Redigerer Abitur

'''''Abitur''''' (av [[latin]] ''abire'', «gå vekk») er avsluttende eksamen fra [[gymnas]]et i [[Tyskland]]. Den tilsvarer utdanningstrinnet [[videregående skole]] i Norge (tidligere kalt [[examen artium]]).

Offisiell tysk betegnelse er ''allgemeine Hochschulreife'' («allmenn [[høyskole]]modenhet»).<ref>{{Kilde www|url=https://www.kmk.org/themen/allgemeinbildende-schulen/bildungswege-und-abschluesse/sekundarstufe-ii-gymnasiale-oberstufe-und-abitur.html|tittel=Sekundarstufe II / Gymnasiale Oberstufe und Abitur|besøksdato=2018-10-20|språk=de|verk=www.kmk.org}}</ref> Vitnemålet som følger etter slutteksamen ved avsluttet videregående utdannelse og 12-13 års skolegang (''Abiturzeugnis'', «artiumsbevis»), er et krav for adgang til universitetsstudier. I [[Østerrike]] og [[Sveits]] kalles det tilsvarende vitnemål ''[[Matura]]''.

== ''Notabitur'' ==
''Notabitur'' («nød-artium») ble sist tatt i bruk under [[Covid-19|koronaepidemien]], men har lang tradisjon i Tyskland i krigstid, og avsluttet skolegangen for folk som [[Bertolt Brecht]] og [[Siegfried Lenz]]. Under [[første verdenskrig]] ønsket mange tyske skolegutter å melde seg til militærtjeneste. Egentlig var aldersgrensen 20 år, men om foreldrene ga sin tillatelse, og sønnen var våpenfør, tok hæren imot. ''Notabitur'' innebar enkle spørsmål; noen ganger trengte eleven bare å skrive en stil. Her skulle strykprosenten ned til null. De som ikke dro i krig, måtte derimot ta en ordinær artium. Da Brecht tok sin nød-artium i 1917, rakk det med en muntlig prøve som han avla sammen med fire andre elever. De andre 16 guttene i klassen var allerede ved fronten. Under [[andre verdenskrig]] ble ''Notabitur'' igjen en mulighet. Etter [[Operasjon Barbarossa|invasjonen i Russland]] i 1941 ble guttene innkalt i stadig yngre alder og sendt østover. I mars 1942 fikk mannlige gymnasiaster artium uten skriftlig prøve. Siegfried Lenz var blant de aller siste som overhodet fikk noen ''Abitur''. Fra 1943 fikk de fleste elever i stedet et ''Reifemerke'' («modenhetsmerke») med et sluttresultat basert på de tre siste skoleårenes karakterer. Da ble 15-åringene innkalt som ''[[Luftwaffenhelfer|Flakhelfer]]'' («luftvernshjelpere») på hjemstedet, og fikk bare 18 timers skolegang i uken - hvis de overhodet fikk noen. På gymnasene gikk det bare jenter, i tillegg til gutter som ikke hadde nådd krigsdyktig alder. I [[etterkrigstiden]] ble ikke nød-artium godtatt i sovjetsonen. I en skoleklasse var den eldste eleven en 32 år gammel tidligere major fra [[stridsvogn]]jegerne. Han satt på skolebenken med det tyske kors i gull, en utmerkelse for personlig tapperhet og tre ganger såret.<ref>[https://www.mdr.de/geschichte/zeitgeschichte-gegenwart/politik-gesellschaft/notabitur-erster-weltkrieg-corona-100.html  Katharina Beck: ''Notabitur'', 1. mars 2021]</ref>

== Referanser ==
<references />

==Se også==
*[[Skolesystemet i Tyskland]]


{{Autoritetsdata}}
{{Portal|Tyskland}}
[[Kategori:Utdanning i Tyskland]]