Redigerer Advokatloven

{{Infoboks rettsakt}}
'''Lov om advokater og andre som yter rettslig bistand''' ('''advokatloven''') er en [[Norge|norsk]] [[Lov (jus)|lov]] som regulerer virksomheten til [[advokat]]er, andre [[Jurist (Norge)|jurister]] og andre som yter rettslig bistand, det vil si gir rettslige råd til klienter og/eller representerer klienter i sivile saker eller straffesaker.

Loven ble foreslått av [[Erna Solbergs regjering]] i juni 2021,<ref>{{Kilde www|url=https://www.advokatbladet.no/advokatlov/her-er-advokatloven/161381|tittel=Her er advokatloven!|besøksdato=2022-04-05|dato=2021-06-11|fornavn=Thea N.|etternavn=Dahl|fornavn2=Nina|etternavn2=Schmidt|språk=nb-no|verk=www.advokatbladet.no}}</ref> og behandlet av [[Stortingets justiskomité]] i april 2022.<ref>{{Kilde www|url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=85260|tittel=Lov om advokater og andre som yter rettslig bistand (advokatloven)|besøksdato=2022-04-05|dato=2021-11-16|språk=no|verk=Stortinget}}</ref> Lovforslaget var basert på [[Norges offentlige utredninger|offentlig utredning]] nr.&nbsp;3 av 2015, titulert «Advokaten i samfunnet».<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-214-l-20202021/id2857861/|tittel=Prop. 214 L (2020–2021)|besøksdato=2022-04-05|dato=2021-06-11|fornavn=Justis-og|etternavn=beredskapsdepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref> Loven trådte i kraft 1. januar 2025.<ref>https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/rettsradsmonopolet-oppheves-nar-nytt-advokatregelverk-trer-i-kraft/id3058763/</ref>

Advokatloven avløste regler om advokat&shy;virksomhet i [[domstolloven]] kapittel&nbsp;11 og den tilhørende advokat&shy;forskriften. Flere regler bygger også på [[ulovfestet rett]].

Advokatloven opphevet advokaters og andre juristers (som har registrert seg i tråd med nærmere regler) [[enerett]] til å yte rettslig bistand utenfor [[rettergang]] i sivile saker. Både advokaters og andre juristers taushetsplikt og kravet til advokaters uavhengighet ble lovfestet, og det ble innført et nytt krav om utvidet, ordinær [[politiattest]] for å få [[advokatbevilling]]. Samtidig ble tittelen jurist lovbeskyttet, og jurister underlagt krav til sikkerhetsstillelse og taushetsplikt ved ervervsmessig yting av rettslig bistand.

Endringen i rettsrådsmonopolet var begrunnet med ønsket om å fremme innovasjon, samarbeid med andre profesjoner og nye teknologiske løsninger (bruk av [[legal tech]]), og lovforarbeidene nevner særlig mulitidisiplinære foretak der juridisk bistand kan ytes fra foretak som i utgangspunktet driver annen virksomhet slik som revisjonsvirksomhet, [[bank]]er eller [[forsikring]]sselskaper. Samtidig skulle forslaget muliggjøre økt konkurranse blant jurister ved at det ble lettere for andre jurister enn advokater å tilby rettslig bistand utenfor rettergang, og lovutvalget så for seg fremvekst av en ny bransje med jurister som tilbyr rettslig bistand. Endringen innebærer at den tidligere tittelen [[rettshjelper]] bortfaller og erstattes av den beskyttede tittelen [[Jurist (Norge)|jurist]] som tittel for jurister som yter rettslig bistand uten å være advokater. Adgangen for ikke-jurister til å yte rettslig bistand knytter seg til rettslige råd utenfor rettergang, f.eks. slik at en revisor vil kunne gi rettslige råd på det regnskaps- og revisjonsfaglige området. I praksis stiller loven som før krav om at man normalt må være jurist for å opptre som forsvarer eller prosessfullmektig ved domstolene.<ref>{{Kilde www|url=https://rett24.no/articles/justiskomiteen-videreforer-det-meste-av-advokatloven--men-dropper-styrevervforbud|tittel=Justiskomitéen viderefører det meste av advokatloven – men dropper styrevervforbud|besøksdato=2022-04-05|etternavn=Rett24|språk=no|verk=Rett24}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://rett24.no/articles/her-er-den-nye-advokatloven--opphever-rettsradsmonopolet|tittel=Her er den nye advokatloven – opphever rettsrådsmonopolet|besøksdato=2022-04-05|etternavn=Rett24|språk=no|verk=Rett24}}</ref>

NOUen foreslo vesentlige endringer i kravene til advokatbevilling, herunder at all juridisk praksis skal være kvalifiserende og at prosedyrekravet skal erstattes av et prosedyrekurs, begrunnet med at prosedyrekravet dels virker prosessdrivende og dels med at mulighetene til prosedyreerfaring er svært ulike på forskjellige rettsområder, der noen advokatfirmaer (f.eks. på det forretningsjuridiske området) hovedsakelig gir rettslige råd utenfor rettergang. Advokatloven viderefører likevel i hovedsak kravene til advokatbevilling om praksis som advokatfullmektig (eller visse andre former for praksis), prosedyreerfaring og bestått advokatkurs.

==Se også==
* [[Regler for god advokatskikk]]

==Referanser==
<references />

[[Kategori:Norges rettsvesen]]
[[Kategori:Norske lover]]
[[Kategori:Lover av 2022]]