Redigerer Aasta Hansteen

{{Opprydning}}
{{Infoboks biografi|bilde = Aasta Hansteen portrait 1863.jpg}}
[[Fil:Oda Krohg Portrait of Aasta Hansteen OB.00290.jpg|mini|Aasta Hansteen 
portrettert av [[Oda Krohg]]. Maleriet tilhører [[Oslo Museum]].]]
[[Fil:Aasta Hansteen 1853 woman with rose in her hair.jpg|thumb]]
'''Aasta Hansteen''' (født [[10. desember]] [[1824]] i [[Kristiania]], død [[13. april]] [[1908]] samme sted) var en norsk [[maler]], [[forfatter]] og forkjemper for [[kvinnesak]]en. Hun var datter av [[Christopher Hansteen (astronom)|Christopher Hansteen]] som var professor i astronomi og anvendt matematikk ved [[Universitetet i Oslo]]. Fra hun var 8 år gammel bodde hun sammen med sine foreldre og søsken på [[Observatoriet i Oslo|Observatoriet]] i Oslo.

== Norges første profesjonelle kvinnelige maler ==
Aasta Hansteen var blant de aller første kvinner i Norge som utdannet seg til [[billedkunstner]], og hun ble den første kvinne i landet som livnærte seg som profesjonell maler. At hun valgte kunsten som yrke, hadde flere grunner. For det første var kunst, og særlig malerkunst, et av de få yrker som kunne aksepteres for kvinner på denne tiden. Aasta viste anlegg og interesse for tegning og maling fra barndommen av, og var så heldig å ha en far som var sterk tilhenger av at kvinner skulle få utdannelse og yrke. 

Norske kunstnere måtte på denne tiden til utlandet for å utdanne seg, men de kvinnelige kunstnerne hadde normalt ikke tilgang til samme skoler og akademier som menn. De var henvist til privatundervisning hos mannlige kunstnere. Christopher Hansteen ga økonomisk støtte til at Aasta kunne studere. Først i [[København]], der hun fikk tegneundervisning av flere lærere. Den fremste var [[Johan Gørbitz]], byens ledende portrettmaler, og Aasta ble hans elev i 1843. Under Gørbitz' veiledning malte hun sitt første bilde - interessant nok av seg selv som kunstner - i 1844. Sommeren 1849 reiste hun til [[Düsseldorf]], hvor hun var i tre år og lærte fin penselføring. Senere kom hun til Paris, og i 1855 var hun representert ved [[Verdensutstillingen i Paris (1855)|Verdensutstillingen]]. 

Hun slo seg deretter ned i Kristiania, og var i flere år en ledende portrettmaler. Et portrett hun malte av sin far ble innkjøpt av [[Nasjonalgalleriet]]. Etter hvert fikk hun så mange bestillinger - privat, men også fra  [[Kunstforeningen i Christiania|Kunstforeningen]] - at det ga seg utslag i nervøse problemer. Aasta Hansteen la etter en tid malerpenselen på hylla, og gikk igjennom år med store vanskeligheter. Hun tok kunstneryrket fram igjen da hun i 1880-årene emigrerte til USA.

== Forfatter og nynorskforkjemper ==
Også som skribent gjorde hun seg gjeldende, dog først under [[pseudonym]] med den nynorske boken ''Skrift og Umskrift i Landsmaalet'' i [[1862]]. Hun var med dette den første kvinne som skrev på [[landsmål]]. I ''«[[Ferdamannen]]»'' slo hun til orde for en egen lesebok på dette målet. Hun skrev også flere dikt på landsmål.

Etter [[1870-årene]] viet hun seg helt til kampen for kvinners sosiale rettigheter. Hun bidro til kvinnesaken vesentlig gjennom skriverier i aviser, tidsskrifter og brosjyrer, og gjennom foredragsvirksomhet. Hun møtte mye motstand og reiste derfor til [[USA]] i [[1880]]. I [[1889]] returnerte hun med nye impulser som hun videreførte blant annet i [[Norsk Kvindesagsforening]] og ved innlegg i bladet [[Nylænde]] som i mellomtiden hadde sett dagens lys. Hun møtte nå større forståelse for sitt syn og skrev i årenes løp atskillig om politikk, religion og litteratur. [[Henrik Ibsen]] brukte Aasta Hansteen som modell for Lona Hessel i ''[[Samfundets støtter]]'', og [[Gunnar Heiberg]] avbildet henne gjennom hovedpersonen i ''Tante Ulrikke''.

I 1870-årene var det uvanlig at kvinner gikk på kafé. Gjorde de det ble de stemplet deretter. Frk. Hansteen gikk i spissen for kvinnene her og var ofte å se på [[Engebret Café]]. Et annet fast tilholdssted var Petersens bodega, eller [[Kunstnernes restaurant Blom|Blom]] som det også ble kalt. Den gang besto bodegaen av et smalt, langstrakt lokale med fulle vintønner i rad og rekke på begge sider. Langsetter sto de tomme tønnene og tjente som bord og stoler. Gjestene som var godt kjent i bodegaen, åpnet og lukket selv kranene og merket av selv med krittstrek for hvert fylte og tømte glass. Aasta Hansteen hadde sin egen vintønne. Det står skrevet om henne i ''Byoriginaler'': «Jeg tror nok at Aasta Hansteen kanskje manglet sex-appeal og it, hun var jo rent ut mannevond. Impulsiv var hun og hadde et barskt humør. Jeg har sett henne danse can-can med [[Randi Blehr]] i kvinnenes stemmerettsklubb, og det var grotesk!»

Hansteen var engasjert i [[Norsk Kvinnesaksforening]] etter at hun kom tilbake til Norge, og hun foreslo i ''[[Nylænde]]'' at kvinnebevegelsen skulle bruke solsikken som symbol etter forbilde av de amerikanske stemmerettsforkjemperne; i etterkant av dette tok NKF solsikken som symbol i 1890-årene. I 1904 ble hun hedret med en stor fest av NKF, og i 1906 utnevnte styret i NKF henne til æresmedlem.<ref>''[[Nylænde]]'' 1907 s. 137</ref>

== Ettermæle ==
Aasta Hansteen er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] og ble i [[1910]] beminnet med en byste hugget av [[Gustav Vigeland]]. I [[1985]] ble det avduket en [[bronse]]statue av Hansteen på [[Aker Brygge]]. Den ble laget av [[Nina Sundbye]] og ble bekostet av Oslo kvinnesaksforening og [[Norsk kulturråd]].

[[Aasta Hansteens vei (Oslo)|Aasta Hansteens vei]] i Oslo ble i [[1977]] oppkalt etter henne. Den ligger på [[Stovner]] og er en [[blindvei]] fra Fossumveien til Stovner politistasjon. Det er også en gate i Trondheim som er oppkalt etter henne. Gass-/kondensatplattformen [[Aasta Hansteen-plattformen|Aasta Hansteen]] i Norskehavet ble i 2012 på selveste kvinnedagen oppkalt etter henne.

== Referanser ==
<references/>

== Kilder ==
* [[Arild Svensgam|Svensgam, Arild]]: ''[[De er døde – men lever fortsatt i Oslo]]''. [[Galehuset forlag]], [[1999]]. 

== Eksterne lenker ==
* [http://www.nrk.no/nyheter/bakgrunn/portretter/661920.html Portrett på nrk.no]
* [https://web.archive.org/web/20071025200624/http://www.aasentunet.no/default.asp?menu=1120 Biografi av Anton Aure]


{{Autoritetsdata}}
{{Portal|kunst}}

{{STANDARDSORTERING:Hansteen, Åsta}}
[[Kategori:Norske malere]]
[[Kategori:Norske sakprosaforfattere]]
[[Kategori:Norske kvinnesaksforkjempere]]
[[Kategori:Personer fra Oslo]]
[[Kategori:Personer begravet på Vår Frelsers gravlund]]
[[Kategori:Kvinnelige malere]]
[[Kategori:Medlemmer av Norsk Kvinnesaksforening]]
[[Kategori:Nynorskforkjempere]]