Redigerer Advokat

{{Norgesfokus}}
[[Fil:Advokat, Fransk advokatdräkt, Nordisk familjebok.png|miniatyr|En fransk advokatdrakt.]]

'''Advokat''' (tidligere kalt '''sakfører''') er en tittel på en [[jurist]] som har [[bevilling]] fra staten til å yte [[Rettsregel|rett]]slige tjenester til private og offentlige klienter, typisk gjennom å gi rettslig bistand utenfor rettergang og opptre som [[prosessfullmektig]] ved [[domstol]]ene i sivile saker og [[straffesak]]er. I praksis spesialiserer advokater seg ofte på en bestemt type virksomhet og et mer avgrenset rettslig område; typisk kan noen advokater fokusere på å gi rettslige råd utenfor rettergang i forretningsjuridiske spørsmål og sjelden opptre ved domstolene, mens andre kan fokusere på å opptre som forsvarere i straffesaker.

Kravene til advokatbevilling omfatter typisk juridisk embetseksamen og, avhengig av land, praksis som [[advokatfullmektig]] eller lignende, en eksamen eller videreutdanning, eller en kombinasjon av dette. I Norge hadde advokater tradisjonelt et monopol på å yte rettslig bistand, men dette monopolet ble avskaffet med [[advokatloven]] av 2022 som legger opp til at alle jurister skal kunne yte rettslig bistand. I Norge kreves det fortsatt som utgangspunkt advokatbevilling for å være [[prosessfullmektig]] ved domstolene, men retten kan gi andre jurister tillatelse i den enkelte sak. Per 2022 var rundt 30% av norske jurister også advokater; adgangen til å ha passiv advokatbevilling faller bort med den nye advokatloven, og loven legger dermed opp til en ytterligere innskrenking av hvilke jurister som kan bruke advokattittelen, samtidig som tittelen jurist blir beskyttet som den vanlige tittelen for juridiske profesjonsutøvere som ikke utøver advokatvirksomhet.

== Etymologi ==
Ordet advokat kommer, via gammelfransk ''avocat'', fra latin ''advocātus'' (en som er kalt til å hjelpe), fra ''advocō'' (å tilkalle). Begrepet betyr altså en som handler eller snakker på vegne av andre i en rettssak eller lignende. Det engelske ordet advocate er etter vanlig norsk språkbruk bredere enn det norske ordet advokat. I henhold til engelsk språkbruk er ordet både et verb (to advocate = å støtte eller å kjempe for) og et substantiv (an advocate = en støttespiller eller forkjemper).

== Sverige ==
I [[Sverige]] må advokater være medlem av [[Sveriges advokatsamfund]]. Er man ikke medlem, har man heller ikke rett til å kalle seg advokat. Advokater må følge Advokatsamfundets regler om god advokatskikk.<ref>{{kilde www |url=https://www.advokatsamfundet.se/Advokatetik/Vagledande-regler-om-god-advokatsed1/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-07-17 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20140726000024/https://www.advokatsamfundet.se/Advokatetik/Vagledande-regler-om-god-advokatsed1/ |arkivdato=2014-07-26 }}</ref> Advokatsamfundet kan velge å utestenge medlemmer, hvilket innebærer at yrket er selvregulert på en måte som savner motsvarighet i landet. Utestengning som besluttes av en særskilt disiplinnevnd kan skje i henhold til 8. kapittel §&nbsp;7 i [[rättegångsbalken]] om advokaten uppsåtligen gjør urett eller allers förfar uredelig.<ref>https://lagen.nu/1942:740#K8P7</ref>

Advokatsamfundet bevilger medlemskap for en person som har svensk juridisk eksamen, med en normalstudietid på fire og et halvt år, samt praktisk juridisk virksomhet i minst fem år. Fra den 1. januar 2011 ble kravet senket til tre års praktisk erfaring for å redusere forskjellene mot øvrige europeiske land. For medlemskap i Advokatsamfundet kreves fra og med 2004 godkjent advokateksamen. Eksamen administreres av Advokatsamfundet og avlegges muntlig foran eksaminatorer samt sensorer. Kostnaden for eksamen inklusive obligatoriske kurs går til omkring 50&nbsp;000 kroner og skal ifølge Advokatsamfundets stadgar bekostes av det [[advokatfirma]] ved hvilket søkeren er virksom. Advokatene og Advokatsamfundet er bundet av regler om advokater som finnes i 8. kapittel i rättegångsbalken.

Sverige har ikke advokattvang, hvilket innebærer at en person som skal opptre i domstolene ikke er tvunget til å gjøre det gjennom [[prosessfullmektig]]. I Sverige råder heller ikke [[advokatmonopol]], hvilket innebærer at hvem som helst kan opptre for domstolene som fullmektig eller representere andre personer. Derimot må en [[offentlig forsvarer]], som betales med offentlige ytelser, være advokat.

== Norge ==

I [[Norge]] er bruken av advokat-begrepet helst knyttet til en person med [[juridisk embedseksamen]] ([[cand.jur.]]) eller [[master i rettsvitenskap]] med [[advokatbevilling]] som yter juridiske tjenester (rettshjelp) overfor en klient, normalt i form av rådgivning og/eller representasjon overfor [[domstol]]er eller andre offentlige myndigheter eller representasjon overfor andre private parter.  

Fra 1848 til 1965 var tittelen ''sakfører''. Før næringen ble fri i 1848 var tittelen ''[[prokurator]]'' og advokatene var offentlige [[embedsmann|embedsmenn]].

[[Fil:Advokat, Engelsk advokatdräkt, Nordisk familjebok.png|miniatyr|En engelsk advokat med kappe og parykk]]I Norge, som i andre land, er det bestemt i lov og forskrift hvem som har rett til å benytte tittelen advokat og hvilke rettigheter og plikter dette innebærer. Før 1992 var det vanlig å snakke om et «advokat[[monopol]]», men fra 1992 har alle personer med juridisk embetseksamen/det juridiske profesjonsstudiet rett til å yte rettshjelp på nærmere vilkår; jurister uten advokatbevilling må imidlertid ha «særskilt tillatelse fra retten i den enkelte sak» for å være prosessfullmektig ved rettergang.

Det finnes i andre land bestemmelser som delvis er ulike dem som gjelder for advokater i Norge. For eksempel er advokatyrket i [[Storbritannia]] delt opp i to ulike kategorier: én form er ''barrister'', som representerer klienter overfor domstolene, og en annen form er ''solicitor'', som bistår klientene utenfor domstolene.

=== Advokatbevilling ===

I Norge er det [[domstolloven]] av 13. august 1915 nr. 5, kapittel 11, og [[advokatforskriften]] av 20. desember 1996 nr. 1161 som angir de sentrale bestemmelser om advokaters virksomhet. Det gjelder blant annet spørsmålet om når det er nødvendig med advokatbevilling, hvem som kan få advokatbevilling, samt de mest sentrale plikter som følger av det å utøve advokatvirksomhet. 

Domstollovens utgangspunkt er at alle som utøver rettshjelpvirksomhet må ha advokatbevilling. Rettshjelpvirksomhet defineres i loven som ervervsmessig eller stadig yting av rettshjelp, jf. domstolloven § 218. På visse vilkår gjelder det imidlertid enkelte unntak fra kravet om advokatbevilling, jf. § 218 annet ledd. Det praktisk viktigste unntaket er at «den som har juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap, men ikke har advokatbevilling, kan yte rettshjelp».

Advokatbevilling gis av det statlige organet [[Tilsynsrådet for advokatvirksomhet]] i form av et skriftlig bevillingsvedtak, jf. § 220. For å kunne motta slik advokatbevilling må den som søker bevilling dokumentere at alle de følgende vilkår er oppfylt: 

* Inneha [[juridisk embedseksamen]] 
* Være minst 20 år gammel
* Ha minst to års godkjent praksis på fulltid som [[advokatfullmektig]], [[dommerfullmektig]], [[politifullmektig]] eller universitetslærer i rettsvitenskap
* Ved bevilling på grunnlag av praksis som advokatfullmektig kreves i tillegg [[prosedyre (jus)|prosedyre]]erfaring fra rettssalen, normalt ved å ha ført (prosedert) minst tre [[rettssak]]er av et visst omfang 
* Ha gjennomført [[Advokatkurset]] ved [[Juristenes Utdanningssenter]], som går over 46 undervisningstimer samt må tilhørende advokateksamen bestås 
* Ha hederlig [[vandel]] dokumentert ved [[politiattest]].

Juridisk embedseksamen kan tas ved [[Universitetet i Oslo]], [[Universitetet i Bergen]], og [[Universitetet i Tromsø]]. Studiet tar normalt fem år. 

Advokatlovutvalget foreslo at vilkårene for advokatbevilling skal være juridisk embetseksamen (cand.jur. eller master i rettsvitenskap), tre års praksis som [[jurist]] og gjennomført praktisk og teoretisk advokatutdanning på minst 30 studiepoeng; utvalget foreslo at all juridisk praksis skal kvalifisere som praksis, f.eks. også arbeid med juridisk saksbehandling, og at hensynene til bredde  primært skal ivaretas i jusstudiet og advokatutdanningen.<ref>[https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-214-l-20202021/id2857861/?ch=1 Prop. 214 L (2020–2021)]</ref>

En advokat som vil utøve advokatvirksomhet i eget navn, plikter før virksomheten settes i gang og så lenge denne pågår, å stille sikkerhet som dekker eventuelt erstatningsansvar advokaten måtte pådra seg ved utøvelsen av sin advokatvirksomhet. Sikkerheten stilles ved at det hos Tilsynsrådet for advokatvirksomhet deponeres en erklæring fra et norsk skadeforsikringsselskap eller tilsvarende godkjent foretak. I tillegg plikter advokaten å betale et årlig bidrag til Tilsynsrådet for advokatvirksomhet. Personer som innehar advokatbevilling plikter å melde fra til Tilsynsrådet for advokatvirksomhet før man setter i gang med å utøve egen advokatvirksomhet (aktivisering av advokatbevillingen).

I visse tilfeller kan utenlandske advokater gis tillatelse til å utøve rettshjelpsvirksomhet i Norge. Advokatbevilling i ett EØS-land innebærer retten til å kunne praktisere som advokat i hele [[EØS]]-området.

=== Opptreden i rettergang ===

Det gjelder i Norge ingen plikt til å la seg bistå av en advokat, verken overfor domstoler eller andre offentlige myndigheter. En part kan prosedere saken sin selv eller overlate den til en prosessfullmektig. Retten kan imidlertid «tilbakevise» prosessfullmektigen dersom retten finner vedkommende uskikket. Likedan kan retten pålegge en part å stille med prosessfullmektig dersom parten ikke er i stand til å fremstille sin sak. For [[Norges Høyesterett|Høyesterett]] må prosessfullmektigen være advokat. Slik vil en part som ikke kan fremstille sin sak, kunne bli pålagt å engasjere advokat for Høyesterett. 

En advokat kan la en [[advokatfullmektig]] føre saken på sine vegne i retten. Det er da formelt fortsatt advokaten selv som er ansvarlig i saken.  

=== Etikk og regler for god advokatskikk ===

Det stilles krav til en advokats [[etikk]]. Enhver advokat plikter å opptre i samsvar med «Regler for god advokatskikk», som fremgår av advokatforskriftens kapittel 11, som også betegnes som de advokatetiske regler. Av særlig viktighet er kravene til advokatenes uavhengighet og [[taushetsplikt]].

Advokatforskriften stiller også særlige krav til advokaters [[Regnskap|regnskapsførsel]] og behandling av betrodde midler som tilhører klientene (klientmidler).

En advokat skal være uavhengig av egen klient og kan ikke motta honorar basert på oppnådd resultat i oppdraget. En advokat har også rett til å ikke bli identifisert med klienten eller klientens meninger, og skal kunne uttrykke klientens meninger uten at dette tillegges advokatens egne.

=== Advokatforeningen ===

Selv om det ikke foreligger noen plikt til medlemskap, er nesten alle advokater i Norge medlem av [[Den Norske Advokatforening]]. Per desember 2009 hadde Advokatforeningen 7334 medlemmer. De som er medlem av foreningen skal markere dette med «M.N.A», «MNA» eller «Medlem av Advokatforeningen».

== Se også ==
* [[Disiplinærsystemet]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Harald Espeli og Harald Rinde ''Advokatene'', kapittel 1 i ''[[Profesjonshistorier]]'' Pax 2014 ISBN 9788253037523

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{språkikon|no}} [http://utdanning.no/yrker/beskrivelse/advokat Utdanning.no:Advokat] Yrkesbeskrivelse av advokat.
* {{språkikon|no}} [http://www.tilsynet.no/ Tilsynsrådet for advokatvirksomhet]
* {{språkikon|no}} [http://www.jus.no/ jus.no] – en portal som samler informasjon fra Juristforbundet.no, Advokatforeningen.no, Juristkontakt.no, Advokatbladet.no og Juskurs.no. 


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Advokater| ]]