Redigerer Aberdare

{{Andrebetydninger2|den walisiske byen|den australske forstaden|Aberdare (New South Wales)}}
{{Infoboks Wales sted
| navn = Aberdare
| walisisk = Aberdâr
| bilde = Aberdare-View from road to Ferndale.jpg
| bildetekst = Aberdare sett fra veien til [[Ferndale]].
| status = By (''[[Bystatus#Engelsktalende land|town]]'')
| befolkning = 31619
| befolkningsår = 1991
| hovedområde = [[Rhondda Cynon Taf]]
| bevart = [[Mid Glamorgan]]
| breddegrad = 51.713
| lengdegrad = -3.445
}}
'''Aberdare''' ([[walisisk]] '''Aberdâr''') er en industriby i [[Rhondda Cynon Taf]] i [[Wales]]. Den tilhører det [[bevarte grevskap i Wales|bevarte grevskapet]] [[Glamorgan]]. Byen ligger der elvene [[Dar]] og [[Cynon]] flyter sammen, omkring 6 km fra [[Merthyr Tydfil]] og 38 km nord-nordvest for [[Cardiff]]. Befolkningen var ved folketellingen i [[1991]] 31&nbsp;619. I 2008 var den sunket til 15,829.<ref name=":0">{{Kilde www|url=http://www.rctcbc.gov.uk/en/relateddocuments/publications/planning/aberdareconservationarea/aberdareconservationareaappraisalandmanagementplan.pdf|tittel=Aberdare Conservation Area Aberdare Conservation Area Appraisal & Management Plan|besøksdato=2. februar 2019|forfattere=N.N.|dato=2008|forlag=|sitat=|kommentar=Publikasjonen er ikke paginert|arkiv-dato=2015-12-02|arkiv-url=https://www.webarchive.org.uk/wayback/archive/20151202082041/http://www.rctcbc.gov.uk/en/relateddocuments/publications/planning/aberdareconservationarea/aberdareconservationareaappraisalandmanagementplan.pdf|url-status=yes}}</ref> Byen er det største senter for handel og service i Cynon valley. Industrianleggene omfatter blant annet produksjon av kabler. Befolkning i 2001 var 14 457, og i 2011 14 506.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/place/Aberdare|tittel=Aberdare {{!}} Wales, United Kingdom|besøksdato=2019-02-02|språk=en|verk=Encyclopedia Britannica}}</ref> 

Landsbyen går tilbake til middelalderen.<ref name=":1" /> Den skal ha vokst opp rundt kirken Church of St. John the Baptist (1189), som senere er gjenoppbygd (1777) og utvidet (1871–1876.<ref name=":0" />  

På begynnelsen av det [[19. århundre]] var ikke Aberdare mer enn en landsby, og lå i et landbruksdistrikt. Det ble funnet jernmalm i området i 1799, og en masovn ble bygd i Llwydcoed. Dette ble starten på tilstrømningen av gruvearbeidere og andre til landsbyen, og det ble behov for boliger. Befolkningstallet i sognet var 1486 i [[1801]].<ref name=":2">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Aberdare|url=https://en.wikisource.org/wiki/1911_Encyclop%C3%A6dia_Britannica/Aberdare|oppslagsverk=1911 Encyclopædia Britannica|besøksdato=2019-02-02|bind=Volume 1}}</ref>  

I forbindelse med jernutvinningen ble det behov for kull. I 1837 ble det funnet kull av høy kvalitet bare 15 meter under bakken i området. Etter funnene av forekomster av jern og kull, ble befolkningstallet tidoblet i løpet av første halvdel av 1800-tallet. Byen vokste også utover, og landsbyene Aberaman, Abernant, Cwmbach, Cwmaman, Cwmdare, Llwydcoed og Trecynon ble innlemmet i den. I senere år har det gått nedover igjen, på grunn av nedleggelser innenfor tungindustrien.<ref name=":2" /> 

Jernverk ble opprettet i Llwydcoed i [[1799]], i Abernant i [[1800]], Gadlys i [[1827]] og Aberaman i [[1847]]. Ingen av disse har vært i drift siden ca. 1875. Før [[1836]] ble det meste av kullet som ble tatt ut brukt lokalt, for det meste i jernverkene, men det året begynte man eksport av kull til dampmaskiner. En rekke nye gruver ble åpnet, og rundt 1875 var kullgruvene den desidert viktigste næringsvei. Det brakte større inntekter å eksportere kull enn å drive jernverkene, som dermed ble lagt ned. Det fantes også noe annen industri, som bryggerier og teglverk.<ref name=":2" /> 

I andre halvdel av 19. århundre ble det utført store forbedringer av offentlige anlegg i byen. Den ble derfor et populært sted å bo, til tross for alle kullgruvene rett ved. En [[teologi]]sk høyskole ble åpnet av [[Den engelske kirke]] i [[1892]], men ble flyttet til [[Llandaff]] i [[1907]].<ref name=":2" />

På fjellet mellom Aberdare og Merthyr ligger flere [[varder]] og ruinene av en eldgammel leirplass. På Hirwaun Moor, omkring seks km nordvest for byen, skal det ifølge tradisjonen ha blitt utkjempet et slag der [[Rhys ap Tewdwr av Dyfed]] ble slått av en allianse mellom [[normannerne|normanneren]] [[Robert Fitzhamon]] og [[Iestyn ap Gwrgan av Glamorgan]].<ref name=":2" /> 

Den walisiske festivalen for litteratur og musikk, [[Eisteddfod]], ble avhold førstes gang i [[1861]], i Aberdare, og byen var igjen vertskap for festivalen i [[1885]] og i 1956.<ref>{{Kilde www|url=https://eisteddfod.wales/about-us/past-locations|tittel=Past locations {{!}} National Eisteddfod|besøksdato=2019-02-02|verk=eisteddfod.wales|arkiv-dato=2019-03-27|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190327090454/https://eisteddfod.wales/about-us/past-locations|url-status=yes}}</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Byer i Rhondda Cynon Taf]]
[[Kategori:Brecon Beacons]]