Redigerer Aarhus

{{Infoboks geografi
| land = Danmark
| region = [[Region Midtjylland]]
| kommune = [[Aarhus kommune]]
| befolkning = 290598
| befolkningsår = 2023<ref name="Statistik"/>
| tidssone = [[Central European Time|CET]]
}}
'''Aarhus''' (offisielt stavet '''Århus''' fra 1948 til 2010) er en by i [[Aarhus kommune]] på [[Jylland]] i [[Danmark]] med 290&nbsp;598 innbyggere (2023).

Byen har siden 1. januar 2007 ligget i den nydannede [[Region Midtjylland]] og er denne regionens økonomiske sentrum. Byens innbyggere kalles århusianere. Før 1. januar 2007 var byen også [[administrasjonssenter]] for det nå oppløste [[Århus amt]].

[[1. januar]] [[2011]] skiftet byen ved kommunalt vedtak navn fra Århus til Aarhus.<ref>[http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3877418.ece «Århus skifter navn til Aarhus»] [[Aftenposten]] 27. oktober 2010, besøkt 27. oktober 2010.</ref> [[Dansk Sprognævn]] opplyser imidlertid at skrivemåten med Å fortsatt er korrekt rettskrivning.<ref>Dansk Sprognævn: [http://dsn.dk/nyt/nyheder/2011/aarhus-eller-aarhus «Århus eller Aarhus?»]; besøkt 21. februar 2011.</ref>

== Historie ==
[[Fil:Aarhus-domkirke.jpg|thumb|Aarhus sett fra havnen. Domkirkens spir bakerst, i midten Katedralskolen og i forgrunnen Toldboden.]]
[[Fil:Domkirke1.jpg|thumb|[[Århus domkirke]]]]
[[Fil:Aarhus Theater Konzerthaus 1900 Entwurf H. Kampmann Teater Musikhuset Danmark Foto 2010 Wolfgang Pehlemann Steinberg IMG 6492.jpg|thumb|Århus teater]]

=== Navnet ===
Byen ble i [[middelalderen]], i [[Kong Valdemars Jordebog]], kalt Arus, i islandske kilder Aros (etter oldnordisk ''ar-os'' = «åens munning»), senere forekommer det i sammentrukket form Aars. Først i [[1406]] finner man formen Aarhus, som i løpet av [[1700-tallet]] blir den alminnelige. Byen blir første gang nevnt i [[948]], hvor [[Adam av Bremen]] nevner at «Reginbrand, biskop av kirken i Århus ''(Harusam)''», deltar i et kirkemøte i byen Ingelham i [[Tyskland]]. 

Århus fikk [[kjøpstad]]srettigheter i [[1441]].

=== Vikingbyen ===
De eldste funn av hus er de såkalte [[grophus]]ene som var halvt nedgravd. Disse ble brukt både som boliger og som verksteder. I husene og de tilhørende lag har man funnet kammer, smykker og andre gjenstander som tyder på at bebyggelsen er fra omkring år [[900]].  

Man antar at det tidlig har ligget en liten trekirke rett utenfor bebyggelsen, omkring der hvor klosterkirken i dag ligger.

Funn av seks [[runer|runestein]]er i og omkring Århus tyder på at den i omkring år [[1000]] hadde stor betydning, ettersom runesteiner kun ble reist for stormenn.

Omkring [[1040]] foregikk det møter i Århus, først av [[Hardeknud]] og senere av [[Magnus den gode]].

Funn tyder på at det foregikk en del håndverk, blant annet kammer og treskjæringsarbeider, men også utenlandske varer forteller om handel: Vektlodd og kvernsteiner fra Rhinområdet, klebersteinsvarer fra Nordskandinavia og keramikk fra Østersjøområdet.

=== Vollen ===
Århus var i [[viking]]tiden omgitt av en halvsirkelformet forsvarsvoll, som i hovedsak fulgte gatene med navn som stammer derfra: Graven, Volden, Borgporten, helt til havet og langs med elven. Langs med yttersiden var det vært senkninger i terrenget, der man mener det har vært våte vollgraver.
Hvor og når vollen er anlagt vet man ikke nøyaktig, men det har sannsynligvis foregått noen år etter de første bosettelsene, tidlig på [[900-tallet]]. 
Den er senere i flere omganger blitt forsterket og bygget høyere, sannsynligvis over fire meter.

Omkring år [[1300]] skjedde det en stor utbygging av byen. Det eldste rådhuset, foran [[Århus domkirke|domkirken]], en stor bispegård ved Rosengade nord for kirken og et kapitelhus til kirkens administrasjon på Bispetorv, samt at flere kannikboliger ble bygget.
Videre ble det anlagt en bro over elven ved Immervad og et Helligåndshospital ved Lilletorv.
Åhavnen får også på [[1300-tallet]] økt betydning og de eldste rester av bolverk på den sørlige siden av elven er blitt datert til slutten av århundret. 

I [[1477]] gav kong [[Christian I av Danmark og Norge|Christian I]] lov til å anlegge et vollanlegg. Byen hadde mistet sin militære betydning, det måtte bebygges og nye gater, Volden og Graven, oppstod.
På Brobjerg ble et karmeliter-[[kloster]] med kirke bygget og på hjørnet av Vestergade og Grønnegade ble Sct. Karensgården bygget for å huse [[pest]]rammede innbyggere fra byen.
Domkirken ble modernisert i [[gotisk stil]] og fikk tilføyd det høye tårnet hvor spiret dengang hadde en annen utforming.

=== 16-1700-tallet ===
I [[1600-tallet]]s kriger led byen mye og de keiserlige troppers angrep i perioden [[1627]]–[[1629|29]] huskes ennå Wallensteins skanse sør for byen. I [[1644]] [[brannskatting|brannskattet]] svenskene Århus og i perioden [[1657]]–[[1659|59]] ble byen gjentatte ganger beleiret. Tross disse og andre ulykker som [[byllepest|pest]] og store bybranner var Århus gjennom [[1600-tallet|1600-]] og [[1700-tallet]] en ganske betydelig handelsby. Foruten i [[Danmark]] og [[Norge]], drev byen stor handel med [[Lübeck]], [[Amsterdam]], [[England]], [[Frankrike]] og [[Spania]]. Midt på 1600-tallet var handelsflåten på om lag 100 skip og kornutførselen til Norge og utlandet var årlig på cirka 20&nbsp;000 tønner. På begynnelsen av 1700-tallet var utførselen steget til rundt 36&nbsp;000 tønner. Deretter begynte nedgangstiden i hele Danmark. I [[1735]] ble det ennå bare drevet en liten handel med Lübeck og Norge og handelsflåten var kun halvparten så stor som den hadde vært, havnen begynte å bli tilsandet og i [[1768]] var det bare 31 skip igjen.
I [[1769]] var det ca. 3500 innbyggere i Århus.

=== 1800-tallet ===
På [[1800-tallet]] kom fremgangen, da hadde byen frigjort seg fra hovedstadens og den slesvigske ([[Hamburg]]s) dominans. Mens byen i [[1800]] var [[Jylland]]s tredje største by, hadde byen i [[1840]] tatt igjen [[Randers]] og i [[1850]] også [[Ålborg]]. Deretter har den materielle fremgang vært stadig voksende blant annet ved utvidelsen av byens havn og det voksende jernbanenettet. Også kulturelt hadde byen hevet sitt ry som «Jyllands hovedstad» med dens mange institusjoner som [[Statsbiblioteket]], mange høyere læresteder, de utmerkede sykehusene, teatret med mer. I begge de slesvigske krigene var byen omringet av fienden. [[31. mai]] [[1849]] stod det utenfor byen, for danskene, en heldig trefning mellom prøyssiske husarer og danske dragoner.

== Attraksjoner ==
[[Aarhus domkirke]], [[Aarhus rådhus]], [[Aarhus Universitet]], [[Statsbiblioteket i Århus|Statsbiblioteket]], [[Den Gamle By Århus|Den Gamle By]], [[Århus Botanisk Hage|Botanisk Have]], [[Tivoli Friheden]],  [[Århus kunstbygning]], [[Marselisborg slott]], [[Dokk1]], [[ARoS Aarhus Kunstmuseum|ARoS]],

== Museer i Aarhus ==
* [[ARoS Aarhus Kunstmuseum]]
* [[Den gamle by]]
* [[Moesgård Museum]]

== Forsteder ==
* [[Brabrand]]
* [[Hasle, Århus|Hasle]]
* [[Holme, Århus|Holme]]
* [[Højbjerg]]
* [[Risskov]]
* [[Vejlby]]
* [[Viby, Jylland|Viby]]
* [[Åby (Aarhus)|Åby]]

== Vennskapsbyer ==
* {{Flagg|Norge}} [[Bergen]]
* {{Flagg|Sverige}} [[Göteborg]]
* {{Flagg|Finland}} [[Åbo]]
* {{Flagg|Grønland}} [[Qaqortoq|Julianehåb]] 
* {{Flagg|Kina}} [[Harbin]]
* {{Flagg|Russland}} [[St. Petersburg]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="Statistik">
{{Kilde www 
|url = http://www.statistikbanken.dk/BY1
|tittel = BY1: Folketal 1. januar efter byområder, landdistrikter, alder og køn 
|besøksdato = 2024-05-02
|utgiver = Danmarks Statistik
|språk = dansk
}}
</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{språkikon|en}} {{wikivoyage|Aarhus}}
* [http://www.kuas.dk/bygningsfredning/fredede_bygninger/751.htm Fredede bygninger i Århus kommune] {{Wayback|url=http://www.kuas.dk/bygningsfredning/fredede_bygninger/751.htm |date=20040312170434 }}
* [https://runeberg.org/salmonsen/2/1/0067.html Salmonsens Leksikon]
{{Europeisk kulturhovedstad}}
{{Autoritetsdata}}
{{Portal|Danmark}}

[[Kategori:Aarhus| ]]