Redigerer Absalon

{{Infoboks biografi}}
[[Fil:Absalons ligsten (detalje).JPG|thumb|200px|right|Detalj fra Absalons [[gravstein]] i [[Sorø klosterkirke]].]]
'''Absalon''' (født [[1128]] i [[Fjenneslev kirke|landsbyen Fjenneslev]] på [[Sjælland]], død [[21. mars]] [[1201]]i [[Sorø]]) var en politisk innflytelsesrik [[Danmark|dansk]] [[biskop]] og [[erkebiskop]], sønn av [[Asser Rig]] og Inge eller [[Inger Eriksdatter]]. Han tilhørte dermed [[Hvide-slekten]].

== Oppvekst ==
Absalon vokste opp på en stormannsgård i Fjenneslev med sin storebror [[Esbern Snare]] og sin lillesøster Ingegerd, i lag med [[fosterbarn|fosterbroren]], den senere [[Valdemar I av Danmark|kong Valdemar den store]]. Asser Rigs far, [[jarl]]en [[Skjalm Hvide]], hadde hatt Valdemars far [[Knud Lavard]] som fostersønn. Slik ble det naturlig at Skjalms sønn Asser oppdro Knud Lavards sønn,<ref>[https://www.katolsk.no/biografier/historisk/axellund Per Einar Odden: Den hellige Absalon av Lund]</ref> etter at Lavard var drept av sin fetter [[Magnus Nilsson]] 8 dager før Valdemar ble født, i kampen om kongemakten. Absalon og fosterbroren forble nære venner hele livet. Alt fra fødselen var nok Absalon som yngste sønn tiltenkt en karriere innenfor kirken. Trolig ble han likevel opplært til å forsvare seg med [[sverd]] og [[pil og bue]]. I attenårsalderen ble han sendt til [[Sorbonne]] i [[Paris]] for å studere [[teologi]].<ref>[https://natmus.dk/historisk-viden/temaer/biskop-absalon/ Absalons oppvekst]</ref> 

I folkelig tradisjon, kjent gjennom [[Adam Oehlenschläger]]s episke dikt ''De tvende Kirketaarne'',<ref>[https://tekster.kb.dk/text/adl-texts-oehl01val-shoot-workid66201 Oehlenschlägers dikt]</ref> ble de to tårnene på [[Fjenneslev kirke]] reist av Inge Eriksdatter for å fortelle sin mann som var ute på [[leidang]], at hun hadde fått to sønner, tvillingene Absalon og Esbern. Esbern var imidlertid flere år eldre enn Absalon.

== Karriere ==
Absalon var til stede under [[blodgildet i Roskilde]] 9. august 1157 som ble holdt på [[kongsgård]]en til [[Knud 5.]] (konge over Sjælland og [[Fyn]]) i [[Roskilde]] for å bekrefte [[forlik]]et på [[Lolland]]. Men [[Svein Grathe|Svend Grathe]] ([[Skåne]]s konge) hadde ifølge [[Saxo]] planlagt å myrde sine rivaler til tronen, Knud 5. og [[Jylland]]s konge [[Valdemar den store|Valdemar]]. Svends [[hird]] overfalt dem, og Knud ble drept og skal ha utåndet i armene på Absalon, som tok ham for å være fosterbroren Valdemar.<ref>Fenger, Ole: «Blodgildet i Roskilde 1157» i ''Danmarkshistorien'' på lex.dk. Hentet 16. februar 2022 fra [https://danmarkshistorien.lex.dk/Blodgildet_i_Roskilde_1157]</ref> Men Valdemar lyktes i å flykte ut gjennom et vindu. Først oppsøkte han sin ''bryde'' (forvalter) i Ramsømagle, der Absalon fant ham og tok ham med til Fjenneslev. Derfra fikk Esbern ham til Jylland, hvor han var konge.<ref>[http://www.roskildehistorie.dk/1100/billeder/krige/blodgilde/blodgilde.htm Blodgildet i 1157, ''Roskildes historie]</ref> Her slo han Svends hær i [[slaget på Grathe Hede|slaget på Grathe hede]] og ble dermed enekonge i Danmark.

Absalon ble biskop i [[Roskilde]] i [[1158]], og erkebiskop i [[Lund (by)|Lund]] i [[1177]] (dagens [[Sverige]], men Skåne tilhørte Danmark den gangen). I denne egenskap utviklet han [[benediktinerordenen|benediktinerklosteret]] i Sorø, som hans far hadde grunnlagt, til et velstående [[cistercienserordenen|cistercienserkloster]]. I dag er klosterkirken den eneste delen av klosteret som er bevart intakt. I [[Sorø Akademi]], som er bygd integrert i klosterbygningene, finnes rester av murverk fra klostertiden. 

Biskop Absalon fikk landsbyen [[København|Havn]] i gave av kong Valdemar omkring år 1160 som takk for å ha hjulpet sin fosterbror kongen til makten. Overdragelsen ble stadfestet ved en [[pavebulle]] fra 1186. På en holme ute i vannet fikk Absalon reist en borg. Han anla også på slutten av 1100-tallet [[Vor Frue Kirke (København)|Københavns domkirke]]. Rester av [[Absalons borg]] ligger fortsatt under [[Christiansborg]].<ref>[https://natmus.dk/historisk-viden/temaer/biskop-absalon/ Absalon og København]</ref> En [[mynt]] funnet på [[Gammeltorv (København)|Gammeltorv]] i 2024, med Absalon på ene siden og hans fosterbror, kong Valdemar, på den andre, er preget i årene 1158-82 og lå oppå [[brostein|brolegging]] fra 1100-tallet, på yttersiden av datidens [[vollgrav]] nær det befestede området som i dag ligger under husene langs torgets nordside. Dette sammenfaller med ruten Absalon trolig har valgt for sitt inntog i byen.<ref>[https://www.historie-online.dk/nyheder-og-aktiviteter-2-2/absalon-paa-moent Absalon på mynt, ''historieonline.dk]</ref>

Det sies at Absalon grunnla København, men det er en [[myte]]. Her lå det alt på 1000-tallet et [[fiskevær]] med kirke og handelsplass som strakte seg fra det nåværende [[Kongens Nytorv]] til dagens [[Rådhuspladsen (København)|rådhusplass]].<ref>[https://videnskab.dk/kultur-samfund/kobenhavn-var-en-storby-laenge-absalon Sybille Hildebrandt: «En storby lenge før Absalon»]</ref> Absalon forsvarte flere ganger København. I 1171 ble byen utsatt for et angrep av [[sjørøver]]e. Men Absalon og mennene hans erobret sjørøverskipet og halshugget mannskapet, som fikk sine hoder satt på stake på Absalons borgmur for å avskrekke andre som planla noe lignende.<ref>[https://natmus.dk/historisk-viden/temaer/biskop-absalon/ Københavns forsvarer]</ref>

Absalon deltok i [[slaget ved Greifswalder Bodden|sjøslaget ved Rügen]] og hjalp Valdemar den store med å innta [[vendere|vendernes]] område [[Rügen]] og deler av [[Pommern]] i [[1169]], dette i [[allianse]], men også konkurranse, med [[hertug]] [[Henrik Løve]] av [[Sachsen]]. Venderkrigene nådde et høydepunkt i 1168 med erobringen av vendernes religiøse sentrum Arkona på Rügen og nedhuggingen av gudestøtten [[Svantevit]]. Etter Valdemar den Stores død i 1182 fortsatte [[Knud 6.]] vendertoktene. I 1185 vant han sin endelige seier over venderfyrsten Bugislav og tok tittelen «de venders [[fyrste]]» som ble brukt av danske [[regent]]er frem til [[Margrethe II av Danmark|dronning Margrethe]] kom på tronen i 1972.<ref>[https://danmarkshistorien.dk/vis/materiale/vendertogter-ca-1100-1185/ Venderkrigene]</ref>   

Han ble i [[1177]] erkebiskop i [[Lund (by)|Lund]] etter [[Eskil (biskop)|erkebiskop Eskil]], og innledet dette med å kjempe for etterlevelse av den [[kanon]]iske rett, men kom derfor snart i åpen konflikt med befolkningen i det [[Skåne|østensundske Danmark]]. I [[1180]]–[[1182|82]] kuet han med hjelp fra skånske stormenn på brutaleste vis de skånske bøndenes opprør mot hans politikk. Denne politikken innebar blant annet innføring av bispetiende. Etter at [[Knut VI av Danmark|Knut VI]] ble konge i [[1182]], var Absalon i realiteten den som styrte Danmark.

I Skåne og [[Halland]] var bøndene rasende over å bli pålagt nye ''ægter'' (dvs. [[tvangsarbeid]]) som Absalons [[foged|fogder]] påla dem, ikke minst borgbyggeri. Skånske bønder samlet seg på de lokale ting og senere på [[landstinget]] for å organisere opprøret.<ref>[https://leksikon.org/art.php?n=3337 Bondeopprør i Danmark]</ref> Absalon gjorde seg skyldig i utstrakt [[nepotisme]] ved å utnevne sin bror Esbern, sin fetter Sune, sin slektning Sakse og sine venner Peder og Åge - alle fra samme stormannsklikken, alle tilknyttet [[Hvide-slekten|Hvide-ætten]] - til høye [[embete]]r, og også som fogder i Skåne.<ref>[http://www.tara.tcd.ie/bitstream/handle/2262/58711/SkaanskHallandskeBondeoproer.pdf;jsessionid=8B1693AEE5E1F5AA57FBA3E5771EF722?sequence=1 Poul Holm: «De skånsk-hallandske bondeopprør 1180-82»]</ref>

I Absalons testament fra [[1201]] satte han sine [[trell]]er fri: «''Eskil badesvein skjenket han friheten. Likeså de kvinnene som Niels staller har tatt inn fra frihet til trelldom, skal, hvor de enn finnes, skjenkes friheten sammen med sine barn. Den kvinnen som ble tatt inn fra Bjäre [[herred]] i Skåne, ga han friheten tilbake tillike med hendes barn.''»<ref>http://www.roskildehistorie.dk/oversigter/embeder/bisper/katolske/Absalon/testamente.htm</ref>

== Gravsted ==
I likhet med [[Holberg]]<ref>[https://www.dba.dk/holbergs-grav-i-soroe/id-1067476570/ Holbergs grav]</ref> ble han begravet i [[Sorø klosterkirke]]. Absalon ble tildelt den fineste plassen like foran høyalteret. Siden ble alteret flyttet lenger frem i kirken, så i dag ligger graven hans bak dette. Gravsteinen ble laget da graven første gang ble åpnet, i 1537. Til stede var [[Christian III]],  [[Peder Palladius]] og [[abbed]]en Henrik Tornekrans som betalte for gravsteinen. Absalons grav har siden vært åpnet enda en gang.<ref>[https://www.soroeklosterkirke.dk/page/705/absalon Absalons gravsted]</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20110719130116/http://www.kobenhavnshistorie.dk/bog/kko/a/kko_a-6.html Absalon – Selskabet for Københavns historie]
{{Portal|Danmark}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Danske katolske biskoper]]
[[Kategori:Erkebiskop i Lund]]
[[Kategori:Hvide-slekten]]
[[Kategori:Fødsler i 1128]]
[[Kategori:Dødsfall i 1201]]