Redigerer Abraham Bloemaert

{{Infoboks kunstner
| navn = Abraham Bloemaert
| bilde = Meyssens, Johannes - Abraham Bloemaert.jpg
| bildetekst = 
| byline = 
| navn2 = 
| født = {{Fødselsdato|1564|12|25}}
| fsted = Gorinchem, [[De forente Nederlandene]]
| død = {{Dødsdato og alder|1651|01|27|1564|12|25}}
| dsted = [[Utrecht]], [[De forente Nederlandene]]
| nasjonalitet = 
| felt = Maleri
| utdannelse = 
| periode = [[Mannersismen]] og [[Den nederlandske gullalderen|nederlandsk barokk]]
| kjente verk = 
| beskyttere = 
| inspirert av = 
| inspirerte = 
| utstilling = 
| offentlig = 
| innkjøpt = 
| pris = 
}}
[[Fil:Abraham Bloemaert 003.jpg|thumb|left|Hyrdinne fra 1628. Kunsthalle, [[Karlsruhe]].]]
[[Fil:Abraham Bloemaert - Allegory of Winter - WGA2273.jpg|thumb|left|«Alegori over vinter», 1625–30]]
[[File:Abraham Bloemaert - Parable of the Wheat and the Tares - Walters 372505.jpg|thumb|Lignelsen om hveten og ukruttet]]
'''Abraham Bloemaert''' (født [[25. desember]] [[1564]] i [[Gorinchem]], død [[27. januar]] [[1651]] i [[Utrecht]]<ref>[http://www.rkd.nl/rkddb/%28fqxs3355eicmcp55rod1ld45%29/detail.aspx Abraham Bloemaert] i RDKs database</ref>) var en nederlandsk maler og grafiker med spesialisering i gravering og [[kobberstikk]], virksom i [[Utrecht]]. 

Han tilhørte den [[nordiske mannerismen]] fra omkring 1585, men senere tilpasset han seg til mer å passe de nye [[Barokken|barokke]] strømningene. Han malte [[Historiemaleri|historiske-]], mytologiske-, og bibelske motiver, landskap og andre motiver.

== Liv og virke ==
Bloemaert var født i Gorinchem som sønn av arkitekt og billedhugger [[Cornelis Bloemaert]], som flyttet med sin familie til Utrecht i [[1575]], hvor Bloemaert ble opplært av sin far, såvel som [[Gerrit Splinter]] (som selv hadde fått undervisning av [[Frans Floris]]) og [[Joos de Beer]].<ref name="Mander"> [http://www.dbnl.org/tekst/mand001schi01_01/mand001schi01_01_0271.htm Abraham Bloemaert] i [[Karel van Mander (1548–1606)|Karel van Mander]]s ''Schilderboeck'', 1604, Digital library for Dutch literature</ref> Ifølge [[Karel van Mander (1548–1606)|Karel van Mander]] lærte han ikke noe særlig av dem. 

I årene [[1581]]–[[1583]] oppholdt han seg tre år i [[Paris]] hvor han studerte under en ''Jehan Bassot'', muligens er dette [[Jean Cousin den yngre]] og senere under en ''Maistre Herry''.<ref name="Mander" /> Mens han oppholdt seg i [[Fontainebleau]] mottok han ytterligere opplæring fra landsmannen [[Hieronymus Francken]].<ref name="Mander" /> 

Han vendte tilbake til Utrecht i [[1583]] umiddelbart før den franske [[hugenottkrigen]] hvor store deler av [[Fontainebleau slott]] ble ødelagt. Da faren ble utnevnt til statsbyggmester i [[1591]] fulgte Abraham ham og etter farens død i [[1593]] vendte han igjen tilbake til Utrecht, hvor han grunnla et verksted og ble medlem av det lokale Utrecht [[Sint-Lucasgildet]] i [[1594]]. 

Mange av Bloemaerts malerier ble bestilt av Utrechts katolske [[schuilkerk]]<ref name="Eck">''The Artist's Religion: Paintings Commissioned for Clandestine Catholic Churches in the Northern Netherlands, 1600-1800'', Xander van Eck, ''Simiolus: Netherlands Quarterly for the History of Art,'' Vol. 27, No. 1/2 (1999), sidene 70-94.</ref>

Bloemaert drev tydeligvis med suksess, for i [[1671]] hadde han midler til å kjøpe et stort hus i Mariakerkhof, sentrum for det katolske samfunnet i Utrecht. Men i motsetning til den protestantiske [[Paulus Moreelse]] og på tross av sin velstand, involverte Bloemaert seg aldri i politikk. Han involverte seg derimot i det intellektuelle livet i Utrecht og hadde flere venner herfra, deriblant antikvaren [[Aernout van Buchel]]. I [[1626]] fikk verkstedet hans besøk av [[Elisabeth av Bøhmen]], tidligere dronning av [[Bøhmen]] og året etter av [[Peter Paul Rubens]].

Han var en begavet lærer. Blant hans mange elever var hans fire sønner [[Hendrick Bloemaert|Hendrick]], [[Frederik Bloemaert|Frederik]], [[Cornelis Bloemaert|Cornelis]] og [[Adriaan Bloemaert|Adriaan]] som alle oppnådde et betydelig renommé som kunstnere i tillegg til [[Jan van Bijlert]], [[Andries Both]], [[Gerard van Honthorst]], [[Leonaert Bramer]], [[Bartholomeus Breenbergh]], [[Hendrick ter Brugghen]], [[Jacob Gerritsz. Cuyp]], [[Willem van Drielenburg]], [[Wybrand de Geest]], [[Nikolaus Knüpfer]], [[Cornelius van Poelenburgh]], [[Henrik Schook]], [[Matthias Stom]], [[Herman van Swanevelt]], [[Dirck Voorst]] og [[Jan Weenix]].

Bloemaert var gift to ganger, første gang i [[1592]] med Judith van Schonenburch fra Utrecht; hun døde barnløs i [[1599]]. I [[1600]] giftet han seg igjen, denne gang med Gerarda de Roij, som fødte ham minst åtte barn, hvorav minst fire sønner ble kunstnere. Abraham Bloemaert døde i Utrecht og ligger begravet i [[St.-Katharinen-Kathedralen]] i byen.

Kopier utført i Bloemaerts levetid etter stikk av hans bilde «Lasarus oppvekkelse» finnes i [[Norge]] i [[Mariakirken i Bergen]].

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Bloemaert, Abraham}}
[[Kategori:Malere i den nederlandske gullalderen]]
[[Kategori:Medlemmer av Sint-Lucasgildet i Utrecht]]
[[Kategori:Personer fra Gorinchem]]
[[Kategori:Fødsler i 1564]]
[[Kategori:Dødsfall i 1651]]