli 450, skaffet Pulcheria riket en ny keiser ved å gifte seg med [[Markian]] den 25. november 450, uten samtidig å måtte bryte sitt løfte om jomfruelighet. Pulcheria døde i 453, tre år senere.

Pulcheria hadde stor betydning for den kristne kirke og den teologiske utvikling gjennom å lede to av de viktigste [[Økumenisk konsil|økumeniske konsiler]] i kirkens historie, [[konsilet i Efesos]] (tredje konsil) i 431 og [[konsilet i Khalkedon]] (fjerde konsil) i 451. Både [[den katolske kirke]] og [[den ortodokse kirke]] anerkjenner henne som [[helgen]].{{Sfn|Commire 1999}}

== Liv og virke ==
Pulcheria tilhørte det [[theodosiske dynasti]], dynastiet som regjerte i Østromerriket etter at [[Romerriket]] var blitt delt i to separate riker i 395. Hennes foreldre var keiser Arcadius og keiserinne Aelia Eudoxia. Pulcheria hadde en eldre søster Flaccilla som ble født i 397, men som sannsynligvis døde i ung alder. Hun fikk tre yngre søsken, søsteren Arcadia (født 400), broren [[Theodosius II]] (født 401) som senere ble keiser, og søsteren Marina (født 401).{{Sfn|Jones 1971}}

Arcadius’ regjeringstid var preget av konflikten mellom hans maktsyke kone Aelia Eudoxia og erkebiskopen av Konstantinopel, [[Johannes Khrysostomos]].{{Sfn|Limberis 1994}} Den samtidige kirkehistorikeren [[Sozomenos]] skriver at mye av konflikten skyldtes en utsmykket sølvstatue laget til ære for Eudoxia som Khrysostomos fordømte.{{Sfn|Sozostom 1855}} Ifølge Sozomenos hadde Eudoxia også kritisert erkebiskopens prekener, og fikk ham forvist. Pulcheria sørget senere for at St. Johannes’ levninger (St. Johannes døde i 407 og ble [[helligkåring|helligkåret]] kort tid etter) ble ført tilbake til Konstantinopel i 438 i takknemlighet for hans fromme liv.{{Sfn|Holum 1982|s. 184}}

== Keiserens søster og verge ==
Keiserinne Eudoxia døde i 404 og keiser Arcadius i 408. De etterlot seg fire små barn, inkludert Theodosius II som nå var syv år, medkeiser siden 402 og nå ble keiser selv. To formyndere, Anthemius og Antiochus, ble utpekt for den mindreårige keiseren. Da Pulcheria fylte 15 år overtok hun som formynder i stedet for Antiochus og hun styrte den keiserlige familien med myndighet.{{Sfn|Holum 1982|s. 91}} Hun ble den 4. juli 414 gitt tittelen [[Augustus (tittel)|Augusta]]{{Sfn|Holum 1982|s. 97}} og hun avga samtidig kyskhetsløfte, sannsynligvis for å holde potensielle friere unna. Etter dette endret det keiserlige palasset karakter i retning av et kloster – i motsetning til hva det hadde vært under hennes mor.{{Sfn|Commire 1999}}
{{Sitat|De følger alle samme livsstil, de er dedikerte i sin tilstedeværelse i bønnens hus og de viser veldedighet mot fremmede og fattige (…) og tilbringer sine dager og netter med å prise Gud.|[[Sozomenos]]<ref>Sozomen (1855): ''The Ecclesiastical History of Sozomen: Comprising a History of the Church from A.D. 324 to A.D. 440''. Oversatt til engelsk av Edward Walford. London: Henry G. Bohn. s. 410</ref>}}

Ritualene i det keiserlige palasset inneholdt nå lovsang og lesing fra den hellige skrift og faste to ganger i uken.{{Sfn|Holum 1982|s. 91}} Pulcheria ga avkall på sine smykker og den luksus kvinnene i keiserpalasset ellers hadde, og la også til rette for at Theodosius skulle bli en aktet keiser når han ble voksen. Selv om Theodosius var keiser i navnet utøvde Pulcheria så stor innflytelse over ham hele livet at hun må anses som den utøvende maktpersonen helt fram til sin død i 453.{{Sfn|Limberis 1994|s. 42}} Hun instruerte i detalj hvordan hennes yngre bror skulle gå, ri, sitte på tronen, kle seg, snakke med verdighet og så videre. Han ble også opplært til å bli en from kristen.{{Sfn|Duckett 1972|s. 123-125}} Da Theodosius i 421 giftet seg med [[Aelia Eudocia]] ble forholdet mellom disse to kvinnene noe anstrengt på grunn av Pulcherias store innflytelse.

== Kyskhetsløftet ==
På denne tiden avga også Pulcheria et løfte om kyskhet. I et brev fra pave [[Leo I]] (som tiltrådte som pave 440) skriver han at «her viser du tydelig hvor høyt du elsker den katolske tro og hvor mye du hater kjetternes feil.»<ref>''St. Leo the Great: Letters'', oversatt av Broder Edmund Hunt, C.S.C. New York: Fathers of the Church, Inc. (1957) s .132</ref> Det er også mulig at Pulcheria har hatt andre motiv for å avstå fra giftermål. Ifølge flere samtidige krønikere næret hun sterk mistro til Anthemius, den avsatte vergen for Theodoris.{{Sfn|Chestnut 1986}} Årsaken kan være hans motvilje mot å gi Pulcheria for mye makt. En senere historiker, Kenneth Holum, mener at Anthemius hadde ønsket å gifte seg med Pulcheria og dermed skaffe seg makten ettersom Pulcheria da hadde vært nødt til å la sin ektemann bestemme.{{Sfn|Holum 1982}}

== Rollen som Augusta Imperatrix ==
I 414 tildelte Senatet henne tittelen ''Augusta''. Selv om hun var kvinne fikk hun en manns rettigheter i hoffet, og hun fikk en byste til ære for seg sammen med de andre ''Augusti''.{{Sfn|Limberis 1994}}

=== Kirken og jødedommen ===
Pulcherias innflytelse lå først og fremst i de kirkelige og religiøse spørsmål. Pulcheria og hennes bror var kjent for å ha anti-jødiske synspunkter, og de vedtok lover mot [[jødedom]]men i Konstatinopel. Før Theodosius’ tid ble [[synagoge]]r behandlet som privat eiendom under beskyttelse av regjeringen, men Theodosius vedtok en lov som forbød bygging av synagoger og som krevde at de eksisterende ble ødelagt. Pulcheria og Theodorus beordret også henrettelse av en gruppe jøder etter en strid med de kristne i Palestinaregionen.{{Sfn|Holum 1982|s. 98, 188}} Pulcheria synes å ha næret hat til jøder og [[Nestorianisme|nestorianere]], som på den tiden ble ansett å være en jødisk trosretning. Kenneth Holum mener imidlertid at dette mer var et politisk syn enn et etnisk eller religiøst hat.

Pulcheria var også kjent for sin filantropi. Hun fikk bygget mange kirker og bygninger for de fattige i og rundt Konstantinopel.{{Sfn|Limberis 1994|s. 49}} I tillegg til dette bidro Pulcheria i betydelig grad til å gjeninnsette biskoper som urettmessig var avsatt, og hun fikk også hentet tilbake relikvier etter kristne som var døde etter forvisning som for eksempel erkebiskop Flavian av Konstantinopel.

=== Krigen mot Persia ===
Pulcherias regjeringstid ble også preget av en pågående konflikt med [[Sassanideriket]] i Persia. Hun erklærte krig mot Persia da den persiske kong [[Yazdegerd I av Persia|Yazdegerd I]] henrettet en kristen biskop som hadde ødelagt et [[Zoroastrisme|zoroastristisk]] alter.{{Sfn|Holum 1982|s. 102}} Pulcheria og Theodosius gikk seirende ut av konflikten, og ifølge historikerne krediterte Theodosius søsterens jomfruløfte for seieren.{{Sfn|Holum 1982|s. 110-111}}

== Forholdet til Aelia Eudocia ==
Forholdet mellom Pulcheria og Theodosius’ kone Aelia Eudocia ble anstrengt på grunn av ulik bakgrunn og religiøs overbevisning. Eudocia het opprinnelig Athenais og var født i Athen som datter av en filosofi- og retorikkprofessor. Da faren døde fikk Eudocia bare småpenger, angivelig «hundre gullmynter», i arv.{{Sfn|Duckett 1972|s. 125}} Hun dro til Konstantinopel der hun ble gift med Theodosius, og endret sitt navn til Eudocia.{{Sfn|Duckett 1972|s. 126}} Rivaliseringen oppsto som følge av at Eudocia følte at svigerinnen hadde alt for stor innflytelse i forhold til henne selv som tross alt var keiserens kone.{{Sfn|Duckett 1972|s. 146}}

Eudocia allierte seg med den administrative lederen eller førsteministeren, [[evnukk]]en Chrysaphius og fikk dermed større innflytelse på Theodosius. Pulcheria flyttet derfor ut av keiserpalasset og bosatte seg i Hebdomon (nåværende [[Bakırköy]]), vest for byen.{{Sfn|Duckett 1972|s. 146}} Motsetningene mellom de to kvinnene kom enda tydeligere til syne da Eudocia dro til [[Det hellige land]] og åpent støttet [[monofysittisme]]n.{{Sfn|Duckett 1972|s. 164}}

== Keiserinnen ==
Keiser Theodosius II ble i 450 stygt skadet under jakt da han falt av hesten, og han døde to dager senere.{{Sfn|Jones 1971}} Pulcheria kom da tilbake til palasset og overtok makten fra Chrysaphius. Hun regjerte alene i omtrent en måned, og det antas at hun arrangerte begravelsen for Theodosius.{{Sfn|Holum 1982|s. 208}} Selv om Pulcheria ble respektert ønsket ikke senatet å ha en kvinne som enehersker i keiserriket, og hun ble tvunget til å finne seg en ektemann. Hun utførte derfor de religiøse ritualer som var nødvendige for å både kunne overholde sitt jomfruløfte og samtidig inngå legitimt ekteskap.{{Sfn|Garland 1999|s. 3}} Hun giftet seg senere samme år med [[Markian]], en militær uten aristokratisk bakgrunn, som var leder for livgarden og også [[tribun]] og [[senator]].{{Sfn|Holum 1982|s. 208}} En betingelse for ekteskapet var at han måtte respektere keiserinnens jomfruløfte.

== Religiøse konflikter ==
Under [[konsilet i Efesos]] i 431 var konflikten mellom erkebiskopen i Konstantinopel, [[Nestorius]], og patriarken i [[Alexandria]], [[Kyrill av Alexandria|Kyrill]], hovedtema. Konsilet vedtok å avvise nestorianismen og patriark Nestorius ble lyst i bann som kjetter.{{Sfn|Cameron 1993|s. 22-23}} Dette var i tråd med Pulcherias syn, og Nestorius kom med kraftige utfall mot henne.{{Sfn|Limberis 1999|s. 54}}

Pulcheria viet de siste årene av sitt liv til dyrkingen av [[jomfru Maria]] og viet tre kirker i Konstantinopel til henne.{{Sfn|Limberis 1999|s. 57}}

== Død og ettermæle ==
Pulcheria døde i 453, men man kjenner ikke datoen.{{Sfn|Jones 1971}} Hun døde i Konstantinopel, og dødsfallet kom som et sjokk på befolkningen.{{Sfn|Holum 1982|s. 226}} Hun testamenterte alt hun eide til de fattige i Konstantinopel. Etter sin død ble hun [[helligkåring|helligkåret]] av kirken.

== Noter ==
{{fotnoter}}

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* {{Kilde bok|ref={{SfnRef|Cameron 1993}}|forfatter=Cameron, Averil|utgivelsesår=1999|utgivelsessted=London|tittel=The Mediterranean World In Late Antiquity AD 395–600|forlag=Routledge}}
* {{Kilde bok|ref={{SfnRef|Chestnut 1982}}|forfatter=Chestnut, Glenn F.|utgivelsesår=1982|utgivelsessted=Macon, Georgia|tittel=The First Christian Histories: Eusibius, Socrates, Sozomen, Theodoret and Evagrius|utgave=2|forlag=Mercer University Press}}
* {{Kilde bok|ref={{SfnRef|Commire 1999}}|forfatter=Commire, Anne og Klezmer, Deborah|utgivelsesår=1999-2002|utgivelsessted=Waterford, Connecticut|tittel=Women in World History: a Biographical Encyclopedia|forlag=Yorkin Publications}}
* {{Kilde bok|ref={{SfnRef|Duckett 1972}}|forfatter=Duckett, Eleanor|utgivelsesår= 1972|utgivelsessted=Ann Arbor, Michigan|tittel=Medieval Portraits from East and West|forlag= The University of Michigan Press}}
* {{Kilde bok|ref={{SfnRef|Garland 1999}}|forfatter=Garland, Linda|utgivelsesår=1999|utgivelsessted=London|tittel=Byzantine empresses: Women and Imperial Dominion in Late Antiquity|forlag=Routledge}}
* {{Kilde bok|ref={{SfnRef|Holum 1982}}|forfatter=Holum, Kenneth G.|utgivelsesår=1982|tittel=Theodosian Empresses: Women and Imperial Dominion in Late Antiquity|forlag=University of California Press}}
* {{Kilde bok|ref={{SfnRef|Jones 1971}}|forfatter=A. H. M. Jones, J.R. Martindale, J. Morris|utgivelsesår=1971|utgivelsessted=Cambrigde|tittel=The Prosopography of the Later Roman Empire|forlag=Cambridge University Press}}
* {{Kilde bok|ref={{Limberis 1994}}|forfatter=Limberis, Vasiliki|utgivelsesår=1994|utgivelsessted=London og New York|tittel=Divine Heiress: The Virgin Mary and the Creation of Christian Constantinople|forlag=Routledge}}
* {{Kilde bok|ref={{Sozomen 1855}}|forfatter=Sozomen, Hermias Salamanes|utgivelsesår=1855|utgivelsessted=London|tittel=The Ecclesiastical History of Sozomen: Comprising a History of the Church from A.D. 324 to A.D. 440|oversetter=Edward Walford|språk=engelsk|forlag=Henry G. Bohn}}

{{Østromersk keiser|Forgjenger=[[Theodosius II]]|Etterfølger=[[Markian]]|Dynasti=Theodosiske dynasti|Startår=450|Sluttår=453|}}
{{Bysantinske keisere}}


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Østromerske keisere]]
[[Kategori:Theodosiske dynasti]]