Redigerer 2G

'''2G''' er en betegnelse for andre generasjons [[mobiltelefoni]], det vil si den første digitale mobile taletelefonien som etterfulgte analoge systemer ([[Nordisk mobiltelefonsystem (NMT)|NMT]] m.fl.). 2G-tjenester innebærer taletelefoni samt kapasitet for enkle dataoverføringer (f.eks. [[SMS]]) over mobiltelefon. Tyngre dataoverføringer krever dekning for '''[[3G]]''' eller [[4G]] mobilteknologi, mens TV på mobilen krever egne, mobile kringkastingsteknologier.

Utbyggingen av 2G fra [[1992]] ved hjelp av [[GSM]]-teknologien innebar et stort framskritt ved at mobiltelefonene for første gang kunne overføre tekst og annen data med 9 til 38 kbps datakapasitet. Midt på 1990-tallet ble det utviklet tilleggsteknologier som økte datakapasiteten i GSM, først og fremst britiske [[GPRS]], også kalt ''2,5G'', og svenske [[EDGE]], med henholdsvis 170 og 236 kbps teoretisk datakapasitet. Økningen i overføringshastighet muliggjorde utviklingen av internettjenester på mobilen ved hjelp av [[WAP]] (Wireless Application Protocol). 

3G-utviklingen fra omkring 2000 har ytterligere økt mulighetene for dataoverføring, både internett på mobilen og nedlasting av bilde og film, samt streaming av TV-sendinger.

==Teknologier==
Mobiltelefoni er teknisk sett overføring i tale i form av digitale informasjonspakker, som skilles fra hverandre i nettet ved enten å sendes i kodet ([[CDMA]]) eller tidsdelt ([[TDMA]]) kanalaksess. 

Den vanligste 2G-teknologien (standarden) er i dag [[GSM]] (Global System for Mobile Communication) som bygger på TDMA kanalaksess. GSM-standarden ble utviklet i Norge og Sverige tidlig på 1980-tallet, og la grunnlaget for mobilindustrien ved [[Ericsson]] og [[Nokia (selskap)|Nokia]]. Den ble tidlig standardisert i Europa. I alt 81 % av alle mobilabonnement i verden i 2008 baserer seg på GSM. 

I USA ble teknologien [[DSC]] utviklet på 1990-tallet, men den er blir erstattet av GSM i de landene hvor den slo rot. En annen 2G-teknologi i USA og Canada er [[iDEN]], som er TDMA-basert og kun brukes av 0,9 % av verdens mobilkunder i teleselskapene [[Nextel]] og [[Telus Mobility]]. Også teknologien [[D-AMPS]] i USA er TDMA-basert, og har 0,2 % utbredelse på verdensbasis.

Andre systemer omfatter først og fremst varianter av [[CDMA]] kanalaksess, særlig i Kina og Japan (W-CDMA), som 17,5 % av abonnentene globalt bruker. 2G-teknologien til noen operatører i Japan kalles [[PDC]] og har 0,5 % markedsandel på verdensbasis, mens den i Amerika og Kina kalles [[IS-95]] eller [[cdmaOne]].

===Frekvensplassering og utvikling===
2G-tjenester tilbys i mobilnettverk i ulike frekvenser,dvs i ulike deler av det elektromagnetiske spekteret. 

'''GSM''' sendes normalt i 900 MHz-båndet (860-970 MHz), men kan også sendes i 1800 MHz-båndet. GSM ble videreutviklet på 1990-tallet til å gi større overføringskapasitet, såkalt 2,5G. Dette ble først lansert i Storbritannia ([[GPRS]]) og Sverige ([[EDGE]]). Disse teknologiene er direkte utviklinger av GSM som anvendes i GSM-lisensene (GSM-båndene) hos hver enkelt operatør.

Omkring år 2000 ble det i Europa lansert en ytterligere kraftig overføringsteknologi på basis av GSM-teknologi, nemlig '''[[UMTS]]''' eller Tredje generasjons mobiltelefoni – '''[[3G]]'''. Denne krever større båndbredde – minst 5 MHz for hver bærer (carrier) – og ble derfor av plasshensyn tidlig lagt i enten 1800 MHz-båndet eller 2100 MHz-båndet. Men UMTS-teknologien kan også sende tjenester i 900 MHz-båndet.

==2G i Norge==
Norge var et pionerland i utvikling av mobiltelefoni, med [[Nordisk mobiltelefonsystem (NMT)|NMT]] første generasjons (analogt) system utbygd allerede fra andre halvdel av 1970-tallet. GSM ble introdusert av [[NetCom]] i februar [[1993]] og Telenor i mars [[1993]]. Senere kom Teletopia (nå MTU) med eget nett og fra [[2007]] bygger også [[Network Norway]] opp et tredje GSM-nett i Norge. Andre tilbydere leverer tjenester ved å leie aksess til de tre operatørenes nettverk, og det var 1. juli 2007 i alt 34 mobiltilbydere i Norge.<ref>Post- og teletilsynet, ''Halvårsstatistikk 2007''.</ref>

I Norge sendes 2G utelukkende over [[GSM]]-teknologien i 900 MHz- og 1800 MHz-båndene.

Dekningen er meget god, NetCom oppgir 98 % befolkningsdekning mens Telenor oppgir 99,86% befolkningsdekning og 86,33 % arealdekning. De to operatørene har henholdsvis 3&nbsp;600 og 5&nbsp;800 basestasjoner for GSM i Norge, pluss forsterkere i tunneler osv. (repeatere). Det er også dekning på [[Svalbard]] og på oljeplattformene i [[Nordsjøen]]. Telenor har dessuten 3G-dekning på Svalbard og ''turbo-3G'' HSDPA-dekning i Longyearbyen.

==2G i verden==
[[mobildekning|Dekningen]] av 2G mobiltelefoninett er svært ulikt fordelt i verden, men det er bare tre stater som ikke har noe offisielt nettverk: Nord-Korea, Myanmar (Burma), og Somalia. Sistnevnte land har dog uoffisielle nettverk som virker i de større byene. Landene Afghanistan, Angola, Bhutan, Guinea, Guyana, Den sentralafrikanske republikk og Turkmenistan har bare dekning i hovedstadsområdet.

Andre områder som ikke har dekning omfatter de fleste områder av Sahara, indre Australia, vestlige Kina, Sibir, Grønland, Borneo og Amazonas, samt den indonesiske delen av Ny-Guinea (Irjan Jaya).

Følgende land har størst mobildekning for 2G taletelefoni:<ref>GSMA: kartene ''GSM World Coverage 2008'' og ''GSMA European Coverage 2008''.</ref><br /><br />
'''Over 80 % arealdekning'''
* Vest-Europa, Øst-Europa (ekskl Kosovo), Baltikum, Belarus, Kaukasus, Tyrkia, Ukraina 
* Bahrain, Bangladesh, Filippinene, De forente arabiske emirater, Japan, Kuwait, Libanon, Malaysia, Maldivene, Qatar, Sør-Korea, Taiwan, Thailand, Vietnam
* Gambia, Mauritius, Reunion, Seychellene, Sør-Afrika-Republikken, Swaziland, Uganda, samt bebygde deler av Algerie, Egypt, Libya og Namibia
* Antillene, El Salvador, Jamaica, Puerto Rico, Trinidad, Uruguay
'''Over 60 % arealdekning'''
* India, Java, Jordan, vestlige Russland, Sri Lanka, Yemen
* Kapp Verde, Lesotho, Marokko, Tunisia
* Costa Rica, Haiti, USA, bebygde deler av Brasil og Chile
'''Over 40 % arealdekning'''
* Oman, Syria, østlige Kina
* Ghana, Senegal, Sierra Leone, Tanzania, Togo
* Argentina, Den dominikanske republikk, Guatemala, Honduras, Mexico, Panama
<br />
'''Markedsandeler for 2G-teknologiene''' <br />
Markedsandelene for mobiltelefoniteknologier i 2008 er:<ref>GSMA: kartet ''GSM World Coverage 2008'', Wireless Intelligence.</ref>
* GSM 81,0 %  (inkl GPRS, EDGE,UMTS, HSDPA, HSUPA)
* CDMA 11,8 %
* W-CDMA 5,6 %  (inkl FOMA)
* iDEN 0,9 %
* PDC 0,5 %
* TDMA 0,2 %

==Referanser==
* [http://www.gsmworld.com/ GSMA hjememside] {{Wayback|url=http://www.gsmworld.com/ |date=20110222090438 }}
* [https://web.archive.org/web/20080415185225/http://www.coveragemaps.com/ GSMA kartprodukter]
* [http://www.wirelessintelligence.com/ GSMA databank]
<references/>

{{Trådløse systemer}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Mobiltelekommunikasjonsstandarder]]