Redigerer Øyvinn Øi

{{Infoboks militær person}}
'''Øyvinn Øi''' (1901–1940) var en norsk offiser.<ref name="Nbl">Norby, Reginald. (2009, 13. februar). Øyvinn Øi. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 27. februar 2017 fra https://nbl.snl.no/Øyvinn_Øi.</ref>

Prestesønnen Øi, en allsidig kaptein som besatte stor strategisk kunnskap, var blant de første nordmenn som falt i kamp mot tyskerne den 9. april 1940, i [[Angrepet på Norge|tyskernes angrep på Norge]]. Øi er blant annet kjent for sitt foredrag om «Det strategiske overfall» i [[Oslo Militære Samfund]] i 1939, som med stor grad av nøyaktighet forutså tyskernes overfall tretten måneder senere.<ref name="snl">Øyvinn Øi. (2014, 13. oktober). I Store norske leksikon. Hentet 28. februar 2017 fra https://snl.no/Øyvinn_Øi.</ref><ref>{{Kilde www|tittel=Vår Historie|url=https://www.oslomilsamfund.no/om-oms/var-historie/|utgiver=Oslo Militære Samfund|besøksdato=2017-03-01}}</ref>

Øi studerte ved flere militære skoler og ble kaptein i 1936 og kontorsjef i [[Forsvarsstaben]] i 1939. Ved krigsutbruddet fulgte Øi Generalstaben til [[Eidsvoll]]. På rekognoseringsoppdrag til Oslo ble drosjebilen han befant seg i stoppet av tyske soldater, og i den påfølgende bataljen ble Øi skutt død.<ref name="snl"/>

Før sin død ble Øi [[ridder av Æreslegionen]]. Han ble tildelt [[Krigsmedaljen]] posthumt.<ref name="Nbl"/>

==Tidlig liv==
Øyvinn Øi ble født 19. juni 1901 i [[Hadsel]] i [[Nordland]], til foreldrene Gunnar Larsen Øi (1874–1966), en [[prest]] og senere [[lektor]], og Thora Elise Lind (1878–1969). De første barndomsårene tilbrakte han i Nordland, hvor faren bestyrte et utvalg ledige presteembeter. Familien flyttet i 1908 til [[Høgsfjord]] i [[Rogaland]], og i 1918 til [[Stavanger]], hvor faren Gunnar ble lektor ved [[Kongsgård skole]].<ref name="Nbl"/> Sønnen Øivinn var elev ved samme skole.<ref>Stavanger Aftenblad: "Hva skjedde med de 34 som døde ?", 05. desember 2009 s.54.</ref>

Øi giftet seg den 29. desember 1925 med [[farmasøyt]]en Aagot Hesselberg (født 13. november 1899, død 15. oktober 1976), datter av kjøpmann Teodor Hesselberg (1857–1937) og Mathilde Pauline Kavlie (1859–1942).<ref name="Nbl"/>

==Militær karriere==
I 1918 tok Øi ''[[examen artium]]'', hvoretter han gjennomgikk begge avdelingene av [[Krigsskolen]]. I 1921 ble han [[offiser]], og tok [[Den militære høyskole]] i 1923. Han arbeidet som [[adjunkt]] ved sin tidligere skole i Stavanger i ett år, etter å ha tatt forberedende prøver i [[filosofi]] og [[latin]]. Etter en kort periode i forsikringsbransjen i 1925 tjenestegjorde han i et halvt år i den franske hæren som løytnant ved 158. infanteriregiment i [[Strasbourg]]. Fra 1927 til 1931 var han [[aspirant]] i Generalstaben; etter nok et opphold i Frankrike for å gå på ''[[École supérieure de guerre]]'' i [[Paris]] fra 1931–1933 ble han senere [[adjoint]] i Generalstaben fra 1933 til 1937. Mesteparten av hans tropptjeneste i Generalstaben ble utført i [[6. divisjon (Norge)|6. divisjons infanteri]]. I 1936 ble Øi kaptein, og i 1939 kontorsjef i [[Forsvarsstaben]].<ref name="Nbl"/> 

Øi skrev flere militærfaglige artikler for ''[[Norsk Militært Tidsskrift]]'', og i slutten av 1930-årene var han en militærkronikør hos ''[[Tønsbergs blad]]''. Han viste stor interessere i både norsk og fransk litteratur; og han skrev selv [[poesi]] og [[prosa]].<ref name="Nbl"/>

===«Det strategiske overfall»===
6. mars 1939 holdt Øi et foredrag med navn «Det strategiske overfall» i [[Oslo Militære Samfund]]. I foredraget beskrev han, etter [[Alf R. Jacobsen]]s ord, det strategiske overfallet med «forbløffende klarsyn».<ref name="Jacobsen, s. 80"/> Synspunktene fremlagt av Øi var ikke utelukkende personlige ideer, men speilet heller den fremherskende tankegangen innad i forsvarsledelsen. Øi mente at et strategisk overfall på Norge antagelig ville finne sted i forbindelse med en større europeisk konflikt. I foredraget siterte Øi blant annet et lengre avsnitt fra oberst [[Otto Ruge]]s utredning av luftforsvaret i [[stortingsproposisjon]] nr. 38/1938. Troppestyrker og utstyr ville i overfallet bli overført på en transportflåte eskortert av dekkende krigsskip. Innlastingen og overføringen ville holdes strengt hemmelig, og flåten ville dermed dukke opp ved kysten uventet og foreta en landsetting.<ref name="Nbl"/> 

Samtidig som landsettingen foregikk ville angrep foretas mot andre steder langs kysten for å dekke det virkelige hovedstøtets beliggenhet, samtidig som flystyrker slo til mot militære nøkkelpunkter.<ref name="Nbl"/> Øi beskrev at «innlasting og overføring av tropper holdes hemmelig, flåten dukker uventet opp et sted ved vår kyst og går straks i gang med landsettingen ... Samtidig angriper flykrefter med basis i hjemlandet våre flyplasser, sjøfly- og marinestasjoner og søker å hindre eller i alle fall sinke samlingen av våre landstyrker. For angriperen gjelder det å få sine styrker i land og få innrettet seg til forsvar ''før'' vi kan gripe inn med større styrker. For oss gjelder det å kunne gripe inn snarest - under den svakhetstilstand fienden befinner seg i, mens landsettinger foregår.»<ref name="Jacobsen, s. 81"/> I foredraget understreket Øi at et mulig strategisk overfall mot Norge ville komme sjøveien, hvor det raskt ville komme i full styrke. Overfallet ville derimot kun være mulig hvis angrepets hovedtrekk var gjennomført før en den annen krigførende part kunne gripe inn.<ref name="Nbl"/>

Øis beskrivelse av overfallet var med de tyske og sovjetiske regimene i tanke, regimer som befant seg «i en slags permanent krigstilstand» hvor det ikke var nødt «å blande inn parlament og offentlighet i utenrikspolitikk og økonomi».<ref name="Jacobsen, s. 81"/> I sin analyse tilla Øi særlig ansvar på fallskjermjegerne: «Særlig oppgaver er tiltenkt tidens mest moderne soldater, fallskjermtroppene. Dels forutsetter en å bruke dem som ødeleggelsesdetasjementer mot kommunikasjonssentra, dels til besetning av taktiske viktige punkter og til opptreden i fiendens rygg.»<ref name="Jacobsen, s. 81"/> I foredraget kritiserte Øi den norske beredskapen, blant annet utilstrekkelige varslingssystemer og ubrukte kystfestninger. Øi mente at én enkelt tropp med fallskjermjegere alene kunne besette [[Sola flyplass]], og at «en halv time senere kan de fiendtlige fly lande der».<ref name="Nbl"/>

Foredraget vakte sterke reaksjoner.<ref name="Nbl"/> Etter foredraget ble Øi blitt skjelt ut som en [[krigshisser]] av regjeringen, som da førte en nøytralistisk politikk; blant angriperne ledet ''[[Arbeiderbladet]]'' an kampanjen mot Øi.<ref name="Jacobsen, s. 81">Jacobsen, s. 81</ref> ''Arbeiderbladet'' skrev blant på lederplass at «hvis opplysningene var blitt gitt til fremmede lands spioner, ville de som gav dem være blitt dømt som spioner for landsforræderi.»<ref name="Nbl"/>

Nesten samtlige av det Øi forutsatte kom i den tyske invasjonen av Norge til å finne sted. Hverken han eller Otto Ruge kunne derimot tenke seg et overfall med mål om å besette Norge som helhet.<ref name="Nbl"/>

==Angrepet på Norge==
Øi tilhørte [[Generalstaben (Norge)|Generalstabens]] adjutantkorps, og var oberst [[Johan Beichmann]] sin nærmeste medarbeider da tyskerne [[Angrepet på Norge|overfalt Norge 9. april 1940]]. I hendelsene tidlig den 9. april fulgte Øi adjutantstaben fra [[Slemdal hotell]] til ny standplass på [[Eidsvoll landsgymnas]].<ref name="Jacobsen, s. 80"/> 

Den utålmodige kapteinen grep muligheten til handling da en drosjebil skulle kjøre til Oslo ved 14-tiden. Ifølge Beichmann ba kapteinen om tillatelse «til å følge med», noe han fikk «etter samråd med generalstabssjefen». Hans oppdrag «var å søke samband med [[2. divisjon (Norge)|2. divisjon]], som var rapportert å ha standplass på [[Kløfta]], og hvis mulig ta rede på hvor vår forreste linje var. Dette var av stor viktighet å konstatere da situasjonen var uklar.»<ref name="Jacobsen, s. 82">Jacobsen, s. 82</ref> Omtrent samtidig som [[Vilhelm Götte]]s gruppe armerte lastebiler kjørte mot [[Gjelleråsen]] og [[Grorud]], dro Øi motsatt vei.<ref name="Jacobsen, s. 80"/> 

Etter et kort opphold hos godseieren Håkon Mathisen på [[Linderud gård]] dirigerte kaptein Øi bilen gjennom de nordre bydelene av Oslo til han oppdaget en offiserskollega i [[Blindernveien]]. Drosjesjåføren, Arne Guttormsen, fortalte samme dag i et politiavhør at «kapteinen kom løpende» tilbake til bilen, noe som tyder på at han mottok avgjørende informasjon. «Han fortalte at Oslo var inntatt av tyskerne. Det var om å gjøre hurtigst mulig å komme tilbake til [[Eidsvoll]].»<ref name="Jacobsen, s. 82"/> 

===Død===
Sjåføren Guttormsen kjørte hurtig mot [[Trondheimsveien]], men kun få kilometer senere stanset bilen ved broen over [[Alna]] på [[Grorud]], hvor fallskjermtropper fra premièrløytnant Vilhelm Göttes improviserte motoriserte avdeling stod og gjennomsøkte de passerende bilene for flyktende norske politikere og militære. Guttormsen forklarte i avhøret at «det var en stor bilkø», og «en mindre avdeling tyske militære kom marsjerende nedover for å kontrollere de bakenforstående bilene. To av dem stoppet ved vitnets vogn».<ref name="Jacobsen, s. 82"/> Da Øi forstod at det var tyske soldater ba han Guttormsen kjøre, da han var i full uniform. Bilen var derimot sperret inne, og da de to jegerne spurte Øi om han snakket tysk eller engelsk grep Øi etter pistolen med den hensikt å skyte seg ut. «De to soldatene hadde maskinpistoler og hindret kapteinen i å benytte revolveren. Han fiket da til den ene av dem på kinnet.»<ref name="Jacobsen, s. 82"/> 

I det påfølgende håndgemenget ble kapteinen revet ut av bilen, og etter et nytt forsøkt på å gripe etter noe i lommen ble den trettiåtteårige kapteinen skutt. Guttormsen forklarte siden at «en norsk politimann kom til stede,» som «fikk fatt i en annen politimann, som var vitnet behjelpelig med å få den døde inn i vitnes bil.» Denne politimannen var del av politimester [[Kristian Welhaven]]s rytterkorps, og som hadde blitt utkommandert som en veiviser for Göttes fallskjermjegere. Sammen med liket av Øi og en norsk fange ble han sendt tilbake til [[Akershus festning]], med en tysk soldat sittende bevæpnet med pistol på forskjermen. Den tyske rapporten om hendelsen beskrev at «under pågripelse ytte offiseren motstand med sitt våpen ... Han ble skutt i selvforsvar.»<ref name="Jacobsen, s. 83">Jacobsen, s. 83</ref>

Götte selv hadde fått et skuddsår i armen under kampen med Øi; tross skadene fortsatte Walthers adjutant med oppdraget sitt, og reiste mot Kjellerholen bro ved Lillestrøm med de to lastebilene.<ref name="Jacobsen, s. 87">Jacobsen, s. 87</ref>

==Ettermæle==
[[Fil:Minnestøtte Jar (januar 2023).jpg|miniatyr|Minnestøtte ved [[Jar]], dedisert til blant annet Øyvinn Øi.]]
Øyvinn Øi ble en av de første nordmennene som falt i kamp mot tyskerne den 9. april 1940.<ref name="Nbl"/> Hans nære medarbeider Beichmann beskrev senere Øi som «en brennende ivrig og dyktig offiser og en ærlig og varm kamerat».<ref name="Jacobsen, s. 80">Jacobsen, s. 80</ref> I slutten av aprilmåned kom minneord om Øi i pressen: ''[[Tønsbergs Blad]]'' omtalte ham som en av de mest lovende norske offiserer, mens ''[[Stavanger Aftenblad]]'' skrev at «han etterlater seg det vakreste ettermæle». Øi fikk tildelt [[Krigsmedaljen]] post mortem.<ref name="Nbl"/>

I dag er det oppreist to minnesmerker over Øi i Oslo: ett ved [[Oslo Militære Samfund]], og ett nær hans dødssted ved Kalbakken i Groruddalen.<ref name="Nbl"/>

==Distinksjoner==
Øyvinn Øis distinksjoner var som følger:<ref name="Nbl"/>
*[[Ridder av Æreslegionen]].
*[[Krigsmedaljen]] <small>(''[[post mortem]]'')</small>

==Verker==
*''Det strategiske overfall'', i [[Norsk Militært Tidsskrift]] 1939, s. 296–317

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
*[[Alf R. Jacobsen|Jacobsen, Alf R.]]: ''Kongens nei – 10. april 1940''. [[Vega Forlag]]. Oslo (2016). ISBN 978-82-8211-279-6

== Eksterne lenker ==
* [http://bildebaser.deichman.no/items/show/45289 Bilde av avduking av bauta til Øyvinn Øi i 1996.]

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Øi, Øyvinn}}
[[Kategori:Norske kapteiner]]
[[Kategori:Krigsmedaljen]]
[[Kategori:Æreslegionen]]
[[Kategori:Personer fra Hadsel kommune]]
[[Kategori:Norsk militærpersonell drept under andre verdenskrig]]