Redigerer
Acesulfam K
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
[[Fil:Acesulfame potassium Structural Formula V1.svg|miniatyr|Acesulfam K]] '''Acesulfam K''' (også '''E950''') ble oppdaget i [[1967]] og som med de fleste andre [[søtstoff]]ene var oppdagelsen en tilfeldighet. Asesulfam K er 200 ganger søtere enn [[sukker]]. I matindustrien går stoffet også under navnet '''Sunett'''. Det har en ren søtsmak, men smaker bittert ved høye konsentrasjoner og blir derfor som regel brukt sammen med andre søtstoffer. Asesufam K er tillatt i mer enn 25 land, men bruken av det er fortsatt kontroversiell.<ref name="West (2020)"/> Flere forskere mener at stoffet potensielt kan være farlig.<ref name="ul Ain & Ahmed (2015)"/><ref name="Tandel (2011)"/> Noen lenker også stoffet opp mot [[kreft]], men [[National Cancer Institute]] (NCI) sier det ikke finnes håndfaste beviser for dette.<ref name="NCI (2016)"/> [[FDA]] i [[USA]] har godkjent inntak opp til {{nowrap|15 mg}} per kilogram kroppsvekt (mg/kg) daglig og hevder at mer enn 90 studier bekrefter at det er ufarlig.<ref name="FDA (2018)"/> ==Miljøaspektet== Det virker som om større mengder av søtstoffet ikke blir brutt ned i kroppen og dermed passerer gjennom kloakken og skilles ut i drikkevann, bekker, elver og til slutt havet. I drikkevannet i [[Tyskland]] og noen andre land ble det påvist Acesulfam K.<ref>[[Deutschlandfunk]], Forschung Aktuell, Sendung vom 22. September 2011 ''[https://www.deutschlandfunk.de/acesulfam-unbehelligt-durch-klo-kanal-und-klaeranlage.676.de.html?dram:article_id=28774 Acesulfam: Unbehelligt durch Klo, Kanal und Kläranlage]''.</ref><ref name=":0">Sandro Castronovo, Arne Wick, Marco Scheurer, Karsten Nödler, Manoj Schulz, Thomas A. Ternes: ''Biodegradation of the artificial sweetener acesulfame in biological wastewater treatment and sandfilters.'' In: ''[[Water Research]].'' 2016, {{DOI|10.1016/j.watres.2016.11.041}}.</ref><ref>Robert Loos, Raquel Carvalho, Diana C. Antonio, Sara Comero, Giovanni Locoro, Simona Tavazzi, Bruno Paracchini, Michela Ghiani, Teresa Lettieri, Ludek Blaha, Barbora Jarosova, Stefan Voorspoels, Kelly Servaes, Peter Haglund, Jerker Fick, Richard H. Lindberg, David Schwesig, Bernd M. Gawlik: ''EU-wide monitoring survey on emerging polar organic contaminants in wastewater treatment plant effluents''. In: Water Research. 2013. [[doi:10.1016/j.watres.2013.08.024]].</ref><ref>Andreas Fath: ''Rheines Wasser – 1231 Kilometer mit dem Strom'', Carl Hanser Verlag, München 2016, ISBN 978-3-446-44871-1, S. 135–142.</ref> [[Rhinen]], på høyde med Basel, drasser mer en 42 tonn av søtstoffet med vannet sitt ut i Nordsjøen, målt i tidsrommet av ett år.<ref>Andri Bryner: [https://www.eawag.ch/de/news-agenda/news-plattform/news/fluesse-sauber-halten-ist-vorsorge-fuers-trinkwasser/ ''Flüsse sauber halten ist Vorsorge fürs Trinkwasser''.] In: [[Eawag|eawag.ch]], 9. September 2014, abgerufen am 15. März 2020.</ref> == Bruksområder == Lettprodukter, lettbrus, iskrem, syltetøy og snus. == Referanser == <references> <ref name="FDA (2018)">FDA (2018) [https://www.fda.gov/food/food-additives-petitions/additional-information-about-high-intensity-sweeteners-permitted-use-food-united-states Additional Information about High-Intensity Sweeteners Permitted for Use in Food in the United States]. Besøkt 2021-11-28</ref> <ref name="NCI (2016)">National Cancer Institute (2016) [https://www.cancer.gov/about-cancer/causes-prevention/risk/diet/artificial-sweeteners-fact-sheet Artificial Sweeteners and Cancer]. Besøkt 2021-11-28</ref> <ref name="Tandel (2011)">Tandel K. R. (2011). Sugar substitutes: Health controversy over perceived benefits. ''Journal of pharmacology & pharmacotherapeutics'', '''2'''(4), 236–243. https://doi.org/10.4103/0976-500X.85936</ref> <ref name="ul Ain & Ahmed (2015)">ul Ain, Q., & Sohaib Ahmed, K. (2015). Artificial sweeteners: safe or unsafe?. ''JPMA-Journal of Pakistan Medical Association''. 2015; '''65''' (2): 225-227. PMID: [https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25842566 25842566]</ref> <ref name="West (2020)">Helen West (2020) [https://www.medicalnewstoday.com/articles/318604 The benefits and risks of acesulfame potassium]. Medical News Today, April 27, 2020. Besøkt 2021-11-28</ref> </references> {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Søtningsstoffer]] [[Kategori:E-stoffer]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:DOI
(
rediger
)
Mal:Doi
(
rediger
)
Mal:Nowrap
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon