Redigerer Adjektiv

'''Adjektiv''' er ord som beskriver hvordan ting er, for eksempel form, farge, vekt og andre egenskaper.<ref>{{SNL}}</ref>  Adjektivene er en [[ordklasse]] som defineres utfra [[Morfologi (lingvistikk)|morfologiske]] og [[syntaks|syntaktiske]] egenskaper.

== Definisjon ==

=== Ordklassen i norsk kontekst ===
Ettersom forskjellige språk har litt forskjellige morfosyntaktiske kategorier, vil definisjonen av adjektiver variere fra språk til språk. På norsk kan vi definere adjektiver som de ordene som:
:1. kan opptre i attributiv posisjon i en [[substantivfrase]], dvs. mellom bestemt/ubestemt [[Artikkel (ordklasse)|artikkel]] og substantivet, for eksempel:
::{| 
|-
|den '''lille''' mannen
|-
|en '''liten''' mann
|}
:2. når de opptrer i attributiv posisjon, samsvarsbøyes med substantivet i [[bestemthet]], [[Grammatisk tall|tall]] og [[kjønn (grammatikk)|kjønn]], for eksempel:
::{| 
|-
|en '''stor''' mann, ei '''stor''' jente 
||(hankjønn/hunkjønn, entall, ubestemt) 
|-
|et '''stort''' hus 
||(intetkjønn, entall, ubestemt)
|-
|'''store''' hus, '''store''' jenter, '''store''' menn, de '''store''' husene 
||(flertall, alle kjønn, bestemt/ubestemt)
|-
|den '''store''' mannen, den '''store''' jenta, det '''store''' huset 
||(bestemt, alle kjønn, begge tall)
|}

Det finnes noen få ord som ofte klassifiseres som adjektiver, men som ikke kan opptre i attributiv posisjon. Et eksempel på dette i norsk er «alene.»
* Ugrammatisk: *en alene mann/*den alene mannen

Ut fra definisjonene ovenfor ville altså «alene» ikke regnes som et adjektiv. Dersom man skulle forsøke å justere vår definisjon slik at «alene» omfattes, måtte man gjøre det på en slik måte at definisjonen fortsatt utelukker uttrykk vi normalt ''ikke'' regner som adjektiver. En annen strategi er å se på «alene» og en del andre ord som er vanskelige å klassifisere, f.eks. «sammen,» som en [[lukket ordklasse]] for seg. I moderne, formell [[lingvistikk]] er den siste strategien mer vanlig.

== Bøyning ==

Adjektiver kan i mange språk få [[gradbøying]]: glad&nbsp;– glad-ere&nbsp;– glad-est. Disse tre formene kalles henholdsvis ''positiv'', ''komparativ'' og ''superlativ''. Noen adjektiver får ''mer'' og ''mest'' i stedet for gradbøying: mer arbeidsom&nbsp;- mest arbeidsom. Dette er perifrastisk uttrykk. I de språk som ikke har gradbøying brukes kun denne metoden for å uttrykke gradsforskjeller. Noen ord kan ikke ha gradbøying av [[semantikk|semantiske]] årsaker, men regnes likevel som adjektiv: død, psykisk.

Adjektiv har også på mange språk [[Samsvarsbøyning|samsvarsbøying]], dvs. at de bøyes i [[kjønn (grammatikk)|kjønn]] og [[tall (grammatikk)|tall]], og eventuelt [[kasus]], etter det substantivet de står til: en fin ring&nbsp;– et fint stykke&nbsp;– fine bøker. Videre kan adjektiv ha bestemt form: den fine ringen.

Også [[ordenstall]] regnes som adjektiver fordi de står til substantiver på samme måte som øvrige adjektiv.

== Predikative og attributive adjektiver ==
Noen adjektiver kan brukes som [[predikat]]er etter [[kopulaverb]]et «være.» Når de brukes slik, kalles de for '''predikative''' adjektiver. Eksempler på adjektiver som kan brukes slik er ''glad, snill, stor, død, tung'' og ''alene''. Adjektiver som ikke kan være predikative er ''tidligere'' og ''påstått''. 
::Grammatisk: Denne stortingsmannen er glad/snill/stor/død/tung/alene.
::Ugrammatisk: *Denne stortingsmannen er tidligere/påstått.
Adjektiver som ikke kan være predikative kan brukes i '''attributiv''' posisjon inne i en substantivfrase. De fleste adjektiver kan brukes både i predikativ og attributiv posisjon, men, som vi så ovenfor, finnes det noen ord som ofte klassifiseres som adjektiver, men som bare kan brukes i predikativ posisjon, slik som ''alene''.
::Grammatisk: En tidligere/påstått stortingsmann
::Grammatisk: En glad/snill/stor/død/tung stortingsmann
::Ugrammatisk: *En alene stortingsmann.

== Intersektive og subsektive adjektiver ==
Når vi snakker om ''franske viner'' snakker vi om ting som ligger i [[grensesnitt]]et mellom [[mengde]]n av franske ting, og ting som kan beskrives som viner. Men når vi snakker om ''små elefanter'', snakker vi ikke om ting som ligger i grensesnittet mellom ''små'' ting og elefanter: En ''liten'' elefant kan være mye større enn ei ''stor'' mus. En liten elefant er altså liten, sammenlignet med andre elefanter, og ei stor mus er stor, sammenlignet med andre mus. For å tolke adjektiver som ''liten'' trenger vi altså et slags perspektiv, eller en ''sammenligningsklasse''. Men med franske viner behøves ikke det: En fransk vin er ikke en vin som er relativt «fransk» sammenlignet med andre viner. Adjektiver som ''fransk'' kalles '''intersektive''' etter det engelske ordet «intersection» ([[grensesnitt]]), fordi de kan tolkes ved å ta grensesnittet mellom referansen til adjektivet og referansen til substantivet. Adjektiver som ''liten'' kalles '''subsektive''' fordi de alltid må referere til en [[delmengde]] av det substantivet refererer til, dvs. de avhenger av ''sammenligningsklasser,'' og denne sammenligningsklassen er oftest identisk med referansen til substantivet som modifiseres.

Noen adjektiver er hverken intersektive eller subsektive. ''Påståtte stortingsmenn'' er ikke nødvendigvis stortingsmenn i det hele tatt. Denne frasen kan ikke tolkes som grensesnittet mellom mengden av «påståtte ting» og mengden av stortingsmenn. Man kan heller ikke tolke den som mengden av stortingsmenn som er relativt «påståtte,» sammenlignet med andre stortingsmenn.

I en [[substantivfrase]] kommer gjerne subsektive adjektiver foran intersektive adjektiver. Den siste substantivfrasen nedenfor er ikke ugrammatisk, men den kan bare brukes hvis vi ønsker å understreke ''franskheten'' til den vinen vi snakker om.
::Vanlig: En god, fransk vin
::Uvanlig: en fransk, god vin.

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Ordklasser}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Ordklasser]]