Redigerer Acetylsalisylsyre

{{Infoboks legemiddel
|navn=Acetylsalisylsyre
|bilde=Aspirin-skeletal.svg
|kjemisknavn=2-(acetyloksy)benzosyre
|CAS-nummer=50-78-2
|ATC-nummer=A01AD05, B01AC06, N02BA01
|klasse=C
|kjemiskformel=[[Benzen|C<sub>6</sub>H<sub>4</sub>]]([[Oksygen|O]][[Acetyl|COCH<sub>3</sub>]])[[Karboksylsyre|COOH]]
|klassifisering=Analgetikum, antipyretikum, antiinflammatorisk middel
|virkningsmekanisme=Hemming av [[cyklooksygenase]]n og derved hemming av [[prostaglandin]] E<sub>2</sub>, prostaglandin I<sub>2</sub> og [[tromboxan]] A<sub>2</sub>. Acetylsalisylsyre har hemmende virkning på [[blodplate]]nes evne til å aggregere.
|metabolisme=Omdannes til hovedmetabolitten salisylsyre under og etter absorpsjonen.
|halveringstid=ca. 12 timer{{efn|Er avhengig av basisk eller sur urin.}}
|utskillelse=hovedsakelig [[urin]]
}}
'''Acetylsalisylsyre''' er et [[smerte|smertestillende]]<ref>{{Kilde avis|tittel=acetylsalisylsyre – Store medisinske leksikon|avis=Store norske leksikon|url=https://sml.snl.no/acetylsalisylsyre|besøksdato=2017-05-02|språk=no}}</ref>, [[feber]]nedsettende og [[betennelse]]sdempende, [[ikkesteroid antiinflammatorisk middel]]. Stoffet reduserer også [[blodplate]]nes evne til å klumpe seg sammen. Det er en fargeløs, krystallisk forbindelse med sur smak og uten lukt, lett løselig i [[Etanol|alkohol]], tungt løselig i vann, og [[smeltepunkt|smelter]] ved rask oppvarming mellom 135&nbsp;°C og 141&nbsp;°C.
[[Fil:Pharmacy,glass.JPG|thumb|left|Glass fra [[Norsk Farmasihistorisk Museum|Norsk farmasihistorisk museum]].]]
==Historie==
Acetylsalisylsyre har vært brukt som [[legemiddel]] tilbake i [[antikken]]. [[Gamle Egypt|De gamle egyptere]] og [[assyria|assyrere]] mente at [[bark]] fra [[Vierslekten|piletreet]] stilte smerter, men [[Dioskorides]] nevner bare at det kan fjerne [[liktorn]] og hard hud, som i dag. [[Galenos]] var den første som definerte stoffet som betennelsesdempende. Stoffet ble isolert av piletreets [[bark]] i [[1826]] av Henri Leroux. I 1828 lyktes Johann Buchner med en [[uttrekk|ekstrakt]] og kalte stoffet «salicin», som betyr «piletre» på [[latin]]. I 1897 klarte den tyske [[kjemiker]]en Felix Hoffmann, ansatt hos det [[farmasøyt]]iske selskapet [[Bayer (selskap)|Bayer]], å fremstille aspirin.<ref>[https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1894700/ Jonathan Miner og Adam Hoffhines: ''Discovery of Aspirin, National library of medicine]</ref>

==Bruksområde==
Stoffet brukes mot smerter (spesielt [[hodepine]]) og feber, og finnes under flere [[varemerke]]beskyttede navn som ''Dispril, Aspirin'' og ''Globoid''. Acetylsalisylsyrens betennelsesdempende effekt gjør at den også brukes ved [[leddgikt]]. 

Stoffet brukes i små doser ved forebygging av hjertesykdommer, ''[[Albyl-E]]'', og etter [[drypp]] eller [[hjerteinfarkt]] for å hindre blodet i å levre seg i [[blodåre]]r som fører til [[hjerne]]n eller [[hjerte]]t. Det menes også å redusere risiko for [[kreft]] med opptil 50 %, foruten å motvirke [[demens]], [[diabetes]], fødselskomplikasjoner og smerter. En studie av 25&nbsp;000 pasienter viste at en lav daglig dose acetylsalisylsyre over tid mot hjertelidelse også kan forhindre kreft. Etter fem år på medisinen falt dødstallene for flere krefttyper med en tredjedel, og for kreft i [[spiserør]], mage eller tarm med 54 %. En teori er at  stoffet erstatter en manglende komponent i [[kosthold|kosten]] vår, salisylat, som vi får i oss mindre av, etter at [[kunstgjødsel]] og [[insektmiddel|insektmidler]] ble vanlig i [[jordbruk]]et.<ref>«Pillen mot nesten alt», ''[[Aftenposten]] innsikt'', januar 2011</ref><ref>[https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S1047279723001163 ''Low-dose acetylsalicylic acid for cancer prevention considering risk factors: a retrospective cohort study; ScienceDirect.com]</ref>  

== Forsiktighet og bivirkninger ==
Acetylsalisylsyre bør ikke brukes over lengre tid under svangerskapet, og ikke i det hele tatt de siste tre månedene før fødselen. Jevnlig bruk bør også unngås ved amming.<ref>{{Kilde www
| utgiver=Pasienthåndboka.no
| forfatter=
| utgivelsesdato=
| tittel=Acetylsalisylsyre
| url=http://nhi.no/sykdommer/hjerte-kar/legemidler/acetylsalisylsyre-6982.html
| besøksdato=23. august 2007
| kommentar=
| arkiv-dato=2009-11-24
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20091124131216/http://nhi.no/sykdommer/hjerte-kar/legemidler/acetylsalisylsyre-6982.html
| url-status=yes
}}</ref>

Acetylsalisylsyre kan forårsake [[magesår]] om man tar for mye av det. ''Albyl-E''-tablettene oppløses ikke før de når tarmen for å hindre dette. Stoffet kan også fremkalle eller forverre [[astma]]. Barn smittet med [[influensa]] eller [[vannkopper]] bør ikke få acetylsalisylsyre, siden stoffet da kan utløse en alvorlig (men sjelden) sykdom kalt [[Reyes syndrom]].
Det kan også være hormonforstyrrende.<ref name="forskning"/>

== Noter ==
{{notelist}}

==Referanser==
<references>
<ref name="forskning">{{Kilde www 
 |url = https://forskning.no/medisiner-svangerskap-forurensning/2010/11/hodepinetabletter-er-hormonforstyrrende
 |tittel = Hodepinetabletter er hormonforstyrrende
 |besøksdato = 2018-12-26
 |utgiver = Forskning.no
 |dato = 2010-11-30
}}</ref>
</references>

==Eksterne lenker==
* [https://web.archive.org/web/20070927065315/http://www.lommelegen.no/php/art.php?id=321576 Lommelegen]
* [https://web.archive.org/web/20060522123916/http://www.tidsskriftet.no/pls/lts/pa_lt.visSeksjon?vp_SEKS_ID=357331 Tidsskrift for Den norske legeforening]
* [http://home.swipnet.se/PharmHist/Artiklar/asyra500.html Acetylsalicylsyra – 500 år? Av farm. dr Håkan Tunón] (svensk)

{{Helsenotis}} 
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Karboksylsyrer]]
[[Kategori:Smertestillende legemidler]]
[[Kategori:Febernedsettende legemidler]]
[[Kategori:Betennelsesdempende legemidler]]
[[Kategori:Blodfortynnende legemidler]]
[[Kategori:ATC N02B]]
[[Kategori:ATC B01A]]