Redigerer Abelhaugen

{{Portal|Oslo}}
{{Infoboks park
| zoom = 14}}
'''Abelhaugen''' er en høyde i [[Slottsparken]] i [[Oslo]]. Den ligger sør for Slottsbakken, ovenfor krysset mellom [[Karl Johans gate (Oslo)|Karl Johans gate]] og [[Henrik Ibsens gate (Oslo)|Henrik Ibsens gate]], vis-à-vis [[Nisseberget]]. På haugen står «[[Abelmonumentet]]» over matematikeren [[Niels Henrik Abel]], derav navnet. 

== Historikk ==
[[File:Oslo, Abelhaugen - no-nb digifoto 20160713 00182 NB MIT FNR 17514.jpg|thumb|Deler av parkanlegget på Abelhaugen i 1957 med utsyn over blant annet [[Nationaltheatret stasjon]] ([[Holmenkollbanen]]), [[Universitetsbygningene ved Karl Johans gate]] og [[Frederiks gate (Oslo)|Frederiks gate]].{{byline|[[Jac Brun]]/[[Nasjonalbiblioteket]]s bidesamling}}]]
[[File:Abelhaugen sett mot Henrik Ibsens gate og vest.jpg|thumb|Abelhaugen i mars.{{byline|Helge Høifødt}}]]
[[File:Karl Johans gate Oslo 01.JPG|thumb|[[Slottsplassen]] med [[Karl Johan-monumentet|rytterstatuen av Karl Johan]] og utsyn mot [[Karl Johans gate]]. «[[Abelmonumentet]]» skimtes blant trærne på Abelhaugen i Slottsparken til høyre i bildet.{{Byline|Bengt Oberger, 2012}}]]
[[Fil:Abelmonumentet 1.jpg|thumb|upright|[[Gustav Vigeland]]s [[«Abelmonumentet»]] fra 1908 har gitt navn til haugen.{{Byline|2014}}]]

Abelhaugen og Nisseberget var opprinnelig et sammenhengende høydedrag, som tilhørte Marielyst løkke, eid av generalauditør [[Christopher Anker Bergh]]. Da det på 1820-tallet blei vedtatt å bygge [[Det kongelige slott]] på Bellevue-høyden like ved, var det behov for å kjøpe løkkene rundt for å anlegge slottet og Slottsparken. En slottskommisjon blei oppnevnt med dette for øye. I 1825 døde Bergh, og det lyktes da kommisjonen å få kjøpt den 25 mål store Marielyst for 5000 spesidaler.<ref>Finn Holden: ''Byløkker i Oslo. Løkker i Bymarken'', Andresen & Butenschøn, Oslo 2007, ISBN 9788276942156, side 101.</ref> 

Den første kjente plan for [[Slottsparken|parkområdet rundt Slottet]] stammer fra 1835. I 1840-åra blei høyden delt i to, da Karl Johans gate (da under navnet Slotsveien) blei forlenga opp mot slottet. Slottsarkitekt [[Hans Ditlev Linstow]]s opprinnelige plan var at området skulle nivelleres bort, og at ny bebyggelse skulle anlegges langs gata heilt opp mot Slottet. På begge sider skulle det reises blant annet ei rekke offentlige bygg: [[Universitetet i Oslo|Universitetet]], [[Stortinget]], [[Høyesterett]], et kunstmuseum og en teknisk skole. Bortsett fra [[Universitetsbygningene ved Karl Johans gate|Universitetet]] blei det som kjent ikke noe av dette. I stedet blei Slottsparken utvida framover foran slottet. Slotsbygningscommisionen foreslo at det skulle bygges «enkeltstaaende smukke Pavillions omringede af Haver» på de to haugene, men [[Oscar 1.]] motsatte seg dette.<ref>Arne Brenna: «Slottsplassen», ''St. Hallvard'' 1964, gjengitt i Brenna 1985, side 10.</ref>

Abelhaugen og Nisseberget kom inn i planleggingen etter at Slottet var reist, antakelig på 1870-tallet.<ref name="a">[http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/article46760-961.html?articleID=46760&categoryID=961&printMe=1 Nisser og Abel i skjønn forening]</ref>
Abelhaugen var opprinnelig betraktelig større enn i dag, og det parkmessige anlegget fortsatte også nedafor haugen, der [[Nationaltheatret]] i dag ligger. Dette nedre området fikk navnet [[Studenterlunden]] da universitetsbygningene åpna i 1852. Parken og haugen blei beskåret i 1896, da Drammensveien (nå Henrik Ibsens gate) blei forbundet med [[Frederiks gate (Oslo)|Frederiks gate]]. Omtrent samtidig blei Nationaltheatret anlagt, og Studenterlunden var da ikke lenger noen egentlig lund.

I 1894 ble folkeobservatoriets Kikkertpaviljong flyttet fra Abelhaugen til Nisseberget.

=== Monumentplaner ===

I samband med det forestående hundreårsjubileet for [[Grunnloven]] blei det tidlig på 1900-tallet lansert tallrike planer for et [[Eidsvoll]]-monument, gjerne kombinert med ulike utforminger av [[Eidsvolls plass (Oslo)|Eidsvolls plass]]. En av de mer omfattende planene (fra 1907) var av arkitekt [[Henrik Nissen]]s og gikk ut på at det skulle anlegges en brei veg parallelt med Karl Johan fra fronten av Stortinget og heilt opp til den nåværende Abelhaugen, der det skulle plasseres en diger frihetsstatue som nasjonalmonument.

Omtrent parallelt med «Abelmonumentet» arbeidde Vigeland med en stor fontene, [[Fontenen i Vigelandsanlegget|den]] som til slutt skulle bli plassert i [[Frognerparken]]. Opprinnelig var fontenen tenkt oppsatt på Eidsvolls plass, men i 1913 kom kunstneren til at Abelhaugen ville være det beste stedet. Abelmonumentet hans, som var reist her i 1908, tenkte han da kunne flyttes til Nisseberget. Etter mye debatt aksepterte kommunen dette i 1916. Imidlertid gjorde frykten for at grunnen ikke var sterk nok, at planen blei forlatt, og noen år seinere kom en til enighet om utbygginga av skulptursamlingen som etterhvert ble kjent som [[Vigelandsanlegget]].<ref>''Byen bak slottet. Uranienborg - Majorstuen'', utgitt av bydelsutvalg 2, Oslo 1988, ISBN 8271650319, side 90.</ref>

=== «Abelmonumentet» ===
{{Utdypende|«Abelmonumentet»}}
Monumentet over matematikeren [[Niels Henrik Abel]] (1802–29) blei altså lagd av [[Gustav Vigeland]] og reist i 1908. 

[[Universitetet i Oslo]] utlyste en konkurranse om et monument over Abel i [[1902]] i forbindelse med hundreårsjubileet for matematikerens fødsel. Det skulle være en sittende [[portrett]]statue, men Vigelands framstilling er reint symbolsk – ikke av personen Abel, men av [[geni]]et. Formelt kunne ikke Vigeland vinne, men juryen valgte samtidig å ikke anbefale at noen av de andre innsendte utkastene. Med støtte fra flere kunstnere gikk Vigeland i 1903 – uten garanti for å få utgiftene dekt – i gang med å lage monumentet i full skala, fem meter høyt. Arbeidet tok mer enn to år. I desember 1904 blei det så vedtatt å kjøpe inn skulpturen.

=== Historiske bilder ===
<gallery style="font-size:90%" widths="160">
<!--File:No. 13 Christiania seet fra Slottet - no-nb digifoto 20140317 00009 bldsa FA0423.jpg|Utsikt fra [[Slottet i Oslo|Slottet]] ca. 1880, med [[Nisseberget]] nord for (til venstre) Slottsbakken og parkanlegget langs [[Karl Johans gate]] nedover mot [[Studenterlunden]].{{byline|[[Per Adolf Thorén]] (1830–1909)}}-->

File:Kristiania. Fra Lufballon, 1906 (11415430315).jpg|«Kristiania. Fra [[luftballong|Luftballon]]». Luftfoto av Oslo sentrum 1906 med [[Slottet i Oslo|Slottet]], [[Slottsplassen]] og [[Slottsparken|parken]] omkring. {{Byline|type=[[Postkort]]|Fredrik Blom-Olsen/[[Mittet & Co.]]/Fra [[Nasjonalbiblioteket]]s bildesamling}}

File:Det kongelige slott - no-nb digifoto 20160218 00599 NB NS NM 05412.jpg| {{Byline|Narve Skarpmoen/Nasjonalbiblioteket}}

File:No-nb bldsa 2a135.jpg|[[Fridtjof Nansen]]s båre og sørgetoget på vei opp [[Drammensveien]] fra Universitetet etter sørgehøytidligheten 17. mai 1930. Abelhaugen bak. {{Byline|Henriksen & Steen/Nasjonalbiblioteket}}

File:Stortingsgata 1932.jpg| Vestre del av [[Stortingsgata]] i Oslo, fotografert fra [[Hotell Continental]] 1932. Abelhaugen ligger omtrent midt i bildet, i Slottsparkens søndre hjørne.{{Byline|[[Anders Beer Wilse]]}}
File:3482. Flyvefoto. Oslo - Slottet. Tivoli (11415456275).jpg|«Flyvefoto» av blant annet [[Nasjonalteatret]] og [[Christiania Tivoli|Tivoli i Oslo]] med Abelhaugen og Slottet i bakgrunnen. Tivoli ble revet i 1937.{{Byline|type=Postkort|Nasjonalbiblioteket}}

<!--File:Drammensveien, Universitetet, 7. juniplassen, Oslo - Riksantikvaren-T001 01 0955.jpg|Triangelplassen (seinere kalt [[7. juni-plassen (Oslo)|7. juniplassen]]) foran med Abelhaugen bak [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] (nå [[Henrik Ibsens gate (Oslo)|Henrik Ibsens gate]]) til venstre og [[Universitetsbygningene ved Karl Johans gate]] midt i bildet, ca. 1900–1910.{{byline|Johannes Holmsen (1880–1959)}}-->

File:405 Kristiania. Slottet - no-nb digifoto 20151029 00011 bldsa PK10525.jpg|{{Byline|type=Postkort|Nasjonalbiblioteket/Mittet & Co.}}

File:Oslo_ved_natt_-_no-nb_digifoto_20151202_00247_bldsa_PK09888.jpg|«Oslo ved natt» fotografert fra Abelhaugen mot blant annet Nationaltheatret.{{Byline|type=Postkort|Nasjonalbiblioteket}}
</gallery>

=== Panoramabilder ===
<gallery widths="500" perrow="1">
File:Vigeland Abel-monumentet Abelhaugen Slottsparken Oslo Norway 2015-09-30 distorted panorama 01.jpg|Vigelands Abel-Monument på Abelhaugen i Slottsparken sett med utsyn mot [[Henrik Ibsens gate (Oslo)|Henrik Ibsens gate]] i sør og blant annet [[Victoria terrasse]] og [[7. juni-plassen]] bak til høyre.{{Byline|Fordreid panorama, 2015}}
File:Vigeland Abel-monumentet Abelhaugen Slottsparken Oslo Norway 2015-09-30 distorted panorama 02.jpg|{{Byline|Fordreid panorama, 2015}}
</gallery>

== Se også ==
* [[Slottsparken i Oslo]]
* «[[Abelmonumentet]]»

== Kilder ==
* Arne Brenna: ''Eidsvolds plass, Studenterlunden og glasshuset'', Institutt for kunsthistorie og klassisk arkeologi, Universitetet i Oslo, 1985, ISBN 8290287186.
* Ragna Stang: ''Gustav Vigeland 1869–1969'', Tanum, Oslo 1969.
* Gunnar H. Gjengset: ''Forsteinet liv – en biografisk fortelling om Gustav Vigeland – gutten, mannen og kvinnene, verket, vennen og fiendene, hovedstaden, landet og tiden'', Direkte forlag, Oslo 2000, ISBN 8291690235.

== Noter ==
<references /> 

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Landformer i Oslo]]
[[Kategori:Kulturminner i Sentrum (Oslo)]]