Redigerer Abimael Guzmán

{{Objektivitet}}
{{Infoboks politiker}}
'''Manuel Rubén Abimael Guzmán Reinoso''' (også kjent under sitt [[nom de guerre]] ''Presidente Gonzalo''; 1934–2021) var leder for [[Den lysende sti|Perus Kommunistiske Parti]] (Partido Comunista del Perú). Under Gonzalos ledelse førte partiet en stor [[Folkekrigen|folkekrig]] mot den peruanske staten, og systematiserte [[marxismen-leninismen-maoismen]] som et nytt utviklingstrinn i [[marxisme]]n.

Partiet og dets folkehær er også kjent som [[Den lysende sti]] (''Sendero Luminoso''), et navn som forøvrig partiet aldri har anerkjent.{{Tr}}

== Historie ==
Guzmán ble født i havnebyen Mollendo i regionen Arequipa, som utenomekteskapelig sønn av en velstående kjøpmann og Berenice Reynoso.{{Tr}} Moren døde da han var fem år, og han vokste opp hos hennes familie. I en alder av tretten år tok farens familie hånd om han, og han flyttet til byen Arequipa hvor han fikk skolegang ved et katolsk skole. Han begynte ved universitetet i byen da han var 19, og det var der han oppdaget og ble interessert i marxismen gjennom bøker av [[José Carlos Mariátegui]], grunnleggeren av Perus kommunistiske parti.{{Tr}}

Guzmán tok magistereksamen i juss og filosofi, med hovedoppgaver om [[Immanuel Kant]] og «det borgerlige demokratiet». I 1962 ble han utnevnt til professor i filosofi ved universitetet i [[Ayacucho (distrikt)|Ayacucho]] av universitetets rektor, Efrain Morote Best, en antropolog som ifølge enkelte senere skulle bli Perus Kommunistiske Partis intellektuelle leder.{{Tr}} Rektoren inspirerte ham til å studere [[quechua]], som er språket til [[Quechuafolket|Perus urbefolkning]], og han ble i økende grad aktiv i venstrebevegelsen. Han samlet likesinnede unge akademikere rundt seg, og de satte seg som mål å gjennomføre en [[revolusjon]] i Peru. I 1965 besøkte han for første gang [[Kina]]. I løpet av 1970-tallet gikk han under jorden. Han hadde over en periode ledet universitetet.{{Tr}}

I løpet av 1960-tallet hadde det kommunistiske partiet splittet seg i flere ulike fraksjoner. Guzmán, som hadde tatt standpunkt for Kinas linje mot Sovjetunionens nye linje, ble leder for Perus kommunistiske parti, antok navnet formann Gonzalo, og begynte å agitere for et bondeopprør etter maoistisk modell. Hans tilhengere utnevnte han, selv om han vernet om sin anonymitet, til «kommunismens fjerde sverd» (etter [[Karl Marx]], [[Vladimir Lenin]] og [[Mao Zedong]]).{{Tr}} Guzmán hyllet Maos utvikling av Lenins idéer om imperialismen som hva den borgerlige staten var tuftet på. Han hevdet imperialismen ville falle innen 50-100 år, og kalte denne epoken for «verdensrevolusjonens strategiske offensiv». Han rettet ikke bare den antiimperialistiske kritikken mot USA, men også mot det han kalte «sosialimperialisme» som han anså at Sovjetunionen representerte etter [[Josef Stalin|Stalin]]s død.{{Tr}}

== Folkekrigen i Peru ==
{{Objektivitet-seksjon}}
Folkekrigen i Peru startet 3. desember 1982. I andre halvdel av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet hadde partiet kontroll over større deler av Peru.{{Tr}} Først i [[Alberto Fujimori]]s presidentperiode lyktes det regjeringen å slå partiet kraftig tilbake. Fujimori har senere blitt dømt til flere lange fengselsstraffer i Peru<ref>{{Kilde www|url=https://www.ictj.org/news/peruvian-court-rejects-alberto-fujimoris-final-appeal|tittel=Peruvian Court Rejects Alberto Fujimori's Final Appeal|besøksdato=2018-12-30|dato=2016-05-12|språk=en|verk=International Center for Transitional Justice}}</ref> for maktmisbruk i presidentperioden, etter at chilenske myndigheter i 2007 utleverte han<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/a/167034|tittel=Fujimori godtar utlevering til Peru|besøksdato=2018-12-30|dato=2007-09-21|språk=no|verk=www.vg.no}}</ref> til peruanske myndigheter.

==Arrestasjon og fengsling ==
Etter ti år med folkekrig fant og arresterte den peruanske staten Guzmán og store deler av ledelsen i Perus Kommunistiske Parti, 12. september 1992. Myndighetene startet en større kampanje av razziaer for å finne angivelige terrorister, og ved et tilfelle ble det i et hus funnet en medisin som man visste at Guzmán anvendte. Som følge av dette fant de Guzmãn, og elitestyrkene arresterte han.<ref>{{Kilde avis|tittel=Fugitive Leader of Maoist Rebels Is Captured by the Police in Peru|avis=The New York Times|url=https://www.nytimes.com/1992/09/14/world/fugitive-leader-of-maoist-rebels-is-captured-by-the-police-in-peru.html|besøksdato=2018-12-31|etternavn=Brooke|fornavn=James|dato=1992-09-14|språk=en-US|issn=0362-4331}}</ref> Politiet fant dermed også Guzmáns datamaskin, hvor han hadde et register over våpen og grupper rundt omkring i landet. Ifølge registrene hadde folkehæren 23400 medlemmer i 1990.{{Tr}}

Guzmán ble pågrepet i [[Lima]] og dømt til livsvarig fengsel for terrorisme. Ifølge dommen kostet Lysende stis aktiviteter anslagsvis 70&nbsp;000 mennesker livet.<ref>http://www.dagbladet.no/nyheter/2006/10/14/479726.html</ref> Guzmán sonet fengselsstraffen i [[Callao]] under fullstendig isolasjon. I 2004 innledet han en sultestreik for å protestere mot soningsforholdene i peruanske fengsler.

I 2003 fikk Guzmán tatt opp saken sin for ny behandling, og i 2006 ble han igjen dømt til livsvarig fengsel for terrorisme. Også hans livsledsager og nestleder for den maoistiske terrororganisasjonen, Elena Iparraguirre, ble idømt livsvarig fengsel.{{Tr}} Guzmán ble i tillegg dømt til å betale erstatning til de pårørende til ofrene for Lysende stis massakre i [[Lucanamarca]] i 1983, der Lysende sti myrdet 69 bønder, derav 20 barn, med macheter.{{Tr}}

Både i Peru og de fleste latinamerikanske land, samt mange land over hele verden, finnes det solidaritetsgrupper som hedrer Guzmán som en stor revolusjonær frigjører og påkaller hans frigjøring. I Norge har den maoistiske organisasjonen [[Tjen folket (norsk politisk gruppe)|Tjen Folket - kommunistisk forbund]] løftet frem Guzmán og Gonzalos tenkning<ref>{{Kilde www |url=https://tjen-folket.no/start/view/12714 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2018-12-23 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20181224073751/https://tjen-folket.no/start/view/12714 |arkivdato=2018-12-24 |url-status=død }}</ref>, og oversatt flere av de viktigste dokumentene til norsk<ref>{{Kilde www |url=https://tjen-folket.no/start/view/10384#Gonzalo%20og%20PKP%3C/span%3E |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2018-12-23 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20181224023749/https://tjen-folket.no/start/view/10384#Gonzalo%20og%20PKP%3C/span%3E |arkivdato=2018-12-24 |url-status=død }}</ref>.

== Referanser ==
<references/>

{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Guzman, Abimael}}
[[Kategori:Peruanere]]
[[Kategori:Personer fra Amerika involvert i terroraktivitet]]
[[Kategori:Kommunister]]
[[Kategori:Personer dømt for terrorisme]]
[[Kategori:Personer dømt for drap]]