Redigerer AVR

[[Fil:Arduino avr atmega8-2.jpg|thumb|Atmel mikrokontroller.]]

'''Atmel AVR''' er en familie [[mikrokontroller]]e fra [[Atmel]]. En mikrokontroller er en liten [[datamaskin]] som har all funksjonaliteten innebygd i samme chip  og kan programmeres til f.eks. å håndtere datatrafikk, styre motorer eller gjøre utregninger mens den krever veldig lite plass og strøm.

AVR-arkitekturen har utgangspunkt i to diplomoppgaver fra [[NTH]] skrevet av [[Vegard Wollan]] og [[Alf-Egil Bogen]]. Sammen med Gaute Myklebust patenterte de arkitekturen og Atmel Norway ble grunnlagt i [[1996]] som design-senter for AVR-mikrokontrollere.

AVR er basert på en 8-bits RISC-arkitektur optimalisert for effektiv kompilering av kode skrevet i [[C (programmeringsspråk)|C]]. Arkitekturen viste seg å bruke lite strøm, og ble en suksess utover på 2000-tallet. Frem til 2015 ble det solgt 7338088583 (7,3mrd) AVR chiper. <ref>{{Kilde www|url=https://atmelcorporation.wordpress.com/tag/vegard-wollan/|tittel=Vegard Wollan|besøksdato=2023-02-24|språk=en|verk=Atmel {{!}} Bits & Pieces}}</ref> 

==Historie==
Vegard Wollan og Alf-Egil Bogen utviklet i studietiden et eget [[RISC]]-design, og baserte sine diplomoppgaver på dette. Etter å ha fullført studiene ved [[NTNU|NTH]] begynte begge å jobbe hos [[Nordic VLSI]] der de videreutviklet designet.<ref name="AVR">https://www.itk.ntnu.no/fag/TTK4155/2004/foiler_forelesninger/Atmel_AVR_Forelesning.pdf{{Død lenke}}</ref> Nordic ønsket ikke å ta risikoen med å finansiere utviklingen av chipen, men de gav de to trønderne muligheten til å finne andre investorer.<ref>{{Kilde www |url=http://www.dagensperspektiv.no/nyheter/neringsliv/liten-brikke-med-verdenssuksess- |tittel=Liten brikke med verdenssuksess |besøksdato=2018-01-26 |arkiv-dato=2018-01-26 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180126185300/http://www.dagensperspektiv.no/nyheter/neringsliv/liten-brikke-med-verdenssuksess- |url-status=yes }}</ref> I 1995 ble flashprodusenten [[Atmel]], med hovedkontor i San Jose i USA, overbevist, og ikke lenge etter startet de to opp Atmel Norway på Moholt i Trondheim, men flyttet raskt til Vestre Rosten sør for Trondheim.

I mellomtiden hadde Gaute Myklebust vist hvordan designet med små endringer kunne oppnå svært stor kodekompakthet, noe som reduserer behovet for minne og reduserer strømforbruket. Myklebust ble med de to og grunnla Atmel Norway.

AT90S1200 ble den første AVR-chipen og ble produsert fra 1997.

==AVR==
Microchip-designet, først kalt μRISC ble etter hvert kalt AVR <ref name="AVR" />. Offisielt er AVR bare et navn, mens uoffisielt skal AVR ha vært et akronym for "Advanced Virtual RISC". Mens Atmel skaffet rettigheter til logoen og merkevarenavnet AVR, ble navnet "Advanced Virtual RISC" beskyttet av et annet selskap. AVR ble dermed til "Alf-Egil og Vegards RISC" og har offisielt aldri vært et akronym.

AVR benytter Harvard-arktitektur med adskilte busser for program og data. AVR har innebygd flash-minne, og var av de første microchipene som brukte det. AVR har også hardware-støtte for en perifere enheter, som enkle LCD-skjermer, CAN-buss, USART og flere kommunikasjonsprotokoller.<ref name="AVR" />

Softwaren for programmering, AVR-studio, var fra begynnelsen gratis, slik at utvilkere og studenter fikk mulighet til å få erfaring med AVR-designet.

AVR blir delt inn i serier av lignende chiper. TinyAVR er små, megaAVR har mer minne og flere pinner, mens XMEGA er mer avanserte og har flere funksjoner.

==Bruk==
AVR ble tidlig brukt av [[Sony]], og ble etter hvert brukt i leketøy, mobiler, nettbrett, bilnøkler, vaskemaskiner og barberhøvler. Microsoft Surface bruker 8 AVR-chiper.<ref>https://www.nrk.no/trondelag/her-er-vinneren-av-arets-tronder-1.10860489</ref>

AVR er egnet for touch-skjermer og mange av [[Apple]]s konkurrenter har brukt Atmels maXTouch teknologi. Samsung, HTC og Nokia har brukt berøringsskjermer med Atmel maXTouch.<ref>https://www.reuters.com/article/us-atmel-interview/atmel-to-grab-more-touch-market-share-in-2010-ceo-idUSTRE60O4WP20100125</ref><ref>[https://www.aftenposten.no/norge/i/awQO5/Sokkrike-pa-beroringsskjerm Søkkrike på berøringsskjerm]</ref>
<ref>[https://www.digi.no/artikler/mengder-av-mobiler-har-norsk-touchteknologi/293183 Mengder av mobiler har norsk touchteknologi]</ref> Andre kunder har blant annet vært Siemens, Mercedes-Benz og Bosch.<ref>{{Kilde www |url=https://www.adressa.no/kultur/aretstronder/article6812261.ece |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2018-01-26 |arkiv-dato=2018-01-26 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180126185300/https://www.adressa.no/kultur/aretstronder/article6812261.ece |url-status=yes }}</ref>

==Referanser==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Prosessorer]]
[[Kategori:Mikrokontrollere]]
[[Kategori:Norske oppfinnelser]]