Redigerer Abolhassan Bani-Sadr

{{Infoboks politiker}} 
'''Abolhassan Bani-Sadr''' ([[farsi]]: ابوالحسن بنی‌صدر, også omtalt som Abu'l-Hassan Banisadr; født [[22. mars]] [[1933]], død [[9. oktober]] [[2021]]<ref>{{Kilde avis|tittel=Former Iranian President Bani-Sadr dies in Paris|url=https://www.reuters.com/world/middle-east/former-iranian-president-bani-sadr-dies-paris-2021-10-09/|avis=Reuters|dato=2021-10-09|besøksdato=2021-10-09|språk=en|etternavn=Reuters}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Abolhassan Bani Sadr, premier président de la République islamique d’Iran, est mort à Paris|url=https://www.lemonde.fr/disparitions/article/2021/10/09/abolhassan-bani-sadr-premier-president-de-la-republique-islamique-d-iran-est-mort-a-paris_6097745_3382.html|avis=Le Monde.fr|dato=2021-10-09|besøksdato=2021-10-09|språk=fr}}</ref>) var en iransk politiker og økonom.<ref name=":2" /> Han var [[Den iranske republikk]]s første president, men måtte dra i landflyktighet etter kort tid. 

==Liv og virke==
=== Bakgrunn og tidlige år===
Abolhassan Bani-Sadr var sønn av [[ayatollah]] [[Nasrollah Bani-Sadr]]. Faren var en kjent motstander av [[Reza Shah]].{{tr}}{{hvem}} Familien stod i nær forbindelse med den sjia-muslimske geistlige [[Ruhollah Khomeini]]. Khomeini kom ofte om somrene til [[Hamadan]] og slik ble Abolhassan kjent med ham allerede i sin barndom. Abolhassan og Khomeinis sønner Ahmad og Mostafa ble lekekamerater.<ref>Andrew S. Cooper: ''The Fall of Heaven.'' New York 2016, s. 110.</ref>

Bani-Sadrs lidenskap gikk ikke i retning religion, men for politikken.{{Tr}} I skoletiden ble han tilhenger av statsminister [[Mohammad Mossadegh]]. Etter Mossadeghs fall ble han motstander av monarkiet.{{Tr}} Abolhassan var i [[1960]]-årene aktiv i studentbevegelsen som arbeidet for å styrte sjahen. Han ble fengslet to ganger og såret under et opprør i 1963.{{Tr}} 

Bani-Sadr flyktet så til [[Frankrike]], der han gikk inn i en iransk motstandsbevegelse som ble ledet av [[ayatollah]] [[Ruhollah Khomeini]]. Sammen med Khomeini var han en av pådriverne bak den islamske revolusjonen i Iran.<ref name=":2">{{Kilde bok | forfatter = Savik, Stein | utgivelsesår = 1980 | tittel = Iran: islam med gevær | isbn = 8202045843 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007070204047 | side = }} </ref><ref name=":0" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.washingtonpost.com/news/posteverything/wp/2017/10/26/will-republicans-regret-enabling-a-demagogue-my-iranian-parents-did/|tittel=Perspective {{!}} Will Republicans regret enabling a demagogue? My Iranian parents did.|besøksdato=2018-08-12|forfattere=|dato=26. oktober 2017|språk=en|verk=Washington Post|forlag=|sitat=}}</ref><ref name=":1">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1995 | tittel = Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon | isbn = 8257304921 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Kunnskapsforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010070520002 | side = }} </ref>

===Den iranske revolusjon, politiske poster===
Han vendte tilbake til Iran sammen med Khomeini i begynnelsen av [[den iranske revolusjon|revolusjonen i hjemlandet]] i februar 1979. Etter revolusjonen ble Bani-Sadr utnevnt til viseøkonomi- og finansminister samt til utenriksminister for en kort periode i 1979. Han ble så finansminister fra 1979 til 1980.
[[File:Banisadr-bazargan-khomeini.jpg|thumb|left|upright=0.7|Bani-Sadr (til venstre), [[Mehdi Bazargan]] (i midten) og Khomeini, 1979.]]
Han var den første demokratisk valgte presidenten i [[Iran]] da han ble valgt i januar 1980.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1999 | tittel = Århundrets hvem hva hvor | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Schibsted | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010060203018 | side = }} </ref> I august og september samme år overlevde Bani-Sadr to helikopterulykker nær grensen mellom Iran og Irak, som da lå i blodig krig mot hverandre.

Han satt som president fra 1980 til 1981.<ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=Proteste im Iran: „Khomeini würde darauf dringen, mehr Demonstranten zu töten“|avis=DIE WELT|url=https://www.welt.de/politik/ausland/article172304589/Proteste-im-Iran-Khomeini-wuerde-darauf-dringen-mehr-Demonstranten-zu-toeten.html|besøksdato=2018-08-12|etternavn=Böhmer|fornavn=Daniel-Dylan|dato=2018-01-09}}</ref> Han var utenriksminister en kort periode i 1979 og finansminister fra 1979 til 1980.<ref name=":1" /> Han var medlem av revolusjonsrådet.<ref name=":2" /> 

Bani-Sadr var ikke en [[mulla]], og ayatollah Khomeini insisterte på at mullaer ikke skulle velges til statlige embeder.{{Tr}} Khomeini endret imidlertid senere sin oppfatning om dette.{{Tr}} 

Etter en kort tid havnet Bani-Sadr i konflikt med Khomeini, som mente at Bani-Sadr var en svak leder for de iranske styrkene i [[Iran–Irak-krigen|krigen mot Irak]], noe som medførte at Khomeini fratok presidenten kontrollen over de væpnede styrker og lot denne makt overgå til seg selv.{{Tr}}

Bani-Sadr ble avsatt den 21. juni 1981 av det iranske parlament på grunn av konflikter med mullaene og spesielt med lederen for landets juridiske system, [[Mohammad Beheshti]].{{Tr}} Khomeini anses å ha formådd parlamentet til å avsette Bani-Sadr.{{Tr}} Bani-Sadr hadde også vært motstander av [[Gisselkrisen i Iran|gisselaksjonen i den amerikanske ambassaden]], som begynte i 1979 og varte til januar 1981.{{Tr}}

===Ny landflyktighet===
Han bosatte seg i Frankrike i 1981<ref>{{Kilde www|url=https://www.washingtonpost.com/news/theworldpost/wp/2018/01/03/former-iranian-president-trumps-tweets-will-deflate-the-countrys-protests/|tittel=Opinion {{!}} Former Iranian president: Trump’s tweets will deflate the country’s protests|besøksdato=2018-08-12|forfattere=|dato=3. januar 2018|språk=en|verk=Washington Post|forlag=|sitat=}}</ref> da han falt i unåde hos [[Ayatollah Khomeini]]<ref name=":0" /> og flyktet fra landet,<ref name=":1" /> etter først å ha holdt seg i skjul vest i Iran. Han var kritisk til ayatollahenes brutalitet og deres manglende kunnskaper om styring av et land.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Strøm, Håkon | utgivelsesår = 1987 | tittel = Religionar i dag | isbn = 8203130437 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017061507399 | side = }} </ref> Bakgrunnen var at Khomeini mente han ledet de iranske styrkene på en for svak måte under krigen mot [[Irak]].{{Tr}} 

Etter at han ble avsatt etablerte han det nasjonale iranske motstandsrådet i Paris. Beni-Sadr har vært utsatt for flere attentat og har vært en av de fremste representantene for den iranske opposisjonen.<ref name=":1" />

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Christopher de Bellaigue: ''Im Rosengarten der Märtyrer. Ein Porträt des Iran.'' Aus dem Englischen von Sigrid Langhaeuser. Verlag C.H. Beck, München 2006, S.&nbsp;99–106. (engl. Originalausgabe: London 2004)

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Bani-Sadr, Abolhassan}}
[[Kategori:Iranske presidenter]]
[[Kategori:Personer fra Hamadan]]
[[Kategori:Iranske utenriksministre]]