Redigerer Abraham (bibelsk person)

[[Fil:Rembrandt Harmensz. van Rijn 035.jpg|thumb|Abraham skal til å ofre sin sønn Isak for Gud, maleri av Rembrandt, 1635.]]
'''Abraham''' ([[hebraisk]]: {{hebraisk|<big>אַבְרָהָם</big>}}&nbsp;– ''&#702;Aḇrāhām''; [[gresk]]: {{gresk|Ἀβραάμ}} – ''Abraám''), opprinnelig '''Abram''' ([[hebraisk]]: {{hebraisk|<big>אַבְרָם</big>}}&nbsp;– ''&#702;Aḇrām''), er [[eponym]]et til de [[abrahamittisk religion|abrahamittiske religion]]er, blant disse er [[jødedom]]men, [[kristendom]]men og [[islam]]. I henhold til både [[Den hebraiske Bibelen]] ([[Det gamle testamente]] for kristne)<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=GEN&chapter=11 Første Mosebok 11-25] {{Wayback|url=http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=GEN&chapter=11 |date=20110925112731 }}</ref> og [[Koranen]] er Abraham stamfar til like mange stammer som det er stjerner på himmelen. Jøder, kristne og muslimer anerkjenner Abraham som Israelfolkets oldefar, bestefar til Jakob som fikk navnet Israel, gjennom Isak. 

I islam er Abraham anerkjent som en profet, patriark og budbringer under navnet [[Ibrahim]]. Muslimer kaller tilhengere av de andre abrahamittiske religioner som «bokens folk», og ser på Abraham som en av de viktigste av mange [[profet]]er sendt av [[Gud]] og som en arketype av den perfekte muslim.

Abraham var en etterkommer av Noahs sønn [[Sem (bibelsk person)|Sem]].<ref>Nettbibelen: Første Mosebok [http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=GEN&chapter=11 11:10-32] {{Wayback|url=http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=GEN&chapter=11 |date=20110925112731 }} & [http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=GEN&chapter=14 14:13] {{Wayback|url=http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=GEN&chapter=14 |date=20110925112731 }}</ref><ref>Wilson, M. (1989): ''[http://books.google.com/books?id=RPyAG2cduiAC Our Father Abraham: Jewish roots of the Christian Faith]'' ISBN 0802804233, ISBN 9780802804235, ss. 3, 4</ref> Kristne og muslimer tror at [[Jesus]] var en etterkommer av Abraham, og i tillegg tror muslimer at også [[Muhammad]] var en etterkommer via [[Ismail]].<ref>[http://www.bibleinfo.com/en/topics/islam «About Islam»], i: ''BibleInfo.com''</ref> ''[[Første Mosebok]]'' er fortellingen som nedtegner livet til Abraham og presenterer hans rolle som den som kunne bare bli tilfreds gjennom en [[Monoteisme|monoteistisk]] overenskomst eller pakt mellom ham selv og Gud.<ref>Ferguson, Duncan S. (2010): ''Exploring the Spirituality of the World Religions: The Quest for Personal, Spiritual and Social Transformation''. Continuum International Publishing Group. ISBN 1441146458. s. 137.</ref> Koranen har fortellinger om Abraham og hans avkom som er tilsvarende til de som er i Bibelen.<ref>Dibble, J. Birney (2006): ''The Same God?: Comparing the Bible with the Koran''. Vantage Press, Inc. ISBN 053315281X. s. 111.</ref>

Det er en voksende konsensus blant bibelforskere at fortellingen i ''Første Mosebok'' om Abraham har sin opprinnelse fra litterære sirkler fra 500- og 400-tallet f.Kr.<ref>Blenkinsopp, Joseph (2009): [http://books.google.com.au/books?id=m1V1DeBS6P0C&printsec=frontcover&dq=Judaism,+the+first+phase:+the+place+of+Ezra+and+Nehemiah&source=bl&ots=LBvGbmdYft&sig=G6O6KoUiTSyeYOppa7HS4bH_r0k&hl=en&ei=jbAcTJCHHcmDcJDL1K8N&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=3&ved=0CCYQ6AEwAg#v=onepage&q=Zion%20theology&f=false ''Judaism, the First Phase: The Place of Ezra and Nehemiah in the Origins of Judaism''], Wm. B. Eerdmans Publishing Company, s. 39</ref> hvor den tjente til å forsikre og overbevise [[Israelitter|israelittene]] i landflyktighet om at til tross for ødeleggelsen av [[Jerusalem]], [[Tempelet i Jerusalem|templet]] og kongedømmet av [[David av Israel|Davids Hus]], innebar [[Jahve]]s omgang og behandling av deres forfedre at de fikk en historisk grunnleggelse og et opphav som ga håp for framtiden.<ref>Albertz, R. (2003): [http://books.google.com.au/books?id=Xx9YzJq2B9wC&dq=Rainer+Albertz,+%22Israel+in+exile%22&printsec=frontcover&source=bn&hl=en&ei=HtlsTK7mFpO8sAPKzYmgCw&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=4&ved=0CCcQ6AEwAw#v=onepage&q&f=false "Israel in exile: the history and literature of the sixth century B.C.E."], Society of Biblical Literature, s. 246</ref> Abrahams tilknytning til områdene [[Mamre]] og [[Hebron]] i den sørlige delen av Jerusalems område og [[Juda]] antyder at dette var opphavet til Abrahams [[kult]].<ref name="van der Toorn">[http://books.google.com.au/books?id=yCkRz5pfxz0C&printsec=frontcover&dq=dictionary+of+deities+and+demons&source=bl&ots=aFute0p0_x&sig=ES0qi7jA4zyCXLIMs3sac2cyvOg&hl=en&ei=wSYLTavKBsnprAfZuenxCw&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=1&ved=0CBUQ6AEwAA#v=onepage&q=Abraham&f=false ''Dictionary of Deities and Demons in the Bible''], K. van der Toorn, Bob Becking, Pieter Willem van der Horst (red.), Wm. B. Eerdmans Publishing, ss. 3-4</ref>

== Om Abraham ==
[[Fil:Abraham and Isaac.JPG|thumb|Abraham skal til å ofre Isak. På et epitafium i [[Stavanger domkirke]] Anno 1664. Skåret av [[Anders Lauritzen Smith]].]]
=== Etymologi ===
Abraham opptrer først som ''Abram'' inntil han blir omdøpt av Gud i ''Første Mosebok'' 17:5.<ref>Nettbibelen: Første Mosebok [http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=GEN&chapter=17 17:5] {{Wayback|url=http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=GEN&chapter=17 |date=20110925112731 }}: «Du skal ikke lenger hete Abram, men Abraham skal være ditt navn»</ref> (På samme tid endres hans kones navn fra Sarai til Sara.) Fortellingens kontekst indikerer at Abraham skal bety «far til de mange» (hebraisk 'aḇ-hămôn goyim).<ref>Freedman, Meyers & Beck (2000): ''Eerdmans dictionary of the Bible'', ISBN 0802824005, ISBN 9780802824004, s. 9</ref> [[Filologi|Filologer]] kan dog ikke akseptere den bibelske forklaringen på Abrahams [[etymologi]]. Selv om forleddet  ''ab-'' betyr «far», er ikke andre ledd, ''-hamon'' og ''-naham'' noe hebraisk ord. Det ordet på hebraisk som faktisk betyr «mange», «utallige», «mengde», er ''rabim''. Johann Friedrich Karl Keil har foreslått at det en gang virkelig fantes et ord, ''raham'' (רָהָם) på hebraisk, som betydde «mange», som en [[analog]] til det [[arabisk]]e ''ruhâm'' med denne betydningen, men ingen bevis støtter denne antagelsen.<ref>Keil, K.F. (1869): ''Biblical commentary on the Old Testament'', Vol. 1, s. 224</ref> En annen mulighet er at første element egentlig skal være ''abr-'', som betyr «[[høvding]]», men det vil gi et meningsløst annet element ''-aham''. David Rohl har foreslått at navnet kommer fra [[akkadisk]]e «faren elsker»,<ref>Rohl, David (2002): ''The Lost Testament'', ISBN 0712669930</ref> men flertallet av forskere foretrekker en opprinnelse basert på hebraisk.

=== Opphav ===
Abraham var sønn av [[Tarah]] og etterkommer av [[Noah]]s sønn [[Sem (bibelsk person)|Sem]]. Hans opprinnelige navn var Abram, men han ble siden kjent som Abraham. Han var gift med sin halvsøster Sarai, senere kjent som [[Sara]]. Han hadde to brødre som het [[Nahor]] og [[Haran]]. Sistnevnte døde på et ganske tidlig tidspunkt og etterlot seg sønnen [[Lot (bibelsk person)|Lot]].

Etter Saras død fikk han ytterligere seks sønner med medhustruen [[Ketura]]: Simran, Joksjan, Medan, [[Midjan]], Jisjbak og Sjuah. Abraham regnes som stamfar til både [[israelitter]], [[ismaelitter]], [[edomitter]] og [[midjanitter]].

Abraham døde 175 år gammel, og ble begravet i [[Makpela-hulen]] som ifølge Bibelen skal ligge i byen [[Hebron]] på Vestbredden. Dette er en av grunnen til at [[jøder|jødene]] ønsker å ha tilgang til byen.

=== Kronologi ===
Den standardiserte [[Den masoretiske bibelteksten|masoretiske bibelteksten]] i [[Den hebraiske Bibelen]] plasserer Abrahams fødsel til 1948 år etter Skapelsen, eller 1948 AM ([[Anno Mundi]], «Året til Verden»). De to andre betydelige teksttradisjonene har ulike datoer. Den oversatte Bibelen til [[gresk]], [[Septuaginta]], plasserer den ved 3312 AM og [[Den samaritanske Tora]] til 2247 AM. Alle tre er enige i at han døde 175 år gammel.<ref>Hasel, G.F.: [http://www.grisda.org/origins/07023.htm "Chronogenealogies in the Biblical History of Beginnings"] {{Wayback|url=http://www.grisda.org/origins/07023.htm |date=20090918040740 }}. Grisda.org.</ref> Det har vært rundt to hundre forsøk på å tilpasse den bibelske kronologi til historiske datoer, to av de mer innflytelsesrike har vært de jødiske datoer (Abraham levde i 1812 f.Kr. til 1637 f.Kr.) og de fra erkebiskop [[James Ussher]] på [[1600-tallet]] (1976 f.Kr. til 1801 f.Kr.); men det meste som kan bli sagt med en viss grad av sikkerhet er at den standardiserte hebraiske teksten av Første Mosebok plasserer Abraham i den tidligste delen av det andre millennium f.Kr.<ref>[http://www.newadvent.org/cathen/03731a.htm "Biblical Chronology"] i: ''Catholic Encyclopedia'' (1913)". Newadvent.org. 1908</ref>

== Historisk korrekthet og opprinnelse ==
[[Fil:Molnár Ábrahám kiköltözése 1850.jpg|thumb|Abraham reiser ut, illustrasjon ved József Molnár.]]
Det er generelt akseptert av forskere at det er ingenting i fortellingene i Første Mosebok som kan bli knyttet til historien i Kanaan tidlig på 2. millennium. Ingen av kongene som nevnes er kjente. [[Abimelek]] kan ikke ha vært filisterkonge ettersom [[filisterne]] ikke dukket opp historien før flere århundrer senere. [[Ur (Mesopotamia)|Ur]] kan ikke ha vært kjent som «Ur i Kaldea»<ref>Nettbibelen: Første Mosebok [http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=GEN&chapter=11 11:28] {{Wayback|url=http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=GEN&chapter=11 |date=20110925112731 }}</ref> før tidlig på 1. millennium. [[Laban (bibelsk person)|Laban]] kan ikke ha vært en [[Arameere|arameer]] ettersom disse ikke ble en identifiserbar politisk enhet før på 1100-tallet f.Kr.<ref>McNutt, Paula: [http://books.google.com.au/books?id=hd28MdGNyTYC&pg=PA33&lpg=PA33&dq=Reconstructing+the+Society+of+Ancient+Israel++By+Paula+M.+McNutt&source=bl&ots=aE91cj05u4&sig=Jl3tjrv1Qfr0S3wcWYTDc7FFZ9M&hl=en&ei=VGhZS46fMM-IkAWng9mhAg&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=1&ved=0CAcQ6AEwAA#v=onepage&q&f=false ''Reconstructing the Society of Ancient Israel''], s. 41</ref> [[Joseph Blenkinsopp]], professor emeritus i bibelstudier ved amerikanske [[University of Notre Dame]], har merket seg at de tidligere fire eller fem tiårene har det kommet en voksende enighet at Første Moseboks fortelling om Abraham stammer fra litterære sirkler på 500- og 400-tallet f.Kr. som et speilbilde på den situasjonen som det jødiske samfunnet var i under det babylonske og senere tidlige persiske fangenskapet.<ref name="Blenkinsopp">Blenkinsopp, Joseph: [http://books.google.com.au/books?id=m1V1DeBS6P0C&printsec=frontcover&dq=Judaism,+the+first+phase:+the+place+of+Ezra+and+Nehemiah&source=bl&ots=LBvGbmdYft&sig=G6O6KoUiTSyeYOppa7HS4bH_r0k&hl=en&ei=jbAcTJCHHcmDcJDL1K8N&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=3&ved=0CCYQ6AEwAg#v=onepage&q=Zion%20theology&f=false ''Judaism, the first phase''], s. 39</ref> Blenkinsopp beskriver to konklusjoner om Abraham som er i utstrakt grad opprettholdt innenfor bibelforskningen: den første er at med unntak av triaden «Abraham, Isak og Jakob», er han ikke klart og utvetydig attestert i Bibelen tidligere enn det babylonske landflyktigheten (han opptrer eksempelvis ikke i profetiske tekster tidligere enn denne tiden); den andre er at han ble, i den persiske tiden, en modell for de som ønsket å reise ut fra [[Babylon]] og til [[Judea]].<ref name="Blenkinsopp"/> Hinsides dette tjente fortellingen om Abraham (og de om [[Isak]] og [[Jakob (stamfar)|Jakob/Israel]]) en teologisk hensikt etter ødeleggelsen av Jerusalem, templet og kongedømmet utgått fra Davids Hus: til tross for tapet av dette ga Jahves forhold til forfedrene en historisk berettigelse og grunnlag som ga håp for framtiden.<ref name="Albertz">Albertz, R, (2003): [http://books.google.com.au/books?id=Xx9YzJq2B9wC&dq=Rainer+Albertz,+%22Israel+in+exile%22&printsec=frontcover&source=bn&hl=en&ei=HtlsTK7mFpO8sAPKzYmgCw&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=4&ved=0CCcQ6AEwAw#v=onepage&q&f=false «Israel in exile: the history and literature of the sixth century B.C.E.»], Society of Biblical Literature, s. 246</ref> Det er en grunnleggende enighet at Abrahams forbindelse til [[Harran (Mesopotamia)|Harran]], [[Sikem]] og [[Betel]] er sekundære og har sin opprinnelse i at han ble identifisert som bestefar til Jakob og stamfar til de nordlige stammene; hans tilknytning til [[Mamre]] og [[Hebron]], på den annen side, som lå i sør innenfor området til Jerusalem og Judea, antyder at denne regionen var opphavet til hans kult.<ref name="van der Toorn"/>

== Den bibelske fortelling ==
[[Fil:Abraham Journeying into the Land of Canaan.png|thumb|right|Abraham reiser inn i landet Kanaan, gravering av [[Gustave Doré]] fra ''La Sainte Bible'', 1865]]
[[Fil:Tissot Abraham Sees Sodom in Flames.jpg|thumb|Abraham ser Sodoma gå opp i flammer, akvarell ved James Tissot]]
Sammen med sin far [[Tarah]] og nevøen [[Lot (bibelsk person)|Lot]], som var sønn av hans avdøde bror Haran, dro hyrden Abram ut fra sin hjemby Ur i Kaldea (sør i dagens [[Irak]]) for å søke mot stedet [[Haran]] (i dagens [[Tyrkia|tyrkiske]] provins Şanlıurfa). I henhold til den bibelske kronologi skjedde dette en gang rundt 1900 f.Kr., det vil si på slutten av den yngre [[steinalder]] og begynnelsen av [[bronsealderen]]. Det var en tid da nomadene ble mer og mer fastboende og allerede hadde forstått seg på dyrking av korn og opplagring av forråd. De første keramikkprodukter og annen håndverk ble også framstilt. Å være en hyrde eller gjeter var sannsynligvis blant de lavere lag av befolkningen.

I Haran tok Gud kontakt med Abram da han var 99 år gammel. Gud sa at han ville inngå enda en pakt med ham og gjøre hans ætt umåtelig stor. Pakten skal gjelde hans slekt til evig tid. Gud ga Abram og hans hustru Sarai nye navn: Abraham og [[Sara]]h. Gud krevde også gjenytelser som at alle menn, inkludert slaver, skulle [[Mannlig omskjæring|omskjæres]]. Og hans hustru, til tross for hennes høye alder, skulle bli gravid på nytt med en sønn som skal hete [[Isak]], og med denne sønnen vil Gud også inngå en pakt med.<ref>Nettbibelen: Første Mosebok [http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=GEN&chapter=17 17] {{Wayback|url=http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=GEN&chapter=17 |date=20110925112731 }}</ref> I tillegg fikk Abraham løftet om at landet [[Kanaan]] skulle være hans og for hans etterkommere: «Din ætt gir jeg dette landet, fra Egypterelven helt til Storelven, Eufrat», til tross for at det bodde andre folk i dette området.<ref>Nettbibelen: Første Mosebok [http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=GEN&chapter=15 15:17] {{Wayback|url=http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=GEN&chapter=15 |date=20110925112731 }}</ref>

Det er grunnet denne overenskomsten og pakten alle dagens jøder og borgere i staten [[Israel]] begrunner deres religiøse krav på området som tilhører staten Israel som deres lovmessige rett.

Abraham forlot Haran og dro sørover til [[Kanaan]]. Rundt hundre år gammel ble han far til [[Isak]], til tross for Saras høye alder. Gjennom Isaks sønn Jakob ble Abraham stamfar til Israels folk. Etter at Sara døde 127 år gammel tok Abraham til seg en ny hustru, [[Ketura]], og fikk med henne sønnene [[Simran]], [[Joksjan]], [[Medan (bibelsk person)|Medan]], [[Midian]], [[Jisjbak]] og [[Sjuah]]. Disse sønnene fikk også sønner, men verken de eller [[Ismael]] arvet Abraham, men han ga dem gaver og sendte dem østover, og lot Isak arve alt etter ham da han døde 175 år gammel.<ref>Nettbibelen: Første Mosebok [http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=GEN&chapter=25 25:1–6] {{Wayback|url=http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=GEN&chapter=25 |date=20110925112731 }}</ref>

Det er flere enkeltstående fortellinger om Abrahams liv, blant annet da han besøkte Egypt hvor hans hustru Sara ble tatt til faraos hus. Straks ble faraos hoff rammet av «plager», og deretter ble Sara og Abraham sendt vekk.<ref>Nettbibelen: Første Mosebok [http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=GEN&chapter=12 12:10-20] {{Wayback|url=http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=GEN&chapter=12 |date=20110925112731 }}</ref> Etter at hans nevø Lot hadde bosatt seg i Sodoma bryter det ut en krig og Lot ble tatt til fange. Abraham samlet sine slaver og befridde Lot og andre fanger.<ref>Nettbibelen: Første Mosebok [http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=GEN&chapter=14 14] {{Wayback|url=http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=GEN&chapter=14 |date=20110925112731 }}</ref> Gud viste seg for Abraham da han fikk besøk av «tre menn» som forutsier at Sara skal føde en sønn og at synden i [[Sodoma og Gomorra]] hadde fått Guds oppmerksomhet, og deretter velger Abraham de «rettferdige» byene.<ref>Nettbibelen: Første Mosebok [http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=GEN&chapter=18 18] {{Wayback|url=http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=GEN&chapter=18 |date=20110925112731 }}</ref>

Den fortellingen som er mest kjent er når Abraham ble satt på prøve av Gud. Abraham ble bedt om å dra til landet Moria og ofre sin sønn Isak som et brennoffer. Da Abraham grep kniven og foreberedte seg på å ofre sin sønn, ble han forhindret av at Guds engler ropte ned til ham: «Legg ikke hånd på gutten og gjør ham ikke noe! For nå vet jeg at du frykter Gud, siden du ikke engang sparte din eneste sønn for meg.» Abraham ofret da en [[sau|vær]] isteden.<ref>Nettbibelen: Første Mosebok [http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=GEN&chapter=22 22:1-18] {{Wayback|url=http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=GEN&chapter=22 |date=20110925112731 }}</ref>

Første Mosebok oppgir også at Abraham er gravlagt i [[Makpela-hulen]] i Hebron sammen med sin hustru og sine etterkommere.

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [http://www.mazzaroth.com/ChapterFour/AbramsTransformationToAbraham.htm Abrams overgang til Abraham]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bibelske personer]]
[[Kategori:Første Mosebok]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]