Redigerer Abbas I av Persia

{{Infoboks biografi}}
[[Fil:Shah Abbas I engraving by Dominicus Custos - Antwerp artist printer and engraver.jpg|thumb|250px|right|'''Shah Abbas konge av perserne'''<br />Kopperutskjæring av Dominicus Custos, fra hans ''Atrium heroicum Caesarum'' pub. 1600-1602]]
[[Fil:Shah Abbas and Wine Boy.jpg|thumb|right|250px|'''Shah Abbas I og en side'''<br />Dedikasjonen sier: ''Må livet gi deg alt du ønsker fra tre lepper, de til din elsker, elven og koppen.'', Muhammed Qasim, 1627, Louvre, Paris]]
'''Abbas I''' (&#1588;&#1575;&#1607; &#1593;&#1576;&#1575;&#1587; &#1575;&#1608;&#1604;) (født [[27. januar]] [[1571]]?, død [[19. januar]] [[1629]]?) var den mest eminente herskeren av [[safavidene|safavide]]-dynastiet. Han var også kjent som '''sjah Abbas den store''' (&#1588;&#1575;&#1607; &#1593;&#1576;&#1575;&#1587; &#1576;&#1586;&#1585;&#1711;). Tidlig i oktober [[1588]] ble han [[sjah]] av [[Persia]] ved å gjøre opprør mot sin far, [[Muhammed Khobabanda]], og fengsle ham. 

I en periode hvor Persia var preget av anarki ble han utropt til hersker av [[Stor-Khorasan|Khorasan]] i [[1581]] og fikk den persiske tronen ved hjelp av [[Morshed Gholi Ostajlou]], som han senere drepte i juli [[1589]]. Bestemt på å bedre lykken for sitt land, vendte han først sine bestrebelser mot de jaktende [[usbekere|usbekene]] som okkuperte og trakasserte Khorasan. Etter en lang og hard kamp, fikk han tilbake [[Mashhad]], beseiret dem i et stort slag nær [[Herat]] i [[1597]] og drev dem ut av sitt rike.

Han flyttet sin hovedstad fra [[Qazvin]] til [[Isfahan]] i [[1592]]. I [[1599]] gjennomførte engelskmannen sir [[Robert Shirley]] en betydelig militærreform. Med sin nye hær beseiret Abbas de [[det osmanske riket|osmanske]] tyrkerne i [[1603]], tvang dem til å gi tilbake territoriet de hadde okkupert, inkludert [[Bagdad]]. I [[1605]] utvidet han sitt imperium etter en seier ved [[Basra]] forbi [[Eufrat]]. [[Sultan Ahmed I]] var tvunget til å gi fra seg [[Shirvan]] og [[Kurdistan]] i [[1611]]. De forente hærene til tyrkerne og [[tatarer|tatarene]] ble fullstendig knust nær [[Sultanieh]] i [[1618]] og Abbas inngikk fred på svært gunstige vilkår. 

Da tyrkerne gjenopptok krigen, falt Bagdad i hans hender etter ett års beleiring i [[1623]]. I [[1622]] erobret han [[Hormuz]] fra [[Portugal|portugiserne]], med hjelp fra [[Storbritannia]], og mye av dens handel ble dirigert til byen [[Bandar Abbas]] som han hadde tatt fra portugiserne i [[1615]] og hadde oppkalt etter seg selv.

Sjah Abbas styre, med sine militære suksesser og effektive administrasjon, hevet Iran til en stormakt. Abbas var en dyktig diplomat og tolerant ovenfor sine [[kristendom|kristne]] undersåtter i [[Armenia]]. Han sendte Shirley til [[Italia]], [[Spania]] og [[England]] for å skape en pakt mot osmanene.

Handelen med vesten og industrien vokste. Isfahan ble et senter for safavidenes arkitektoniske bedrifter, med [[moské]]ene Masjed-e Sheykh Lotfollah og andre monumenter som [[Ali Qapu]], [[Chehel Sotoun]]-palasset og [[Meydan-e Shah]]. Hans maleatelierer (av ''Isfahan-skolen'' etablert under hans beskyttelse) skapte noen av den fineste kunsten i den moderne historien til Persia av malere som [[Reza Abbasi]], Muhammed Qasim og andre. 

Til tros for de asketiske røttene til safavide-dynastiet og de religiøse ordrene som la begrensninger på nytelser som var lovlige for den trofaste, viser kunsten til sjah Abbas sin tid en viss lettelse på disse begrensningene. Historikeren James Saslow tolker portrettet av Muhammed Qasim som viser at tabuet til muslimene mot vin, i tillegg til det mot mannlig intimitet, «var mer gjennomført i teori enn i praksis.» 

Samtidige europeiske observatører ved sjahens hoff reflekterte noe av det samme på dominerende skikker. Blant dem var Thomas Herbert, den nitten år gamle sekretæren til den britiske ambassadøren, som senere fortalte at han så «ganymede-gutter i vester av gull, rikt prydede turbaner, og tilsvarende sandaler, med sitt krøllede skulderlange hår, med rullende øyne og pudrede kinn.»   

Da han døde, strakte hans rike seg fra [[Tigris]] til [[Indus]]. Hans berømmelse, derimot, er flekket av tallrike udåder av tyranni og grusomhet, særlig mot sin egen familie. Redd for kupp i sin familie (som han hadde gjort mot sin far), låste han dem inne i palasser for å hindre dem i å ha kunnskap om verdenen på utsiden. Dette førte til svake etterfølgere. Han drepte sin eldste sønn, Safi Mirza, og etterlot sin trone til sitt barnebarn.

==Referanser==
<references/>

==Kilder==
* [[The Persian Encyclopedia]]s artikkel om «Abbas I av safavidene» og «Muhammed av safavidene»
* [http://www.iranchamber.com/history/safavids/safavids.php Iran Chamber]
* Se også ''The Three Brothers'', eller ''Travels of Sir Anthony, Sir Robert Sherley, etc.'' (London, 1823); Sir C. R. Markham, ''General Sketch of the [[History]] of Persia'' (London, 1874).


{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Muhammed Khodabanda]]|Hva=[[Liste over konger i Persia|Persisk sjah]]|Startår=[[1588]]|Sluttår=[[1629]]|Etterfølger=[[Safi I]]}}
{{Sluttboks}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Iranere]]
[[Kategori:Personer fra Herat]]
[[Kategori:Safavide-dynastiet]]