Redigerer Adam Gottlob Moltke

{{Infoboks biografi
| bilde = Adam Gottlob Moltke.jpg
| bildetekst = Adam Gottlob Moltke malt av [[Carl Gustaf Pilo]]. Portrettsamlingen på [[Frederiksborg slott]]
}}
''' Adam Gottlob lensgreve (von) Moltke''' (1710–1792) var en [[Tyskland|tysk]]-[[Danmark|dansk]] [[lensgreve]]. Han var [[Hoffmarskalk|overhoffmarskalk]] og storgodseier og en av de viktigste personene i kong [[Frederik V av Danmark og Norge|Frederik V]]s tyveårige regjeringstid i perioden [[1746]]–[[1766]]. Han var også kunstens beskytter og har etterlatt seg vesentlige bygninger og kunstverker som han lot tidens beste arkitekter og kunstnere utføre.

Moltke var opptatt av den spirende [[Landboreformene|landboreformbevegelsen]] og særlig i den tekniske utvikling av landbruket. Han var også president for det [[Asiatisk Kompagni|Asiatiske Kompagni]] i 1750-1771, [[Det Kongelige Danske Kunstakademi|Kunstakademiet]] og [[Frederiks hospital]]. Han fikk 22 barn i 2 ekteskap og slekten Moltke spredde seg i Danmark og ble stor og innflytelsesrik.

Hans første hustru, Christiana Friderica von Brüggemann (1712-60), som han ble gift med på Ulriksholm på Fyn i 1735, var en datter av oberst Godske Hans v. B. til Østergård samt Ulriksholm (gift 2. gang med Dorothea Hedevig [[Krag (slekt fra Jylland)]]) og Margarethe Wilhelmine v. Hausmann, datter av general [[Caspar Herman Hausmann]], en halvbror av [[Ulrik Frederik Gyldenløve]]. Hans andre hustru, [[Sophie Hedevig Raben|Sophia Hedwig Raben]] (1733-1802), ble han gift med i 1760 på Fredensborg. Hun var en datter av geheimeråd Christian Friedrich R. til Kjærstrup, Bremersvold samt Løvegård og Berte v. Plessen.

== Ungdom ==
Moltke var født på godset Riesenow i Mecklenburg og var tysk av fødsel. Hans far, [[oberstløytnant]] Joachim von Moltke (død 1730), gift med Magdalene Sophie f. von Cothmann, hadde imidlertid vært dansk offiser, en av hans onkler var [[Marskalk|stallmester]] hos [[Frederik IV av Danmark og Norge|Frederik IV]]s bror prins [[Carl av Danmark|Karl]], en annen var [[amtmann]] på [[Møn]]. Denne siste, [[Caspar Gottlob Moltke]], fikk han i [[1722]] ansatt som [[pasje]] hos daværende kronprins [[Christian VI av Danmark og Norge|Christian]]. Da han i [[1730]] ble utnevnt til kammerpasje hos den 7-årige prins Frederik (den senere Frederik V), la dette grunnlaget for et nært forhold som varte til Frederiks død.

== Karriere ==
I [[1743]] ble Moltke utnevnt til hoffmarskalk hos prinsen, senere ble han leder av prinsens hoff og gjort til ridder av [[Dannebrogordenen|Dannebrog]] i 1745. Etter Frederiks tronbestigelse i 1746 ble han overhoffmarskalk og regjeringens ledende personlighet og den egentlige hersker. Han fikk godset [[Bregentved]] i gave.  I Frederiks regjeringstid innehadde Moltke flere viktige embeter og han har i stor grad påvirket utviklingen av det danske samfunn, ikke minst innen kunst og kultur.

* Leder av [[Det Kongelige Danske Kunstakademi|Kunstakademiet]] da dette ble stiftet [[31. mars]] [[1754]].
* Leder av styret ved [[Frederiks Hospital]] da dette ble stiftet i [[1756]]
* Leder av utformingen av [[Frederiksstaden]]
* Leder av [[Asiatisk Kompagni|Asiatiske Kompagni]] i perioden 1750-1771
* [[Geheimeråd]]

== Innsats for kunst og kultur ==

I forbindelse med planleggingen og utbyggingen av [[Frederiksstaden]] ga Moltke arkitekt [[Nicolai Eigtved]] frie hender med utformingen. Eigtved tegnet og innredet Moltkes eget palé, utvidet Bregentved og tegnet [[Turebyholm]].
Etter Eigtveds død i 1754 innkalte han den franske arkitekten [[Nicolas-Henri Jardin]] til Danmark.

Jardin fikk oppgaven med å fullføre [[Marmorkirken]] og innredet samtidig taffelsalen i Moltkes Palé. Molkte lot også Jardin utvide [[Marienlyst slott]] i [[Helsingør]], som han senere solgte til kongen, og sin herregård [[Glorup]] på [[Fyn]]. Disse to anleggene,  Frederiksstaden og Glorup, er begge tatt opp  i [[Danmarks kulturkanon|Kulturkanonen]]. Senere kontaktet han [[C.F. Harsdorff]] som Moltke engasjerte til å oppføre sin families gravkapell som tilbygg til [[Karise kirke]].

== Molkte og rytterstatuen ==

Moltke tok også del i handelsforetagender og var med i styret i [[Vestindisk-Guineisiske Kompagni|Det Vestindisk-Guineiske]] og president i det [[Asiatisk Kompagni|Asiatiske Kompagni]]. Da Frederiksstaden i København ble anlagt i [[1749]], kom man i tanker om å smykke plassen med en [[Frederik V (rytterstatue)|statue]] av Frederik V. Moltke fant penger til finansieringen og det var Asiatisk Kompagni som sto bak. Utgiftene til monumentet svulmet til uante høyder og de øvrige medlemmer av Kompagniet viste til slutt Moltke ryggen.

== Fall fra makten ==
Da Frederik V døde [[14. januar]] [[1766]] var Moltkes periode ved makten forbi. [[Christian VII av Danmark og Norge|Christian VII]] kunne ikke fordra han og omtalte han som en [[stork]]. (Moltke var høy og tynn). Allerede utpå sommeren samme år fikk han avskjed fra sine viktigste embeter og trakk seg tilbake til Bregentved. Senere var han i en kort periode med i landvesenkommisjonen som senere ble omdannet til [[General-Landvæsenskollegiet]]. Her fikk han mulighet til å virke for [[landboreformene]].  Han ble senere med i Overskattedirektionen og i Konseillet. Imidlertid varte ikke  virksomheten her lenge. Da han avslo å ville ha noe med  [[Schack Carl Rantzau]] og [[Johann Friedrich Struensee|Struensee]] å gjøre, ble han avskjediget den [[10. desember]] [[1770]].

Den siste tiden av sitt liv tilbrakte han vinteren i København og sommeren på Bregentved. Han ble begravet i [[Karise kirke]].

== Galleri ==
<gallery>
Fil:Bregentved prosp.jpg|[[Bregentved]] i [[Nicolai Eigtved]]s utforming
Fil:Kbh amalienborg mpazdziora.jpg|[[Amalienborg]] med Moltkes Palé til venstre
Fil:Helsingoer Schloss Marienlyst.jpg|[[Marienlyst slott]], utvidet og modernisert av Moltke
Fil:Kbh Friedrich V 2.jpg|[[Frederik V (rytterstatue)|Frederik Vs rytterstatue]], som [[Asiatisk Kompagni]] betalte
</gallery>

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* ''Historisk Tidsskrift'' 4. R. II og IV.
* Langhorn, ''De danske Moltker'' S. 27 ff.
* Museum 1890, S. 505 ff.
* Danmarks Adels Aarbog 1991-93, s. 521-909.
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Moltke, Adam Gottlob}}
[[Kategori:Adelige dansker]]
[[Kategori:Riddere av Dannebrogordenen (1671–1808)]]
[[Kategori:Riddere av Elefantordenen]]
[[Kategori:Mottakere av Troskapsordenen]]
[[Kategori:Personer fra Landkreis Rostock]]