Redigerer
5G
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{andrebetydninger2|standarden for mobilt internett og mobiltelefoni|såkalt 5G Wi-Fi|IEEE 802.11}} [[File:Samsung Galaxy Note 10 (5G).jpg|thumb|Smarttelefoner med 5G-logo.]] '''5G''' er en teknologi for femte generasjons mobiltjenester i mobilnett, en etterfølger til [[4G]], [[3G]] og [[2G]]. 5G bruker radiosignaler med forskjellige frekvenser for å sende digital informasjon trådløst mellom brukere. 5G er basert på [[Internet Protocol|UDP/IP]], og sikrer høy datahastighet og lav forsinkelse.<ref>[https://www.etsi.org/deliver/etsi_ts/138300_138399/138300/15.03.01_60/ts_138300v150301p.pdf ETSI TS 138 300]</ref> 5G bruker NR (New Radio) som teknologi. NR har mange likheter med [[LTE]] ([[4G]]) og er i non-standalone mode (NSA) kompatibel med LTE <ref>{{Kilde www|url=https://spectrum.ieee.org/telecom/wireless/3gpp-release-15-overview|tittel=Full Page Reload|besøksdato=2020-05-03|språk=en|verk=IEEE Spectrum: Technology, Engineering, and Science News}}</ref>, noe som gjør utbygging av nettet enklere, men som enkelte teleleverandører frykter vil forsinke den endelige enkeltstående versjonen av 5G.<ref>{{Kilde www|url=https://www.lightreading.com/mobile/5g/3gpp-approves-plans-to-fast-track-5g-nr/d/d-id/731018|tittel=3GPP Approves Plans to Fast Track 5G NR|besøksdato=2020-04-18|forfattere=|dato=2017-10-03|fornavn=Iain|etternavn=Morris|etternavn2=|språk=en|verk=Light Reading|forlag=|sitat=}}</ref> ==Utvikling== Den internasjonale organisasjonen ITU har arbeidet med standardisering av 5G gjennom prosjektet "IMT for 2020 and beyond". Innen 2020 håper man at hele IMT-2020 <ref>"International Mobile Telecommunications" (IMT)</ref> spesifikasjonen er på plass.<ref>{{Kilde www|url=https://www.itu.int/en/ITU-R/study-groups/rsg5/rwp5d/imt-2020/Pages/default.aspx|tittel=ITU towards “IMT for 2020 and beyond”|besøksdato=2020-04-18|verk=www.itu.int}}</ref> 5G er delt inn i to frekvensområder, ett område under 6 GHz og ett mellom 24,25 og 40 GHz.<ref>{{Kilde www|url=http://www.sharetechnote.com/html/5G/5G_FR_Bandwidth.html|tittel=5G {{!}} ShareTechnote|besøksdato=2020-04-18|verk=www.sharetechnote.com}}</ref> I Norge har Ice, Telenor og Telia kjøpt rettigheter i 700 MHz-båndet, og Ice har i tillegg kjøpt frekvenser i 2,1 GHz-båndet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/legger-til-rette-for-5g-med-tildeling-av-nye-frekvenser/id2653453/|tittel=Legger til rette for 5G med tildeling av nye frekvenser|besøksdato=2020-04-18|forfattere=|dato=2019-06-05|språk=no|verk=Regjeringen.no|forlag=|sitat=}}</ref> 700 MHz båndet har vært reservert til det digitale bakkenettet for TV, men ble i november 2015 satt av til mobile tjenester.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nkom.no/aktuelt/nyheter/norges-f%C3%B8rste-5g-frekvenser-tildelt-ved-auksjon|tittel=Norges første 5G-frekvenser tildelt ved auksjon|besøksdato=2020-04-18|språk=no|verk=Nkom.no|arkiv-dato=2019-12-14|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191214180736/https://www.nkom.no/aktuelt/nyheter/norges-f%C3%B8rste-5g-frekvenser-tildelt-ved-auksjon|url-status=død}}</ref> I første halvår i 2021 auksjoneres de øvrige 5G-frekvensene ut av [[Nasjonal kommunikasjonsmyndighet]]. <ref>{{Kilde www|url=https://www.nkom.no/frekvenser-og-elektronisk-utstyr/frekvenser-til-mobilkommunikasjon-og-5g/tildeling-av-frekvenser-til-mobilkommunikasjon-og-5g|tittel=Tildeling av frekvenser til mobilkommunikasjon og 5G|besøksdato=2020-06-24|språk=no|verk=Nkom|arkiv-dato=2020-06-26|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200626114112/https://www.nkom.no/frekvenser-og-elektronisk-utstyr/frekvenser-til-mobilkommunikasjon-og-5g/tildeling-av-frekvenser-til-mobilkommunikasjon-og-5g|url-status=yes}}</ref> Tre områder har vært pioneer-frekvenser: 700 MHz, 3,4-3,8 GHz og 25-27,5 GHz.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=RADIO SPECTRUM POLICY GROUP : STRATEGIC ROADMAP TOWARDS 5G FOR EUROPE : Opinion on spectrum related aspects for next-generation wireless systems (5G)|publikasjon=|url=https://rspg-spectrum.eu/wp-content/uploads/2013/05/RPSG16-032-Opinion_5G.pdf|dato=2016-11-09|forfattere=EUROPEAN COMMISSION Directorate-General for Communications Networks, Content and Technology Electronic Communications Networks and Services Radio Spectrum Policy Group RSPG Secretariat|via=|bind=|hefte=|sider=|sitat=|besøksdato=2020-08-05|arkiv-dato=2020-12-30|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20201230160031/https://rspg-spectrum.eu/wp-content/uploads/2013/05/RPSG16-032-Opinion_5G.pdf|url-status=yes}}</ref><ref name="history">{{Kilde www|url=http://www.gsmhistory.com/5g/|tittel=5G|besøksdato=2020-04-18|dato=2014-05-20|språk=en-US|verk=GSM History: History of GSM, Mobile Networks, Vintage Mobiles}}</ref> Bruk at 700 MHz vil gi god dekning i store områder, og signalene kan nå gjennom mange vegger inn i bygninger. Transportsektoren og helsehjelp vil ha nytte av et slik valg. Ulempen er lave datarater og store basestasjoner. Over, på 25-27.5 GHz, vil hastigheten være god, men rekkevidden kort, og i tillegg har noen frekvenser i området vært brukt til satellittkommunikasjon. På svært høye frekvenser stoppes signalene enkelt, og man trenger fri sikt for å få full hastighet. Dette vil også kreve et tett nettverk med sendere som er spekulert til å bli så tett som annenhver lyktestolpe. Refleksjoner gjør det mulig å få signal med redusert hastighet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.telecompetitor.com/verizon-ceo-fixed-5g-line-of-sight-not-needed-5g-leadership-is-on-track/|tittel=Verizon CEO: Fixed 5G Line of Sight Not Needed, 5G Leadership is on Track - Telecompetitor|besøksdato=2020-04-18|verk=www.telecompetitor.com}}</ref> Under OL i [[Pyeongchang]] ble 5G forsøkt, blant annet til overføring fra kamera<ref>{{Kilde www|url=https://www.techradar.com/news/why-pyeongchang-2018-winter-olympics-are-a-5g-milestone|tittel=Why PyeongChang 2018 Winter Olympics are a 5G milestone|besøksdato=2020-04-18|forfattere=Steve McCaskill|dato=2018-02-23|fornavn=|etternavn=|språk=en|verk=TechRadar|forlag=|sitat=}}</ref>, og det ble gjort forsøk med selvkjørende biler og busser via 5G.<ref>{{Kilde www|url=https://phys.org/news/2018-02-pyeongchang-olympics-showcases-korean-self-driving.html|tittel=Pyeongchang Olympics showcases Korean self-driving vehicles|besøksdato=2020-04-18|språk=en|verk=phys.org}}</ref> Qualcomm laget i 2016 et modem for kommunikasjon via 28 GHz båndet med 800 MHz støtte, som støttet hastigheter på 35.46 Gb/s, altså 35 ganger mer enn [[4G]]+.<ref>[https://www.qualcomm.com/news/releases/2016/10/17/qualcomm-showcases-5g-leadership-announcing-its-first-5g-modem-solution Qualcomm: ''Qualcomm Showcases 5G Leadership by Announcing its First 5G Modem Solution''], 17. oktober 2016</ref> [[Telenor]] demonstrerte 20. mars 2017 5G sammen med [[Huawei]], og oppnådde en makshastighet på 71,18 Gb/s - noe som ble sammenlighet med [[LTE]] (og ikke LTE-Advanced) og ble sagt å være 700 ganger raskere enn 4G.<ref name="E24">{{Kilde www|url=https://e24.no/i/P3QAwb|tittel=– Telenor skal gjøre 5G norsk|besøksdato=2020-04-18|språk=nb|verk=e24.no}}</ref> Ice gjorde sitt første forsøk med data i 700MHz-båndet på Gol i november 2019, da på 4G, men klargjort for 5G.<ref>{{Kilde www|url=https://www.insidetelecom.no/artikler/ice-har-skrudd-pa-700-mhz-bandet/479958|tittel=Ice har skrudd på 700 MHz-båndet|besøksdato=2020-04-18|dato=2019-11-28|fornavn=Odd Richard|etternavn=Valmot|språk=no|verk=Insidetelecom.no}}</ref> I mai 2020 hadde [[Saudi-Arabia]], [[Sør-Korea]] og [[Sveits]] 5G-nett som leverte over 200 Mbps. <ref>{{Kilde www|url=https://www.opensignal.com/2020/05/06/5g-download-speed-is-now-faster-than-wifi-in-seven-leading-5g-countries|tittel=5G download speed is now faster than Wifi in seven leading 5G countries|besøksdato=2020-08-27|dato=2020-05-06|språk=en|verk=Opensignal}}</ref> I USA leverte Verizon over 500 Mbps, men 5G-nettet deres var geografisk svært begrenset og hadde brukere tilkoblet på 5G bare 0,4% av tiden.<ref>{{Kilde www|url=https://www.opensignal.com/2020/05/20/quantifying-the-global-5g-experience-across-ten-operators|tittel=Quantifying the global 5G experience across ten operators|besøksdato=2020-08-27|dato=2020-05-20|språk=en|verk=Opensignal}}</ref> I mai 2021 hadde områdene rundt Seoul over 93% dekning, New York hadde ca. 74% og London hadde drøye 43%. <ref>{{Kilde www|url=https://www.fiercewireless.com/5g/south-korea-5g-gets-high-marks-for-both-speed-coverage-rootmetrics|tittel=South Korea 5G scores high marks for both speed, coverage - RootMetrics|besøksdato=2021-09-27|språk=en|verk=FierceWireless}}</ref> === Dekning i Norge === [[File:2019-07-21 - Vodafone 5G Standort Hattstedt1.jpg|thumb|Mast med antenner for 5G]] [[Telia Norge]] hadde i september 2021 5G dekning bl.a. rundt Trondheim, Bergen, Ålesund, Stavanger og fra Oslo til Hamar. <ref>{{Kilde www|url=https://www.telia.no/nett/dekning/|tittel=Dekningskart|besøksdato=2021-09-27|språk=nb|verk=www.telia.no}}</ref> <ref>{{Kilde www|url=https://www.dinside.no/mobil/disse-byene-far-5g-i-2021/73160001|tittel=Disse byene får 5G i 2021|besøksdato=2020-12-10|dato=2020-12-09|fornavn=Pål Joakim|etternavn=Pollen|språk=no|verk=dinside.no}}</ref> I 2023 forventer Telia å ha 5G-dekning i hele Norge. Telenor hadde i september 2021 dekning i de største byene, men lite dekning utenfor byene. Ice var flere steder forberedt for 5G, men hadde faktisk 5G dekning bare i Tromsø. <ref>{{Kilde www|url=https://www.ice.no/ice-magasinet/5g-i-tromso/|tittel=5G i Tromsø: Nå starter vi testingen! - ice|besøksdato=2021-09-27|språk=nb|verk=www.ice.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.ice.no/dekning/|tittel=Dekning - Norges nye mobilnett ice+ - ice|besøksdato=2021-09-27|språk=nb|verk=www.ice.no}}</ref> I februar 2022 var dekningen forbedret hos både Telenor og Telia og omfattet alle de store byene, men Telia manglet fremdeles Kristiansand. <ref>{{Kilde www|url=https://www.telenor.no/dekning/|tittel=Dekningskart og mobilnett i verdensklasse fra Telenor|besøksdato=2022-02-04|språk=no|verk=www.telenor.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.telia.no/nett/dekning/|tittel=Dekningskart|besøksdato=2022-02-04|språk=nb|verk=www.telia.no}}</ref> == 4G og 5G == 5G kan utnytte [[LTE]] ([[4G]]) for slik å gjøre det enklere og billigere å bygge ut. I "non-standalone mode" benytter 5G kjernen fra LTE, kalt EPC. Telefoner som kan kommunisere både med 4G og 5G kan kommunisere med en basestasjon via LTE som så konfigurerer en 5G oppkobling på nye frekvenser. En slik metode gjør det mulig å bygge ut 5G-nettet der det alt finnes 4G uten at teleselskapene må bygge et nytt kjernenettverk først. Hvis kjernenettverket er oppdatert og utbygd er det mulig å utnytte all funksjonaliteten 5G kommer med i "standalone mode", og det kan eventuelt erstatte 4G. <ref>{{Kilde www|url=https://www.netmanias.com/en/?m=view&id=blog&no=14292|tittel=Core Network Migration Paths to 5G|besøksdato=2020-08-27|verk=Network Manias}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.gsma.com/futurenetworks/wp-content/uploads/2018/04/Road-to-5G-Introduction-and-Migration_FINAL.pdf|tittel=Road to 5G|besøksdato=27.08.2020|forfattere=|dato=|forlag=gsma.com|sitat=}}</ref> I september 2020 testet magasinet PCmag 5G-nettet til AT&T i 22 amerikanske byer. I 21 av disse var hastigheten på 4G nettet høyere enn hastigheten på 5G, og i Baltimore var hastigheten på 5G redusert med 61% i forhold til 4G. <ref>{{Kilde www|url=https://arstechnica.com/information-technology/2020/09/atts-current-5g-is-slower-than-4g-in-nearly-every-city-tested-by-pcmag/|tittel=AT&T’s current 5G is slower than 4G in nearly every city tested by PCMag|besøksdato=2020-09-09|dato=2020-09-08|fornavn=Jon|etternavn=Brodkin|språk=en-us|verk=Ars Technica}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.pcmag.com/fastest-mobile-networks/2020|tittel=Fastest Mobile Networks 2020|besøksdato=2020-09-09|språk=en|verk=PCMAG}}</ref> I gjennomsnitt var 5G 17% tregere enn 4G. Dette skyldes at det i 2020 ikke var bygd ut nye 5G-frekvenser i disse byene, og 5G kan ikke bruke like mange 4G-frekvenser som 4G. [[Dallas]], som har vært test-by for 5G, var den eneste byen der 5G reelt var raskere enn 4G.<ref>{{Kilde www|url=https://www.pcmag.com/fastest-mobile-networks/2020/dallas|tittel=Fastest Mobile Networks 2020|besøksdato=2020-09-09|språk=en|verk=PCMAG}}</ref> ==Bruk== Smart hjemme-elektronikk, eller «[[Tingenes internett]]», er et av områdene der det forventes mye av 5G.<ref>[http://spectrum.ieee.org/tech-talk/computing/networks/5g-taking-stock IEEE: ''Why IoT Needs 5G'']</ref> Teknologien gjør det mulig å ha opp til en million enheter tilkoblet per kvadratkilometer, og alt fra små sensorer som må spare batteri til selvkjørende biler forventes å måtte håndteres av samme nett. Mulighet for skivedeling av nettverket gjør at viktige data kan overføres for seg selv uavhengig av om andre deler av nettet har stor trafikk. Lav responstid gjør at selvkjørende biler eller fjernstyrte kirurgiske roboter på sykehus er realistiske bruksområder.<ref name="E24" /> Telia, som sammen med [[Ericsson]] i oktober 2016 var først i Europa til å teste 5G <ref>{{Kilde www|url=https://www.mobileworldlive.com/featured-content/home-banner/ericsson-and-telia-test-5g-in-european-first/|tittel=Ericsson and Telia test 5G in European "first"|besøksdato=2020-04-18|dato=2016-10-13|språk=en-GB|verk=Mobile World Live}}</ref>, ser for seg at 5G kan legge til rette for roboter fordi de raskt kan kommunisere med hverandre og omverden.<ref>{{Kilde www|url=https://www.telia.no/magasinet/robotene-kommer/|tittel=5G åpner døren for robotene|besøksdato=2020-04-18|språk=nb|verk=www.telia.no|arkiv-dato=2019-11-28|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191128144800/https://www.telia.no/magasinet/robotene-kommer/|url-status=yes}}</ref> Telenor ser for seg å bruke 5G for å overvåke merder med oppdrettsfisk og å kombinere video og andre sensorer i sanntid.<ref>{{Kilde www|url=https://fiskeribladet.no/tekfisk/nyheter/?artikkel=66625|tittel=Salmar blir første oppdrettsselskap som tester ut 5G|besøksdato=2020-05-13|fornavn=Camilla|etternavn=Aadland|språk=no|verk=Tekfisk}}</ref> I Wuhan ble roboter koblet til 5G-nettet brukt til å levere måltider eller å måle temperatur eller gjøre tester. Robotene reduserer helsearbeideres eksponering mot [[SARS-CoV-2]]-viruset som skapte en [[Koronaviruspandemien i 2019–2020|pandemi 2020]]. <ref>{{Kilde www|url=https://nypost.com/2020/03/10/coronavirus-hospital-ward-staffed-by-robots-opens-in-wuhan-to-protect-medics/|tittel=Coronavirus hospital ward staffed by robots opens in Wuhan to protect medics|besøksdato=2020-04-18|dato=2020-03-10|fornavn=Christy|etternavn=Cooney|fornavn2=The|etternavn2=Sun|språk=en|verk=New York Post}}</ref> Professor Josef Noll ved UiO uttalte i mai 2020 at 5G er bedre for utbyggerne enn for forbrukerne. Dersom TV-er, brødristere, kjøleskap, biler, lyskilder, røykvarslere og mye annet kobles til mobilnettet for ti kroner måneden vil inntektene til teleoperatørene øke. <ref>{{Kilde www|url=https://www.digi.no/artikler/uio-professoren-var-med-a-utvikle-3g-nettet-na-stiller-han-seg-svaert-kritisk-til-5g/492833|tittel=UiO-professoren var med å utvikle 3G-nettet, nå stiller han seg svært kritisk til 5G|besøksdato=2020-06-02|dato=2020-05-31|språk=no|verk=Digi.no}}</ref> PST tror at 5G kan forskyve maktbalansen mellom myndigheter og kommersielle virksomheter. <ref>{{Kilde www|url=http://www.dinside.no/a/72103423|tittel=Advarer mot 5G|besøksdato=2020-06-02|dato=2020-02-04|fornavn=Martin Kynningsrud|etternavn=Størbu|språk=no|verk=DinSide.no}}</ref> == Stråling == 5G sender ut radiobølger på flere frekvenser. Høyere frekvens gjør at bølgene lettere stoppes av faste materialer. 5G kan utnytte "beamforming" som gjør at radiosignalet i større grad sendes til den enkelte mottageren og ikke i alle retninger, noe som fører til at man kan bruke lavere effekt på signalene. 5G vil dermed føre til mindre elektromagnetisk stråling enn 4G, men frekvensen på en del av bølgene er høyere. Helserisikoen er vurdert til å være neglisjerbar.<ref>{{Kilde www|url=https://www.fhi.no/publ/2012/svake-hoyfrekvente-elektromagnetisk/|tittel=Svake høyfrekvente elektromagnetiske felt – en vurdering av helserisiko og forvaltningspraksis|besøksdato=2021-02-09|språk=no|verk=Folkehelseinstituttet}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.icnirp.org/en/rf-faq/index.html|tittel=ICNIRP {{!}} FAQ|besøksdato=2021-02-09|verk=www.icnirp.org}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.telenor.no/om/teknologi-norge/artikler/5g-og-straaling/|tittel=5G og stråling|besøksdato=2021-02-09|språk=no|verk=www.telenor.no}}</ref> Redaktør Nina Kristiansen [[Forskning.no]] har uttalt at "Det er usunt å tro på at mobilstråling og 5G er farlig".<ref>{{Kilde www|url=https://forskning.no/a/1822705|tittel=Det er usunt å tro på at mobilstråling og 5G er farlig|besøksdato=2021-03-05|dato=2021-03-04|fornavn=Nina|etternavn=Kristiansen|språk=no|verk=forskning.no}}</ref> I januar 2021, like før [[AT&T]] og [[Verizon]] skrudde på sine 5G-nett, presenterte amerikanske luftfartsmyndigheter (FAA) en liste over 50 flyplasser som skulle ha 5G buffersoner, da i frykt for at flyenes høydesensorer i noen flytyper kan påvirkes av 5G-strålingen. <ref>{{Kilde www|url=https://www.ndtv.com/world-news/us-airlines-warn-of-chaos-if-5g-service-not-limited-near-airports-2713831|tittel=US Airlines Warn Of "Catastrophic Disruption" If 5G Service Deployed Near Airports|besøksdato=2022-01-18|verk=NDTV.com}}</ref><ref>https://www.faa.gov/sites/faa.gov/files/2022-01/50%20Airports%20with%205G%20Buffer.pdf</ref> Tester i Norge og Frankrike viser ingen tegn til at sensorer i fly påvirkes av 5G. <ref>{{Kilde www|url=https://www.nkom.no/aktuelt/nkom-folger-5g-utbyggingen-i-norge-ogsa-i-forhold-til-luftfarten|tittel=Nkom følger 5G-utbyggingen i Norge også i forhold til luftfarten|besøksdato=2022-01-18|språk=no|verk=Nkom}}</ref> Den 28. januar ble FAA enige med nettselskapene om å dele detaljert informasjon om posisjon om 5G-senderne slik at FAA kunne lage nøyaktige kart over signalene rundt de aktuelle flyplassene, og nettselskapene kunne skru på sitt 5G-nett.<ref>{{Kilde www|url=https://www.faa.gov/5g|tittel=5G and Aviation Safety|forlag=Federal Aviation Administration}}</ref> ==Konspirasjonsteorier== Det ble i kjølvannet av [[Koronaviruspandemien i 2019–2020|Covid-19-pandemien]] framsatt en rekke påstander eller mistanker om ulike slags hensikter bak 5G-utbyggingen, vaksiner, overvåkning, etterretning, og militær bruk. En rekke nettsteder, herunder [[Folkets strålevern]], framsatte eller videreformidlet slike påstander. Det ble også feilaktig påstått, særlig i januar 2020 samtidig med at Covid-19 ble oppdaget i USA, at 5G direkte har forårsaket Covid-19-pandemien ved at 5G sprer viruset eller ved at 5G undertrykker immunsystemet slik at viruset kan spre seg.<ref>{{Kilde avis|tittel=No, 5G does not spread coronavirus|url=https://www.bbc.com/news/52168096|avis=BBC News|dato=2020-04-15|besøksdato=2020-05-13|språk=en-GB|fornavn=Rachel|etternavn=Schraer|fornavn2=Eleanor|etternavn2=Lawrie}}</ref> Det har også blitt påstått at Covid-19 er funnet opp for å skjule skadevirkningene av 5G.<ref>{{Kilde www|url=https://www.businessinsider.com/coronavirus-conspiracy-5g-masts-fire-2020-4|tittel=Here's what we know about the bizarre coronavirus 5G conspiracy theory that is leading people to set cellphone masts on fire|besøksdato=2020-05-13|fornavn=Isobel Asher|etternavn=Hamilton|verk=Business Insider}}</ref> I en artikkel publisert i "Journal of Biological Regulators and Homeostatic Agents" ble det påstått at coronavirus ble produsert i huden som følge av 5G millimeter bølger,<ref>{{Kilde artikkel|tittel=5G Technology and induction of coronavirus in skin cells|publikasjon=Journal of Biological Regulators and Homeostatic Agents|url=https://scienceintegritydigest.files.wordpress.com/2020/07/fioranelli.pdf|dato=9. juni 2020|forfattere=M. Fioranelli|via=|bind=|hefte=|sider=|sitat=}}</ref> noe mikrobiologer avviser som "fullstendig nonsens".<ref>{{Kilde www|url=https://www.forskerforum.no/forskerne-hevdet-5g-straling-forte-til-koronavirus-hittil-har-31-artikler-om-korona-blitt-trukket-tilbake/|tittel=Forskerne hevdet 5G-stråling førte til koronavirus. Hittil har 31 artikler om korona blitt trukket tilbake.|besøksdato=2020-08-20|språk=nb-NO|verk=www.forskerforum.no}}</ref> Nasjonale og internasjonale helsemyndigheter og forskere fra hele verden kaller disse påstandene for [[Konspirasjonsteori|konspirasjonsteorier]] og farlig feilinformasjon.<ref>{{Kilde avis|tittel=Mast fire probe amid 5G coronavirus claims|url=https://www.bbc.com/news/uk-england-52164358|avis=BBC News|dato=2020-04-04|besøksdato=2020-04-18|språk=en-GB}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://fullfact.org/health/5G-not-accelerating-coronavirus/|tittel=5G is not accelerating the spread of the new coronavirus|besøksdato=2020-04-18|fornavn=Kate|etternavn=Lewis|verk=Full Fact}}</ref> Da [[Koronaviruspandemien i 2019–2020|pandemien]] slo til for fullt ble teoriene spredt av kjendiser som [[Woody Harrelson]] og [[Amanda Holden]].<ref>https://www.instagram.com/p/B-cprJ9D0do/</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.foxnews.com/us/woody-harrelson-among-stars-sharing-covid-19-conspiracy-theories-tied-to-5g|tittel=Woody Harrelson latest star sharing coronavirus conspiracy theories tied to 5G|besøksdato=2020-04-18|dato=2020-04-05|språk=en-US|verk=New York Post}}</ref> I [[Birmingham]], [[Liverpool]] og [[Merseyside]] startet det mistenkelige branner i 5G-master<ref>{{Kilde avis|tittel=Mast fire probe amid 5G coronavirus claims|url=https://www.bbc.com/news/uk-england-52164358|avis=BBC News|dato=2020-04-04|besøksdato=2020-04-18|språk=en-GB}}</ref> samme døgnet, selv om minst ett av tårnene ikke en gang hadde 5G-sendere. <ref>{{Kilde www|url=https://www.theverge.com/2020/4/4/21207927/5g-towers-burning-uk-coronavirus-conspiracy-theory-link|tittel=British 5G towers are being set on fire because of coronavirus conspiracy theories|besøksdato=2020-04-18|dato=2020-04-04|fornavn=Tom|etternavn=Warren|språk=en|verk=The Verge}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.cnbc.com/2020/04/06/coronavirus-uk-cell-towers-set-on-fire-amid-5g-conspiracy-theories.html|tittel=UK cell towers torched amid bogus conspiracy theories that link 5G with coronavirus|besøksdato=2020-04-18|dato=2020-04-06|fornavn=Ryan|etternavn=Browne|språk=en|verk=CNBC}}</ref> Minst 20 master ble vandalisert i [[Storbritannia]] i starten av koronapandemien.<ref>{{Kilde avis|tittel=At least 20 UK phone masts vandalised over false 5G coronavirus claims|url=https://www.theguardian.com/technology/2020/apr/06/at-least-20-uk-phone-masts-vandalised-over-false-5g-coronavirus-claims|avis=The Guardian|dato=2020-04-06|besøksdato=2021-02-25|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Jim|etternavn=Waterson|fornavn2=Alex|etternavn2=Hern}}</ref> ==Referanser== <references /> ==Eksterne lenker== * Teknologirådet [https://teknologiradet.no/event/apent-mote-hva-betyr-5g-for-norge/ Hva betyr 5G for Norge?] 27.03.2019 * Teknisk ukeblad [https://www.tu.no/artikler/5g-er-en-teknologirevolusjon-som-vil-tilby-en-enorm-datahastighet/452083 tu.no] - ''5G er en teknologirevolusjon som vil tilby en enorm datahastighet'' (02.12.2018) {{trådløse systemer}} [[Kategori:5G (telekommunikasjon)]] [[Kategori:2010-årene]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Andrebetydninger2
(
rediger
)
Mal:Hattnotis
(
rediger
)
Mal:Hlist/styles.css
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Kilde artikkel
(
rediger
)
Mal:Kilde avis
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:Navboks
(
rediger
)
Mal:Omhandler
(
rediger
)
Mal:Trådløse systemer
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:Navbar
(
rediger
)
Modul:Navbar/configuration
(
rediger
)
Modul:Navboks
(
rediger
)
Modul:Navbox/configuration
(
rediger
)
Modul:Navbox/styles.css
(
rediger
)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon