Redigerer Øye

[[Fil:Menschliches auge.jpg|thumb|Øyet på en [[kvinne]]. Øyet består blant annet av øyeeple med [[regnbuehinne]] og [[pupill]] dekket av [[øyelokk]] med [[øyevipper]].]]
{{andrebetydninger2|synsinnretningen}}
{{kildeløs}}
{{språkvask}}
'''Øye''' (lat. ''oculus'') er en [[biologi]]sk innretning, som [[projisering|projisere]]r [[lys]] via en [[Optisk linse|linse]] på synsnerver i [[netthinne]]n og omsetter signalene til impulser i [[synsnerve]]ne. Synsnervene videresender [[informasjon]]er om lyset til [[hjerne]]ns [[occipitallapp]]er, som [[fortolke]]r disse, og skaper et [[bilde]].

== Menneskets øye ==
{{Infoboks anatomi
| Navn         = Det menneskelige øyet
| Bilde        = Eye-diagram_no_circles_border.svg 
| Bildetekst   = 1. [[glasslegeme]]t 2. [[ora serrata]] 3. [[ciliærmuskel]]en 4. [[zonulatråder|zonulatrådene]] 5. [[Schlemm-kanal]]en 6. [[pupill]]en 7. [[fremre øyekammer]] 8. [[hornhinne]]n 9. [[regnbuehinne]]n 10. [[cortexlinse]]n 11. [[nukleuslinse]]n 12. [[ciliærprocess]]er 13. [[konjunktiva]] 14. [[musculus obliquus inferior]] 15. [[musculus rectus inferior]] 16. [[musculus rectus medialis]] 17. [[netthinne|netthinnens arterier og vener]] 18. [[den blinde flekk]] 19. [[dura mater]] 20. [[arteria centralis retinae]] 21. [[vena centralis retinae]] 22. [[nervus opticus]] 23. [[vena vorticosa]] 24. [[Tenons kapsel]] 25. [[macula lutea]] 26. [[fovea]] 27. [[sclera]] 28. [[Årehinne (øyet)|årehinnen]] 29. [[musculus rectus superior]] 30. [[netthinne]]n}} {{anchor|Menneskets øye}}
===Øyeeplet (lat. ''bulbus oculi'')===
'''Øyeeplet''' er kuleformet og inneholder brytende medier som fokuserer lyset på [[netthinne]]n. Sanseceller i netthinnen omdanner lyset til nervesignaler.

'''Hornhinnen'''
[[Hornhinne]]n (lat. ''cornea'') ligger fremste på øyeeplet når øyelokkene er åpne. Hornhinnen er blank og klart gjennomsiktig. Den har et større antall lag som særlig kan sees ved bruk av [[spaltelampe]]. 
Det ytterste laget av hornhinnen består av et cellelag som er en celle tykt. Sår i dette cellelaget oppstår ved fremmedlegeme på øyet, [[solblindhet]], [[sveiseblink]] og enkelte virusinfeksjoner. Slike sår kan bli synlige ved å dryppe fargestoffet [[fluorescein]] på øyet. Fargestoffet er gult, men ved kontakt med hornhinnen under cellelaget, blir fargen grønn.

(''se også [[keratitt|hornhinnebetennelse]]'')

'''Regnbuehinne'''
[[Regnbuehinne]]n eller iris, er den fargede delen av øyet hos [[virveldyr]], inkludert mennesker. Regnbuehinnen har et hull, pupillen, i midten og muskler som gjør at pupillens størrelse kan justeres etter lysintensiteten.

'''Pupillen'''
[[Pupille]]n er hullet midt i regnbuehinnen. Hullet eller pupillens størrelse justeres med muskler i regnbuehinnen. Størrelsen endres basert på mengde lys mot øyet. Gjennom pupillen slippes lyset inn i det indre øyet.

'''Linsen''' befinner seg rett bak pupillen, i øyets lysåpning. Her blir lyset som utgjør det visuelle inntrykket vi oppfatter som det endelige bildet, snudd før det når netthinnen.

'''Netthinnen'''
[[Netthinne]]n (retina) fanger opp synsinntrykk og ligger som et bakteppe innvendig i øyet. Den består av celler utformet som tapper og staver. Tappene er med på å oppfatte [[farge]]r og gir et skarpt syn. Stavene gir [[Svart-hvitt|svart-hvitt-syn]] og syn i mørke. Netthinnen kan reflekte lys tilbake som rød refleks (se nedenfor), som hos [[katter]] og mange andre pattedyr.

I tillegg til det visuelle systemets tapper og staver, er det lys-sensitive [[Ganglieceller|ganglier]] som registrer lysstyrke og -farge - selv hos mange totalt blinde mennesker som har minst ett øyeeple intakt. Lyset som registreres av disse cellene er det sterkeste av signalene som styrer [[døgnrytme]]n.

'''Synsnerven''' forlater netthinnen ved '''[[den blinde flekk]]'''. Skarpsynet i netthinnen er lokalisert til '''den gule flekk''' ([[macula lutea]]), hvor det er særlig høy tetthet av tapper og staver.

=== Orbita ===
'''Øyehulen'''.
Er større enn [[bulbus oculi]], som gir plass til de ytre øyemusklene, tallrike [[årer]] og [[nerver]], samt [[tårekjertelen]].
Gulvet i [[orbita]] grenser mot [[sinus maxillaris]] ([[kjevebihulen]]), taket mot [[sinus frontalis]] ([[pannebihulen]]) og [[kraniehulen]]. Bakveggen, som ligger i høyde med øvre del av [[hjernestammen]], har åpninger til [[årer]] og [[nerver|nerver.]]

De seks ytre øyemusklene beveger bulbus oculi. Tverrstripet muskelfibre. Øyemusklene er synkronisert og jobber sammen, bortsett fra når vi studerer noe som er svært nært.
Her er de listet opp i forhold til hvilken nerve som forsyner dem:
[[Fil:Gray889.png|thumb|Øyemusklene|250px|left]] {{anchor|Orbita}}
* [[Nervus oculomotorius]]
** Musculus rectus superior – drar øyet oppover
** Musculus rectus inferior – drar øyet nedover
** Musculus rectus medialis – drar øyet innover
** Musculus obliquus inferior – roterer øyet utover og drar det litt oppover
* [[Nervus trochlearis]]
** Musculus obliquus superior – roterer øyet innover og drar det litt nedover
* [[Nervus abducens]]
** Musculus rectus lateralis – drar øyet mot siden

[[Arteria ophtalmica]] går fra [[arteria carotis interna]] og deler seg til en rekke mindre grener som forsyner ulike deler i orbita. Den viktigste grenen er [[arteria centralis retinae|arteria centralis retinae,]] som følger [[nervus opticus]] inn i bulbus oculi til [[retina]], og er hovedansvarlig for [[blod]] til [[fotoreseptorene]].

[[Nervus opticus]] ([[2. hjernenerve]])leder afferente signaler fra fotoreseptorene
[[Nervus oculomotorius]] ([[3. hjernenerve]]) leder [[efferent]]e signaler til tverrstripet og glatt muskulatur – styrer øyemotorikken.

Bulbus oculi beskyttes mekanisk av [[øyelokk]] og [[øyevipper]]. Lokkene inneholder stive plater av [[bindevev]], kantene har en rand av [[hår]] og utallige kjertelåpninger. En muskel sørger for at øyet kan åpnes, mens ringformet muskelfiber sørger for at øyet kan forsnevres/lukkes. Innsiden er kledd med [[conjuctiva]]([[tårehinnen]]) som slår seg over på [[sclera]] og dekker denne helt inn mot [[cornea]].

[[Tårekjertelen]] ligger diagonalt over på andre siden av [[tårekanal]]ene og produserer [[tårevæske]] som smører og renser hornhinnen [[cornea]]. Irritasjon eller rusk fører til økt produksjon. [[Tårekanal]]ene drenerer [[tårevæske]] til [[nese]]hulen
Disse styres av parasympatiske nervefibre – det er ingen viljemessig kontroll over produksjonen, men den kan påvirkes av emosjonelle forhold.

==== Den blinde flekk ====
{| class="wikitable" style="text-align: center;"
|+'''DEN BLIND FLEKK'''
! colspan="5" style="border:solid 1px #AAAAAA;" | Test av den blinde flekk
 |-
 | colspan="5" height="50px" style="border: 0;" |
 |-
 | style="border: 0;" |
 | style="border: 0; font-size: 0.7cm; width:0.4cm;" | '''H'''
 | style="border: 0; max-width: 8cm; width: 8cm;" |
 | style="border: 0; font-size: 0.7cm; width:0.4cm;" | '''V'''
 | style="border: 0;" |
 |-
 | colspan="5" height="50px" style="border: 0;" |
 |-
 | colspan="5" style="border:solid 1px #AAAAAA; text-align: left;" |'''Framgangsmåte:''' Lukk det ene øyet og fokuser på bokstaven på motsatt side med det som er åpent ('''H''' for høyre øye eller '''V''' for venstre). Hold en avstand til skjermen som er omtrent 3 ganger avstanden mellom '''H''' og '''V'''. Flytt øyet nærmere eller lengre bort fra skjermen til du ser at den andre bokstaven forsvinner. For eksempel kan du lukke høyre øye og se på V med venstre øye, slik at H forsvinner.
 |}

En annen test går ut på å lukke det ene øyet og holde en liten lys gjenstand et stykke rett foran det åpne øyet. Stirr på et punkt bak gjenstanden, og før den lyse gjenstanden ut til siden/samme side som det åpne øyet. Ca 15-20 grader ut til siden sees plutselig ikke den lyse gjenstanden. Bildet av den har truffet netthinnen på den blinde flekk.

==== Rød refleks ====
Når lys fra ett punkt i et ellers mørkt rom treffer et øye med stor pupill, vil lyset som samles på netthinnen også sendes tilbake, slik at hvis vi ser på øyet fra nesten samme retning som lyset kommer fra, vil vi se et rødt lys der vi vanligvis ser det sorte i pupillen i midten av øyet.

Dette brukes til undersøkelser på [[helsestasjon]]en for å utelukke en sjelden kreftsykdom på netthinnen. Ved [[grå stær|katarakt]] (grå stær), når øyets linse blir matt, vil vi ikke se rød refleks. Ved en del tilstander med puss eller uklarheter i øyets væske vil også rød refleks bli borte.

Når vi kjører bil i mørke kan vi se dyr på langt hold som små lyspunkter som er rød refleks fra øynene.[[Fil:Schematic_diagram_of_the_human_eye_no.svg|thumb|450px|right|Skjematisk fremstilling av menneskeøyet]] {{anchor|Øyets ytre}}

====Senehinne og konjunktiva====
Øyeeplet er kledd av en senehinne (lat. ''[[sclera]]'') som musklene (se under) festes i. Senehinnen dekker hele øyeeplet bortsett fra hornhinnen, som må være gjennomsiktig.

Over den delen av senehinnen som ligger eksponert for luft ligger konjunktiva, som er et hudlag med blodårer og nerver. Konjunktiva dekker også innsiden av [[øyelokk]]ene.

(''Se også [[konjunktivitt]].'')

=== Menneskets øye i kunst, litteratur og filosofi ===
Det blir av noen hevdet at «Øynene er sjelens speil» og at de kan utvise frykt, glede, sorg, tristhet, tankefullhet, hat, hevn og ondskap.

De meste berømte øyne i [[billedkunst]]en er trolig øynene til [[Mona Lisa]], portrettet [[Leonardo da Vinci]] malte.

== Øyet hos virveldyr ==
Virveldyr har primært minst tre øyne, et på hver side fremme på [[neurokraniet]], samt et såkalt panneøye eller [[parietaløye]]/[[pinealøye]] midt i pannen. Dette er fremdeles synlig som et lysfølsomt organ blant flere arter innen alle virveldyrklasser, med unntak av [[fugler]] og [[pattedyr]] hvor det uten unntak, er modifisert til en kjertel kalt [[pinealkjertel]]en.

=== Øyet hos pattedyr ===
Øyet hos andre [[pattedyr]] har en lik oppbygning som øyet hos [[mennesket]], det er kulerundt og har samme anatomi. Noen pattedyr har bedre syn enn mennesket, særlig det å se når det er svakt lys, nattsyn.

=== Øyet hos fugler ===
Øyet hos [[fugler|fuglene]] har i motsetning til øyet hos pattedyr ikke en rund form, men er forstørret og avflatet inne i hodet, som en omvendt [[trakt]]. Dette gir mindre bevegelsesfrihet, men desto bedre syn. En ring av små bein rundt hvert øye gir feste for øyemuskler.

Fugleøyet ser ut til å være det best utviklete av alle virveldyrøyne. Selv om de er utstyrt med både et øvre og et nedre [[øyelokk]], benytter de fleste en [[blinkhinne]] ved blunking. Blinkhinnen beskytter øyet under flyging, og fungerer både som [[solbriller]] og beskyttelse mot vær og vind. Hos dykkende fugler kan den til og med brukes som dykkerbriller som bidrar til skarpt syn under vann, i tillegg til at disse fuglene ofte har en svært fleksibel linse som kan krummes nok til å se skarpt både i vann og i luft.

[[Ugler]] er en av de få gruppene som blunker på samme måte som pattedyr. Fugler har er to [[fovea]] på netthinnen, i motsetning til mennesket, som bare har en. Dagaktive fugler kan dessuten oppfatte [[ultrafiolett]] og [[polarisert]] lys.

=== Øyet hos fisker ===
Øynene til [[slimåler]] er rudimentære og mangler linse. At noen av artene har mer utviklete øyne enn andre forteller at de dårlig utviklete øynene er en sekundær egenskap og en tilpasning til de mørke havdypene hvor de holder til.

== Øyet hos virvelløse dyr ==
=== Leddyr ===
[[Fil:hode-vespula-rufa.JPG|thumb|300px|Hode hos [[Rødveps]]{{anchor|Leddyr}}, med to fasettøyne og tre punkøyne, midt oppe på hodet]]

[[Leddyr]] er en stor dyregruppe med mange, svært ulike arter, derfor er det variasjon i hvordan øynene er utformet. Generelt er det to slags øyne i denne dyregruppen. [[Fasettøyne]] og [[punktøye]] eller [[medianøye]].

'''Fasettøye''', er et sammensatt øye som består av flere enkelt øyne (ommatidier) i en gruppe, ett «stort øye». Hvert slikt enkelt øye er sekskantet. Slike øyne er vanlig hos de fleste [[leddyr]] og forekommer hos de fleste [[insekter]], [[krepsdyr]], [[mangefotinger]], [[dolkhaler]] og også i den fossile gruppen [[trilobitter]]. Enkelte arter kan ha fasettøyne med bare noen få øyne, eller fasetter. Men et fasettøye kan også bestå av opp til {{formatnum:30000}} små sekskantete fasetter. Øynene er enten hårløse eller besatt av mengder av små korte rett utstående hår, mellom fasettene. Fasettene øverst på øyet kan hos noen arter være større enn fasettene nederst.

'''Punktøyne / medianøyne''' (ocellus) er en type enkelt øyne. Punktøyne oppfatter bare lys eller mørke. De brukes derfor ikke til å se med, men mer som ekstraøyne. Mange leddyr har slike punkøyne oppe på hodet eller i pannen. Ofte er det tre punktøyer – som danner en trekant.

== Bildegalleri ==
<gallery>
Fil:Iris1.jpg|[[Regnbuehinne]] og [[pupill]] hos [[menneske]].
Fil:Eye iris.jpg|Regnbuehinne og pupill hos menneske.
Fil:Mona Lisa detail eyes.jpg|Detalj fra [[Leonardo da Vinci]]s berømte maleri [[Mona Lisa]].
Fil:Pre-wedding make-up.jpg|[[Make-up]] av øyne.
Fil:Wink.JPG|Et blunk med øyet.
Fil:Pferdeauge.jpg|Øye hos [[hest]].
Fil:Oeil.png|Øye hos [[gekko]].
Fil:Hawk eye.jpg|Øye hos [[Hauker|hauk]].
Fil:Oczyzłozone.JPG|Fasettøyner hos [[Fluer|flue]].
Fil:Groene kikker achter Bekaert-draad-detail oog.jpg|Øye hos [[Frosker|Frosk]].
Fil:Kattenretinatapijtweerkaatsing.jpg|[[Katter|Katt]] i mørke med «lysende», det vil si lysreflekterende øyner
Fil:Calliteara_pudibunda_18d.jpg|Hode med små øyne hos [[larve]] av [[Børstespinnere|børstespinner]].
Fil:Blue eyes - 2019.jpg|Øyner hos en kvinne.
</gallery>

== Se også ==
*[[Syn]]
*[[Blindhet]]

== Eksterne lenker ==
*[http://www.tu.no/artikler/derfor-blir-synet-darligere-etter-40/240822 Øyet: Derfor blir synet dårligere etter 40]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Øyet| ]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]