Redigerer Abadan-krisen

'''Abadan-krisen''' pågikk fra [[1951]] til [[1954]], etter at [[Iran]] nasjonaliserte [[Anglo-Iranian Oil Company]], og utviste vestlige selskaper fra oljeraffineriene i byen [[Abadan]]. [[Storbritannia]] var nær krig med Iran, som forble en alliert med [[USA]] som håpet at Iran ville fortsette som en bufferstat mot [[kommunisme]]n. President [[Dwight David Eisenhower|Eisenhower]], som ble [[USAs president]] i [[1953]], forandret denne statusen. USA hadde fram til da støttet Irans nasjonalisering, og arbeidet for en fredlig løsning mellom Storbritannia og Iran, og vært motstander av sanksjoner mot Iran.<ref>[https://sites.fas.harvard.edu/~hpcws/gavin.pdf Francis J. Gavin (Harvard University) - ''Politics, Power, and U.S. Policy in Iran, 1950-1953''] {{Wayback|url=https://sites.fas.harvard.edu/~hpcws/gavin.pdf |date=20190204141137 }} (side 1-2), besøkt 4. februar 2019.</ref><ref>[https://www.theguardian.com/world/2013/aug/19/cia-admits-role-1953-iranian-coup The Guardian - ''CIA admits role in 1953 Iranian coup''], besøkt 4. februar 2019.</ref>  

Resultatet av krisen var at den iranske statsministeren [[Muhammed Mossadegh]] ble kastet fra makten. Under kuppet, med kodenavnet [[Kuppet i Iran i 1953|Operasjon Ajax]] (TPAJAX), plasserte [[CIA]] og [[Secret Intelligence Service|MI6]] [[Muhammed Reza Pahlavi]] ved makten i landet. I august 1954 ble oljeselskapet satt under et konsortium som ble foreslått delt på følgende måte: Anglo Iranian Oil Company (AIOC) (senere [[BP|British Petroleum]]) skulle ha en 40 % andel, [[Royal Dutch Shell|Shell]] skulle ha 14 % og [[Compagnie Française des Pétroles|CFP]], et fransk selskap, skulle ha 6 %, mens de fem store amerikanske selskapene Standard Oil (NJ), Socony, Socal, Texas og Gulf skulle få 8 % hver. Men amerikanske uavhengige oljeselskaper hadde vært interessert i å starte operasjoner i Iran i lengre tid og hadde såvidt startet mens krisen fortsatte. Da det ble kjent at uavhengige selskaper ble ekskludert fra konsortiumet, uttrykte disse selskapene sitt sinne. I respons til disse klagene, overtalte Hoover de store selskapene å avgi 5 % (eller 1 % hver) av deres andel i konsortiumet til de uavhengige amerikanske selskapene.<ref>[http://www.iranicaonline.org/articles/oil-agreements-in-iran Encyclopædia Iranica - ''Oil agreements in Iran''], besøkt 4. februar 2019.</ref>

== Referanser ==
<references />

==Litteratur==
* Mark J. Gasiorowski and Malcolm Byrne; ''Mohammad Mosaddeq and the 1953 Coup in Iran'' Syracuse University Press, 2004
* Stephen Kinzer; ''All the Shah's Men : An American Coup and the Roots of Middle East Terror'' John Wiley and Sons, 2003

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Irans historie]]
[[Kategori:Provinsen Khuzestan]]