Redigerer
Act of Union 1800
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{Storbritanniadannelse}} '''Act of Union 1800''' var en [[Storbritannia|britisk]] og [[Irland|irsk]] lov som ble vedtatt av [[Det britiske parlamentet]] og [[Det irske parlamentet]], og godkjent av [[den britiske monarken]] [[1. august]] [[1800]]. Loven medførte at [[Kongeriket Storbritannia]] og [[Kongeriket Irland]] ble slått sammen til [[Det forente kongerike Storbritannia og Irland]], og trådte i kraft [[1. januar]] [[1801]]. Irland hadde helt siden [[1171]] vært under engelsk styre, og siden [[1541]], da Det irske parlamentet proklamerte [[Henrik VIII av England]] som [[liste over konger av Irland|irsk konge]] hadde landene vært i [[personalunion]]. Unionen ble endret ved delingen av Irland i [[1922]], da [[Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland]] ble dannet. ==Bakgrunn== I [[1798]] ble et [[det irske opprøret 1798|irsk opprør]] slått ned. Samtidig var det krise i det britiske monarkiet på grunn av [[Georg III av Storbritannia|Georg IIIs]] mentale sykdom. I teorien kunne de to rikene utnevne forskjellige konger, ettersom de hadde hver sin tronfølgelov, og for å sikre bedre kontroll ble de slått sammen i en union. Det irske parlamentet var i en særstilling fordi samtidige lover kun tillot [[Den anglikanske kirke|anglikanere]] å sitte der. I England var det en minoritet som ikke var anglikanere, men i Irland tilhørte mer enn 90% av befolkningen andre retninger, med [[Den katolske kirke|katolikkene]] som største gruppe. Siden [[1790-årene]] hadde katolikker hatt mulighet til å få stemmerett, men den ujevne økonomiske fordelingen førte til at de fortsatt var sterkt underrepresentert i velgermassen. De irske parlamentsmedlemmene var skeptiske til unionen, fordi de ville miste en del fordeler gjennom en sammenslåing med det britiske parlamentet. Den britiske regjeringen gav irske parlamentsmedlemmer titler, eiendommer og pengegaver for å sikre støtte under behandlingen av lovforslaget. Noen valgte å se på dette som kompensasjon for at de mistet sine parlamentsplasser; mange av de irske valgkretsene var [[råtten valgkrets|råtne]], og førte ofte med seg store inntekter. De fleste utenforstående, og senere de fleste historikere, tolker det som rene bestikkelser for å oppnå noe som ellers ville vært umulig. Det første forsøket på å få gjennom loven mislyktes, med 104 stemmer for og 109 mot, men ved andre forsøk ble det 158 stemmer for og 115 mot. Blant den katolske befolkningen var det i begynnelsen entusiasme for unionen, dels fordi mange følte at Det irske parlamentet var mer fiendtlig innstilt mot katolikkene enn et felles britisk ville være, og dels fordi det lå et uttalt løfte om [[katolsk emansipasjon]]. Dette ble blokkert av [[Georg III av Storbritannia|Georg III]], som mente det ville stride mot hans kroningsed, og ble ikke innført før i [[1829]]. ==Loven== Loven hadde åtte artikler: Artiklene I–IV omhandlet de politiske sider ved unionen. Irland skulle ha over 100 representanter i et felles parlament som var samlet i [[Westminsterpalasset]] i [[London]]; dette var en større andel av parlamentsmedlemmene enn befolkningstallet skulle tilsi. I praksis ble det 100 seter i [[Underhuset (Storbritannia)|House of Commons]] og 32 i [[House of Lords]]. Sistnevnte gruppe bestod av 28 representanter fra [[Liste over høyadelstitler i Irland|irsk adel]], og fire fra den anglikanske [[Den irske kirke|irske kirke]]. Medlemmene av begge kamre ble valgt for hver sesjon. Artikkel V opprettet en forent protestantisk kirke i England og Irland. Artikkel VI opprettet en tollunion som fjernet britisk toll på irske produkter, men beholdt irske tollavgifter på importvarer. Artikkel VII fastslo at Irland skulle betale 2/17 av Det forente kongerikes utgifter. Dette var basert på forholdstallet mellom irsk og britisk utenrikshandel. Artikkel VIII formaliserte de juridiske aspektene ved unionen. {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Storbritannias historie]] [[Kategori:Irlands historie]] [[Kategori:Britiske lover|Union 1800]] [[Kategori:1800 i Irland]] [[Kategori:1800 i Storbritannia]] [[Kategori:1801 i Storbritannia]] [[Kategori:Politikk i 1800]] [[Kategori:Politikk i 1801]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Flagg
(
rediger
)
Mal:Flagg/England
(
rediger
)
Mal:Flagg/Irland
(
rediger
)
Mal:Flagg/Republikken Irland
(
rediger
)
Mal:Flagg/Skottland
(
rediger
)
Mal:Flagg/Storbritannia
(
rediger
)
Mal:Flagg/Wales
(
rediger
)
Mal:Liten navigasjonsboks
(
rediger
)
Mal:Liten navigasjonsboks/stil.css
(
rediger
)
Mal:Storbritanniadannelse
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon