Redigerer Abby Kelley Foster

{{Infoboks biografi}}
'''Abigail Kelley Foster''', ofte kalt '''Abby Foster''' (født [[15. januar]] [[1811]] i Pelham i [[Massachusetts]], død [[14. januar]] [[1887]] i [[Worcester (Massachusetts)|Worcester]] i samme stat) virka som aktivist mot [[slaveri i USA|slaveriet]] og for svartes og kvinners rettigheter i USA. Hun var sentral i ledelsen av det innflytelsesrike [[American Anti-Slavery Society]], men omstridt også her på grunn av sine radikale synspunkter.

== Første år ==

Abigail Kelley vokste opp i en barnerik [[Vennenes samfunn|kvekerfamilie]]. Hun fikk ei  god utdanning etter datidas forhold og familiens økonomi, delvis finansiert ved at hun underviste sjøl.

I 1836 flytta hun til Lynn i Massachusetts, der hun underviste på en lokal skole. Hun møtte andre kvekere og blei bedre kjent med deres tanker, såvel om kosthold ([[Sylvester Graham]]s helseteorier) og alkoholbruk, som om [[pasifisme]] og motstand mot slaveriet og kvinners rettigheter.<ref>Melder 1994, side 236.</ref> 

== Kamp mot slaveriet ==

I 1832 hørte Kelley et foredrag av den kjente radikale slaverimotstanderen [[William Lloyd Garrison]]. Dette gjorde sterkt inntrykk på henne, men det tok noen år før hun sjøl trådte inn i aktivistenes rekker.<ref>Morin 1994, side 17.</ref> I Lynn blei hun med i lokalavdelinga av ei antislaveriforening for kvinner, Female Anti-Slavery Society. Under en kampanje i 1837 for å samle underskrifter med oppfordring til den føderale regjeringa om å avvikle slaveriet i [[Washington, D.C.|hovedstadsområdet]] lyktes Kelley og et annet medlem å få støtte fra nærmere halvparten av kvinnene i byen. I alt fikk foreninga inn mer enn 6000 underskrifter.<ref>National Abolition Hall of Fame and Museum.</ref>

Etter hvert blei Kelley mer radikal i sine synspunkter. Hun var blant dem som blei omtalt som «ultras» – de som ikke bare gikk inn for avskaffelse av slaveriet, men også for fulle rettigheter for svarte – og også for kvinner. Dette skaffa henne mange motstandere, men hun blei også beundra for sin iherdighet og ikke minst for sine talegaver. I noen kretser blei radikalt antislaveri-arbeid omtalt som «Abby Kelley-isme».<ref name="rfr1">Morin 1994, side 20.</ref> Kelley blei etter hvert involvert i økonomiarbeidet i antislaveribevegelsen, først lokalt og seinere i topp-posisjoner på nasjonalt nivå. 

I 1838 holdt hun sin første offentlige tale til ei forsamling av begge kjønn, noe som var høyst uvanlig den gang. Trass i høyrøsta protester etablerte Kelley seg som en sentral slaverimotstander, og hun fortsatte å opptre i blanda forsamlinger. Hun reiste mye, talte på møter og organiserte nye foreninger. I blant opptrådte hun sammen med tidligere slaver. Dette var i ei tid da både hun og meningene hennes provoserte mange, og det var ikke uvanlig med eggkasting og andre mishagsytringer fra publikum. I [[Philadelphia]] satte en mobb fyr på møtelokalet, som brant til grunnen.

Kelley hadde også meningsmotstandere i bevegelsen, og etter hvert blei det splittelse mellom de radikale og mer konservative medlemmer av American Anti-Slavery Society. De siste brøyt i 1840 ut og danna ei alternativ forening. En utløsende årsak var et forslag om at Kelley (ei kvinne!) skulle velges inn i selskapets økonomiutvalg.<ref>Melder 1994, side 244.</ref> 

Abby Kelley var en viktig talsperson for en bevegelse som gikk under betegnelsen «come-outerism», som krevde at slaverimotstandere skulle nekte å være med i menigheter som fullt ut motsatte seg slaveriet. Sjøl forlot hun kvekerne i 1841 på dette grunnlaget.<ref name="rfr1" />

== For kvinners rettigheter ==

Kampen for kvinners rettigheter blei med tida sentral for Kelley og andre «ultras». Allerede i 1843 – fem år før [[kvinnerettsmøtet i Seneca Falls|møtet i Seneca Falls]], som regnes som starten på kvinnebevegelsen – talte hun på stemmerettsmøter. Hun bidrog også i 1850 med å organisere [[de nasjonale kvinnerettsmøtene i USA|det første nasjonale kvinnerettsmøtet i USA]] i [[Worcester (Massachusetts)|Worcester]], som da var hennes hjemby. 

Kelley var en inspirator for seinere feminister, blant annet [[Susan B. Anthony]]. Det kom imidlertid til splittelse mellom disse to på spørsmålet det 15. tillegget til [[USAs grunnlov]]. Dette tillegget, som blei vedtatt i 1870, sier at [[stemmerett]]en ikke kan begrenses på grunn av farge, rase eller tidligere posisjon som slave.

Anthony, [[Elizabeth Cady Stanton]] og flere andre gikk mot dette tillegget, så lenge det ikke også omfatta kjønn. Kelley derimot, støtta grunnlovsforslaget. Hun fortsatte imidlertid kampen for stemmerett. I 1872 nekta hun og ektemannen å betale [[eiendomsskatt]] på det de eide sammen. Argumentet var at ettersom Kelley ikke kunne stemme, var hun et offer for beskatning uten representasjon. Gården blei tvangssolgt, men kjøpt tilbake av venner. Kelley fortsatte fram til sin død å være politisk aktiv, til tross for økonomiske vanskeligheter og dårlig helse.

== Liberty Farm == 

Kelley gifta seg i 1845 med [[Stephen Symonds Foster]], som også var aktiv i antislaveribevegelsen. I 1847 kjøpte de en gård i Worcester og døpte den «Liberty Farm» (Frihetsgården). Den fungerte både som et stopp på [[Underground Railroad]], den hemmelige transportruta for rømte slaver, og som et fristed for andre aktivister. Liberty Farm står i dag på lista over [[nasjonale historiske steder i USA]]. 

== Ettermæle ==

Abby Kelley blei i 2011 innvalgt både i USAs nasjonale [[National Women's Hall of Fame]] og i [[National Abolition Hall of Fame]]. I Worcester er skolen Abby Kelley Foster Charter Public School oppkalt etter henne. Også [[krisesenter]]et i byen, som blei oppretta i 1976 som et av de første i USA, bærer hennes navn (Abby's House).

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* [http://www.nps.gov/wori/historyculture/upload/Abby-Kelley-Foster-siteb_bl.pdf Om Abby Foster hos Nasjonalparken for kvinners rettigheter]
* Isobel V. Morin (1994): ''Women Who Reformed Politics'', Oliver Press, side 13–27, ISBN 978-1-881508-16-8
* Keith Melder (1994): «Abby Kelley and the Process of Liberation», i Jean Fagan Yellin og John C. Van Horne (red): ''The Abolitionist Sisterhood: Women's political culture in Antebellum America'', Cornell University Press, side 231–247, ISBN 978-0-8014-8011-9

== Eksterne lenker ==
* [http://www.wwhp.org/curricula/yours-humanity-abby/timeline Tidslinje for Abby Fosters liv], hos Worcester Women's History Project

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Foster, Abby Kelley}}
[[Kategori:Borgerrettighetsforkjempere fra USA]]
[[Kategori:Kvinnesaksforkjempere fra USA]]
[[Kategori:Stemmerettsforkjempere]]
[[Kategori:National Women's Hall of Fame]]
[[Kategori:Personer fra Hampshire County i Massachusetts]]
[[Kategori:Slaveri i USA]]