Vis kilden til 2 Pallas

{{Planetinfo}}
'''Pallas''' ([[astronomisk symbol|symbol]]: [[file:Pallas symbol (bold).svg|16px|⚴]]), [[småplanetnavn]] '''2 Pallas''', er den andre [[asteroide]]n som ble oppdaget (etter [[Ceres (dvergplanet)|Ceres]]), og en av de største i [[solsystemet]]. Estimater antyder at 2 Pallas utgjør 7 % av massen i [[asteroidebeltet]],<ref name="Pitjeva2005" /> og diameteren på 544&nbsp;km (gjennomsnitt) er noe større enn diameteren til [[4 Vesta]]. Likevel er 2 Pallas 10–30 % mindre massiv enn Vesta,<ref name="BaerChesley2008" /> og den er derfor den tredje mest massive asteroiden. Muligens er asteroiden det største irregulært formede legemet i solsystemet, det vil si det største legemet som ikke har blitt rundt på grunn av sin egen [[tyngdekraft|gravitasjon]], og en rest etter en [[protoplanet]].

Da Pallas ble oppdaget av [[astronomi|astronomen]] [[Heinrich Wilhelm Olbers]] 28. mars 1802, ble den regnet som en [[planet]] på samme måte som andre asteroider tidlig på 1800-tallet. Oppdagelsen av en rekke asteroider etter 1845 førte til at de ble nedklassifisert.

Overflaten på Pallas synes å bestå av silikate materialer. Overflatespektrumet og den estimert tettheten ligner [[karbonholdig kondritt|karbonholdige]] meteoritter. Asteroidens bane (34,8°) er uvanlig høyt [[inklinasjon|inklinert]] mot asteroidebeltets plan, og [[baneeksentrisitet]]en er nesten like stor som [[Pluto]]s. Dette gjør Pallas relativ utilgjengelig for romfartøyer.<ref name="romfartøyer" group="lower-alpha" /><ref>[[#Anonym2008|Anonym 2008]]</ref>

== Navn ==
2 Pallas er oppkalt etter [[Athene|Pallas Athene]], et alternativt navn for gudinnen Athena.<ref>[[#James2006|James 2006]]</ref> I noen mytologier drepte Athena [[Pallas (datter av Triton)|Pallas]], og på grunn av sorgen adopterte hun venninnens navn.<ref>[[#Dietrich2005|Dietrich 2005]], s. 178</ref> Det finnes flere mannlige skikkelser med samme navn i [[gresk mytologi]], men de første asteroidene ble alltid gitt kvinnelige navn.<ref name="kvinnelig navn" group="lower-alpha" />

Palasittmeteorittene av jern og stein er ikke forbundet med Pallas-asteroiden, men er i stedet oppkalt etter den tyske vitenskapsmannen [[Peter Simon Pallas]]. Det kjemiske grunnstoffet [[palladium]], på den annen side, ble oppkalt etter asteroiden som ble oppdaget like før grunnstoffet.<ref>[[#LANL|Los Alamos National Laboratory]]</ref>

Som med andre asteroider, er det [[Astronomiske symboler|astronomiske symbolet]] for Pallas en skive med nummeret for oppdagelse, ②. Den har imidlertid også et eldre, og mer ikonisk symbol, {{Unicode|⚴}} ({{Astrosymb|2 Pallas|16px}} eller noen ganger [[Fil:Sulphur symbol (fixed width).svg|16px|🜍]]).<ref name="unicode" group="lower-alpha" />

== Observasjonshistorie ==
I 1801 oppdaget astronomen [[Giuseppe Piazzi]] et objekt som han opprinnelig trodde var en [[komet]]. Kort tid etter annonserte han observasjonen av dette objektet. Han bemerket at den sakte, uniforme bevegelsen var unormal for en komet, og han foreslo at dette var en annen type objekt. Asteroiden ble så ute av syne i flere måneder , men senere samme år ble den gjenoppdaget av [[Franz Xaver von Zach|Baron von Zach]] og [[Heinrich Wilhelm Olbers|Heinrich W.M. Olbers]] etter at en foreløpig bane ble beregnet av [[Carl Friedrich Gauss|Friedrich Gauss]]. Dette objektet ble senere kalt [[Ceres (dvergplanet)|Ceres]], og var den første asteroiden som ble oppdaget.<ref>[[#Hoskin1992|Hoskin 1992]]</ref><ref>[[#Forbes1971|Forbes 1971]], s. 195–199</ref>

[[Fil:Pallas1811.gif|thumb|left|Diagram som viser [[Johann Hieronymus Schröter]]s unøyaktige estimat fra 1811 av Pallas' størrelse. Schröter antok feilaktig at Pallas var over {{Formatnum:3000}}&nbsp;km i diameter, noe som ville ha gjort den større enn [[Pluto]] (som ikke hadde blitt oppdaget på tidspunktet for Schröters estimat).]]

Et par måneder senere forsøkte Olbers igjen å lokalisere Ceres, da han la merke til et annet objekt som beveget seg i nærheten. Dette var asteroiden Pallas, som tilfeldigvis passerte nær Ceres på det tidspunktet. Oppdagelsen av dette objektet ble fulgt med interesse av astronomiske fellesskap. Før dette punktet hadde det blitt spekulert blant astronomer i at det skulle finnes en planet i gapet mellom [[Mars (planet)|Mars]] og [[Jupiter]]. Nå, helt uventet, hadde ytterligere et slikt objekt blitt funnet.<ref name="NASA JPL2007" /> Da Pallas ble oppdaget, var noen av estimatene for størrelsen så høye som {{Formatnum:3380}}&nbsp;km i diameter.<ref>[[#Hilton2007|Hilton 2007]]</ref> Til og med så nylig som 1979 ble Pallas estimert å være 673&nbsp;km i diameter (26 % høyere enn den nåværende aksepterte verdien).<ref>[[#Hilton|Hilton]]</ref>

[[Fil:Iau dozen.jpg|thumb|left|Sammenligning av størrelsen til flere objekter med potensial til status som [[dvergplanet]] i henhold til [[Den internasjonale astronomiske union|IAU]]s definisjon fra 2006.<ref>[[#Gingerich2006|Gingerich 2006]]</ref> Pallas er nummer to fra høyre i den nederste raden.]]

[[Bane]]n til Pallas ble fastslått av Gauss, som fant at perioden på 4,6&nbsp;år var lik perioden til Ceres. Pallas hadde imidlertid en relativt høy baneinklinasjon mot [[ekliptikken]]s plan.<ref name="NASA JPL2007" />

I 1917 begynte den japanske astronomen [[Kiyotsugu Hirayama]] å studere asteroidenes bevegelse. Ved å plotte den midlere banebevegelsen, inklinasjonen og eksentrisiteten for et utvalg asteroider, oppdaget han flere adskilte grupperinger. I senere notater rapporterte han om en gruppe på tre asteroider forbundet med Pallas, som senere ble kjent som [[Pallas-familien]] etter det største medlemmet i gruppen.<ref>[[#Yoshihide1993|Yoshihide 1993]]</ref> Siden 1994 har mer enn ti medlemmer av denne familien blitt identifisert, og disse har [[store halvakse]]r mellom 2,50–2,82&nbsp;[[Astronomisk enhet|AE]] og inklinasjoner på 33–38°.<ref>[[#Faure2004|Faure 2004]]</ref> Denne grupperingen ble senere bekreftet i 2002 etter en sammenligning av medlemmenes spektra.<ref>[[#FogliaMasi1999|Foglia & Masi 1999]], s. 100–102</ref>

Flere ganger har Pallas blitt observert i [[okkultasjon]] rund en [[stjerne]], inkludert den beste observerte okkultasjonen av alle asteroideokkultasjoner som fant sted 29. mai 1983. 140 observatører hadde tatt i bruk nøyaktige okkultasjonsmålinger, og resultatet ble den første nøyaktige målingen av asteroidens diameter.<ref>[[#DrummondCocke1989|Drummond & Cocke 1989]], s. 323–329</ref><ref>[[#Dunham1990|Dunham 1990]], s. 1636–1662</ref> Under en okkultasjon 29. mai 1979 ble det rapportert om en mulig liten [[naturlig satellitt|satellitt]], med en diameter på ca. 1&nbsp;km. Dette kunne imidlertid ikke bekreftes.<!--
In 1980, [[speckle interferometry]] was reported as indicating a much larger satellite with a diameter of 175&nbsp;km, but the existence of the satellite was later refuted.<ref>{{Cite Web| last = Johnston | first = William Robert | date = 5. mars 2007 | url = http://www.johnstonsarchive.net/astro/asteroidmoonsq.html | title = Other Reports of Asteroid/TNO Companions | publisher = Johnson's Archive | accessdate = 2007-03-14 | archiveurl= http://web.archive.org/web/20070210015649/http://www.johnstonsarchive.net/astro/asteroidmoonsq.html| archivedate= 10. februar 2007 | url-status = live}}</ref>

Radio signals from spacecraft in orbit around [[Mars]] and/or on its surface have been used to estimate the mass of Pallas from the tiny perturbations induced by it onto the motion of [[Mars]].<ref name="Pitjeva2004"/>

The [[Dawn Mission|''Dawn'' Mission]] team was granted viewing time on the [[Hubble Space Telescope]] in September 2007 for a once-in-twenty-year opportunity to view the asteroid at closest approach, to obtain comparative data for Ceres and Vesta.<ref name="Schmidt_mfl2008"/><ref>{{Cite Web
 | author=Staff | date=24. oktober 2007
 | url=http://dawn.jpl.nasa.gov/science/index.asp
 | title=Hubble Images of Asteroids Help Astronomers Prepare for Spacecraft Visit
 | publisher=JPL/NASA | accessdate=2007-10-27 }}
</ref>-->

== Egenskaper ==
[[Fil:Moon and Asteroids 1 to 10.svg|thumb|Sammenligning av størrelsen til de ti første asteroidene opp mot jordens [[Månen|måne]]. Pallas er nr. to fra venstre.]]
Både Vesta og Pallas har innehatt tittelen som den nest største asteroiden fra tid til annen,<ref>[[#TPS2007|The Planetary Society 2007]]</ref> men selv om Pallas er noe større enn [[4 Vesta]] i volum, er den betydelig mindre massiv. Massen til Pallas er bare 22 % av Ceres' masse<ref name="Pitjeva2005" /> og ca. 0,3 % av massen til [[månen]].

Pallas er mye lengre fra jorden og har en mye lavere [[albedo]] enn Vesta, og dermed fremstår den konsekvent svakere for en observatør på jorden. Til og med den mye mindre [[7 Iris]] overgår så vidt Pallas i gjennomsnittlig opposisjonsstørrelsesklasse.<ref>[[#Odeh|Odeh]]</ref> Pallas gjennomsnittlige [[Tilsynelatende størrelsesklasse|opposisjonsstørrelsesklasse]] er +8,0, og er med det godt innenfor det en 10×50&nbsp;[[kikkert]] kan fange opp, men i motsetning til Ceres og Vesta vil det være nødvendig med kraftig optisk hjelpemiddel for å se den ved små [[elongasjon]]er når størrelsesklassen kan falle så lavt som +10,6. Under sjeldne perihel-opposisjoner kan Pallas nå en størrelsesklasse på +6,4 – like utenfor hva det blotte øye kan se.<ref name="MenzelPasachoff1983" /> Sent i februar 2014 vil Pallas skinne med en størrelsesklasse på +6,96.<ref name="appmag" group="lower-alpha" />

Pallas har uvanlige dynamiske parametre for et slikt stort legeme. [[Bane]]n er svært [[inklinasjon|inklinert]] og noe [[Baneeksentrisitet|eksentrisk]], til tross for at den befinner seg på samme avstand fra [[solen]] som den sentrale delen av [[asteroidebeltet]]. Videre er [[aksehelning]]en svært høy, enten 8±13° eller 65±12° (basert på tvetydige data for lyskurver peker polene enten mot de ekliptiske koordinatene (β,&nbsp;λ) = (−12°,&nbsp;35°) eller (43°,&nbsp;193°) med 10° usikekrhet;<ref name="Torppa2003" /> data fra [[Hubble-teleskopet]] fra 2007, så vel som observasjoner fra [[Keck-observatoriet]] i 2003–05, støtter den første løsningen.<ref name="Schmidt_mfl2008" /><ref>[[#Carry2007|Carry 2007]]</ref>) Det betyr at hvor hver sommer og vinter på Pallas, befinner store deler av overflaten seg i konstant sollys eller mørke i perioder som tilsvarer omtrent et år på [[jorden]].

Basert på spektroskopiske observasjoner består hoveddelen av Pallas' overflate av silikater med lavt jern- og vanninnhold. Mineraler av denne typen inkluderer [[olivin]] og [[pyroksen]], og finnes i [[kondrul]]er (CM).<ref>[[#FeierbergLarsonLebofsky1982|Feierberg, Larson & Lebofsky 1982]], s. 719</ref> Overflatesammensetningen er svært lik den [[karbonholdig kondritt|karbonholdige]]  Renazzo-meteoritten (CR), som til og med har lavere innhold av vannholdige mineraler enn CM-typen.<ref>[[#SatoMiyamotoZolensky1997|Sato, Miyamoto & Zolensky 1997]], s. 503–507</ref> Renazzo-meteoritten ble oppdaget i [[Italia]] i 1824, og er en av de mest primitive meteorittene man kjenner til.<ref>[[#PPARC2005|Particle Physics and Astronomy Research Council 2005]]</ref>

[[Fil:PallasJupiter.GIF|thumb|Animasjonen illustrer Pallas' nære 18:7-resonansmønster med [[Jupiter]]. Bevegelsen til Pallas vises i et referansevindu som roterer rundt solen (det vil si senterprikken) med en periode som tilsvarer Jupiters omløpsperiode. Følgelig fremstår Jupiters bane nesten stasjonær som den rosa ellipsen oppe til venstre. Mars' bevegelse i oransje, og jorden-månen-systemet er blått og hvitt. Banen til Pallas er grønn når den er over [[ekliptikken]] og rød når den er under. Det nære 18:7-resonansmønsteret med Jupiter går kun med klokken – den stopper dermed aldri opp eller reverserer retning (det vil si ingen [[librasjon]]).]]

Svært lite er kjent om Pallas' overflateformasjoner. Hubble-bilder fra 2007 viser piksel-til-piksel-variasjoner (pikseloppløsning på ≈70&nbsp;km), med Pallas' albedo på 12 % gjør at slike formasjoner blir vanskelige å oppdage. Det er lite variasjon mellom lyskurvene innhentet fra [[lys|synlig lys]] og [[infrarød stråling|infrarøde filtre]], men vesentlige avvik i det [[ultrafiolett stråling|ultrafiolette]]. Disse antyder store overflate- eller kompositoriske trekk nær 285° (75° vestlig lengde). Rotasjonen synes å være [[Retrograd bevegelse|prograd]].<ref name="Schmidt_mfl2008" />

Pallas antas å ha gjennomgått en form for termisk endring – i det minste i en viss grad – og delvis [[Differensiering (planetologi)|differensiering]],<ref name="Schmidt_mfl2008" /> og dette antyder at den var en [[protoplanet]]. Under prosessen med planetdannelser i [[solsystemet]], voks objekter i størrelse gjennom en [[akkresjon]]sprosess til omtrent denne størrelsen. Mange av disse objektene ble så innlemmet i større legemer, som så ble til [[planet]]er, mens andre ble ødelagt i kollisjoner med andre protoplaneter. Pallas og Vesta er sannsynligvis overlevende fra denne tidlige fasen av planetdannelser.<ref>[[#McCordMcFaddenRusselSotin2006|McCord m.fl. 2006]], s. 105</ref>

Pallas var blant «planetkandidatene» i et tidlig utkast av [[Den internasjonale astronomiske union|IAUs]] [[planetdefinisjon]] fra 2006, men nådde ikke opp siden den ikke oppfylte kriteriet om å ha «ryddet sitt eget nabolag» rundt sin egen bane.<ref>[[#IAU|Den internasjonale astronomiske union]]</ref><ref>[[#Rincon2006|Rincon 2006]]</ref> I fremtiden er det mulig at Pallas kan bli klassifisert som en [[dvergplanet]], dersom det blir funnet at den har fått sin form på grunn av [[hydrostatisk likevekt]].

=== Nære resonanser ===
Pallas er i en nær 1:1-[[baneresonans]] med [[Ceres (dvergplanet)|Ceres]].<ref>[[#Goffin2001|Goffin 2001]], s. 627–630</ref> Den har også en nær 18:7-resonans ({{Formatnum:6500}}&nbsp;års periode) og en omtrentlig 5:2-resonans (83&nbsp;års periode) med [[Jupiter]].<ref>[[#Taylor1982|Taylor 1982]], s. 255–265</ref> 

=== Planetpassasjer fra Pallas ===
Fra Pallas kan [[Merkur]], [[Venus]], [[Mars (planet)|Mars]] og [[jorden]] noen ganger synes å [[Astronomisk passasje|gå forbi]] eller passere foran solen. Jorden gjorde det sist i 1968 og 1998, og vil igjen gjøre det i 2224. Merkur gjorde det i oktober 2009. Den siste av Venus var i 1677 og den neste vil være i 2123, mens for Mars var den siste i 1597 og den neste vil være i 2759.<ref>[[#Solex|Solex]]</ref>

== Utforskning ==
Pallas har ikke blitt besøkt av noe romfartøy, men hvis ''[[Dawn (romsonde)|Dawn]]''-sonden lykkes i sine studier av [[4 Vesta]] og [[Ceres (dvergplanet)|Ceres]], og hvis den har tilstrekkelig med drivstoff, er det mulig (selv om det ikke er sannsynlig per i dag) at oppdraget utvides til å inkludere en forbiflyvning av Pallas når asteroiden krysser [[ekliptikken]] i desember 2018. På grunn av den høye inklinasjonen til Pallas' bane er det imidlertid ikke mulig for ''Dawn'' å oppnå lignende baner.<ref>[[#PerozziRossiValsecchi2001|Perozzi, Rossi & Valsecchi 2001]], s. 3–22</ref> Et oppdrag til Pallas, annet enn forbiflyvninger, vil faktisk kreve et helt annerledes design av romfartøyer.<ref name="oppdrag" group="lower-alpha" />

== Referanser ==
;Fotnoter
{{Nummerering|lower-alpha}}
<references group="lower-alpha">
<ref name="appmag" group="lower-alpha">Beregnet med [[#JPL Horizons|JPL Horizons]] for 24. februar 2014</ref>


<ref name="inklinasjon" group="lower-alpha">34,841° mot [[ekliptikken]], 34,21° mot det konstante planet (produsert med [http://chemistry.unina.it/~alvitagl/solex/ Solex 10] {{Wayback|url=http://chemistry.unina.it/~alvitagl/solex/ |date=20120210152814 }} skrevet av Aldo Vitagliano)([[#The MeanPlane2009|The MeanPlane 2009]])</ref>


<ref name="kvinnelig navn" group="lower-alpha">Siden ''Pallas'' allerede er et gresk navn, har asteroiden det samme navnet på gresk, i motsetning til [[Ceres (dvergplanet)|1 Ceres]], [[3 Juno]] og [[4 Vesta]]. Alle andre språk, med et unntak, bruker ''Pallas'' eller nasjonale varianter av det navnet: italiensk ''Pallade'', russisk ''Pallada'', spansk ''Palas'', arabisk ''Bālās''. Det ene unntaket er kinesisk, hvor Pallas kalles 'visdomsgud(inne)stjerne' (智神星 ''zhìshénxīng''). Dette er i kontrast til gudinnen Pallas, hvor kinesisk bruker det greske navnet (帕拉斯 ''pàlāsī'').</ref>


<ref name="oppdrag" group="lower-alpha">Et medlem av ''Dawn''-teamet forklarte, «Den er umulig å nå med et oppdrag av samme type som ''Dawn'' fordi det kreves for mye skyvkraft å nå Pallas. Pallas er høyt inklinert mot det ekliptiske plan. Det trengs mye energi for å stige ut av det ekliptiske planet, spesielt så langt ut av planet som Pallas er. Jeg forsøkte å designe et oppdrag for å nå Pallas, og det var umulig med ''Dawn''-sonden selv om vi ikke dro noe annet sted enn Pallas.»([[#RussellMcFaddenWiseRayman2011|Russell m.fl. 2011]])</ref>


<ref name="romfartøyer" group="lower-alpha">Palasittmeteoritter er ikke oppkalt etter asteroiden, men etter en vitenskapsmann som beskrev dem, og de har ikke nødvendigvis samme opprinnelse som Pallas.([[#Anonym2007|Anonym 2007]])</ref>


<ref name="unicode" group="lower-alpha">Unicode-verdi: U+26B4</ref>


<ref name="vinkeldiameter" group="lower-alpha">Kalkulert med [[#JPL Horizons|JPL Horizons]] for 15. februar 1608</ref>


</references>

;Litteraturhenvisninger
<references>
<ref name="BaerChesley2008">[[#BaerChesley2008|Baer & Chesley 2008]], s. 27–42</ref>

<ref name="JPLdata">[[#JPLdata|JPLdata]]</ref>

<ref name="MenzelPasachoff1983">[[#MenzelPasachoff1983|Menzel & Pasachoff 1983]], s. 391</ref>

<ref name="NASA JPL2007">[[#NASA JPL2007|NASA JPL 2007]]</ref>
<ref name="Pitjeva2005">[[#Pitjeva2005|Pitjeva 2005]], s. 176</ref>

<ref name="Schmidt_mfl2008">[[#SchmidtThomasBauerLi2008|Schmidt m.fl. 2008]], s. 2502</ref>

<ref name="Tedesco_mfl2004">[[#TedescoNoahNoahPrice2004|Tedesco m.fl. 2004]]</ref>

<ref name="Torppa2003">[[#Torppa2003|Torppa 2003]], s. 346–383</ref>


</references>

== Litteratur ==
=== Trykt litteratur ===
* {{Kilde artikkel|forfatter=Baer, James; Chesley, Steven R.|tittel=Astrometric masses of 21 asteroids, and an integrated asteroid ephemeris|publikasjon=Celestial Mechanics and Dynamical Astronomy|format=PDF|url=http://www.springerlink.com/content/h747307j43863228/fulltext.pdf|bibcode=2008CeMDA.100...27B|bind=100|nummer=2008|utgivelsesår=2008|doi=10.1007/s10569-007-9103-8|språk=engelsk|ref=BaerChesley2008|besøksdato=2013-05-07|arkiv-dato=2011-02-24|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110224014158/http://www.springerlink.com/content/h747307j43863228/fulltext.pdf|url-status=død}}

* {{Kilde bok|forfatter=Dietrich, Thomas|år=2005|tittel=The Origin of Culture and Civilization: The Cosmological Philosophy of the Ancient Worldview Regarding Myth, Astrology, Science, and Religion|forlag=Turnkey Press|isbn=0-9764981-6-2||språk=engelsk|ref=Dietrich2005}}

* {{Kilde artikkel|forfatter=Drummond, J. D.; Cocke, W. J.|tittel=Triaxial ellipsoid dimensions and rotational pole of 2 Pallas from two stellar occultations|publikasjon=Icarus|bibcode=1989Icar...78..323D|bind=78|nummer=2|utgivelsesår=1989|doi=10.1016/0019-1035(89)90180-2|språk=engelsk|ref=DrummondCocke1989}}

* {{Kilde artikkel|forfatter=Dunham, D.W.|tittel=The size and shape of (2) Pallas from the 1983 occultation of 1 Vulpeculae|publikasjon=Astronomical Journal|bibcode=1990AJ.....99.1636D|bind=99|utgivelsesår=1990|doi=10.1086/115446|språk=engelsk|ref=Dunham1990}}

* {{Kilde artikkel|forfatter=Feierberg, M.A.; Larson, H.P.; Lebofsky, L.A.|tittel=The 3 Micron Spectrum of Asteroid 2 Pallas|publikasjon=Bulletin of the American Astronomical Society|bibcode=1982BAAS...14..719F|bind=14|utgivelsesår=1982|språk=engelsk|ref=FeierbergLarsonLebofsky1982}}

* {{Kilde artikkel|forfatter=Forbes, Eric G.|tittel=Gauss and the Discovery of Ceres|publikasjon=Journal for the History of Astronomy|bibcode=1971JHA.....2..195F|bind=2|utgivelsesår=1971|språk=engelsk|ref=Forbes1971}}

* {{Kilde artikkel|forfatter=Foglia, S.; Masi, G.|tittel=New clusters for highly inclined main-belt asteroids|publikasjon=The Minor Planet Bulletin|url=http://asteroidi.uai.it/family/|bibcode=2004MPBu...31..100F|bind=31|utgivelsesår=1999|språk=engelsk|ref=FogliaMasi1999|url-status=død|arkivurl=http://archive.wikiwix.com/cache/20110223162611/http://asteroidi.uai.it/family/|arkivdato=2011-02-23}}

* {{Kilde artikkel|forfatter=Goffin, E.|tittel=New determination of the mass of Pallas|publikasjon=Astronomy and Astrophysics|bibcode=2001A&A...365..627G|bind=365|nummer=3|utgivelsesår=2001|doi=10.1051/0004-6361:20000023|språk=engelsk|ref=Goffin2001}}

* {{Kilde artikkel|forfatter=McCord, T.B.; McFadden, L.A.; Russell, C.T.; Sotin, C.; Thomas, P.C.|tittel=Ceres, Vesta, and Pallas: Protoplanets, Not Asteroids|publikasjon=Transactions of the American Geophysical Union|bibcode=2006EOSTr..87..105M|bind=87|nummer=10|utgivelsesår=2006|doi=10.1029/2006EO100002|språk=engelsk|ref=McCordMcFaddenRusselSotin2006}}

* {{Kilde bok|forfatter=Menzel, Donald H.; Pasachoff, Jay M.|år=1983|utgivelsessted=Boston, MA|tittel=A Field Guide to the Stars and Planets|url=https://archive.org/details/fieldguidetostar00menz_4|forlag=Houghton Mifflin|isbn=0-395-34835-8|utgave=2nd||språk=engelsk|ref=MenzelPasachoff1983}}

* {{Kilde artikkel|forfatter=Perozzi, Ettore; Rossi, Alessandro; Valsecchi, Giovanni B.|tittel=Basic targeting strategies for rendezvous and flyby missions to the near-Earth asteroids|publikasjon=Planetary and Space Science|bibcode=2001P&SS...49....3P|bind=49|nummer=1|utgivelsesår=2001|doi=10.1016/S0032-0633(00)00124-0|språk=engelsk|ref=PerozziRossiValsecchi2001}}

* {{Kilde artikkel|forfatter=Pitjeva, E.V. |tittel=High-Precision Ephemerides of Planets—EPM and Determination of Some Astronomical Constants |publikasjon=Solar System Research |format=PDF |url=http://iau-comm4.jpl.nasa.gov/EPM2004.pdf |bibcode=2005SoSyR..39..176P |bind=39 |nummer=3 |utgivelsesår=2005 |doi=10.1007/s11208-005-0033-2 |språk=engelsk |ref=Pitjeva2005 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20081031065523/http://iau-comm4.jpl.nasa.gov/EPM2004.pdf |arkivdato=2008-10-31 }}

* {{Kilde www|url=http://dawn.jpl.nasa.gov/mission/faqs.asp|tittel=Dawn mission FAQs|forfatter=Russell, Chris; McFadden, Lucy; Wise, Joe; Rayman, Marc|utgiver=JPL|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20121006163546/http://dawn.jpl.nasa.gov/mission/faqs.asp|arkivdato=2012-10-06|besøksdato=2012-09-15|språk=engelsk|ref=RussellMcFaddenWiseRayman2011|dato=2011|url-status=død}}

* {{Kilde artikkel|forfatter=Sato, Kimiyasu; Miyamoto, Masamichi; Zolensky, Michael E.|tittel=Absorption bands near 3 m in diffuse reflectance spectra of carbonaceous chondrites: Comparison with asteroids|publikasjon=Meteoritics|bibcode=1997M&PS...32..503S|bind=32|nummer=4|utgivelsesår=1997|doi=10.1111/j.1945-5100.1997.tb01295.x|språk=engelsk|ref=SatoMiyamotoZolensky1997}}

* {{Kilde artikkel|forfatter=Schmidt, B.E., ''o. fl.''|tittel=Hubble takes a look at Pallas: Shape, size, and surface|publikasjon=39th Lunar and Planetary Science Conference (Lunar and Planetary Science XXXIX). Held March 10–14, 2008, in League City, Texas.|format=PDF|url=http://www.lpi.usra.edu/meetings/lpsc2008/pdf/2502.pdf|bibcode=2008LPI....39.2502S|bind=1391|utgivelsesår=2008|språk=engelsk|ref=SchmidtThomasBauerLi2008}}

* {{Kilde artikkel|forfatter=Taylor, D.B.|tittel=The secular motion of Pallas|publikasjon=Royal Astronomical Society|bibcode=1982MNRAS.199..255T|bind=199|utgivelsesår=1982|språk=engelsk|ref=Taylor1982}}

* {{Kilde artikkel|forfatter=Torppa, J.;|tittel=Shapes and rotational properties of thirty asteroids from photometric data|publikasjon=Icarus|bibcode=2003Icar..164..346T|bind=164|nummer=2|utgivelsesår=2003|doi=10.1016/S0019-1035(03)00146-5|språk=engelsk|ref=Torppa2003}}

* {{Cite conference| first=Yoshihide | last=Kozai | title=Kiyotsugu Hirayama and His Families of Asteroids (invited) | booktitle=Proceedings of the International Conference | publisher=Astronomical Society of the Pacific | date=29. november – 3. desember 1993 | location=Sagamihara, Japan | url=http://adsabs.harvard.edu/full/1994ASPC...63....1K | accessdate=2007-01-08|ref=Yoshihide1993 }}

=== Øvrig litteratur ===
* {{Kilde www |url=http://spacefiles.blogspot.com/2007/11/pre-dawn-french-soviet-vesta-mission.html |tittel=Pre-Dawn: The French-Soviet VESTA mission |forfatter=Anonym |utgivelsesdato=2007-11-05 |utgiver=Space Files |arkiv_url=https://www.webcitation.org/6GOW2Z3Sl?url=http://blog.spacefiles.com/2007/11/pre-dawn-french-soviet-vesta-mission.html |arkivdato=2013-05-05 |besøksdato=2013-05-05 |språk=engelsk |ref=Anonym2007 |url-status=død }}

* {{Kilde www|url=http://www.planetary.org/explore/topics/our_solar_system/asteroids_and_comets/asteroids.html |tittel=Space Topics: Asteroids and Comets, Notable Comets |forfatter=Anonym |utgiver=The Planetary Society |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20080516225654/http://www.planetary.org/explore/topics/our_solar_system/asteroids_and_comets/asteroids.html |arkivdato=2008-05-16 |besøksdato=2008-06-28 |språk=engelsk |ref=Anonym2008 |url-status=død }}

* {{Kilde www|url=http://www.eso.org/sci/activities/santiago/projects/PlanetaryGroup/journal_club/slides/ESO.JournalClub-2007.08.14-BenoitCARRY.pdf |tittel=Asteroid 2 Pallas Physical Properties from Near-Infrared High-Angular Resolution Imagery |forfatter=Carry, B. |format=PDF |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20120225035411/http://www.eso.org/sci/activities/santiago/projects/PlanetaryGroup/journal_club/slides/ESO.JournalClub-2007.08.14-BenoitCARRY.pdf |arkivdato=2012-02-25 |besøksdato=2013-05-06 |språk=engelsk |ref=Carry2007 |dato=2007 |url-status=død }}

* {{Kilde www|url=http://www.iau.org/public_press/news/release/iau0603/ |tittel=IAU 2006 General Assembly: Result of the IAU Resolution votes |utgiver=IAU |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20080913172129/http://www.iau.org/public_press/news/release/iau0603/ |arkivdato=2008-09-13 |besøksdato=2013-05-06 |språk=engelsk |ref=IAU |url-status=død }}

* {{Kilde www|url=http://www.astrosurf.com/aude/map/us/AstFamilies2004-05-20.htm |tittel=Description of the System of Asteroids |utgivelsesdato=20. mai 2004 |utgiver=Astrosurf.com |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20070202171034/http://www.astrosurf.com/aude/map/us/AstFamilies2004-05-20.htm |arkivdato=2007-02-02 |besøksdato=2013-05-06 |språk=engelsk |ref=Faure2004 |forfatter=Faure, Gérard |url-status=død }}

* {{Kilde www|url=http://astro.cas.cz/nuncius/nsiii_03.pdf |tittel=The Path to Defining Planets |forfatter=Gingerich, O. |format=PDF |verk=Harvard-Smithsonian Center for Astrophysics and IAU EC Planet Definition Committee chair |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20070306093519/http://astro.cas.cz/nuncius/nsiii_03.pdf |arkivdato=2007-03-06 |besøksdato=2007-03-13 |språk=engelsk |ref=Gingerich2006 |dato=2006 |url-status=død }}

* {{Kilde www|url=http://www.psi.edu/pds/resource/lc.html |tittel=Asteroid Lightcurve Derived Data. EAR-A-5-DDR-Derived-Lightcurve-V8.0. |forfatter=Harris, A.W.; Warner, B. D.; Pravec, P.; Eds. |utgiver=NASA Planetary Data System |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20070128183706/http://www.psi.edu/pds/resource/lc.html |arkivdato=2007-01-28 |besøksdato=2013-05-04 |språk=engelsk |ref=HarrisWarnerPravec2006 |dato=2006 |url-status=død }}

* {{Kilde www|url=http://www.lpi.usra.edu/books/AsteroidsIII/pdf/3008.pdf |tittel=Asteroid Masses and Densities |forfatter=Hilton, James L. |format=PDF |verk=U.S. Naval Observatory |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20080819191809/http://www.lpi.usra.edu/books/AsteroidsIII/pdf/3008.pdf |arkivdato=2008-08-19 |besøksdato=2008-09-07 |språk=engelsk |ref=Hilton |url-status=død }}

* {{Kilde www |url=http://www.usno.navy.mil/USNO/astronomical-applications/astronomical-information-center/minor-planets |tittel=When did asteroids become minor planets? |forfatter=Hilton, James L |utgivelsesdato=2007-11-16 |verk=U.S. Naval Observatory |arkiv_url=https://www.webcitation.org/5yfFjRbrz?url=http://www.usno.navy.mil/USNO/astronomical-applications/astronomical-information-center/minor-planets |arkivdato=2011-05-14 |besøksdato=2013-05-05 |språk=engelsk |ref=Hilton2007 |url-status=død }}

* {{Kilde www|url=http://www.astropa.unipa.it/HISTORY/hoskin.html |tittel=Bode's Law and the Discovery of Ceres |utgivelsesdato=1992-06-26 |utgiver=Observatorio Astronomico di Palermo "Giuseppe S. Vaiana" |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20071116022100/http://www.astropa.unipa.it/HISTORY/hoskin.html |arkivdato=2007-11-16 |besøksdato=2013-05-05 |språk=engelsk |ref=Hoskin1992 |forfatter=Hoskin, Michael |url-status=død }}

* {{Kilde www |url=http://www.southastrodel.com/PagePallas000.htm |tittel=Pallas |utgivelsesdato=1. september 2006 |verk=Southern Astronomical Delights |arkiv_url=https://www.webcitation.org/6GOWlxi3T?url=http://www.southastrodel.com/PagePallas000.htm |arkivdato=2013-05-05 |besøksdato=2013-05-05 |språk=engelsk |ref=James2006 |forfatter=James, Andrew |url-status=død }}

* {{Kilde www|url=http://ssd.jpl.nasa.gov/sbdb.cgi?sstr=2|tittel=JPL Small-Body Database Browser: 2 Pallas|besøksdato=2013-05-04|språk=engelsk|ref=JPLdata}}

* {{Kilde www|url=http://ssd.jpl.nasa.gov/horizons.cgi?find_body=1&body_group=sb&sstr=2|tittel=JPL Horizons|språk=engelsk|ref=JPL Horizons}}

* {{Kilde www|url=http://periodic.lanl.gov/elements/46.html |tittel=Palladium |utgiver=[[Los Alamos National Laboratory]] |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20070405111306/http://periodic.lanl.gov/elements/46.html |arkivdato=2007-04-05 |besøksdato=2007-03-28 |språk=engelsk |ref=LANL |url-status=død }}

* {{Kilde www |url=http://dawn.jpl.nasa.gov/DawnCommunity/flashbacks/fb_06.asp |tittel=Astronomical Serendipity |utgiver=NASA JPL |arkiv_url=https://www.webcitation.org/64v3lyqIZ?url=http://dawn.jpl.nasa.gov/DawnCommunity/flashbacks/fb_06.asp |arkivdato=2012-01-24 |besøksdato=2013-05-05 |språk=engelsk |ref=NASA JPL2007 |url-status=død }}

* {{Kilde www|url=http://jas.org.jo/ast.html |tittel=The Brightest Asteroids |utgiver=Jordanian Astronomical Society |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20070813224051/http://www.jas.org.jo/ast.html |arkivdato=2007-08-13 |besøksdato=2013-05-06 |språk=engelsk |ref=Odeh |forfatter=Odeh, Moh'd |url-status=død }}

* {{Kilde www|url=http://www.pparc.ac.uk/Nw/meteorite.asp |tittel=Earliest Meteorites Provide New Piece in Planetary Formation Puzzle. |utgivelsesdato=20. september 2005 |utgiver=Particle Physics and Astronomy Research Council |arkiv_url=https://archive.today/20130506200716/http://www.pparc.ac.uk/Nw/meteorite.asp |arkivdato=2013-05-06 |besøksdato=2013-05-06 |språk=engelsk |ref=PPARC2005 |url-status=død }}

* {{Kilde www|url=http://news.bbc.co.uk/1/hi/sci/tech/4795755.stm |tittel=Planets plan boosts tally to 12 |utgivelsesdato=2006-08-16 |utgiver=BBC News |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20070302051348/http://news.bbc.co.uk/1/hi/sci/tech/4795755.stm |arkivdato=2007-03-02 |besøksdato=2007-03-17 |språk=engelsk |ref=Rincon2006 |forfatter=Rincon, Paul |url-status=død }}

* {{Kilde www |url=http://chemistry.unina.it/~alvitagl/solex/ |tittel=Solex by Aldo Vitagliano |arkiv_url=https://www.webcitation.org/5gOzK38bc?url=http://chemistry.unina.it/~alvitagl/solex/ |arkivdato=2009-04-29 |besøksdato=2013-05-06 |språk=engelsk |ref=Solex |url-status=død }}

* {{Kilde www|url=http://www.psi.edu/pds/resource/imps.html |tittel=IRAS Minor Planet Survey. IRAS-A-FPA-3-RDR-IMPS-V6.0. |etternavn=Tedesco, E.F.; Noah, P. V.; Noah, M.; Price, S. D. |utgiver=NASA Planetary Data System |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20070311123634/http://www.psi.edu/pds/resource/imps.html |arkivdato=2007-03-11 |besøksdato=2013-05-04 |språk=engelsk |ref=TedescoNoahNoahPrice2004 |dato=2004 |url-status=død }}

* {{Kilde www|url=ftp://ftp.lowell.edu/pub/elgb/astorb.html|tittel=The Asteroid Orbital Elements Database|besøksdato=2013-05-04|språk=engelsk|ref=TAOED}}{{Død lenke|dato=juni 2021 |bot=InternetArchiveBot }}

* {{Kilde www |url=http://home.surewest.net/kheider/astro/MeanPlane.gif |tittel=The MeanPlane (Invariable plane) of the Solar System passing through the barycenter |utgivelsesdato=2009-04-03 |arkiv_url=https://www.webcitation.org/5glwILykY?url=http://home.comcast.net/~kpheider/MeanPlane.gif |arkivdato=2009-05-14 |besøksdato=2013-05-04 |språk=engelsk |ref=The MeanPlane2009 |url-status=død }}

* {{Kilde www|url=http://www.planetary.org/explore/topics/near_earth_objects/asteroids_and_comets/asteroids.html |tittel=Notable Asteroids |utgiver=The Planetary Society |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20070416165423/http://www.planetary.org/explore/topics/near_earth_objects/asteroids_and_comets/asteroids.html |arkivdato=2007-04-16 |besøksdato=2013-05-06 |språk=engelsk |ref=TPS2007 |dato=2007 |url-status=død }}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
{{Portal3|Astronomi}}
* {{Astronomilenker}}
* [https://web.archive.org/web/20120524172940/http://newsroom.ucla.edu/portal/ucla/srp-view.aspx?id=83009 Computer-generated shape] of Pallas (Gable, 2009)
* {{Kilde www|url=http://www.newsroom.ucla.edu/portal/ucla/first-high-resolution-images-of-111163.aspx |tittel=Study of first high-resolution images of Pallas confirms asteroid is actually a protoplanet |forfatter=Mona Gable |utgiver=University of California, Los Angeles (UCLA) |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20091015055512/http://newsroom.ucla.edu/portal/ucla/first-high-resolution-images-of-111163.aspx |arkivdato=2009-10-15 |besøksdato=20. oktober 2009 |språk=engelsk |url-status=død }}
* {{Kilde www|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/science/nature/8301796.stm |tittel=Pallas is 'Peter Pan' space rock |forfatter=Jonathan Amos |utgivelsesdato=2009-10-11 |utgiver=BBC |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20100719121845/http://news.bbc.co.uk/2/hi/science/nature/8301796.stm |arkivdato=2010-07-19 |besøksdato=19. august 2010 |språk=engelsk |url-status=død }}
* {{Kilde www|url=http://ssd.jpl.nasa.gov/sbdb.cgi?sstr=2|tittel=2 Pallas|verk=JPL Small-Body Database Browser|besøksdato=2007-03-29|språk=engelsk}}
* {{Kilde www|url=http://orbitsimulator.com/gravity/articles/ceres.html |tittel=Ceres, Pallas Vesta and Hygeia |utgiver=GravitySimulator.com |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20070313020213/http://orbitsimulator.com/gravity/articles/ceres.html |arkivdato=2007-03-13 |besøksdato=2007-03-15 |språk=engelsk |dato=2006 |forfatter=Dunn, Tony |url-status=død }}
* {{Kilde www|url=http://aa.usno.navy.mil/publications/reports/asteroid_ephemerides.html|tittel=U.S. Naval Observatory Ephemerides of the Largest Asteroids|utgivelsesdato=1. april 1999|utgiver=U.S. Naval Observatory|besøksdato=2007-03-14|språk=engelsk|forfatter=Hilton, James L.|arkiv-dato=2011-07-23|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110723160546/http://aa.usno.navy.mil/publications/reports/asteroid_ephemerides.html|url-status=død}}
* {{Kilde artikkel|forfatter=Tedesco, Edward F.; Noah, Paul V.; Noah, Meg; Price, Stephan D.|tittel=The Supplemental IRAS Minor Planet Survey|publikasjon=The Astronomical Journal|bibcode=2002AJ....123.1056T|bind=123|nummer=2|utgivelsesår=2002|doi=10.1086/338320|språk=engelsk}}
* {{Kilde www|url=http://ssd.jpl.nasa.gov/?horizons |tittel=Horizons system |utgiver=NASA JPL |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20070328180634/http://ssd.jpl.nasa.gov/?horizons |arkivdato=2007-03-28 |besøksdato=2007-03-20 |språk=engelsk |forfatter=Yeomans, Donald K. |url-status=død }}—Horizons can be used to obtain a current ephemeris.

{{Småplanetnavigatør|1 Ceres|3 Juno}}
{{Smålegemer i solsystemet}}
{{Portal|Astronomi}}
{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Pallas, 2}}
[[Kategori:Asteroider gitt navn fra gresk mytologi]]
[[Kategori:Asteroider]]
[[Kategori:B-type-asteroider]]
[[Kategori:Artikler i astronomiprosjektet]]
[[Kategori:Himmellegemer oppdaget i 1802]]
[[Kategori:Astronomiske oppdagelser av Heinrich Wilhelm Olbers]]