Redigerer Absolutisme

'''Absolutisme''' har to vidt forskjellige betydninger i henholdsvis [[filosofi]] og [[politisk teori]]. 

Innen filosofi betyr ''absolutisme'' at det finnes et moralsk kriterium som gjelder for alle mennesker til alle tider. Det finnes faste universelle standarder. Det vil si at det finnes en eneste [[moral]]sk standard. Eksempler på filosofisk absolutisme er [[utilitarisme]] og [[kantianisme]].  

Innen [[statsvitenskap]], [[statsrett]] og [[historie]] er ''absolutisme'' et synonym for [[enevelde]]. Betydningen stammer her fra det latinske uttrykket ''legibus solutus'', fri fra loven, dvs. hevet over loven. Absolutisme er en styreform der all suverenitet er samlet i én person (oftest en monark). Absolutisme er i europeisk historie særlig knyttet til 1600- og 1700-tallet, da dette var en dominerende styresett. Innen statsrettslig teori var det særlig [[Jean Bodin]] og [[Thomas Hobbes]] som er kjent for å ha begrunnet hvorfor de mente enevelde var den best egnede styresett. Etter [[den franske revolusjon]] har enevelde som styreform vært i tilbakegang, og i dag er [[Vatikanstaten]] i Europa som ''de jure'' har absolutisme som styreform. Andre land som er eneveldige er [[Saudi-Arabia]], [[Brunei]], [[Oman]], [[Qatar]] og [[Swaziland]]{{tr}}. 

Norge hadde absolutistisk styreform fra [[1660]] til [[1814]]. 

{{stubb}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Filosofi]]
[[Kategori:Styreformer]]
[[Kategori:Politiske ideologier]]

[[he:אבסולוטיזם פוליטי]]
[[kk:Абсолютизм]]
[[mk:Апсолутизам]]