Redigerer Achille Lauro

:''Achille Lauro har også [[Achille Lauro (andre betydninger)|andre betydninger]].''
{{Infoboks politiker}}
'''Achille Lauro''' (født 16. juni 1887 i [[Piano di Sorrento]] i [[Campania]] i [[Italia]], død 15. november 1982 i [[Napoli]]) var en italiensk forretningsmann og politiker. Han anses som en av de viktigste forløpere for italiensk moderne populisme. Hans tilhengere gav ham tilnavnet «Il Comandante».<ref>[https://www.fanpage.it/napoli/achille-lauro-e-quel-nome-ispirato-allex-sindaco-di-napoli/'' Achille Lauro: perché il cantante ha il nome dello storico sindaco di Napoli''], ''fanpage.it''</ref>
==Liv og virke==
Han ble født som den femte av seks barn av skipsrederen Gioacchino og Laura Cafiero, og ble på sin side reder og grunnlegger av ''[[MSC Cruises|Flotta Lauro]]'', en av tidenes mektigste italienske flåter. Han opparbeidet en av de største formuene i Sør-Italia. Han skapte og eide et betydelig finansimperium. En avgjørende nøkkel til å forstå kraften i hans aktiviteter var hans intuisjon om å innrette forholdene slik at hans arbeidere og ansatte skulle få del del av fruktene av den verdiskapning de var med på å oppnå.

I løpet av tiårene med italiensk fascisme ble han utnevnt til nasjonal rådgiver for ''[[Camera dei fasci e delle corporazioni]]'' (korporasjonskammerset, som landets lovgivende forsamling ble kalt fra 1939 av). Det var [[Galeazzo Ciano]], svigersønnen til [[Benito Mussolini]], og som også var aktiv innen shipping, som fikk ham utnevnt. I denne perioden ble han også utnevnt til president for fotballklubben i Napoli, [[SSC Napoli]], der han etterfulgte [[Giorgio Ascarelli]].

Etter [[andre verdenskrig]] ble han, etter en innledende deltakelse i ''[[Fronte dell'Uomo Qualunque]]'' (UQ - ''Den alminnelige manns front''), politisk aktiv i [[Alfredo Covelli]]s den monarkistiske bevegelse, og støttet økonomisk etableringen av ''[[Partito Nazionale Monarchico]])'' (PNM - Det nasjonale monarkistparti), og var i lang tid borgermester i Napoli, verdsatt og avholdt for sin forvaltning av de offentlige midler.

Som politiker opprettholdt han en stor popularitet; han ble holdt i høy respekt av flertallet av befolkningen i byen [[Napoli]], og ved kommunevalgene 1952 og 1956 fikk han nesten 300.000 stemmer, høyere enn noe antall stemmer noensinne mottatt av en kandidat i lokalvalgene der frem til det tidspunkt. Han var dermed byens borgermester i en årrekke. Ved de nasjonale valgene i 1953 fikk han 680.000 stemmer for [[Deputertkammeret (Italia)|Deputertkammeret]], også et stemme tall som aldri var blitt oppnådd før.

Et torg i kystbyen [[Sorrento]] er navngitt til hans ære.

== Litteratur ==
* Federico Robbe: ''Gli Stati Uniti e Achille Lauro negli anni Cinquanta'', in Nuova Storia Contemporanea, a. XV, n. 4, Firenze, Le Lettere, 2011.
* Carlo Maria Lomartire: '''O Comandante. Vita di Achille Lauro'', Milano, Mondadori, 2009.
* Fabio Gentile: ''Achille Lauro. Un imprenditore politico dell'Italia repubblicana'', Avellino, Mephite, 2008.
* Fueco Gaetano: ''Le mani sullo schermo. Il cinema secondo Achille Lauro'', [[Liguori editore]], 2006, Napoli, ISBN 88-207-3909-7
* Achille Della Ragione: ''Achille Lauro superstar: la vita, l'impero, la leggenda'', Napoli, Guida, 2003.
* Achille della Ragione: ''Un nuovo, vecchio…, libro su Achille Lauro'', Napoli, 2015
* Serena Romano: ''Don Achille, 'o comandante'', Milano, Sperling & Kupfer, 1992.
* Pierluigi Totaro: ''Il potere di Lauro'', Salerno, [[Pietro Laveglia editore]], 1990.
* [[Pietro Zullino]]: ''Il Comandante'', Milano, SugarCo, 1976.
* [[Corrado Ferlaino]], Toni Iavarone: ''Achille Lauro. Il comandante tradito'', Minerva, Bologna 2015. ISBN 978-88-7381-715-4

==Referanser==
<references/>
== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Lauro, Achille}}
[[Kategori:Personer fra Storbyområdet Napoli]]
[[Kategori:Italienske forretningsfolk]]
[[Kategori:Italienske politikere]]